Jump to content
Expandable86

Jeg prøver å fikse livet mitt!

Recommended Posts

Expandable86

Jeg er på randen av sammenbrudd.. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Expandable86

Jeg har gått i offerfella igjen. Forhåpentligvis ikke for lenge. Likevel har jeg bestemt meg for å lufte også de vanskelige tingene jeg opplever her i tråden, men jeg skal prøve å ikke skrive i affekt slik at det blir for negativt.

De siste dagene har tankene om at jeg ikke er god nok for noen, slått seg frem i hodet. Jeg tenker på at jeg har hatt og har et kjedelig liv, og alt jeg mangler gjør at ting aldri kan snu. At ingen vil finne meg interessant. Noen ganger er det uutholdelig å tenke på.

Samtidig som at jeg vet at dette ikke bør være fokuset mitt nå, er det ekstra vanskelig når jeg ser de rundt meg venter barn og har alt på stell. Noen ganger får jeg panikk-liknende anfall rundt dette. Reality-checken på hvor jeg er i livet er vanskelig å bære.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86

Ting går litt opp og ned.

Jeg er veldig fokusert på det fysiske om dagen. Altså å trene styrke, med hensikt å bygge meg en fin kropp jeg er fornøyd med. Som slank og i over middels god form hva gjelder kondis, kan jeg vel ikke klage. Men jeg ønsker mer muskler. Sliter dog med kostholdet.

Det psykiske er så som så. Situasjonen i samfunnet bidrar til at ting ikke alltid er ok. Jeg savner jobb, og føler jeg ikke kan ta tak i noen av de andre områdene jeg vil ta tak i. Alt står på vent. Dette fører til at jeg drikker mer alkohol enn vanlig. Klarer å la være i ukedagene, men fredag, lørdag og søndag går det gjerne 5 halvlitere pr kveld😔 Det gir utslag i mer angst og negativ tankegang de følgende dagene, har jeg merket.

Det blir mye tanker, og jeg kommer ikke utenom det store savnet etter kjæreste og familie. Jeg vet at det ikke bør være fokus nå, men det stikker i meg hver gang jeg ser eller tenker på jevnaldrende som har dette. 

Samtidig sliter jeg med tankene om at dette kanskje er noe jeg aldri vil oppnå. At jeg mangler så mye, og ting som virker uoppnåelig å få til. Følelsen av at jeg mangler noe fundamentalt, uten at jeg kan sette ord på det eller hva det er. Bare noe ved meg som ikke får til livet, enten det er jobb, eller nære sosiale relasjoner. Føler at jeg er under gjennomsnittet på det meste.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86

Føler meg død innvendig. Jeg betyr ikke noe for noen😔

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86

Det er så merkelig hvordan ting forandrer seg fra dag til dag.  

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86
Posted (edited)

Ser nå ikke ut til at det blir jobb igjen på meg før i mai. Det er tungt. Merker det veldig godt på psyken nå, og jeg har flere tunge dager enn før denne situasjonen oppstod.

Kjemper hardt for å se lyspunkter, men det er vanskelig om dagen.

Eller jo, for å redigere litt. Jeg trener en del styrke for tiden, og ser i speilet at muskelmassen øker noe. Det motiverer, for tenk hva en kostholdsendring og ordentlig styrketrening på studio kunne ha gjort! Jeg er fremdeles tynn, for det er jeg av genetiske årsaker. Men hvis jeg kan være tynn, men med synlige muskler, er det jo topp.

Edited by Expandable86

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Expandable86
Posted (edited)

Livet er for vanskelig. Alt er fastlåst, og ingenting virker å kunne endre seg. Det bare funker ikke for meg, og det er ikke bare en følelse jeg har. Endringene i samfunnet bidrar heller ikke til noe videre positivt.

Den deiligste følelsen jeg får er når jeg trekker dyna over hodet og alt er mørkt og stille. Sånn vil jeg ha det for alltid. For livet mitt består nemlig av to ting; fysisk smerte og psykisk smerte. I går med en 24 timers lang hodepine, og i dag med kraftig angstanfall og et mørkt syn på fremtiden..

Edited by Expandable86

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86
Posted (edited)

Tidligere hadde jeg i det minste en god dag i blant. Nå er det knapt nok et godt øyeblikk i løpet av en dag. Alt er bare vondt, og føler bare nå at denne tråden er dum og ikke har noe for seg. Jeg har sikkert opptil 100 ulike selvmordsscenarier som dukker opp i hodet hver eneste dag. 

