Hvor går grensen mellom disiplin og vold?

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Men jeg kjenner meg ikke helt igjen i det dere beskriver. Jeg verken stjal eller var frekk mot lærere/andre voksne. Jeg sier ikke at jeg var et perfekt barn, men jeg mener helt oppriktig at jeg på ingen måte prøvde å være ulydig eller gjøre foreldrene mine sinte. Jeg føler bare at hele meg var "feil". Og jeg følte meg utrolig utrygg. Jeg husker at jeg ikke trodde det var er alternativ å gå til dem hvis det var noe, jeg holdt ting for meg selv og led i stillhet. Jeg måtte takle ting alene som jeg ikke ønsker at min sønn skal måtte bære på alene hvis han opplever noe slikt. Men jeg har ikke skjønt det før jeg flyttet hjemmefra, fikk ting litt på avstand og ble mor selv.. 

Men kanskje dere har rett. Foreldrene mine pleier også å forsvare seg med at jeg var sta og vanskelig, og kanskje det faktisk var best for meg å bli straffet og få meg til endre kurs

TS

Anonymkode: f735c...3f6

Jeg reagerte slik på den psykiske volden, hvis jeg hadde et problem gikk jeg ikke til mine foreldre. Følte meg utrolig ensom. Gikk til en psykolog en gang, og ved hver time spurte jeg henne om hva som var galt med meg siden mine foreldre aldri likte meg, og viste meg det tydelig med sinte øyne, kroppsspråk og krenkende ord. Dette skjedde hver dag da jeg var barn. Jeg sa til psykologen at jeg følte jeg var feilvare siden de aldri likte meg. Hun fikk heldigvis endret noen av tankene mine, men de er der hver dag fortsatt . Den fysiske volden reagerte jeg ikke på, jeg fortstod at jeg hadde oppført meg slik at de ble sinte, eller at de var sinte på forhånd og derfor trengte å avreagere. Den psykiske volden var skummel og fikk meg til å føle meg utrolig ensom. Hadde lyst å flytte hjemmenifa allerede som lite barn. 

Anonymkode: 17491...cfa

[Vera Vinge]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg litt igjen der - var sta som et esel, og har idag ingen problemer med å forstå at straffene jeg fikk den gang, ikke var ment som straff, men som et middel for å få meg til å endre retning; kort sagt oppdragelse.

Ser man på unger som er under 15 og sammen med resten av gjengen raner og utøver vold mot tilfeldige personer, slik det skjer i Oslo, kan man spørre seg hvor oppdragelsen er blitt av.

Anonymkode: 6cf05...b05

Hvis du tror de ungdommene som går rundt og raner og utøver vold har problemer pga for lite bruk av fysisk avstraffelse, har du misforstått noe alvorlig... Mulig det ikke er det du mener, men veldig merkelig hvordan noen i denne tråden linker vold mot barn på den ene siden mot null grenser eller oppdragelse på den andre siden, som om man må velge mellom de to. 

[Vera Vinge]

Til ts, så var det du ble utsatt for helt uakseptabelt. Jeg syns det er fælt å lese hvordan de straffet deg og vel så mye for situasjonene, som at du gråt for noe som i følge foreldrene dine ikke var noe å gråte for, at du tisset i senga osv. Det er selvsagt på ingen måte greit å slå barn uansett grunn, men jeg syns det var ekstra ille at du ble slått for ting du virkelig ikke kunne noe for! Jeg syns det er veldig forståelig at du har slitt i ettertid, det må jo ha føltes veldig utrygt hjemme hos deg når du både ble utsatt for vold og du ikke fikk støtte når du trengte det (hvertfall de situasjonene du nevner).

Når det gjelder oppdragelse av din egen sønn, er det fint å høre at du har klart å tenke helt annerledes og ikke bare videreføre det du lærte hjemme. Det tyder hvertfall på at du har en del ressurser! Og du tenker jo helt rett og helt i tråd med det alle eksperter på barn mener. Så prøv å støtte deg mer på det så du kan føle trygghet på å stå i mot dine foreldrenes meninger om sønnen din. Han er liten og det høres ut som de stiller høye krav til ham allerede. Og jeg hadde ikke vært komfortabel med å la dem passe ham alene, når de har en sånn tilnærming til små barn og det er holdninger de fortsatt har, selv om de kanskje ikke ville slått ham. Da ville jeg heller hatt noen jevnlige, ikke for lange besøk, for å holde kontakten, men høres for meg vanskelig ut å klare å ha noe nært og godt forhold. Man trenger jo ikke nødvendigvis bryte kontakt med foreldre som har gjort store feil, men det går jo an å begrense den. Og kanskje går kommentarene deres også mindre inn på deg da. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Vera Vinge said:

Hvis du tror de ungdommene som går rundt og raner og utøver vold har problemer pga for lite bruk av fysisk avstraffelse, har du misforstått noe alvorlig... Mulig det ikke er det du mener, men veldig merkelig hvordan noen i denne tråden linker vold mot barn på den ene siden mot null grenser eller oppdragelse på den andre siden, som om man må velge mellom de to. 

Og hvor er så foreldrene til disse barna når politiet eller barnevernet tar hånd om dem, uten at oppførselen deres endres? Hvorfor flirer guttegjengene av politiet? Ville jentene ha gjort det samme?

