Jump to content
AnonymBruker

Kollega som har det vanskelig, det går ut over arbeidsmiljøet.

Recommended Posts

AnonymBruker

Vi er en mellomstor bedrift med 28 ansatte. 5 av oss jobber tett på hverandre i det daglige, og nå har det oppstått ett problem som vi sliter med å finne løsningen på.

Den ene av oss har de siste 6 mnd hatt det tøft ift forholdet med mannen, noe hun har snakket litt om til tider. Det er ingen lett situasjon, og vi forstår at det tærer på. Men nå i det siste begynner tålmodigheten å bli litt tynnslitt, for det har virkelig begynt å gjøre hverdagen der vanskelig for resten av oss. 

Vi har prøvd å ta så mye hensyn vi kan. Enkelte har jobbet over arbeidstid for å avlaste, de som jobber deltid har sagt de kan jobbe ekstra om hun må ha en dag fri, vi har byttet på arbeidsoppgaver for å lette trykket... Men ingenting hjelper!  Det eneste vi hører i disse situasjonene er at nei, hun er sterk nok til å ta seg sammen og stå i det. Hun mener det ikke er merkbart slik hun er på jobb, men det er jo langt fra realiteten dessverre. 

En av de andre holdt på å tippe over for ett par uker siden. Hun hadde glemt en ting de hadde avtalt at hun skulle gjøre og fikk huden full, selv om hun prøvde å be om unskyldning. Hennes feil at hun glemte det, men det var jo ikke med vilje og hun la seg flat.

Vi vurderer nå å ta det opp med avdelingslederen, men syntes det er ett vanskelig skritt å ta. Vi setter jo, til vanlig, stor pris på henne som kollega. Så hva i alle dager skal man gjøre? 😔

Anonymkode: d4b13...605

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg var din kollega i en periode. En lang periode for mine kollegaer. Men hadde det ikke vært for de, så hadde jeg ikke kommet meg så raskt etter bruddet som var særdeles tungt. Hva med å vise tålmodighet og støtte så langt det gjør seg gjøre i en vanskelig livsepoke? Plutselig er det du som trenger støtte og gode kollegaer. 
 

Jeg sier ikke at man skal arbeide overtid eller dekke over for noen andre. Men å sladre til sjefen synes jeg er dårlig gjort. Vær et medmenneske! 

Anonymkode: fb28d...8dc

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var din kollega i en periode. En lang periode for mine kollegaer. Men hadde det ikke vært for de, så hadde jeg ikke kommet meg så raskt etter bruddet som var særdeles tungt. Hva med å vise tålmodighet og støtte så langt det gjør seg gjøre i en vanskelig livsepoke? Plutselig er det du som trenger støtte og gode kollegaer. 
 

Jeg sier ikke at man skal arbeide overtid eller dekke over for noen andre. Men å sladre til sjefen synes jeg er dårlig gjort. Vær et medmenneske! 

Anonymkode: fb28d...8dc

Vi har jo forsøkt i 6 mnd å gjøre ting enklere for henne. Men det har jo ikke hjulpet på situasjonen på jobb. Jeg greier ikke helt å forstå hvorfor du kommer med kommentaren om å være ett medmenneske? Det føler jeg virkelig at vi har prøvd, og fortsatt prøver å være. Ingen av oss har LYST til å ta det opp med ledelsen. Og vi får prøve å ta det opp med personen selv først, forsiktig. Men om det ikke fungerer? Og situasjonen fortsetter som den er nå... hva mener du i såfall at vi skal gjøre? Det er jo ikke ålreit å dra på jobb lenger! Er det riktig syntes du?

Anonymkode: d4b13...605

Share this post


Link to post
Share on other sites
ti10

Men hva konkret er det som er problemet? Er hun konstant negativ og sur og i dårlig humør? Eller klarer hun ikke å gjøre jobben sin ordentlig lenger? Eller en kombinasjon?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er en ting å vise forståelse ovenfor noen som kapper lunsjen fordi hun trenger samtaleterapi med kollegaene sine, men man må jo sannelig kunne skille mellom jobb og privatliv.

Det skal ikke gå så mye utover dere at en kollega sliter på privaten, og det er ikke sunt for henne heller å sitte i det tankekjøret når hun er på jobb i tillegg til når hun er hjemme. 

Anonymkode: 8f4d6...796

Share this post


Link to post
Share on other sites
Underligsirkel

Hvis det ikke funker snakk med avdelingsleder. Prøv å få henne til å forstå at dere vil det beste for henne, men 6 måneder men anspent arbeidsmiljø er nok. Kom med konkrete tilfeller der hun har gått for langt og eventuelle løsninger hun kan gjøre for å forandre situasjonen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
2 minutter siden, ti10 skrev:

Men hva konkret er det som er problemet? Er hun konstant negativ og sur og i dårlig humør? Eller klarer hun ikke å gjøre jobben sin ordentlig lenger? Eller en kombinasjon?

