Jump to content
AnonymBruker

Han jobber mye og jeg lurer på om jeg gidder

Recommended Posts

AnonymBruker

Kjæresten min (jeg tror ihverfall vi er kjærester) jobber veldig mye. Han har en full stilling og tar på seg mye ekstra arbeid utenom (han får betalt alt han jobber ekstra). Særlig jobber han mye vakter i helgene, antagelig fordi mange andre ikke ønsker de vaktene og de er godt betalt. Og det er forsåvidt greit. Er jo fint at han er arbeidssom. Problemet er at vi treffes sjelden, for sjelden synes jeg, snittet er 1 gang pr uke (blant 2, som forrige uke, men denne uka sees vi ikke i det hele tatt fordi han sa ja til sin fnøetiende helg på rad). 

Særlig synes jeg vi ses lite i helgene. Da har jeg i utgangspunktet helt fri, med mindre jeg jobber på deltidsjobben eller er med på aktiviteter som koret jeg går i. Jeg er involvert i frivillig arbeid og har hobbyer og venner, men jeg vil jo gjerne være med kjæresten også. 

Han sier han jobber så mye fordi han trenger pengene, og det er kanskje sant. Men jeg synes han godt kunne satt av tid til å være med meg. Det blir også vanskelig å planlegge å dra noe sted. Det nærmeste vi kommer blir liksom at jeg planlegger å dra på hytta og så blir han med hvis han kan. Han "kan" ofte ikke da, dvs han setter seg opp på alt som er ledig og tar ofte imot tilbud om vakter. Og så møter han meg hvis han ikke har noe jobb. 

Jeg synes ikke det er ok. Og iblant tenker jeg at selv FFs vet vel når de skal treffes? Og treffes vi ikke vel sjelden for å ha data 7 mnd?

Jeg har tatt det opp med ham, men han får litt fort "hva kan man gjøre"-holdning til det. Kanskje han har mye gjeld? Jeg vet han studerte og så hoppa av studiene, mulig han tenker å gjenoppta studiene seinere. Lelighet og bil koster penger, såklart. Men jeg føler han ikke forstår hvordan dette ser ut fra mi side. I starten kunne vi møtes flere ganger i uka og vi gikk på date ute. Vi har også vært på hytta før. Alltid når vi er i lag er det så fint. Men når vi sees ca en gang i uka er det jo bare tid til å ha det hyggelig hjemme. Vi får ikke vært på utedate i tillegg. Og vi blir langsomt bedre kjent, og mye av det skjer over nett mens han er på jobb. Det kjennes nesten som om vi er i et avstandsforhold og bor i hver vår by. Det rare er at han er opptatt av om jeg savner ham, sier han savner meg mye og snakker mer og mer om å tilbringe ei hel helg med meg. Du får sørge for å få deg litt fri, da, pleier jeg å svare.

Det er til tider frustrerende å prate med ham om dette. Han er veldig sånn som skal gå i tenkeboksen for seg sjøl. Og han endrer jo ting, men for langsomt føler jeg. Jeg har allerede planlagt ei lita uke vinterferie på hytta, aleine, med ting jeg skal gjøre der og i bygda i nærheten. Kanskje inviterer jeg noen på middag den helga. Vet det ikke nytter å spørre ham om han skal jobbe. Det blir sikkert som før at han kommer ut hvis han "må" ha fri. Jeg synes ikke det er godt nok. Og han trigger ting i meg fra eksen om at jeg ikke var god nok til å være den han ville satse på.

Jeg tror ikke han er utro eller sviker meg på noen måte. Faktisk tror jeg han er både glad i meg og prøver å prioritere meg på sitt vis. Men han virker arbeidsnarkoman og jeg blir sliten av å se ham sjelden og ikke vite på forhånd når. Jeg kan være litt arbeidsnarkoman i perioder sjøl også, men da jobber jeg tilsvarende mindre i andre perioder. Jeg tror han pleier å ta seg lang sommerferie men jeg vet ikke nok om det. 