Edited by Expandable86

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Hvasadu

Søk profesjonell hjelp! Ta kontakt med fastlegen din! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Thaila

Heier på deg! 🙌 Jeg har også i løpet av 20 åra hatt mange år som jeg har gjort ingenting, og prøvd å komme meg ut i jobb, nå begynner det å løsne her også. Veldig gøy! Jeg føler at noen ganger er jobb den beste medisinen. Jeg føler meg mye bedre med meg selv nå som jeg faktisk jobber og gjør noe jeg liker, mer stolt av meg selv.

Følger gjerne reisen din videre og har tro på at dette kommer til å løse seg!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Thaila
33 minutter siden, Expandable86 skrev:

Tidligere hadde jeg i det minste en god dag i blant. Nå er det knapt nok et godt øyeblikk i løpet av en dag. Alt er bare vondt, og føler bare nå at denne tråden er dum og ikke har noe for seg. Jeg har sikkert opptil 100 ulike selvmordsscenarier som dukker opp i hodet hver eneste dag. 

Vi er i en vanskelig tid akkurat nå, men dette kommer til å løse seg. Det kommer til å bli bedre igjen bare vi kommer over kneika! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kvalitet

Du har en god plan over kjernepunktene som er problemområder i livet. Du bør definere for deg selv tydeligere mål.  Her kan du med fordel lage delmål for å oppnå hovedmålet. 

Tannhelsen. Du har bestilt time. Møt opp (etter corona) Hvis grensen din er 15000 til tannhelse sier du det til tannlegen slik at denne kan gjøre det mest nødvendige først. Lag deretter en avtale om videre behandling slik at du får gjort alt som trengs for eks i løpet av ett år. 

Kosthold. Få hjelp av en profesjonell til å sette opp kostholdsplan eller legg ut spørsmål på nettet. Mange gode amatører som kan hjelper 

Bilkjøring. Sett opp en plan om å kjøre eks 3 x i uka. Lag en plan for hvor du skal kjøre og øk dette gradvis med helt definerte mål. 

Få hjelp til å se muligheter til jobb. 

Jeg kommer ikke utenom å be deg oppsøke profesjonell hjelp. Du kan ha en underliggende lidelse (eks ADHD - bipolar- angst el) som gjør at du står fast. Ulike lidelser har ulike behandlingsbehovet det er derfor viktig å få dette avklart. 

Du har et godt språk og formulerer deg flytende så evnene dine tror jeg ikke det skorter på. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
LeonoraI
3 timer siden, Kvalitet skrev:

 

Jeg kommer ikke utenom å be deg oppsøke profesjonell hjelp. Du kan ha en underliggende lidelse (eks ADHD - bipolar- angst el) som gjør at du står fast. Ulike lidelser har ulike behandlingsbehovet det er derfor viktig å få dette avklart. 

Du har et godt språk og formulerer deg flytende så evnene dine tror jeg ikke det skorter på. 

Dette tenker jeg også.. Tror absolutt ikke det er evner det skorter på, men jeg føler nå litt at du kjører med bremsene på, og blir skuffa over deg selv for at det ikke går fortere. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

MortenMinstelønn
På 1.3.2020 den 18.40, Expandable86 skrev:

Jeg er en mann, som i skrivende stund er 33 år.

Jeg føler at jeg sliter veldig med livet,

Det gjorde Jesus også da han var 33. 

Ønsker deg lykke til. Mitt motto: Folk før meg har hatt det verre.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Throwaway3456

Jeg håper du er i kontakt med noen innen psykisk helse? Jeg leser det du skriver litt som du prøver å jobbe med dette helt alene, men der er hjelp å få.

For å oppsøke psykolog/behandling så tar du kontakt med fastlegen og den henviser deg videre. Hvis det kan hjelpe å snakke med noen anonymt er det fint å vite at du kan ringe  https://www.kirkens-sos.no/ hele døgnet, eller skrive til sidetmedord.no. 