Det er en kombinasjon av begge deler. På gode dager er hun tilnærmet som vanlig. Mens på dårige dager, som dessverre er flere enn de gode, er hun oppfarende og generellt ukonsentrert. At hun er ukonsentrert er en ting, vi kan hjelpe til med div ting sånn sett. Men når det eksploderer pga at kaffen ikke er satt på på morgenen, med en tirade om at ingen bryr seg om hva som må bli gjort.... Ja da begynner man etter såpass lang tid å miste tålmodigheten. 

Anonymkode: d4b13...605

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det burde bli tatt opp med ledelsen, og hun burde vert sykemeldt eller fått redusert arbeidsmengde. Det er greit å ha en vanskelig periode, men ikke når det går "på helsa løs" for de andre kollegaene. Risikerer at andre blir utbrent av hele greia.

Anonymkode: 5da4b...5de

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en mellomstor bedrift med 28 ansatte. 5 av oss jobber tett på hverandre i det daglige, og nå har det oppstått ett problem som vi sliter med å finne løsningen på.

Den ene av oss har de siste 6 mnd hatt det tøft ift forholdet med mannen, noe hun har snakket litt om til tider. Det er ingen lett situasjon, og vi forstår at det tærer på. Men nå i det siste begynner tålmodigheten å bli litt tynnslitt, for det har virkelig begynt å gjøre hverdagen der vanskelig for resten av oss. 

Vi har prøvd å ta så mye hensyn vi kan. Enkelte har jobbet over arbeidstid for å avlaste, de som jobber deltid har sagt de kan jobbe ekstra om hun må ha en dag fri, vi har byttet på arbeidsoppgaver for å lette trykket... Men ingenting hjelper!  Det eneste vi hører i disse situasjonene er at nei, hun er sterk nok til å ta seg sammen og stå i det. Hun mener det ikke er merkbart slik hun er på jobb, men det er jo langt fra realiteten dessverre. 

En av de andre holdt på å tippe over for ett par uker siden. Hun hadde glemt en ting de hadde avtalt at hun skulle gjøre og fikk huden full, selv om hun prøvde å be om unskyldning. Hennes feil at hun glemte det, men det var jo ikke med vilje og hun la seg flat.

Vi vurderer nå å ta det opp med avdelingslederen, men syntes det er ett vanskelig skritt å ta. Vi setter jo, til vanlig, stor pris på henne som kollega. Så hva i alle dager skal man gjøre? 😔

Anonymkode: d4b13...605

Høres ut som om dere syr puter under armene på henne. 

Og, problemer med mannen er i seg selv ikke sykemeldingsgrunn. Hun bør heller ta ferie, ulønnet permisjon eller finne en jobb hun klarer å utføre. 

Jeg har dessverre sett litt for mange ganger at kolleger er for snille med hverandre i slike «forstå seg på»-perioder med deretter smell. Ja, man skal være et menneske på jobb, men problemer på hjemmebane skal ikke få utover arbeidsplass og menneskene der

Anonymkode: a7274...bf6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 minutter siden, Underligsirkel skrev:

Hvis det ikke funker snakk med avdelingsleder. Prøv å få henne til å forstå at dere vil det beste for henne, men 6 måneder men anspent arbeidsmiljø er nok. Kom med konkrete tilfeller der hun har gått for langt og eventuelle løsninger hun kan gjøre for å forandre situasjonen. 

Det blir jo siste løsning såfall. Men frykter at det ikke er noen vei utenom. 😕 Skal høre med resten i morra om ett par av oss skal prøve å ta det opp med henne. 

TS

Anonymkode: d4b13...605

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en ting å vise forståelse ovenfor noen som kapper lunsjen fordi hun trenger samtaleterapi med kollegaene sine, men man må jo sannelig kunne skille mellom jobb og privatliv.

Det skal ikke gå så mye utover dere at en kollega sliter på privaten, og det er ikke sunt for henne heller å sitte i det tankekjøret når hun er på jobb i tillegg til når hun er hjemme. 

Anonymkode: 

Forståelse inntil ett visst punkt er jo helt innafor som du sier. Og vi har jo heldigvis ett åpent miljø for div ting. 

Men nei, det er ikke sunt for noen den situasjonen som er nå. 😔

TS

Anonymkode: d4b13...605

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om dere syr puter under armene på henne. 

