Vet ikke om jeg orker søsteren min lenger.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i starten av 30 årene og har en søster som er et par år eldre. Fra barndommen av har vi vært veldig ulike og har dessverre blitt litt annerledes behandlet av våre foreldre også, søsteren min var prakteksemplaret som aldri gjorde noe galt og jeg var den utagerende med elendig selvtillit. Det hjalp ikke så på selvtilliten å få høre at jeg var ubrukelig og ikke kom til å klare meg i livet hjemme, samtidig som jeg ble mobbet på skolen. Dessverre ble alle mine psykiske utfordringer også oversett i tenårene, selvskading og spiseforstyrrelser ble oversett og feid under teppet. Først i voksen alder hvor jeg etter mange års kamp med psyken så dro jeg til lege og fikk hjelp. 
 

Søsteren min er den som har klart seg bra i livet, hun er utdannet vernepleier og i full jobb på sykehuset. Selv har jeg endt opp uføretrygdet og har mange psykiske diagnoser og i tillegg fått noe fysisk som følge av alle påkjenningene. 
 

Gjennom oppveksten har jeg aldri hatt noe nært forhold til søsteren min. Da jeg betrodde meg til henne om at jeg ble mobbet lo hun av meg, når hun så kuttene mine og kommenterte dem, så hånet hun meg når jeg sa jeg gjorde det fordi jeg ikke hadde det bra. «Åh dakars deg, kutter deg fordi du ikke har det bra», sa hun hånlig. Hun og moren min gjorde også narr av vekta mi, det ironiske var at jeg var den slankeste. Ble jeg utsatt for mobbing og sladder så gikk hun til min mor og fortalte hva som ble sagt. Hadde f.eks mobberne kalt meg hore så fikk jeg kjeft av moren min for dette. Søsteren min backet meg aldri opp, hun var heller mer opptatt av å fremstille meg som syndebukken. 
 

På grunn av dette har jeg aldri fått noe nært forhold til henne og det har ikke blitt bedre i voksen alder. Jeg har dårlig økonomi og opplevde at søsteren min viste moren min mobilbanken sin for å vise hvor god råd hun har og har da sagt høyt: «jeg vil bare vise deg at datteren din klarer seg veldig bra!’ Dette følte jeg hun gjorde foran meg for å få meg til å føle meg liten. 
Når jeg tidligere har snakket om at jeg er mye bekymret for penger så har hun begynt å le og sagt «er det noe jeg ikke har bekymringer for så er det penger hvetfall!» 

Hun har også fått et barn og når jeg skal passe henne så har det blitt ringt mellom hun og moren min hvor de diskuterer sammen om jeg egentlig «takler» å passe henne, tenk på alt som kan skje osv. 
Nylig opplevde jeg også at hun nektet meg å passe datteren hennes allikevel da jeg for en gangs skyld tok igjen med henne da hun var spydig mot meg. Da snudde hun det hele til at jeg var slem når det faktisk var henne som var slem i utgangspunktet. 
 

I tillegg uttalte hun nylig at hun ikke slapper av eller kan være seg selv rundt meg siden jeg er så sårbar og tar ting opp i verste mening. Men grunnen til at jeg tar ting opp i verste mening er jo fordi jeg rett og slett merker at hun håner meg.

Nå føler jeg at jeg har kommet til et punkt i livet hvor jeg føler jeg må vurdere om jeg burde ha henne i livet mitt lenger. Jeg føler dessverre at hun bare drar selvbilde mitt ned og føler meg til å tenke nedverdigende om meg selv. Spesielt hvordan det blir fremstilt at jeg ikke kan ha ansvaret for tanteungen min sårer. Enda mindre koselig er det når hun bruker henne som en straff. Ved å ta igjen blir jeg altså nektet å se henne.

Anonymkode: b305a...ac3

[AnonymBruker]

Ville droppa henne, hun høres jævla ego ut. 

Anonymkode: e7696...83f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Det som hjelp meg da flere familiemedlemmer var nedlatende, etc var å ta en laaang pause fra de og fokusere på min egen psykiske helse. Jeg er også ufør, jeg vet hvor liten og ubetydelig man kan føle seg i forhold til de som "greier" livet bedre av ulike grunner... det som hjalp på selvtilliten min var å dyrke hobbyer. Lærte meg å bake. Male. Lære et nytt språk. Setter små mål hver dag. Da føler jeg meg bedre, når jeg er i utvikling på en måte.