Det er ikke greit å ha det slik som du beskriver, og ting vil bli bedre selv om det virker usannsynlig nå. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lucy calling

Nå har jeg bare lest første post til nå, men jeg synes du skal være stolt av det du har klart til tross for utfordringene dine. Skolegangen din på VGS høres veldig lik ut som min. Selv er jeg uføretrygdet i dag på grunn av hemmende angst, klarte aldri å fullføre skolen til tross for flere forsøk og god hjelp fra skolerådgiver og lærere. Fagbrev skulle jeg gjort mye for å ha, men slik gikk det ikke. Stopp litt opp og minn deg selv på hvor langt du faktisk har kommet. Angst er et helvete, og hvertfall når alle rundt lykkes med det meste hva gjelder utdannelse, jobb, familieforøkelse og alt det andre du må ha i dag for å passe inn i samfunnet. Kontakt meg gjerne privat hvis du vil. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86
På 23.4.2020 den 6.15, Thaila skrev:

Heier på deg! 🙌 Jeg har også i løpet av 20 åra hatt mange år som jeg har gjort ingenting, og prøvd å komme meg ut i jobb, nå begynner det å løsne her også. Veldig gøy! Jeg føler at noen ganger er jobb den beste medisinen. Jeg føler meg mye bedre med meg selv nå som jeg faktisk jobber og gjør noe jeg liker, mer stolt av meg selv.

Følger gjerne reisen din videre og har tro på at dette kommer til å løse seg!

 

På 23.4.2020 den 6.20, Thaila skrev:

Vi er i en vanskelig tid akkurat nå, men dette kommer til å løse seg. Det kommer til å bli bedre igjen bare vi kommer over kneika! 

Takk! Jobb er en bra medisin, men akkurat nå er det fastlåst for meg. Kan risikere å gå uten jobb til august.

På 23.4.2020 den 7.46, Kvalitet skrev:

Du har en god plan over kjernepunktene som er problemområder i livet. Du bør definere for deg selv tydeligere mål.  Her kan du med fordel lage delmål for å oppnå hovedmålet. 

Tannhelsen. Du har bestilt time. Møt opp (etter corona) Hvis grensen din er 15000 til tannhelse sier du det til tannlegen slik at denne kan gjøre det mest nødvendige først. Lag deretter en avtale om videre behandling slik at du får gjort alt som trengs for eks i løpet av ett år. 

Kosthold. Få hjelp av en profesjonell til å sette opp kostholdsplan eller legg ut spørsmål på nettet. Mange gode amatører som kan hjelper 

Bilkjøring. Sett opp en plan om å kjøre eks 3 x i uka. Lag en plan for hvor du skal kjøre og øk dette gradvis med helt definerte mål. 

Få hjelp til å se muligheter til jobb. 

Jeg kommer ikke utenom å be deg oppsøke profesjonell hjelp. Du kan ha en underliggende lidelse (eks ADHD - bipolar- angst el) som gjør at du står fast. Ulike lidelser har ulike behandlingsbehovet det er derfor viktig å få dette avklart. 

Du har et godt språk og formulerer deg flytende så evnene dine tror jeg ikke det skorter på. 

Jeg har satt meg både delmål og hovedmål, men har ikke ytret dem her i tråden. Takker for generelle råd. Dette med profesjonell hjelp er jeg litt delt på. Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i hverken ADHD eller Bipolar lidelse. En grad av angst er jo helt åpenbart at jeg har. Jeg er veldig imot medisiner som en løsning på alt, for jeg har sett personer i nær relasjon som blir helt flat i følelsene sine. Som ikke går ned i kjelleren, men som heller ikke opplever å være glad. Medisiner er ikke løsningen på alt, og spesielt ikke når man tross alt fungerer både i jobb og sosialt. For jeg vet at jeg fungerer på begge arenaer. Mine største problemer bunner i at jeg ikke har nettverk, nære relasjoner osv. Veldig mange av mine problemer ville forsvunnet (ikke alt) med et normalt nettverk og kjæreste.

På 23.4.2020 den 11.24, LeonoraI skrev:

Dette tenker jeg også.. Tror absolutt ikke det er evner det skorter på, men jeg føler nå litt at du kjører med bremsene på, og blir skuffa over deg selv for at det ikke går fortere. 

Takk for det. Kanskje jeg stresser med progresjonen, for jeg føler meg maktesløs i å endre noe som helst pga situasjonen. Jeg trenger avklaring med jobb for å kunne flytte til ny leilighet (har 3 måneders oppsigelse på nåværende leilighet, og jeg mistrives sterkt her). Kanskje jeg må belage meg på jeg ikke vet om jobb før i august.

På 23.4.2020 den 11.27, MortenMinstelønn skrev:

Det gjorde Jesus også da han var 33. 

Ønsker deg lykke til. Mitt motto: Folk før meg har hatt det verre.

Ja, men det ligger liksom ikke noen motivasjon i at andre har det verre enn meg. Jeg ser hvor bra andre har det og ønsker det samme. Men takk!

På 23.4.2020 den 11.34, Throwaway3456 skrev:

Jeg håper du er i kontakt med noen innen psykisk helse? Jeg leser det du skriver litt som du prøver å jobbe med dette helt alene, men der er hjelp å få.

For å oppsøke psykolog/behandling så tar du kontakt med fastlegen og den henviser deg videre. Hvis det kan hjelpe å snakke med noen anonymt er det fint å vite at du kan ringe  https://www.kirkens-sos.no/ hele døgnet, eller skrive til sidetmedord.no. 

Det er ikke greit å ha det slik som du beskriver, og ting vil bli bedre selv om det virker usannsynlig nå. 

 

Nei, ikke pr nå. Gikk til psykolog et par måneder for over 7 år siden. Syns det hele var ukomfortabelt og meningsløst. Da det ble ymtet frempå om at gruppeterapi var løsningen, sluttet jeg å gå dit. Vet med meg selv at det ikke er noe hjelp i for min del. Ikke interessert i å snakke med mange om mine problemer. Da er det mer sannsynlig at jeg vil bruke anonymtjenestene du la link til. Takk for det.

På 23.4.2020 den 6.05, Hvasadu skrev:

Søk profesjonell hjelp! Ta kontakt med fastlegen din! 

Jeg vil klare ting selv, samtidig som jeg syns det er ukomfortabelt å snakke med ukjente om mine problemer.

På 23.4.2020 den 11.35, Lucy calling skrev:

Nå har jeg bare lest første post til nå, men jeg synes du skal være stolt av det du har klart til tross for utfordringene dine. Skolegangen din på VGS høres veldig lik ut som min. Selv er jeg uføretrygdet i dag på grunn av hemmende angst, klarte aldri å fullføre skolen til tross for flere forsøk og god hjelp fra skolerådgiver og lærere. Fagbrev skulle jeg gjort mye for å ha, men slik gikk det ikke. Stopp litt opp og minn deg selv på hvor langt du faktisk har kommet. Angst er et helvete, og hvertfall når alle rundt lykkes med det meste hva gjelder utdannelse, jobb, familieforøkelse og alt det andre du må ha i dag for å passe inn i samfunnet. Kontakt meg gjerne privat hvis du vil. 

Takk for det, og for tilbudet om snakke privat. Skal vurdere det! Leit å høre at du har slitt mye med angst! Føler ikke selv jeg har kommet langt. Men jeg at jeg til en viss grad ikke lar meg knekke, iallefall ikke permanent, er jo sant.

Det føles likevel som om at jeg aldri helt får det til. Stabiliteten kommer aldri i form av fast jobb eller noen partner med en felles fremtid. Det er egentlig ALT jeg trenger for å ha det bra. Det er de to største bekymringene mine, og med disse to på plass ville de resterende problemene bli veldig mye mindre.

Share this post


Link to post
Share on other sites
MortenMinstelønn
41 minutter siden, Expandable86 skrev:

Ja, men det ligger liksom ikke noen motivasjon i at andre har det verre enn meg. Jeg ser hvor bra andre har det og ønsker det samme. Men takk!

Vet du det? Eller går du i samme fella som mange deprimerte som leser på sosiale medier og tror de korttidsminnene representerer deres liv? Folk flest har nok å stri med.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86
6 minutter siden, MortenMinstelønn skrev:

Vet du det? Eller går du i samme fella som mange deprimerte som leser på sosiale medier og tror de korttidsminnene representerer deres liv? Folk flest har nok å stri med.

Nei, men å ha fast jobb, kjæreste eller barn er udiskutable fakta. Som jeg ser at de aller fleste har. Iallefall majoriteten. Det betyr ikke at de er lykkelige, men de har noe som jeg vet ville gjort meg lykkeligere. Jeg ville satt mer pris på det enn mange andre, fordi jeg har strevd såpass med å få det til.

Share this post


Link to post
Share on other sites
MortenMinstelønn
1 time siden, Expandable86 skrev:

Nei, men å ha fast jobb, kjæreste eller barn er udiskutable fakta. Som jeg ser at de aller fleste har. Iallefall majoriteten. Det betyr ikke at de er lykkelige, men de har noe som jeg vet ville gjort meg lykkeligere. Jeg ville satt mer pris på det enn mange andre, fordi jeg har strevd såpass med å få det til.

Ok, så hva gjør du med det? Trenger du råd om hvordan du får jobb og kjæreste? Jeg kan sikkert ha en viss kompetanse til å gi deg råd. Men jeg synes ikke synd på deg. Men gir deg gjerne råd.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...