.

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[WonderWomaan]

På 2.6.2020 den 19.26, Expandable86 skrev:

Jeg har et dilemma nå. Forsåvidt et positivt et, men også noe som setter i gang tankevirksomheten. "Bør jeg gå for det eller ikke?"

Det har dukket opp en mulighet for å flytte til ny leilighet, via et bekjentskap. Dilemmaet er at det er snakk om en større leilighet enn hva jeg har nå, og jeg må ut med 8000 i måneden, som er 3000 mer enn jeg bruker nå. Egentlig er det en tomannsbolig. Strøm vil også komme i tillegg, og eventuelt tv-abonnement. Det kan fort bli 10.000 i måneden på bare boutgifter.

For meg som ringevikar vil det si at jeg kanskje noen måneder vil gå i minus, rett og slett. Utsiktene for å spare ved å ha denne leiligheten ser ikke så lys ut. Da måtte jeg hatt en mer fast jobb. Det er ingen garantier som ringevikar, det kan være måneder hvor jeg får under 10.000 utbetalt, og på de beste månedene 25.000. Sistnevnte har skjedd en måned det siste året.

Siden jeg får godt med lønn og feriepenger nå i juni, har jeg imidlertid skaffet en god buffer. Jeg har også et sekssifret beløp i aksjer som egentlig er ment for fremtidig boligkjøp, men som kan brukes hvis det blir krise.

Merker at jeg har veldig lyst til å ta sjansen (selv om det foreløpig ikke er garantert at jeg får den), for jeg trenger VIRKELIG å komme meg bort herfra og til mer sentrale strøk. Det veier veldig tungt, og det er et av målene mine.

Samtidig stresser det økonomiske meg. Det føles ikke bra å måtte ut med mesteparten av lønna si til husleie, når jeg virkelig trenger å spare til egen bolig. I tillegg har jeg påbegynt behandling angående tannhelsen, og utgifter på 10-15.000 regner jeg med der.

Om noen har noen råd å komme med, så er det fint! Setter veldig pris på det!

Hadde jeg vært deg ville jeg ventet til noe mer rimelig dukker opp. Det å stresse seg halvt ihjel på grunn av penger er lite gøy. Så heller smør deg med en god dose tålmodighet du, det ville jeg gjort. bare søk aktivt etter bosteder der du vil bo så dukker noe sikkert opp. 

Heller vent med dyrere bosted til du har en mer stabil jobb. Ta heller og ordne alt med tannlegen og andre utgifter.

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Jegerikkeminskyld]

Jeg kommer visst innom her de gangene du er langt nede ser det ut som. Nå er jeg selv litt pragmatisk, jeg vil helst finne en løsning på problemer og bryr meg ikke om å få så mye trøstende ord. Å ikke klare å finne løsninger er det som kan sende meg i kjelleren. Jeg tror du fokuserer på så mange ting som er vanskelig for deg at hver sak ender med å hindre deg i å ta tak i noen av de andre. 

Det viktigste er jobb. Det mener jeg overskygger alt annet. Du sier du har rotet til ting men uttrykker deg ekstremt bra på alle måter. Det ville vært lett å tro at du har høyere utdannelse. Jeg tror du har lett for å ta til deg nye ting. Bit tennene sammen, legg bort flaska og begynn å let etter kurs som kan få deg videre og jobber du mener kan være interessante. Glem alt annet en stund. Dame, barn, golden retriever og rekkehus med stakittgjerde kommer når det kommer. 

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Jegerikkeminskyld]

55 minutter siden, Expandable86 skrev:

Typisk det at hver gang jeg skriver at ting er stabilt, så kommer knekken dagen etter.. For første gang på lenge har jeg også lyst til å melde meg syk fra jobb i morra. Vet at det blir et helvete av dimensjoner.

Hang in there kid ❤️

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Jegerikkeminskyld]

9 minutter siden, Expandable86 skrev:

Er jeg fri til å tolke den setningen som jeg vil?😏

👀

😂😂😂 Du er nok litt ung... Men kjør på 😂😂

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Jegerikkeminskyld]

Jeg vet hva du mente😔 jeg håpet at det gikk bra når jeg så etter å ha postet men burde endret det. Du var litt for kjapp for meg der. 

