Gå til innhold

TA BARNET PÅ FØDESTUEN?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, har du noen i nær slekt som du kan alliere deg med? Alene tror jeg ikke at barnevernet kommer til å la deg oppfostre barnet. Men hvis du flytter inn sammen med en slektning som er egnet - og som kan hjelpe så kan det hende dette går helt fint. Da kan barnevernet se om du klarer dette. Eventuelt kan du snakke med barnevernet om å dra på mødrehjem, men hvis du skulle bli syk underveis der vil det gjøre det vanskelig å endre på bekymringen.
 

Rådet mitt er basert på erfaring. Jeg jobber som advokat i slike saker. 

Anonymkode: 1ce0a...429

De er få som har vært på mødrehjem som IKKE har blitt fratatt barnet etter oppholdet,så det der er ikke ett godt tips!

Anonymkode: 2ba76...89d

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men er dette god grunn til å ta barnet på fødestuen?

Anonymkode: b263f...8f7

Ja absolutt!

Anonymkode: 2ba76...89d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring barnevernet anonymt og ta opp bekymringene dine med dem. På den måten er du anonym samtidig som du får svar på det du lurer på.

Men husk at å få barn er ikke som man ser på filmer. Barselsperioden og småbarnsperioden er for mange BEINTØFF og EKSTREMT UTMATTENDE og kan lett utløse det ene og det andre. Ta dette fra ei mor som ikke har diagnoser engang.

Anonymkode: a625b...6aa

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har vært symptomfri så lenge som du sier, pass på at det er dokumentert. Altså at det står i journalen din hos psykolog og lege. 

Anonymkode: 064fa...786

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men er dette god grunn til å ta barnet på fødestuen?

Anonymkode: b263f...8f7

Ja, garantert.

Anonymkode: c2601...9a1

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, garantert.

Anonymkode: c2601...9a1

Så bastant svar kan du ikke gi.

Anonymkode: a625b...6aa

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Moren min har en ekstrem tung diagnose av  paranoid schizofreni, når jeg var liten var hun både syk og det hun kalte sliten. Når min mor var "sliten" så var det vanskelig å få kontakt, hun  koblet ut når det ble nok stress. Jeg beklager ts og dette er ikke det du vil høre, men min mors schizofreni eksploderte et par år etter at jeg ble født. Hun hadde alltid hatt mild, men det ble bare verre når jeg kom. 

Det ble mye innblanding av barnevernet og hun mistet selvinnsikten underveis og mente at hun var ikke dårlig, bare sliten og dårlig i mye mindre grad enn hun faktisk var. 

Så ts, jeg anbefaler deg å samarbeide med barnevernet fra tidlig av. Jeg ble ikke tatt vekk fra min mor og fjernet liksom, jeg hadde et avlastningshjem jeg var i når de tunge periodene kom. Min mor hadde god nytte av medisinering når de kom frem til hva som fungerte, hun endte med å bli tvangsinnlagt til slutt, men hun fikk igjen innsikten og begynte selv å ta medisinene. 

Det viktigste er at du ikke taper innsikt på veien og innser når nok er nok. 

Anonymkode: 1b321...61b

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, barnevernet vil med stor sannsynlighet bli involvert allerede fra fødselen av. Jeg synes aldri det er grunn til å ta barnet ved fødsel, med noen unntak (som rus), fordi alle fortjener å få prøve seg og vise at de får til. Men jeg tror helt klart at de vil være involvert i barnets liv fra fødsel av. Paranoid schizofreni er en ganske så tung diagnose, så jeg forstår godt at de involverer seg da. Jeg tror du gjør veldig lurt i å rådføre deg med helsepersonell og barnevern før dere setter i gang med å få barn, for da kan du komme dem litt i forkant og vise at du er veldig samarbeidsvillig og åpen for veiledning og hjelp. Selv om du nå har vært symptomfri en stund, så betyr ikke det at du vil være det også når barnet er født. Jeg har slitt med angst og depresjoner hele livet, og de siste tre-fire årene før jeg ble gravid, var jeg også symptomfri og hadde det veldig bra. Etter fødselen, blusset depresjonene og angsten min opp igjen, og gjorde barseltiden veldig vanskelig. Fikk hjelp på helsestasjonen, så nå går det fint, men jeg merker veldig godt at det er mye tyngre nå, og at dårlige perioder/dager kommer lettere nå enn før jeg fikk barn. 

Anonymkode: bd658...2b1

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må i hvert fall klare 100% jobb over lengre tid før du kan tenke på barn.  Barn er MYE mer krevende enn en jobb, og er der 24/7.

Mulig du er heldig og får en sovebaby. Mulig du får en baby med kolikk... Sistnevnte er utrolig vanskelig for selv de mest robuste.

Anonymkode: 09258...a71

  • Liker 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som er gravid er veldig sårbar for å utvikle psykisk sykdom under eller etter svangerskapet på grunn av hormonene. Har man psykisk sykdom i bunn fra før er det en ekstra stor risiko for at det skjer, og du kan gå inn i fødselspsykose. Det er veldig viktig at du er åpen om sykdommene dine med helsepersonell om du velger å få barn, fordi du har helt klart behov for masse oppfølging. 

 

Anonymkode: f4093...c13

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ikke barnetillegg på uføretrygden om din mann har normal lønning. 

Anonymkode: b83b2...5f6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at barnet ikke vil merke at du er syk.

Tro meg, barnet vil! Jeg var det barnet. Mamma hadde ikke engang så alvorlig diagnose som du har. I følge henne gikk det nok bra. I følge meg, så gikk det ikke så bra.

Min samboer har diagnose schizofren. Han ønsker ikke barn. Det er en diagnose som kan være arvelig. Han ønsker ikke at noen skal leve hans liv...

