Går enkelte for langt i rydding og kasting?

[AnonymBruker]

Jeg har en del venner som følger ryddetrenden med blant annet Marie Kondo. De rydder og kaster en del for å få mer orden på hjemmet. De fleste av dem gjør det på en sunn måte. De gir bort pyntegjenstander, hobbyting de aldri har brukt, kaster unødvendige papirer og sånn.

Det er likevel noen som får for seg at de ikke kan ta vare på noe som helst med mindre de bruker det daglig. Det er liksom helt krise når jeg forteller at jeg har en eske med minner i boden for eksempel. Leste også her på KG at noen kastet fotoalbumene som de hadde arvet fra besteforeldrene. Bare jeg som synes slike ting er utrolig trist? Synes det går alt for langt når man ikke kan ta vare på de gamle bildene til sine egne besteforeldre engang. Hvorfor synes enkelte det er så ille å ta vare på noen få gjenstander som har sentimental verdi? 

Anonymkode: bbdcc...cd3

[AnonymBruker]

Greit nok at tingene kan ta overhånd og at det er greit å kvitte seg med litt innimellom, men Marie Kondo er ikke for meg, i alle fall. Å beholde ting med affeksjonsverdi er helt normalt. Å beholde "spesial-ting" man kanskje trenger annethvert år eller noe, må også være lov hvis man ønsker det og har plass til det. Å ta for seg hver eneste ting man eier, og spørre seg selv "elsker jeg denne?" er litt snålt. Jeg er avhengig av bilen min, men jeg elsker den ikke. 

Var det ikke slik at da Marie Kondo først utviklet sin metode, så bodde hun fremdeles hjemme hos foreldrene sine? Hun hadde altså bare sitt eget rom og sine egne ting å holde orden i. At det skal være overførbart til ekte familier i et ekte hjem er egentlig absurd. 

Anonymkode: b9c8d...be9

[AnonymBruker]

Å kaste slektsklenodier er en vederstyggelighet. Det er ikke bare du som har arvet ting etter dine forfedre, men også barna og barnebarna dine som har arvet det. 

Anonymkode: 78584...fca

[Mezzosoprena]

Jeg tenker at det er opp til hver enkelt hva de ønsker å spare på og hva de velger å kaste jeg da...

[Leo]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Greit nok at tingene kan ta overhånd og at det er greit å kvitte seg med litt innimellom, men Marie Kondo er ikke for meg, i alle fall. Å beholde ting med affeksjonsverdi er helt normalt. Å beholde "spesial-ting" man kanskje trenger annethvert år eller noe, må også være lov hvis man ønsker det og har plass til det. Å ta for seg hver eneste ting man eier, og spørre seg selv "elsker jeg denne?" er litt snålt. Jeg er avhengig av bilen min, men jeg elsker den ikke. 

Var det ikke slik at da Marie Kondo først utviklet sin metode, så bodde hun fremdeles hjemme hos foreldrene sine? Hun hadde altså bare sitt eget rom og sine egne ting å holde orden i. At det skal være overførbart til ekte familier i et ekte hjem er egentlig absurd. 

Anonymkode: b9c8d...be9

Hun bodde i hvert fall helt sikkert ikke i Norge! Jeg tviler på at noen elsker verken snøskuffa eller de lange underbuksene sine, men like fullt er det idioti å kaste dem i oktober fordi man ikke har brukt dem på et halvt år!  

Ellers så er det alltid noen som "tar av" og blir ekstreme uansett om det gjelder rydding eller religion... 

[Castor Troy]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en del venner som følger ryddetrenden med blant annet Marie Kondo. De rydder og kaster en del for å få mer orden på hjemmet. De fleste av dem gjør det på en sunn måte. De gir bort pyntegjenstander, hobbyting de aldri har brukt, kaster unødvendige papirer og sånn.

Det er likevel noen som får for seg at de ikke kan ta vare på noe som helst med mindre de bruker det daglig. Det er liksom helt krise når jeg forteller at jeg har en eske med minner i boden for eksempel. Leste også her på KG at noen kastet fotoalbumene som de hadde arvet fra besteforeldrene. Bare jeg som synes slike ting er utrolig trist? Synes det går alt for langt når man ikke kan ta vare på de gamle bildene til sine egne besteforeldre engang. Hvorfor synes enkelte det er så ille å ta vare på noen få gjenstander som har sentimental verdi? 

Anonymkode: bbdcc...cd3

Vil ikke si de går for langt. De fleste har alt for mange ting, og ting de ikke aner at de har. Marie Kondo hjelper folk å ta vare på kvalitet som betyr noe, og ha ting oversiktlig. Veldig greit å få ryddet opp, solgt og kastet mye av det man eier, så man kan sette mer pris på færre ting

[AnonymBruker]

Vel, jeg liker henne, men alt med måte. 

