AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #21 Del Skrevet 14. februar 2020 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er født i 1987, og selvom det sikkert var noen som drev med fysisk avstraffelse da også, så ble ingen jeg kjente utsatt for det, ikke jeg heller. Nå er jeg ikke sikker på når loven for det kom eller hvordan det lyder, men det du beskriver var absolutt ikke greit, det er absolutt ikke du som er svak. Tenk å straffe barnet sitt for å være møkkete, for å være mett og for å ha uhell i senga 😳😢 Ville ihvertfall ikke latt foreldrene passe barnet mitt om de hadde gjort sånn med meg, om de så trodde det var riktig. Håper du får hjelp ❤️ Anonymkode: 1313e...95a Fysisk vold i oppdragelsen ble forbudt i Norge i 1987. Lette klaps etc ble forbudt i 2010. Anonymkode: 17491...cfa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #22 Del Skrevet 14. februar 2020 Ts; du er så veldig ung, et par og tjue? Du er jo knapt voksen, klart det vil ta tid å bearbeide barndommen. Litt hardt når du samtidig skal være mor til et barnehagebarn, men nå er det jo slik situasjonen er. Du bør gå og skaffe hjelp til deg selv. Finne en terapeut (psykolog eller noe annet) som du kan snakke med. Ikke vent på konfrontasjoner eller løsninger med foreldrene dine, du kan ikke forandre dem, men du kan bygge din egen styrke. Kommunene skal ha lavterskeltilbud, sjekk med legen din. Dette er ikke fordi du er syk eller noe, men du trenger å snakke og få bekreftelse på din opplevelse, og verktøy til å håndtere nåtida og framtida. Lykke til! Anonymkode: 49735...956 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #23 Del Skrevet 14. februar 2020 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Takk for at dere tok dere tid til å svare. Jeg føler meg veldig lettet over at flere enn meg reagerer på disse tingene. Det er lett å bli "hjernevasket" når foreldrene mine forsvarer synet sitt så selvsikkert som de gjør. Jeg er så usikker på hva jeg burde gjøre. Barnet inni meg lengter etter trygghet, ubetinget kjærlighet og anerkjennelse fra mine foreldre, mens den voksne, rasjonelle delen av meg ber meg om å ta meg sammen og komme meg videre. Ikke holde dette opp mot dem. Men det hadde vært lettere å tilgi hvis de faktisk tok det på sin kappe. At de angret og ba om unnskyldning. Min mor er blitt noe vagere i det siste, og jeg tror hun kanskje har hatt litt dårlig samvittighet, men hun skjuler det godt. Jeg tror hun er litt redd for å motsi min far, som har sterke meninger om dette. Når det gjelder sønnen min, syns jeg det er veldig vanskelig. De har aldri passet ham alene. Jeg er alltid med når vi besøker dem. Men det er jo viktig for et barn å ha kontakt med familie/besteforeldre? Han virker glad i dem, dog noe skeptisk til min far. Jeg er nesten sikker på at de ikke ville gjort noe fysisk mot ham, fordi de anser det som min oppgave som forelder, men de kommer noen ganger med litt strenge irettesettelser og krever mer av sønnen min enn det jeg ser andre besteforeldre gjør av sine barnebarn. Men de virker glad i ham også. Jeg føler meg slem hvis jeg kutter kontakten mellom dem, og hindrer min sønn i å ha kontakt med sine besteforeldre. Samtidig syns jeg det er tungt å være der, for de kommer med stadige stikk, både om hvordan jeg var som liten, og hvordan jeg oppdrar min sønn, og selv når det er god stemning, får jeg flashbacks av å være i huset jeg vokste opp i. Jeg føler ikke helt at jeg kan være meg selv når jeg er der. Jeg er født på slutten av 90-tallet, og foreldrene mine er norske. Ja, de var veldig aktive i en kristen menighet på vestlandet i min oppvekst, og det har nok påvirket deres syn på barn og barneoppdragelse. Men jeg er litt redd for å forsterke folks fordommer