Akkurat nå er jeg ganske trist. Vi snakka nylig på tekst om hva vi skulle gjøre når vi møttes, og trolig sees enten fredag el lørdag. Så sier han plutselig at nei, han jobber hele helga. Det irriterte meg også at han fortalte meg det under et døgn før. Jaja, jeg er jo vant til å ikke kunne regne med ham så jeg har forsåvidt ting å gjøre hele helga... Men det kjennes iblant som om jeg er singel, ikke i et forhold. Selv om vi er monogame og han tom ganske sjalu angående mitt liv uten ham! Jeg føler ingen trang til å være utro eller flørte men det hender at jeg tenker at jeg kunne fått en bedre mann enn ham. Men noe av det siste han sa var hvor glad han var fordi vi hadde møtt hverandre og falt for hverandre. Sexen er fantastisk, kosen og praten også, vi har hobby som vi går på (når han ikke jobber). Og jeg er betatt av/forelska i ham. Skjønt det har falt noen tårer pga denne rare og ubetenksomme oppførselen. Lurer på om jeg på sikt må sette noen betingelser for at dette forholdet skal kunne fortsette. Han sier han vil flytte sammen med meg, men det ser jeg egentlig ikke vitsen med om han nesten aldri er hjemme.  

Anonymkode: acee4...66a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Er i ett lignende forhold, og vi bor ikke sammen. Hadde vi enda kunne sove sammen oftere, hadde det hjulpet litt. Kan han ikke sove hos deg? Du må jo bare finne ur om dette er noe for deg. Vi har vært sammen i 5 år, så vanskelig å bare gi opp nå. Men forholdet deres virker ganske ferskt, så det er noe du bare må ta stilling til nå, før følelsene tar overhånd.

Anonymkode: 50c90...d23

Share this post


Link to post
Share on other sites
McMary

Det hørtes ekstremt ut, hvis han har så mye utgifter bør han endre bosituasjon eller livsstil. Har du ikke spurt eller vil han ikke svare på hvorfor han trenger så mye penger? Får et inntrykk av at dere er unge, så han har ikke solgt et hus med tap eller noe? Uansett da, hvis han virkelig må dette, så har han ikke tid til en kjæreste. La han gå. Kanskje møtes dere igjen når han har fått livet i orden. Det blir helt feil å være "fanget" av å ha en kjæreste du aldri får se og stadig er lei deg. Det med at han ikke kan planlegge er jo bare rart. De legger vel ut vaktene tidlig, så han trenger ikke vente til dagen før med å bestemme seg for om han skal jobbe en helg? Hvis han hadde respekt for deg ville han gjort avtaler med deg og holdt disse. Jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg leser dette 😅 hadde aldri i verden holdt ut 7 måneder sånn. Han er ikke interessert nok.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Er i et lignende forhold. Forskjellen er at det har vart mye lenger. OG, dessverre har det ikke blitt bedre med tiden. Tviler ikke på at han vil ha meg, men vi har veldig ulike behov. Mitt råd er: Ta det opp med han på en fin måte, men vær tydelig på at det er belastende for deg. Det er en påkjenning å bruke livet sitt på å håpe og vente på noe som aldri skjer. Tror du hadde fått det bedre med noen som faktisk var interessert i å bruke tid med deg.

Anonymkode: 2bb2a...60e

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i ett lignende forhold, og vi bor ikke sammen. Hadde vi enda kunne sove sammen oftere, hadde det hjulpet litt. Kan han ikke sove hos deg? Du må jo bare finne ur om dette er noe for deg. Vi har vært sammen i 5 år, så vanskelig å bare gi opp nå. Men forholdet deres virker ganske ferskt, så det er noe du bare må ta stilling til nå, før følelsene tar overhånd.

Anonymkode: 50c90...d23

Ja, det har hendt. Da at jeg har sovet hos ham når leieboeren hans ikke var hjemme. Jeg har også leieboer og vi er mest hos meg pga jeg og min leieboer jobber om hverandre. Men det er litt upraktisk å sove ilag fordi vi jobber i hver vår bydel, og jeg savner ham ikke så mye på nettene. Han er ikke så kosete om natta uansett.  

Anonymkode: acee4...66a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i et lignende forhold. Forskjellen er at det har vart mye lenger. OG, dessverre har det ikke blitt bedre med tiden. Tviler ikke på at han vil ha meg, men vi har veldig ulike behov. Mitt råd er: Ta det opp med han på en fin måte, men vær tydelig på at det er belastende for deg. Det er en påkjenning å bruke livet sitt på å håpe og vente på noe som aldri skjer. Tror du hadde fått det bedre med noen som faktisk var interessert i å bruke tid med deg.