21 hours ago, AnonymBruker said:

Mitt inntrykk er at mens muslimske jenter får en streng og ærbar oppdragelse, er forholdet helt annet til gutter, som tror de kan tillate seg det meste. At de får fysisk avstraffelse iblant, kan nok stemme, men generelt sett blir de bortskjemt, og har liten respekt for autoriteter, slik man ser det i møte med politiet; gjengene bare flirer av dem.

Ser man på hvordan maktforholdet mellom kjønnene fungerer i konservative muslimske land, kan man få en bekreftelse på menns status; selv gutter har høyere status enn moren deres.

Anonymkode: 6cf05...b05

 

Anonymkode: 6cf05...b05

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Til ts, så var det du ble utsatt for helt uakseptabelt. Jeg syns det er fælt å lese hvordan de straffet deg og vel så mye for situasjonene, som at du gråt for noe som i følge foreldrene dine ikke var noe å gråte for, at du tisset i senga osv. Det er selvsagt på ingen måte greit å slå barn uansett grunn, men jeg syns det var ekstra ille at du ble slått for ting du virkelig ikke kunne noe for! Jeg syns det er veldig forståelig at du har slitt i ettertid, det må jo ha føltes veldig utrygt hjemme hos deg når du både ble utsatt for vold og du ikke fikk støtte når du trengte det (hvertfall de situasjonene du nevner).

Når det gjelder oppdragelse av din egen sønn, er det fint å høre at du har klart å tenke helt annerledes og ikke bare videreføre det du lærte hjemme. Det tyder hvertfall på at du har en del ressurser! Og du tenker jo helt rett og helt i tråd med det alle eksperter på barn mener. Så prøv å støtte deg mer på det så du kan føle trygghet på å stå i mot dine foreldrenes meninger om sønnen din. Han er liten og det høres ut som de stiller høye krav til ham allerede. Og jeg hadde ikke vært komfortabel med å la dem passe ham alene, når de har en sånn tilnærming til små barn og det er holdninger de fortsatt har, selv om de kanskje ikke ville slått ham. Da ville jeg heller hatt noen jevnlige, ikke for lange besøk, for å holde kontakten, men høres for meg vanskelig ut å klare å ha noe nært og godt forhold. Man trenger jo ikke nødvendigvis bryte kontakt med foreldre som har gjort store feil, men det går jo an å begrense den. Og kanskje går kommentarene deres også mindre inn på deg da. 

Dette! 

Anonymkode: 17491...cfa

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Hvis du tror de ungdommene som går rundt og raner og utøver vold har problemer pga for lite bruk av fysisk avstraffelse, har du misforstått noe alvorlig... Mulig det ikke er det du mener, men veldig merkelig hvordan noen i denne tråden linker vold mot barn på den ene siden mot null grenser eller oppdragelse på den andre siden, som om man må velge mellom de to. 

Det er forskjell på vold. Altså det å bli rundjult av alvorlig personlighetsforstyrrede foreldre. Ingen sammenheng når volden kommer, det kan skje selv når barnet ikke har gjort noe galt. Et skrekkregime. Og det å få ris på rumpen fordi man har stjålet penger fra mor eller far. Begge deler er forbudt, men det første tror jeg de aller,aller fleste barn IKKE vil tåle psykisk, mens det siste eksempelet er mindre skadelig for den psykiske helsen til barnet som opplever det. Ps, nå snakker jeg generelt. 

Anonymkode: 17491...cfa

[Thyra]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på vold. Altså det å bli rundjult av alvorlig personlighetsforstyrrede foreldre. Ingen sammenheng når volden kommer, det kan skje selv når barnet ikke har gjort noe galt. Et skrekkregime. Og det å få ris på rumpen fordi man har stjålet penger fra mor eller far. Begge deler er forbudt, men det første tror jeg de aller,aller fleste barn IKKE vil tåle psykisk, mens det siste eksempelet er mindre skadelig for den psykiske helsen til barnet som opplever det. Ps, nå snakker jeg generelt. 

Anonymkode: 17491...cfa

Begge deler er forbudt med god grunn. At det er verre å bli rundjult uten grunn gjør det ikke greit å få ris når man gar gjort noe galt. 

[AnonymBruker]

Ja, glemte å si at straffene jeg fikk kom uforventet og jeg forsto ikke hvorfor noen ganger. Jeg ble redd mamma og prøvde å holde meg unna henne. Jeg så mye TV og film.

Anonymkode: 6d951...cbb

[AnonymBruker]

Jeg er ikke TS. 

Jeg bare kommer med personlige erfaringer.

Anonymkode: 6d951...cbb

[AnonymBruker]

6 timer siden, Thyra skrev:

Begge deler er forbudt med god grunn. At det er verre å bli rundjult uten grunn gjør det ikke greit å få ris når man gar gjort noe galt. 

Selvom vi ikke ønsker å tenke på det, så er det mer vanlig å rise et barn for ulydighet enn det er å ikke rise et barn for ulydighet. I Usa har 85 % av unge vært utsatt for fysisk avstraffelse som barn, og i Asis og Afrika er det nok enda verre. 

Anonymkode: 17491...cfa

[Thyra]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvom vi ikke ønsker å tenke på det, så er det mer vanlig å rise et barn for ulydighet enn det er å ikke rise et barn for ulydighet. I Usa har 85 % av unge vært utsatt for fysisk avstraffelse som barn, og i Asis og Afrika er det nok enda verre. 

Anonymkode: 17491...cfa

På verdensbasis, ja.