Når det gjelder pausen med familiemedlemmene er den viktig, for å ta avstand og vise de at du har grenser. Dette må gjøres på en rolig, ikke-utagerende måte aka "Nå har jeg prøvd å si fra flere ganger om at du har såret meg og før jeg får en endring i oppførsel fra deg/dere så trenger jeg en pause fra deg/dere. Så kan vi snakkes når vi kan bli venner igjen". Og så svarer du ikke før du får den responsen du vil ha. 

Anonymkode: a34e3...336

[Cinnamondiva]

Herregud, så uffatelig dårlig gjort. Hadde virkelig blitt sinna. Uff, dette gjør meg ordentlig sinna på dine vegner😡😡 ville ha sagt med skikkelig streng stemme at de skulle ha pent sluttet med den stygge oppførselen. Nei ikke bry deg og bare kutt de helt ut. Start en ny start for deg selv. Så klart kan du vel Passe et barn

[AnonymBruker]

Veldig trist å lese om hva du har vært gjennom, TS. Anbefaler deg å lese om syndebukken/det sorte fåret i familien. Finnes enda flere artikler på engelsk (the family’s scapegoat). Slik vil du nok forstå mye mer, se at du ikke er alene om å oppleve dette, og få råd om hvordan takle det. Lykke til, du er sterkere enn du tror ❤️

Anonymkode: 3d364...c07

[AnonymBruker]

Du har jo fått gode svar i de to ande trådene dine, hvor du bestemte deg for å kutte kontakten. 

 

Anonymkode: 3218a...567

[AnonymBruker]

Kutt moren din også, hun er jo den verste. Hun har vært voksen hele tiden, det har ikke søsteren din.

Anonymkode: fd746...aa7

[AnonymBruker]

Ta avstand. Håper du har eller finner andre hyggelige og mer oppbyggende mennesker i livet ditt. ❤️

Anonymkode: 8c388...5c8

[AnonymBruker]

TS, dette er den tredje tråde eller noe sånn du skriver om søsteren og moren din. Du får masse gode råd, men det virker som om du luller deg litt inn i all elendigheten og lager nye tråder. Du må snakke med noen om dette og få på plass noen verktøy for å takle det dysfunksjonelle forholdet til familien din. 

Anonymkode: 3dff7...77d

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, dette er den tredje tråde eller noe sånn du skriver om søsteren og moren din. Du får masse gode råd, men det virker som om du luller deg litt inn i all elendigheten og lager nye tråder. Du må snakke med noen om dette og få på plass noen verktøy for å takle det dysfunksjonelle forholdet til familien din. 

Anonymkode: 3dff7...77d

Ts her.

Jeg har blokkert søsteren min overalt, det er bare følelsene som tar meg. Samboer og de rundt sier det ikke er noe å tvile på.

 

 

Anonymkode: b305a...ac3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Takk for svar.

Hva jeg sliter med osv er jeg bevisst på. Når det gjelder foreldrene mine så tok de meg aldri med ti hjelp selv om jeg både var farlig tynn og de så jeg kuttet meg. Dette skulle dessverre bare hysjes om.

Ifølge søsteren min så var det min oppgave å selv si ifra til en lege selv om jeg var under 18.

I min situasjon opp igjennom oppveksten har det dessverre alltid vært min feil og aldri dem.

Ts

 

Anonymkode: b305a...ac3

Må legge til at jeg ble utsatt for omsorgssvikt i oppveksten og søsteren min var «gullungen». Dessverre har søsteren min tatt del i mishandlingen under oppveksten.

Ts

Anonymkode: b305a...ac3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må legge til at jeg ble utsatt for omsorgssvikt i oppveksten og søsteren min var «gullungen». Dessverre har søsteren min tatt del i mishandlingen under oppveksten.

Ts

Anonymkode: b305a...ac3

Det du bør gjøre er å holde deg til en tråd og kanskje tenke litt over hva du ønsker ut av tråden og hva du ønsker ut av forholdet til familien din. 

Ved å fortsette å ha kontakt må du nok regne med at de forsetter som de alltid har gjort og man må svelge de kamelene. Den eneste som kan gjøre noe med situasjonen er deg selv, og da må du vurdere hva du ønsker og hva du selv takler/mener er forsvarlig i forhold til å ha kontakt. 

Det er helt normalt å vingle litt når man står i veiskille mellom å fortsette med kontakt, bryte den eller redusere kontakten. Men jeg lurer litt på hva du tenker at forumet kan hjelpe deg mer med, siden du har opprettet flere innlegg om samme tema hvor du har fått god støtte og gode svar? Kanskje trenger du en venn eller noen å prate med? 

Anonymkode: 3218a...567

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det du bør gjøre er å holde deg til en tråd og kanskje tenke litt over hva du ønsker ut av tråden og hva du ønsker ut av forholdet til familien din. 

Ved å fortsette å ha kontakt må du nok regne med at de forsetter som de alltid har gjort og man må svelge de kamelene. Den eneste som kan gjøre noe med situasjonen er deg selv, og da må du vurdere hva du ønsker og hva du selv takler/mener er forsvarlig i forhold til å ha kontakt. 

Det er helt normalt å vingle litt når man står i veiskille mellom å fortsette med kontakt, bryte den eller redusere kontakten. Men jeg lurer litt på hva du tenker at forumet kan hjelpe deg mer med, siden du har opprettet flere innlegg om samme tema hvor du har fått god støtte og gode svar? Kanskje trenger du en venn eller noen å prate med? 

Anonymkode: 3218a...567

Takk for gode råd.

Jeg syntes bare det er godt med tilbakemeldinger fra utenforstående. Har svigerfamilie og samboer som god støtte, pluss en god venninne. 
Skal til psykologen imorgen.

Ts

Anonymkode: b305a...ac3

[AnonymBruker]

Ts her.

Har snakket med psykologen og han sa at jeg må sterkt revurdere om jeg ønsker å ha kontakt videre med familien. Hendelsen hvor søsteren min betvilte om jeg kunne ta meg av niesen min i badeparken sa han var så nedverdigende at både hun og foreldrene mine snakket om meg som om jeg skulle være tilbakestående. Måten hun også reagerte på da jeg konfronterte henne sa han var koko, at hun kunne vri om på flisa og bli sint på meg når hun var den som hadde vært stygg. Han sa også at med det menneskesynet hun har så er det skremmende at hun er vernepleier. 
 

Han sier også at familien sykeliggjør meg og trekker meg ned, at søsteren min sier jeg er sårbar er hersketeknikk og stemmer ikke med virkeligheten og at han oppfordrer meg til å søke om erstatning.

Foreldrene mine har også forsøkt å kjøpe meg ut med tanke på erstatning. Til og med da kommer umyndiggjøringen frem. Hvis jeg skulle fått penger på konto så skulle foreldrene mine se at alt gikk til bilen og ingenting annet. Igjen: kontroll, makt og umyndiggjøring.

Anonymkode: b305a...ac3

[Matas]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

Er du bipolar eller er du manisk depressiv? Da er det mulig du tror alle er slem med deg men egentlig er det du som behandler alle rundt deg som dritt

Anonymkode: afa78...0fd

[AnonymBruker]

På 23.2.2020 den 17.59, AnonymBruker skrev:

Må legge til at jeg ble utsatt for omsorgssvikt i oppveksten og søsteren min var «gullungen». Dessverre har søsteren min tatt del i mishandlingen under oppveksten.

Ts

Anonymkode: b305a...ac3

men er ikke moren eller faren din da også en del av det dysfunksjonelle? Hvorfor vil du ha de som bedrev omsorgssvikt mot deg i livet ditt fremdeles? hvem utsatte deg for dette, far eller mor? ellers høres søsteren din ut som en som mangler en god dose empati. 

Anonymkode: 52c00...e35

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du bipolar eller er du manisk depressiv? Da er det mulig du tror alle er slem med deg men egentlig er det du som behandler alle rundt deg som dritt

Anonymkode: afa78...0fd

Hei!

Nei, det er jeg ikke.

Ts

Anonymkode: b305a...ac3

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

men er ikke moren eller faren din da også en del av det dysfunksjonelle? Hvorfor vil du ha de som bedrev omsorgssvikt mot deg i livet ditt fremdeles? hvem utsatte deg for dette, far eller mor? ellers høres søsteren din ut som en som mangler en god dose empati. 

Anonymkode: 52c00...e35

Hva jeg vil gjøre videre med dem vet jeg ikke. Moren min har vært den verste. Men i perioder også far, som ved 15 års alder tre ganger også var voldelig. Da jeg fortalte dette til mor og søster så sa de det ikke var rart han slo sånn som jeg oppførte meg..

Ts

Anonymkode: b305a...ac3

[AnonymBruker]

Hvis familien din hadde sett hva du har skrevet her, hadde de vært enig at de du skriver stemmer eller hadde de hatt en litt annen historie?

Anonymkode: afa78...0fd