Anonymkode: e6f7d...62f

[Krok1]

Hvis man kaster albumer og minner går man for minimalisme, ikke konmari. Marie Kondo er VELDIG opptatt av å beholde det som gir glede. 

(Kan riktignok hende at noen ikke finner glede i gamle album, dem om det, da bør de ikke samle på dem.) 

Når det er sagt er mye av de Amerikanske ryddetipsene inkompatible med norsk kultur og klima. Vi har veldig konkrete sesonger, og kan ikke bruke klær og ting hele året rundt. 

[AnonymBruker]

Det ser jeg i venninnegjengen min også. De går på rydde/kaste-kick, og så kjøper de masse nytt. Ei skal lage kapselklesskap med bare noen få plagg, så da kvittet hun seg med nesten alt og kjøpte nytt, istedenfor å bruke det hun hadde og så bare la være med å erstatte det. Samme med de som kaster pladtikkting og kjøper miljøvennlige erstattere. 

Bruk opp det du har, ikke kast og så kjøp nytt. Idioti. 

Anonymkode: f36e7...ae1

[Kittykat]

Et par ganger i året, så går jeg igjennom tingene/klærne vi har og kaster/gir det vekk (som vi da ikke har brukt det siste året eller det har lagt innerst i et skap/i kjelleren de siste årene). Men fotoalbum kaster jeg aldri. Det er jo minner og det vil man jo gjerne ta vare på. Men folk som går helt av skaftet med opprydding, det skjønner jeg ikke. Opprydding er jo bare bra, men alt med måte...

Endret 14. februar 2020 av Kittykat

[AnonymBruker]

Mennesker blir lykkeligere med færre eiendeler.

Anonymkode: f1510...5b8

[AnonymBruker]

På 14.2.2020 den 13.55, AnonymBruker skrev:

Det er likevel noen som får for seg at de ikke kan ta vare på noe som helst med mindre de bruker det daglig. Det er liksom helt krise når jeg forteller at jeg har en eske med minner i boden for eksempel. Leste også her på KG at noen kastet fotoalbumene som de hadde arvet fra besteforeldrene. Bare jeg som synes slike ting er utrolig trist? Synes det går alt for langt når man ikke kan ta vare på de gamle bildene til sine egne besteforeldre engang. Hvorfor synes enkelte det er så ille å ta vare på noen få gjenstander som har sentimental verdi? 

Anonymkode: bbdcc...cd3

Det som har sentimental verdi for deg, trenger ikke å ha det for andre. Men kan jo spørre deg om verdien på de tingene du har i boden? Hvor ofte tar du de fram og ser på det?

Anonymkode: bfdfd...91d

[AnonymBruker]

vi har satt gamle album og kjærlighetsbrev etter min manns oldeforeldre og tipp oldeforeldre i byarkivet, mener jeg det var. Da er de private i 100 år og etter det kan de brukes til forskning.   

 Det er også materiale som forskere er interressert i, dumt om det som kan bli god forskning havner på dynga.

 

Jobber i akademia selv og er veldig opptatt av at våre data skal bli tatt godt vare på for ettertiden. 

Anonymkode: 0a87b...13d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

vi har satt gamle album og kjærlighetsbrev etter min manns oldeforeldre og tipp oldeforeldre i byarkivet, mener jeg det var. Da er de private i 100 år og etter det kan de brukes til forskning.   

 Det er også materiale som forskere er interressert i, dumt om det som kan bli god forskning havner på dynga.

 

Jobber i akademia selv og er veldig opptatt av at våre data skal bli tatt godt vare på for ettertiden. 

Anonymkode: 0a87b...13d

https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/kultur-idrett-og-fritid/kultur/arkiv/sikring-av-arkiver-etter-bedrifter-organisasjoner-og-privatpersoner

 

kanskje flere som har glede av linken. 

Anonymkode: 0a87b...13d

[AnonymBruker]

Ang. Marie Kondo og gledesfilosofien så går det ikke på om tingen konkret gir glede, men om den er er ledd til å oppnå glede. 

Få er oppriktig glad i støvsugeren sin, men støvsugeren gir glede i og med at den støvsuger huset og man blir glad av et rent hus. 

Samme med stilongser og sesonggreier. Stilongs gir varme på kalde dager. Man blir glad av å være varm og god. Stilongs gir glede. 

Hun forklarer dette ganske greit i serien på Netflix. 