mot religion og kristendom, for jeg føler ikke at jeg kan skylde på troen deres alene. Mine besteforeldre på begge sider var/er også kristne, og de har en helt annen tilnærming enn mine foreldre. De var min trygge havn som liten, og jeg har et tett bånd til bestemoren min spesielt. Mine foreldre oppdro oss strengere enn mine besteforeldre oppro dem, og min far sier at det er grunnen til at enkelte av hans søsken (mine tanter/onkler) ikke har gjort "riktige" og moralske valg her i livet. Det er en kaos av følelser i hodet mitt, og jeg vet ikke hvem jeg kan betro meg til. På en side ønsker jeg å kutte kontakten, men samtidig får jeg veldig dårlig samvittighet både ovenfor mine foreldre og min sønn. Og mine søsken. Det blir ikke så lett for dem hvis jeg gjør det heller. Jeg har kanskje utlevert for mye informasjon her. Jeg får dårlig samvittighet for dette også. Anonymkode: f735c...3f6 Jeg vil absolutt råde deg til å gå til psykolog, slik at du får plassert alle de forskjellige følelsene dine. Fysisk vold ble forbudt i 1987 i Norge, så når de brukte fysisk irettesettelser mot deg på 2000-tallet, så utførte de en kriminell handling. Det virker som det er din mor som er den mildeste av de to, kan du be om å få en samtale med henne alene? Anonymkode: 17491...cfa 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #24 Del Skrevet 14. februar 2020 17 timer siden, Helgeline skrev: Du har helt rett i at de ikke kan skylde på tiden. Selv er jeg et barn av 70-tallet, kan aldri huske å ha fått fysisk straff. Før hun døde, fortalte min mor meg at hun hadde gitt meg ris EN gang (kan ikke huske dette). Grunnen var at jeg ikke hadde giddet å gå på do, slik at alle buksene mine var blitt våte. Min mor angret tydelig på den enkeltepisoden men der og da fremsto det som en god oppdragelsesmetode sa hun. Mamma var forresten født før krigen. Hun kunne bare huske å ha fått ris en gang. Av faren. Det verste for henne i ettertid var at hun aldri fikk vite grunnen til dette. Men som du ser var det ikke sånn at alle unger fikk ris, selv om vi hår nesten 100 år tilbake. Sannsynligvis er ikke foreldrene dine onde mennesker. De trodde vel de ga dere en god oppdragelse. Så å kutte dem ut bare pga dette er imo en overreaksjon. Ikke for å bagatellisere fysisk vold, men det er mange andre ting du kan gjøre med et barn som er mye verre enn ris på rompa. Psykisk mishandling, å ikke ivareta de...at du fikk ris for en naturlig reaksjon som gråt er definitivt psykisk mishandling forresten. Du må bare akseptere det som har skjedd, tviler på at du får noen innrømmelser. Men snakk med dem, du vet jo aldri. Du kan begynne samtalen med at slike metoder som de brukte på deg når du var lita, de er det helt uaktuelt at de bruker på barnebarn. Vær streng og kvinn deg opp. Du er ikke et barn lenger, maktforholdet har snudd. Først og fremst er du mor. I 1980 så var det fysiske irettesettelser i 51 prosent prosent av norske hjem. Jeg ble lugget og knepet av mine foreldre og eldre søsken fikk ris på blanke messingen. I tillegg ble jeg straffet fysisk av lærer også, så det var nok langt vanligere enn vi tror. Jeg ble også utsatt for mye psykisk vold hjemme, og det opplevde jeg som langt verre enn enn den fysiske irettesettelsen, ødela på mange måter selvfølelsen min. Anonymkode: 17491...cfa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Thyra Skrevet 14. februar 2020 #25 Del Skrevet 14. februar 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: I 1980 så var det fysiske irettesettelser i 51 prosent prosent av norske hjem. Jeg ble lugget og knepet av mine foreldre og eldre søsken fikk ris på blanke messingen. I tillegg ble jeg straffet fysisk av lærer også, så det var nok langt vanligere enn vi tror. Jeg ble også utsatt for mye psykisk vold hjemme, og det opplevde jeg som langt verre enn enn den fysiske irettesettelsen, ødela på mange måter selvfølelsen min. Anonymkode: 17491...cfa Fysisk vold er jo også psykisk vold. Fysisk vold er ikke bare fysisk smerte, det er redsel, ydmykelse, å ikke klare å forstå hvordan de du er glad i kan gjøre dette mot deg.... 