Gå til innhold

.


Anonymburker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Høres ut som du trenger en forandring i livet. Du er fremdeles ung og har fremdeles tid til å få partner, hus, barn og hele pakka, hvis det er noe du ønsker. 

Er det andre jobber du kan søke på, hvor du kan få fast stilling?

Jeg er uenig i at livet er et kappløp, og det er ikke om å gjøre å krysse målstreken først. Jeg tenker det er viktig å snakke med noen om disse tankene. Jeg tror du har noen mørke tanker som tar litt overhånd og gjør at du får litt tunnelsyn. 

Jeg prøver ikke å være streng eller kjip, jeg heier veldig på deg. Men livet fikses ikke av seg selv, noen ganger må man være åpen fra hjelp utenfra og kunne gjøre litt endringer i livet selv. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med personen over her! :) Du kan ikke forvente utvikling uten at du gjør noe aktivt for det selv. Virker som at du har låst deg helt fast i den tankegangen om at det ikke er noe å gjøre med situasjonen, at det er håpløst uansett osv. Jeg heier også på deg og synes du virker som et godt menneske, men du må få ballen til å rulle for å si det sånn. 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

200 000 er bra, da er du på god vei til å ha nok egenkapital til du får fast jobb :) Hadde jeg vært deg hadde jeg søkt studier til høsten, fortsatt og jobbe og spare penger ved siden av. Tiden tikker og går likevel 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei, jeg har lest hele tråden nå.

For det første; jeg ville bare skrive at jeg heier på deg, jeg synes på ingen måte du skal tenke at livet er ett kappløp eller at du skal krysse målstreken først. For disse tankene vil jeg sterkt anbefale deg å søke hjelp hos psykolog, fordi du kan faktisk komme ut av dette. Det er ikke sånn du skal ha det!

For det andre: du må prøve å komme ut av alle disse tingene som er negativt i livet ditt. Du mangler barn, utdannelse, partner, fast jobb etc. og fordi du ikke har partner kan du ikke få barn, og fordi du ikke har fast jobb kan du ikke få partner, og fordi du ikke har utdannelse kan du ikke få fast jobb. Dersom du er i denne tankekarusellen stadig vekk, torpederer du jo alle muligheter for å få et bedre liv gjennom å oppnå noen av målene dine, fordi det at du ikke har oppnådd et annet mål gjør at du ikke kan oppnå det neste. Men det er da mange som har fast jobb uten utdannelse, eller partner uten fast jobb eksempelvis.

Prøv heller å tenke hva du kan gjøre konkret for å endre din situasjon. Eks; kan du ta noe viderutdannelse ved siden av jobben du allerede har? Kan du øke inntekten din ved å ta en ekstrajobb ved siden av slik at du får nok inntekt for å kjøpe bolig? Kan du evt. slutte i jobben og ta opp studielån og studere slik jeg ser noen andre har foreslått? Min mor sluttet i jobben og studerte til sykepleier da hun var 36 år, nå jobber hun fast som sykepleier. Du har fortsatt mange år igjen i yrkeslivet hvor du også skal trives i det du skal jobbe med, og ikke minst ha en jobb som kan åpne muligheter for deg økonomisk og personlig, samt bidra til å gi deg trivsel og glede i hverdagen.

Når det gjelder det å få seg partner; du har fått deg mange på trynet, sier du. Stol på meg når jeg sier at det har alle vi "vellykkede" også, vi som har partner og barn. Jeg har hvertfall fått meg mange på trynet og fått hjertet mitt knust mange ganger. Det er dessverre en del av det å være et søkende menneske.

 

Lykke til!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Expandable86 skrev (7 timer siden):

Takker deg for å ha lest hele tråden. Det setter jeg pris på at du tok deg tid til!

Godt mulig jeg tenker for vanskelig, og at jeg kan få partner uten fast jobb osv.. Utdannelse har jeg i et fagbrev som barn og ungdomsarbeider. Men kommunen vår snakker mer om å kutte ned fremfor å ansette flere. Så det er ingen garanti for fast jobb selv om man har utdannelse, så ære være dem som får fast jobb uten utdannelse. Slikt går nok mye på kontakter, og jeg har intet nettverk.