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[FlyBabe]

Det hadde nok føltes tomt etterpå, tror jeg. Man føler seg brukt, på en måte, og erfaringsmessig blir man enda tristere etterpå. 

Får du noe profesjonell hjelp? Har du venner og familie som kan hjelpe deg og støtte deg? 

❤️

 

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86

[FlyBabe]

12 timer siden, Expandable86 skrev:

Mulig det hadde føltes tomt til en viss grad, men det hadde unektelig vært positivt også. Det var sånn det opplevdes for 2 år siden med forrige partner.

Nei, mottar ikke profesjonell hjelp. Ser at mange råder til det. Jeg har mine grunner til at jeg ikke gjør det, men det er såpass privat at jeg holder for meg selv. Jeg har gått før, for en del år tilbake. Det føltes ikke riktig og det var svært ukomfortabelt. Så jeg sluttet fort å gå dit, og klarte faktisk på egenhånd å få det bedre den gangen. Iallefall for et halvt år.

Familien min er av typen som ikke snakker så mye sammen. Derfor føler jeg det er unaturlig å snakke om slikt med dem. Selv om ikke jeg egentlig er en lukket person, så er det liksom blitt "sjargongen" i familien, hvis det går an å si. Jeg ville aldri vært slik med min egen flokk, om jeg skulle få det. Jeg ville ha vært en lytter og en som snakket med barna. Men jeg klarer ikke bryte ut av det mønsteret i min egen familie.

Jeg vil si at jeg har èn venn, men vi treffes kanskje en til to ganger i måneden. Så jeg har ingen nære relasjoner. Det er størst sjanse for at jeg ville ha snakket med mine kolleger om problemer, fremfor noen andre. Og det er bare trist.

Ok, jeg forstår at det ikke er lett å finne noen å prate med, men det er på en måte det du gjør her. Det er bare å ta kontakt på pm om du vil snakke mer privat. Det ser ut som vi er flere som vil at det skal ordne seg for deg.  

Endret 29. juni 2020 av FlyBabe

[Jegerikkeminskyld]

Ser du har skrevet litt siden jeg var innom sist. Jeg innbiller meg at jeg forstår litt av hva du mener når du ikke ønsker profesjonell hjelp som psykolog. I perioder jeg har slitt har jeg også blitt oppfordret til det og det har føltes feil, for meg er psykolog noe jeg ville trengt hvis jeg hadde behov for å finne ut av hva som gjør at jeg sliter. Så lenge man er klar over sammenhengen og vet hva som trenges for å komme ut av det, hva har man der å gjøre? Lære å mestre det? Man har jo mestret det hele livet på et eller annet vis. En psykolog vil aldri kunne erstatte en venn. Ikke engang halvveis. Jeg tenker at det blir som om man skulle bli oppfordret til å betale for sex når man sier man ønsker en kjæreste. Å betale for at noen skal lytte... hva er det verdt?

Du skriver at det kjennes som om det er for sent - du aner ikke hvor mye som kan skje på ti år... Det kan være fullstendig stillstand i lang tid og så tar alt løs. Samtidig. Sett fra mitt ståsted er du enda ung og vet du hva, jeg føler meg ikke engang gammel selv. Tenk på hvor lenge - eller kort - det er siden du startet på den delen av livet ditt der du kan kalles voksen og se så fremover. Du har størstedelen foran deg. 

Du skriver også at man ikke kan endre personlighet. Det stemmer bare delvis. Grunntrekk vil være der, men man utvikler seg hele tiden. Du er ikke i dag den du var for ti år siden, om ti år er du ikke den du er i dag. Man merker det bare ikke selv fordi det skjer sakte, småting man ikke tenker over hver dag.

Og så til slutt, det er noen som har gitt deg muligheten til å kontakte dem for å snakke. Hvis du ikke har gjort det ennå, gjør det nå! Grip den muligheten. Det er der forskjellen kan ligge og det vet du ikke før du har prøvd.

[Anonymburker]

.

Endret 2. juni 2021 av Expandable86