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #26 Del Skrevet 14. februar 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: I 1980 så var det fysiske irettesettelser i 51 prosent prosent av norske hjem. Jeg ble lugget og knepet av mine foreldre og eldre søsken fikk ris på blanke messingen. I tillegg ble jeg straffet fysisk av lærer også, så det var nok langt vanligere enn vi tror. Jeg ble også utsatt for mye psykisk vold hjemme, og det opplevde jeg som langt verre enn enn den fysiske irettesettelsen, ødela på mange måter selvfølelsen min. Anonymkode: 17491...cfa Lugget og kløpet!? Jeg har aldri hørt noen venner eller bekjente snakke om dette, er født på sekstitallet. Mine foreldre født før krigen var heller ikke vokst opp med fysisk straff. Jeg kan heller ikke huske å ha sett noen bli lugget eller kløpet, f eks småsøsken i hjemmene jeg vanket i. Kjenner ikke til spørsmålene i den undersøkelsen du refererer til, gjør du? Det jeg kjenner til, er at barn kunne få en dask på rompa (utenpå klærne). Det mener jeg å ha hørt og kanskje sett, typisk mot småbarn. Det er jo ikke noen god oppdragermetode, og heldigvis ikke vanlig lenger, men det kan ikke sidestilles med å påføre smerte i form av lugging (au!!) og faktisk KLYPING? Ris på bare baken virker jo helt fjernt, hadde virkelig blitt dypt sjokkert om jeg hadde hørt noen av mine medelever bli utsatt for noe sånt. Synes det blir misvisende å bruke den statistikken til å alminneliggjøre vold som du beskriver at du ble utsatt for, for det er virkelig lenge siden det var vanlig å gi barn ris på bare baken her i landet. Anonymkode: 49735...956 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #27 Del Skrevet 14. februar 2020 Meg over: Poenget var at fysisk avstraffelse dekker et vidt spekter. Den som gir en dask på buksekledd rumpe havner i bås med den som gir ungen ris eller ørefiker. Færrest i siste kategori er mitt absolutte inntrykk. Anonymkode: 49735...956 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #28 Del Skrevet 14. februar 2020 1 minutt siden, Thyra skrev: Fysisk vold er jo også psykisk vold. Fysisk vold er ikke bare fysisk smerte, det er redsel, ydmykelse, å ikke klare å forstå hvordan de du er glad i kan gjøre dette mot deg.... Men når et barn feks med ord blir fortalt at det er mislykket, uønsket og aldri skulle vært født så vil det føles mer smertefullt enn feks ris på rumpen. De slemme ordene setter seg fast i hjernen, og fører til en elendig selvfølelse. Ris på rumpen er mye mer konkret og barnet ville lettere skjønne at foreldrene er slemme, og at de ikke handler om barnet selv. Anonymkode: 17491...cfa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #29 Del Skrevet 14. februar 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Lugget og kløpet!? Jeg har aldri hørt noen venner eller bekjente snakke om dette, er født på sekstitallet. Mine foreldre født før krigen var heller ikke vokst opp med fysisk straff. Jeg kan heller ikke huske å ha sett noen bli lugget eller kløpet, f eks småsøsken i hjemmene jeg vanket i. Kjenner ikke til spørsmålene i den undersøkelsen du refererer til, gjør du? Det jeg kjenner til, er at barn kunne få en dask på rompa (utenpå klærne). Det mener jeg å ha hørt og kanskje sett, typisk mot småbarn. Det er jo ikke noen god oppdragermetode, og heldigvis ikke vanlig lenger, men det kan ikke sidestilles med å påføre