Anonymkode: dabca...57e

[AnonymBruker]

På 14.2.2020 den 14.04, AnonymBruker skrev:

Greit nok at tingene kan ta overhånd og at det er greit å kvitte seg med litt innimellom, men Marie Kondo er ikke for meg, i alle fall. Å beholde ting med affeksjonsverdi er helt normalt. Å beholde "spesial-ting" man kanskje trenger annethvert år eller noe, må også være lov hvis man ønsker det og har plass til det. Å ta for seg hver eneste ting man eier, og spørre seg selv "elsker jeg denne?" er litt snålt. Jeg er avhengig av bilen min, men jeg elsker den ikke. 

Var det ikke slik at da Marie Kondo først utviklet sin metode, så bodde hun fremdeles hjemme hos foreldrene sine? Hun hadde altså bare sitt eget rom og sine egne ting å holde orden i. At det skal være overførbart til ekte familier i et ekte hjem er egentlig absurd. 

Anonymkode: b9c8d...be9

Du har misforstått metoden. Hun sier jo nettopp at sentimentale ting, de med afeksjonsverdi og det man bruker eller trenger, men som alikevel ikke gir glede skal beholdes.

Anonymkode: 40a61...57a

[AnonymBruker]

På 14.2.2020 den 13.55, AnonymBruker skrev:

Jeg har en del venner som følger ryddetrenden med blant annet Marie Kondo. De rydder og kaster en del for å få mer orden på hjemmet. De fleste av dem gjør det på en sunn måte. De gir bort pyntegjenstander, hobbyting de aldri har brukt, kaster unødvendige papirer og sånn.

Det er likevel noen som får for seg at de ikke kan ta vare på noe som helst med mindre de bruker det daglig. Det er liksom helt krise når jeg forteller at jeg har en eske med minner i boden for eksempel. Leste også her på KG at noen kastet fotoalbumene som de hadde arvet fra besteforeldrene. Bare jeg som synes slike ting er utrolig trist? Synes det går alt for langt når man ikke kan ta vare på de gamle bildene til sine egne besteforeldre engang. Hvorfor synes enkelte det er så ille å ta vare på noen få gjenstander som har sentimental verdi? 

Anonymkode: bbdcc...cd3

Jeg kunne godt kastet fotoalbum fra besteforeldrene mine dersom de ikke var i den selv.

Min bestemor tok vare på bilder fra masse folk i slekta og albumene bugnet av bilder av folk jeg ikke aner hvem er.

Sånt betyr nada for meg.

Men jeg hadde gått igjennom albumene og sett om jeg fant bilder av familiemedlemmer jeg kjenner eller har kjent til.

Hadde det stått "Ruth, 1 år" under et bilde av bestemor så hadde jeg selvfølgelig tatt vare på det også.

Men gamle bilder av ukjente folk hadde jeg lett kastet.

Anonymkode: aaeba...7e2

[AnonymBruker]

På 1.11.2020 den 11.38, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne godt kastet fotoalbum fra besteforeldrene mine dersom de ikke var i den selv.

Min bestemor tok vare på bilder fra masse folk i slekta og albumene bugnet av bilder av folk jeg ikke aner hvem er.

Sånt betyr nada for meg.

Men jeg hadde gått igjennom albumene og sett om jeg fant bilder av familiemedlemmer jeg kjenner eller har kjent til.

Hadde det stått "Ruth, 1 år" under et bilde av bestemor så hadde jeg selvfølgelig tatt vare på det også.

Men gamle bilder av ukjente folk hadde jeg lett kastet.

Anonymkode: aaeba...7e2

Og du tenker ikke på at de som er i familie med de som er avbildet kanskje vil ha bildene ? 

Fikk selv noen barndomsbilder av min far av en slektning og ble veldig veldig glad for de. 

Anonymkode: 5524f...acd

[AnonymBruker]

Aldri hørt om.

Anonymkode: bbd10...7a5

[AnonymBruker]

Filosofien vår er ganske enkel: "Den som har flest ting når han dør, han vinner."

Her kastes ingen ting. Syr heller om gamle klær også, eller bruker til filler, heller enn å kaste det. Har tatt en opprydding de gangene vi har flyttet, så føler at vi har alle tingene vi har lyst til å ha. Men vi har helt utrolig masse ting. Masse klær, masse nips, bøker, album, etc etc.

Det går an å lage seg et oversiktlig lager med f eks gjennomsiktige, tette plastdunker som man lagrer ting i, som man ryddig stabler i en bod. For eksempel gamle leker man ikke vil kaste, gamle klær med sentimental verdi, etc. Dermed kan man enkelt ta fram en eske når man vil mimre litt, og ting blir heller ikke ødelagt.

Man trenger ikke ha det rotete selv om man har mange ting. Og jeg er ikke for å denne minimalistiske stilen som er så trendy akkurat nå.

Anonymkode: a7f61...765