Anonymkode: 97432...3a9

  • Liker 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få barn er så overveldende, stressende og tøft for mange som ikke har noen diagnoser. En annen ting verdt å tenke på er, hva hvis du får et barn med diagnoser selv? Som krever ekstra oppfølging, muligens sykehusopphold, behandling osv. Dette høres dessverre ut som en dårlig idé ts. Barn er ikke for alle.

Anonymkode: 0b51f...900

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det vil vitne om modenhet og selvinnsikt. Barnevernet kan hjelpe med tilrettelegging. 

Anonymkode: ad7df...784

Gjorde d uten noe diagnoser tok kontakt med bv. Grunnet en gutt med vanskelig adferd. Endte med at bv ville ta han da det de hadde å tilby ikke kunne oppdrives i den kanten av landet jeg bor i. Jeg flyttet barna utenlands før vedtaket kom. Så ha i hvertfall med deg en erfaren advokat skal du i dialog med bv ellers havner du fort i fella og ett ord eller to som blir mistolket kan få store konsekvenser. Jeg var alene og visste ikke hvor kritisk en burde ha vært ovenfor at bv skriver i notater om deg. Har tenkt mange ganger i ettertid at det var slurv fra min side som fikk d til å se mer negativt ut enn d var... men trodde og at man fikk hjelp

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I prinsipp mener jeg at alle som frykter å få fratatt ufødte barn bør søke hjelp på forhånd.

Barnevernet blander seg ikke inn med mindre legen din sier fra til dem. 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv vokst opp med en mor som var psykisk syk i perioder. I dag er jeg også psykisk syk og forbanna for min mor lot meg vokse opp med henne. Hadde jeg vokst opp hos en frisk familie hadde jeg aldri hatt de problemene jeg hadde i dag. Du burde ikke få barn uansett hvor frisk du tror du er.

Anonymkode: 2fe78...490

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber med barn og deres familier hvor foreldre strever med ulike utfordringer, som deg. Barnevernet blir ofte involvert fra starten i slike tilfeller, feks at jordmor kontakter dem ila svangerskapet e.l. Graviditet, fødsel og småbarnsperioden får selv de friskeste av oss til å bli overveldet, deprimert og stresset. Dette er veldig sterke triggerpunkter. Det blir garantert annerledes enn du forventer.

Du skriver at barnet aldri kommer til å se deg ‘syk’, men sliten. Jeg garanterer deg at barnet likevel vil oppleve mamma som syk, fordi barnet ikke nødvendigvis kan skille mellom ‘syk’ og ‘sliten’. Det vil være dager og uker hvor du ikke orker at barnet har med andre barn hjem fra skolen, helger hvor du ikke orker å bli mer på turer og aktiviteter i hverdagen du ikke kommer til å makte å følge opp. Dette høres kanskje negativt ut fra min side, men dette er erfaring fra oss som jobber med problemstillingen ‘på andre siden av bordet’. Likevel - jeg tror dere kan få de til om dere har nettverksmøte med hjelpeinstanser tidlig i svangerskapet, slik at andre i familien og kan hjelpe. Dersom far må ta alt, blir han også sliten, hvilket ikke gavner noen.

Lykke til TS 💕

Anonymkode: cafbe...7fe

Er det barnevernet jeg skal kontakte da? eller hvor jobber du? :) 

-TS

Anonymkode: b263f...8f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er selv vokst opp med en mor som var psykisk syk i perioder. I dag er jeg også psykisk syk og forbanna for min mor lot meg vokse opp med henne. Hadde jeg vokst opp hos en frisk familie hadde jeg aldri hatt de problemene jeg hadde i dag. Du burde ikke få barn uansett hvor frisk du tror du er.

Anonymkode: 2fe78...490

Folk kan bli frisk av schizofreni, så at jeg ikke burde få barn uansett hvor frisk jeg tror jeg er, er bare feil.

Anonymkode: b263f...8f7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber med barn og deres familier hvor foreldre strever med ulike utfordringer, som deg. Barnevernet blir ofte involvert fra starten i slike tilfeller, feks at jordmor kontakter dem ila svangerskapet e.l. Graviditet, fødsel og småbarnsperioden får selv de friskeste av oss til å bli overveldet, deprimert og stresset. Dette er veldig sterke triggerpunkter. Det blir garantert annerledes enn du forventer.

Du skriver at barnet aldri kommer til å se deg ‘syk’, men sliten. Jeg garanterer deg at barnet likevel vil oppleve mamma som syk, fordi barnet ikke nødvendigvis kan skille mellom ‘syk’ og ‘sliten’. Det vil være dager og uker hvor du ikke orker at barnet har med andre barn hjem fra skolen, helger hvor du ikke orker å bli mer på turer og aktiviteter i hverdagen du ikke kommer til å makte å følge opp. Dette høres kanskje negativt ut fra min side, men dette er erfaring fra oss som jobber med problemstillingen ‘på andre siden av bordet’. Likevel - jeg tror dere kan få de til om dere har nettverksmøte med hjelpeinstanser tidlig i svangerskapet, slik at andre i familien og kan hjelpe. Dersom far må ta alt, blir han også sliten, hvilket ikke gavner noen.

Lykke til TS 💕

Anonymkode: cafbe...7fe

Hvorfor kontakter jordmor? er det om hun føler vi oppfører oss rart? For hun vet vel ikke at jeg har den diagnosen jeg har..

Anonymkode: b263f...8f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor kontakter jordmor? er det om hun føler vi oppfører oss rart? For hun vet vel ikke at jeg har den diagnosen jeg har..

Anonymkode: b263f...8f7

Jordmor snakker mye om psykisk helse, det ville være svært rart å holde noe sånt tilbake fra jordmor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...