smerte i form av lugging (au!!) og faktisk KLYPING? Ris på bare baken virker jo helt fjernt, hadde virkelig blitt dypt sjokkert om jeg hadde hørt noen av mine medelever bli utsatt for noe sånt. Synes det blir misvisende å bruke den statistikken til å alminneliggjøre vold som du beskriver at du ble utsatt for, for det er virkelig lenge siden det var vanlig å gi barn ris på bare baken her i landet. Anonymkode: 49735...956 https://www.aftenposten.no/norge/i/VRzKl/all-vold-er-skadelig-men-det-er-forskjell-paa-vold Anonymkode: 17491...cfa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Dævendøtte Skrevet 14. februar 2020 #30 Del Skrevet 14. februar 2020 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Men det hadde vært lettere å tilgi hvis de faktisk tok det på sin kappe. At de angret og ba om unnskyldning. Min mor er blitt noe vagere i det siste, og jeg tror hun kanskje har hatt litt dårlig samvittighet, men hun skjuler det godt. Jeg tror hun er litt redd for å motsi min far, som har sterke meninger om dette. Dette! Har selv opplevd det samme som deg, men da på 70 tallet. Tok det opp med begge foreldrene mine etter jeg fylte 30 år, pappaen min mente jeg var så umulig at jeg fortjente det!? Mamma derimot, lå langflat i gråt og ba om unnskyldning. Var mye enklere å legge det bak meg fordi mamma reagerte sånn. Pappa gir jeg egentlig blaffen i, vi møtes en gang i året fordi vi "må". De er skilt og ble skilt før jeg fylte ti år. Fikk også et par ørefiker da jeg var tenåring av mamma, men jeg tilga henne, siden hun fryktet den voldelige samboeren sin og reagerte sånn fordi hun var redd. Nå har jeg lagt barndommen og ungdomstiden fullstendig bak meg, og bruker ikke tid og krefter på dette lengre, ser kun framover. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #31 Del Skrevet 14. februar 2020 Jeg synes ikke dine foreldres oppførsel var akseptabel og hensiktsmessig, Jeg tenker at foreldre kan bruke vold på samme måte og i tilsvarende situasjoner som politiet bruker vold mot befolkningen. Det vil si for å avverge skade, pågripe og å gjennomføre en straff (f.eks. en husarrest, fjerning av goder o.s.v.) Samtidig tror jeg er det er fare for at du overdriver og går for mye inn i hvordan dine opplevelser fra barndommen påvirker og skal få påvirke ditt liv som voksen. Når det plager deg så mye som det tydeligvis gjør bør du snakke med en psykolog for å bli ferdig med det og kunne gå videre. I dag har vi en negativ holdning til vold i barneoppdragelsen. Det er selvfølgelig helt riktig. Men det kan også medføre at noen som har opplevd dette traumatiserer seg selv mer enn de behøver. Anonymkode: 32d75...d56 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #32 Del Skrevet 14. februar 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg synes ikke dine foreldres oppførsel var akseptabel og hensiktsmessig, Jeg tenker at foreldre kan bruke vold på samme måte og i tilsvarende situasjoner som politiet bruker vold mot befolkningen. Det vil si for å avverge skade, pågripe og å gjennomføre en straff (f.eks. en husarrest, fjerning av goder o.s.v.) Samtidig tror jeg er det er fare for at du overdriver og går for mye inn i hvordan dine opplevelser fra barndommen påvirker og skal få påvirke ditt liv som voksen. Når det plager deg så mye som det tydeligvis gjør bør du snakke med en psykolog for å bli ferdig med det og kunne gå videre. I dag har vi en negativ holdning til vold i barneoppdragelsen. Det er selvfølgelig helt riktig. Men det kan også medføre at noen som har opplevd dette traumatiserer seg selv mer enn de behøver. Anonymkode: 32d75...d56 Du må ta hensyn til hvor ung ts er. I tillegg fikk hun barn når hun var i tenåra, sannsynligvis, så hun rakk jo ikke bli voksen selv før