Anonymkode: 2bb2a...60e

Jeg tror ikke han drastisk vil endre personlighet eller prioriteringer om et halvt år. Men jeg forventer at han kan finne tid/råd til å være såpass med meg at vi har sjans til å bli kjent. Jeg har tatt ting opp med ham, på senhøsten i fjor var det verre og jeg sa til ham at det er opp til ham å treffes og det blei bedre. Men det er fortsatt ikke bra. Jeg har satt en slags frist for meg sjøl. At etter det kan jeg ikke binde meg til ham hvis det er alt han kan tilby.

Det rare er at jeg på en måte skjønner ham. Jeg har vært på andre sida av bordet og følt meg litt kvalt av kjærester som ikke lot meg ha privatliv og alenetid. Men det blir for mye andre veien óg. 

Anonymkode: acee4...66a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
4 timer siden, McMary skrev:

Det hørtes ekstremt ut, hvis han har så mye utgifter bør han endre bosituasjon eller livsstil. Har du ikke spurt eller vil han ikke svare på hvorfor han trenger så mye penger? Får et inntrykk av at dere er unge, så han har ikke solgt et hus med tap eller noe? Uansett da, hvis han virkelig må dette, så har han ikke tid til en kjæreste. La han gå. Kanskje møtes dere igjen når han har fått livet i orden. Det blir helt feil å være "fanget" av å ha en kjæreste du aldri får se og stadig er lei deg. Det med at han ikke kan planlegge er jo bare rart. De legger vel ut vaktene tidlig, så han trenger ikke vente til dagen før med å bestemme seg for om han skal jobbe en helg? Hvis han hadde respekt for deg ville han gjort avtaler med deg og holdt disse. Jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg leser dette 😅 hadde aldri i verden holdt ut 7 måneder sånn. Han er ikke interessert nok.

Han sier at han ikke egentlig vil ha leieboer, men at det betaler for bilen som han føler han trenger. Han sa også forleden at han sterkt vurderer en bestemt operasjon og mulig han må betale en del sjøl. Han har ikke solgt et hus med tap, han har leid og kjøpte for få år sia leiligheta han bor i. Ellers liker han å bruke mye penger på ferie, og at han ønsker å feriere med meg, men han har ikke eksplisitt bedt meg med på noe ennå.  

Jeg vet ikke hvordan fordelingsststemet for vakter er, men det kan kanskje være reeelt at han får vite noen vakter kort tid før. Altså de ekstra. Sine faste vakter vet han jo lenge i forveien og informerer meg gjerne også om det også i god tid. Men det nytter jo ikke at han jobber fast bare hver 4.helg om han setter seg opp som ledig på de andre helgene også og sier ja til nesten alt. For meg er det litt sånn singel oppførsel. Han klarte å få seg fri til bursdagen min da. Jeg tror jeg hadde slått opp med ham hvis ikke!

Han tilbringer lite tid med venner og møter familien sjeldnere enn han møter meg. Det eneste han gjør er å jobbe, møte meg, trening og litt hobby. Så jeg er høyt oppe på prioriterings-lista. Problemet er at jobben tar mye plass på 1. 

Å flytte sammen ville løst en del. Men jeg vil jo ikke flytte sammen med en jeg så langt bare har tilbragt ei hel helg med. 

Anonymkode: acee4...66a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Fikk faktisk Valentineshilsen fra ham i dag, det hadde jeg ikke forventa ettersom han er litt sånn "det er en teit dag fra handelsstanden"-holdning. Han sendte bilde av seg sjøl, han så sliten ut. Vet han har konflikter på jobben og at han klarer seg mye fordi han jobber såpass at de er avhengig av ham. Jeg endte opp med å jobbe mye sjøl i dag, jeg har fleksitid så jeg kan ta unna noe jobb nå og heller gå tidligere hjem de neste ukene. Så nå ligger jeg veldig i forkant av alt jeg skal gjøre. Har også bestemt meg for å trene mye og besøke venner mer hvis ting fortsetter som før. Har funnet ut en gøy ting jeg vil gjøre søndag formiddag blant anna. Så får vi heller se om han savner meg nok til å gjøre endringer, eller om jeg blir mer komfortabel med "søndagskjæresten" min etterhvert. 

Anonymkode: acee4...66a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hvor lenge har dere datet/vært kjærester?

Anonymkode: 67c9a...8d1

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har dere datet/vært kjærester?

Anonymkode: 67c9a...8d1

Sia i sommer. Så ikke veldig lenge. 

Anonymkode: acee4...66a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Siden i sommer er jo 6-7 mnd, da... det er jo en stund

Anonymkode: 33209...1f6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden i sommer er jo 6-7 mnd, da... det er jo en stund

Anonymkode: 33209...1f6

7-8 mnd ja. 

Riktignok var jeg en opptatt i høst pga ny jobb mm. Jeg håpte vi skulle få mer tid sammen i år. Det har blitt bittelitt bedre. Samtidig har forholdet blitt nærere og jeg har større forventninger. 

Anonymkode: acee4...66a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er helt latterlig å høre alle bortforklaringene :) Jobbe mye gjør de fleste. Men er lidenskapen sterk nok så prioriterer man sin kjæreste, og når dere ikke gjør det tidlig i et forhold vil dere aldri komme til å gjøre det. Det betyr bare ikke nok, og da er vi tilbake til dette med manglende interesse. Holde fyr i et forhold med å møtes en gang i uken går ikke over tid, dere blir aldri skikkelig kjent. En ting vet iallefall jeg, skal aldri inn i et forhold med et menneske som ikke har tid! Eller rettere sagt ikke prioriterer en kjæreste. Det er dødfødt! Du TS kommer til å rote rundt i dette til årene går, så ender det i ingenting!

Anonymkode: 205dc...c72

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt latterlig å høre alle bortforklaringene :) Jobbe mye gjør de fleste. Men er lidenskapen sterk nok så prioriterer man sin kjæreste, og når dere ikke gjør det tidlig i et forhold vil dere aldri komme til å gjøre det. Det betyr bare ikke nok, og da er vi tilbake til dette med manglende interesse. Holde fyr i et forhold med å møtes en gang i uken går ikke over tid, dere blir aldri skikkelig kjent. En ting vet iallefall jeg, skal aldri inn i et forhold med et menneske som ikke har tid! Eller rettere sagt ikke prioriterer en kjæreste. Det er dødfødt! Du TS kommer til å rote rundt i dette til årene går, så ender det i ingenting!

Anonymkode: 205dc...c72

Han jobber nok mer enn mange, men ingen setter pistol til hodet hans. Og han trenger sikkert penger men han kunne satt av noe tid. Jeg skal begynne å tilbringe ei helg i mnd på hytta, enten han blir med eller ei. Og planlegge flere ting som skal skje i helgene. Jeg har etterlyst å koordinere aktiviteter. Går ikke inn. Alt skal evt skje spontant når han ikke kan eller ikke orker å jobbe. Vi jobber i utgangpunktet en del om hverandre fordi mesteparten av min jobb er på dagtid mens han jobber turnus. Han har ikke bortforklaringer. Er mer at han ikke vil snakke om det. Rart egentlig, for han har motivert meg til gode endringer på noen områder og er en problemløser egentlig. 

Jeg kjenner noen arbeidsnarkomane som klarte å endre seg. Ideen deres var da at de hadde nok penger og/eller erfaring til å roe ned. Han ene er gift med venninna mi og de har et barn sammen. Hun sa til ham, du har 6 mnd til å skjerpe deg (gå hjem til x tid 4 dager i uka etc) ellers må jeg gå fra deg. Min kjæreste vil mye med meg og jeg tror han er redd for å miste meg, men handlingene viser ikke det jeg trenger. 

Jeg har satt ei grense for meg sjøl og den vil jeg holde. Har ikke tid til å bruke år av livet mitt om vi ikke finner ut av dette. Tenker mye på det å etablere meg, og få barn. Det er ikke så mye at jeg ønsker å finne andre menn akkurat nå (jeg får jo både omsorg og regelmessig sex) som at tanken på å få unge via Danmark frister mer og mer. Han gjør jo akkurat som han vil så... 

Anonymkode: acee4...66a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...