Ser ikke for meg å begynne fulltids på studier nå, og pådra meg studiegjeld i min alder. Da måtte jeg visst helt klart hva jeg ønsket å studere.

Psykolog er nok det eneste som kan nøste opp i det rotet som befinner seg i topplokket mitt. Vet ikke hva jeg vil, hvor jeg er på vei, eller om jeg er på vei noe sted.

Ja, det er en start, i allefall. Satser på å ha 300.000 om ett år. Samtidig kommer jeg ingen vei med disse pengene før jeg har fast jobb, eller eventuelt har spart 1.5 mill.

Jeg har studiekompetanse, og kan studere, men jeg hadde ikke visst hva jeg skulle studert. Er barn og ungdomsarbeider, og ser ikke for meg å ta noe mer utdannelse i den retningen, som f.eks lærer. Jeg vet at jeg personlighetsmessig ikke passer til jobben hva gjelder foreldrekontakt og ansvar. Jeg er for introvert.

Du bør nok ikke ta lærerutdanning da nei, men du kan jo skifte beite helt.  Kanskje du skal ta deg en tur til karriereveiledning og forhøre deg litt? Fristen for å søke er vel i april,  mener jeg på,  så da har du litt tid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Expandable86 skrev (15 timer siden):

 

Ja, det er en start, i allefall. Satser på å ha 300.000 om ett år. Samtidig kommer jeg ingen vei med disse pengene før jeg har fast jobb, eller eventuelt har spart 1.5 mill.

 

Du får ikke lån uten fast jobb, men EK går ikke noen steder. Om du først får fast jobb og har en god EK får du lett lån, så det er ikke noe å bekymre seg over

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Expandable86 skrev (På 5.12.2020 den 0.08):

Jeg har studiekompetanse, og kan studere, men jeg hadde ikke visst hva jeg skulle studert. Er barn og ungdomsarbeider, og ser ikke for meg å ta noe mer utdannelse i den retningen, som f.eks lærer. Jeg vet at jeg personlighetsmessig ikke passer til jobben hva gjelder foreldrekontakt og ansvar. Jeg er for introvert.

Hold deg for guds skyld unna utdanning hvis du ikke vet hva du vil studere.

Når det er sagt, høres det ut som om det hadde vært lurt av deg å tenke nøye i gjennom hva slags jobb du kunne tenke deg, siden du ikke trives i den retningen du er i nå. Ikke fagmessig, men oppgavemessig. F.eks. sier du at du er introvert. Da er kanskje en jobb uten kundekontakt tingen? Ønsker du en jobb hvor du jobber alene eller ønsker du å jobbe på team som samarbeider hele tiden? Ønsker du å sitte på kontor eller vil du heller være ute? Vil du ha faste oppgaver eller mer variert og prosjektbasert? Liker du å skrive? Vil du jobbe med tall? Vil du jobbe skift eller 8-16? Osv. Osv.

Altså helt konkrete spørsmål om arbeidshverdagen som ikke går på "faglig innhold".

Det funket i hvertfall for meg. Jeg tok selv utdannelse i voksen alder og hadde heller ingen klar formening om hva jeg ønsket å studere, bare følte at den daværende jobbsituasjonen var uholdbar. Og da fikk jeg tipset om å ikke tenke fag, men jobbhverdag. Håper det kan være til hjelp for deg også 😄

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Expandable86 skrev (3 timer siden):

Jeg vurderer å registrere meg på sukker og tinder igjen. Samtidig tenker jeg destruktivt og at jeg ikke har sjans så lenge livet mitt ikke er på stell. Virker som om de fleste forventer det, naturlig nok. At det for de fleste ikke er rom for at man har gjort feil, og har kommet på etterskudd. 

En del av meg ser at alle slags forskjellige menn er i forhold, mens en annen del blir preget av alle kravene man hører om, og at man ikke er god nok.

Noen tips og råd rundt dette? 

Jeg ville ha fokusert på å lage en plan selv for fremtiden min før jeg begynte å date.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Expandable86 skrev (4 timer siden):

Kanskje. Det gir jo mest skuffelse, likevel.

Hva gir mest skuffelse? Tenker at det mentale er veldig viktig når det kommer til dating. Dersom du greier å få ballen til å rulle med de andre tingene, så vil det sannsynligvis også føre til mer suksess i dating.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...