hun fikk foreldreansvar. De årene hun kunne brukt til å vokse og finne seg selv som selvstendig menneske, har hun brukt på baby og barn. Nå har hun helt sikkert vokst på DET, men på en annen måte. Den frigjøringen fra foreldrene virker det som om hub er klar til å ta fatt på nå. Ts virker sterk og smart, så jeg tror hun skal klare seg veldig fint! Men en profesjonell samtalepartner er nok lurt. Anonymkode: 49735...956 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #33 Del Skrevet 14. februar 2020 ALL form for vold er ULOVLIG. Om det er "bare" et lite ris på rumpa, er det vold. Om det er å klype litt i øra, er det vold. Hvis man gir noen som helst for fysisk avstraffelse, er det under kategorien vold, og ulovlig i Norge. Fatter ikke og begriper hvorfor noen forsvarer dette til denne dagen! Foreldrene dine er utrolig utvitne, TS. De har åpenbart null innsikt i hva det vil si å utsette barn for traume gjennom bruk av fysisk avstraffelse. Hadde jeg vært deg ville jeg kuttet kontakt, og sagt til dem at med mindre de selv forstår hvor galt det var av dem å bruke vold mot deg, så klarer ikke du å ha noe form for kontakt med dem. Selvfølgelig er det kjipt, men for din egen psykiske helse så høres det best ut. Kanskje de på sikt forstår hvor alvorlig deres handlinger var, men før det bør du holde avstand. Du virker utrolig reflektert, og veldig oppegående Anonymkode: 1d669...b18 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #34 Del Skrevet 14. februar 2020 Selv fikk jeg ris "på blanke messingen" da jeg var barn, og oppdragelsesmessig var dette et rimelig mislykket prosjekt, da jeg fortsatte å gjøre de samme feilene om og om igjen. På den annen side har jeg ikke et vondt ord å si om foreldrene mine da de selv var oppdratt med dette og gjorde det beste de kunne for å oppdra barna sine, og til tross for at jeg er mot fysisk avstraffelse, kan man spørre seg hvor godt det er å gå til den andre ytterligheten, og oppdra barn ved å gi dem alt de peker på, samtidig som de ikke møter motgang. Når folk i 20-årene ikke aner hva renter er og tror at økonomi handler om å bruke kredittkortet, mens andre får psykiske problemer når man erfarer at livet ikke bare er en dans på roser, spørs det om man ikke burde finne en gyllen middelvei mellom spanskrøret og en oppvekst der feil ikke fører til konsekvenser; tror at generasjonen som vokste opp i "de harde" 1960- og 1970-årene var bedre rustet til å møte livet på godt og vondt enn mange av dagens unge er. Anonymkode: 6cf05...b05 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #35 Del Skrevet 14. februar 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Selv fikk jeg ris "på blanke messingen" da jeg var barn, og oppdragelsesmessig var dette et rimelig mislykket prosjekt, da jeg fortsatte å gjøre de samme feilene om og om igjen. På den annen side har jeg ikke et vondt ord å si om foreldrene mine da de selv var oppdratt med dette og gjorde det beste de kunne for å oppdra barna sine, og til tross for at jeg er mot fysisk avstraffelse, kan man spørre seg hvor godt det er å gå til den andre ytterligheten, og oppdra barn ved å gi dem alt de peker på, samtidig som de ikke møter motgang. Når folk i 20-årene ikke aner hva renter er og tror at økonomi handler om å bruke kredittkortet, mens andre får psykiske problemer når man erfarer at livet ikke bare er en dans på roser, spørs det om man ikke burde finne en gyllen middelvei mellom spanskrøret og en oppvekst der feil ikke fører til konsekvenser; tror at generasjonen som vokste opp i "de harde" 1960- og 1970-årene var bedre rustet til å møte livet på godt og vondt enn mange av dagens unge er. Anonymkode: 6cf05...b05 Du setter fingeren på noe vesentlig: denne volden går i arv. Dere som