Og, problemer med mannen er i seg selv ikke sykemeldingsgrunn. Hun bør heller ta ferie, ulønnet permisjon eller finne en jobb hun klarer å utføre. 

Jeg har dessverre sett litt for mange ganger at kolleger er for snille med hverandre i slike «forstå seg på»-perioder med deretter smell. Ja, man skal være et menneske på jobb, men problemer på hjemmebane skal ikke få utover arbeidsplass og menneskene der

Anonymkode: a7274...bf6

Vi har prøvd å si at hun kan ta noen uker ferie, vi har vikarer som kan steppe inn. Men nei, det vil hun ikke....

Anonymkode: d4b13...605

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Da ville jeg ha tatt det opp med ledelsen slik at de kan kalle henne inn til et møte, for slik kan det ikke fortsette. Da river hun ned arbeidsplassen

Anonymkode: a7274...bf6

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da ville jeg ha tatt det opp med ledelsen slik at de kan kalle henne inn til et møte, for slik kan det ikke fortsette. Da river hun ned arbeidsplassen

Anonymkode: a7274...bf6

Tror nok avdelingsleder har fått med seg en del av situasjonen, han er en del "nede på gulvet" hos oss. Dessverre er han av den litt sløve og konfliktskye typen som har en "jaja... det ordner seg" mentalitet. 

TS

Anonymkode: d4b13...605

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er veldig synd, for slik innstilling lukter ansatte på lang vei...han får manne seg opp. Hva er alternativet? At dere andre finner andre jobber fordi dere går lei? 

Anonymkode: a7274...bf6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hvordan gikk det?

Anonymkode: 5c2a0...dcf

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hadde en sånn situasjon på forrige arbeidsplass jeg også. Det sliter veldig på hele arbeidsplassen hvis det går for lang tid. Og som i vårt tilfelle, det gikk utover butikken. Fordi en ansatt ville være flinkis og komme på jobb selv om alle rådet henne til sykemelding. Resultatet ble masse klager fra kunder fordi det satt en person i kassa som var gallesur 

Anonymkode: 107fe...8fb

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 19.2.2020 den 0.04, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd å si at hun kan ta noen uker ferie, vi har vikarer som kan steppe inn. Men nei, det vil hun ikke....

Anonymkode: d4b13...605

Da tror jeg det er på tide å minne henne på at når hun velger å stå i jobb, må hun klare å utføre den også. Slutt å ta over hennes arbeidsoppgaver, ikke dekk for henne. Da vil ledelsen se hvor det skurrer.

Dere bør selvfølgelig si til henne at dette har vart i 6 mnd og at dere føler dere har gjort det dere kan. Og jeg tenker at det også er helt innafor å fortelle henne at dere ser hun har det tungt fremdeles, men nå begynner dette å gå ut over dere, fordi hun velger å ikke ta tak i problemene sine. Gi henne en sjanse til å rydde opp. Men det fordrer at dere forteller henne i klartekst hva som skjer.

Anonymkode: 9cbaf...43a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg står i noe liknende selv, og det tærer hardt på arbeidsmiljøet. Min sjef har vært separert i et halvt år nå, og dritthumøret går utover oss ansatte. Man gjør aldri noe riktig, alt er galt. Jeg har tatt opp med ham at dette humøret er svært ødeleggende for oss ansatte som hele tiden må gå på tå rundt ham, men han nekter å se det selv. Mener at han skiller mellom privatliv og jobb, noe han absolutt ikke gjør. For min del blir det sykemelding nå. Han har brutt meg psykisk ned, og til og med kalt meg ekskonas navn når han kjefter. Det er virkelig ikke greit at noens skilsmisse går så hardt ut over andre 😣

Anonymkode: e1b4f...e22

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 18.2.2020 den 23.10, AnonymBruker skrev:

Jeg var din kollega i en periode. En lang periode for mine kollegaer. Men hadde det ikke vært for de, så hadde jeg ikke kommet meg så raskt etter bruddet som var særdeles tungt. Hva med å vise tålmodighet og støtte så langt det gjør seg gjøre i en vanskelig livsepoke? Plutselig er det du som trenger støtte og gode kollegaer. 
 

Jeg sier ikke at man skal arbeide overtid eller dekke over for noen andre. Men å sladre til sjefen synes jeg er dårlig gjort. Vær et medmenneske! 

Anonymkode: fb28d...8dc

Helt enig, en ting er at man ikke skal sy puter under armene på folk, men man trenger ikke å være slem heller, midt oppi en sår situasjon. Da er det bedre å snakke direkte til kollegaen! 

Anonymkode: fb2e0...601

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...