har det i familien, tror/trodde det var vanlig. Vi som ikke hadde det, mener det absolutt ikke var vanlig. Vokst opp på 60-70-tallet selv. Men verden har forandret seg så mye at det blir feil å trekke de konklusjonene du gjør. Samfunnet var enklere for skolesvake folk, generasjonen over meg gikk ut i full jobb rett fra grunnskole/ungdomsskole, det var mange jobber som ikke krevde utdanning eller godt puggehode. Mange praktiske yrker der du fikk opplæring på arbeidsplassen. Og jeg kunne nevnt MYE mer. Men det er ikke så relevant her. Anonymkode: 49735...956 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #36 Del Skrevet 14. februar 2020 Min mor kløp, lugget, dyttet meg. I voksen alder slo hun meg i armen. Hun pleide også å jage meg og drege meg etter gulvet. I småbarnsalder kløyp hun bare armen og ørene. Det andre kom i cirka niårsalderen og så tenårene. Hun har flere ganger sagt hun angrer på det, og hun jobber i psykiatrien. I motsetning til deg så kan ikke jeg huske grunnene for hvorfor jeg fikk straff. Dessverre. Mamma sier den dag i dag at jeg var stille og veloppdratt. Jeg sa ikke mye i offentlighet. I tiåraalderen begynte jeg å distansere meg fra henne. Min stefar tok hånd om meg etter skolen med middag når hun var på velvære. Anonymkode: 6d951...cbb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #37 Del Skrevet 14. februar 2020 Jeg beklager for dine skremmende opplevelser. Det er forvirrende og ydmykende å ha opplevd slik. Anonymkode: 6d951...cbb 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Chiyo Skrevet 14. februar 2020 #38 Del Skrevet 14. februar 2020 (endret) 32 minutter siden, AnonymBruker skrev: Når folk i 20-årene ikke aner hva renter er og tror at økonomi handler om å bruke kredittkortet, mens andre får psykiske problemer når man erfarer at livet ikke bare er en dans på roser, spørs det om man ikke burde finne en gyllen middelvei mellom spanskrøret og en oppvekst der feil ikke fører til konsekvenser; tror at generasjonen som vokste opp i "de harde" 1960- og 1970-årene var bedre rustet til å møte livet på godt og vondt enn mange av dagens unge er. Anonymkode: 6cf05...b05 Nå går jeg snart inn i mitt tredje tiår, men folk i 20-årene vet hva økonomi handler om, så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette. Uansett, om det skulle være noen i 20-årene som var så ignorante, så handler det ikke om mangel på oppdragervold. Endret 14. februar 2020 av Chiyo 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Emma89 Skrevet 14. februar 2020 #39 Del Skrevet 14. februar 2020 2 timer siden, Thyra skrev: Jeg ser at det ikke er alle de som vokser opp med vold som ender opp med å klandre den forelderen som "ikke beskyttet dem" mer enn den som faktisk utførte Det blir helt feil å skylde på mamma, som gjorde alt for oss. Hun sto der som en bauta, og viste oss hva kjærlighet var. Det er ikke hennes skyld at hun forelsket seg i en narssisist, og en psykopat. Ja, han er syk i hodet. Han har funnet den rette kvinnen i sitt liv, som er likestilt med diagnoser som han. De lever i sin perfekte boble, og alle andre kan ingenting. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #40 Del Skrevet 14. februar 2020 9 minutter siden, Chiyo said: Nå går jeg snart inn i mitt tredje tiår, men folk i 20-årene vet hva økonomi handler om, så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette. Uansett, om det skulle være noen i 20-årene som var så ignorante, så handler det ikke om mangel på oppdragervold. Godt at du har orden på økonomien, men det er dessverre ikke bare noen få som ikke vet hva rente er: Alarmerende at halvparten av 18-åringene ikke kan forklare hva rente er Anonymkode: 6cf05...b05 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå