Hvorfor klarer du å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Jeg har slanket meg 8 kg siden august. Jeg var ikke overvektig, men lå helt på øvre grense på BMI. 
Mine grep er som følger: 

- Bytte ut brød med knekkebrød

- Kutte søtsaker og snacks ned til et minimum (jeg kan ta et lite kakestykke i selskap og spise litt sjokolade og dessert i helgen)

- Bruker Fitbit klokke og har satt meg realistiske mål for aktivitet og prøver virkelig å nå målene

 

Anonymkode: df8b0...818

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min er helt fin, jeg har ikke påstått at det som fungerer for meg fungerer for deg. Og har heller ikke kalt de som må begrense seg for å være slanke for «svake mennesker». 

 

Føler meg truffet av hva tenker du? Jeg har delt min erfaring om hva som fungerer for meg, og har opprettholdt min lave vekt i årevis. 

 

Jeg reagerte også på dette, i tillegg til at vedkommende påstår at man må gjøre ting på den måten som de selv syns fungerer best. Folk er forskjellige, noe som jo er hele poenget med å dele erfaringer i denne tråden. Jeg og ts har for eksempel veldig forskjellig spisemønster, men jeg føler meg jo absolutt ikke truet av ts eller det faktum at det ikke fungerer for ts å spise like mange ganger som jeg gjør 😂

Anonymkode: 94add...dc1

Ok

Anonymkode: a8e16...0a6

[Orchideae]

Jeg har vært en som spiser mye. Jeg spiser og spiser, tenker på mat, craver.  Helt til jeg gjorde noe så enkelt som å bytte ut frokosten som ofte var tre skiver med mye pålegg, gjerne brus ved siden av. Nå spiser jeg havregrøt både til frokost og kvelds, blodsukkeret blir jevnere og dermed forsvinner søtsuget også. Har gjerne litt rosiner i, eplesyltetøy eller liknende. Kjempegodt! 

I tillegg er det jo den kjeeeeedelige loggføringen av kalorier. Jeg bruker lifesum. Er ikke supernøye(logger ikke grønnsaker og andre ting som ikke inneholder masse kalorier. Jeg mister piffen om jeg må veie ketchup liksom. ). 

Viktigst av alt er at det er lov å skeie ut. Man går ikke opp av å spise litt godteri på lørdagen, jeg ligger jo på ca. 1500 kalorier resten av uka, så om jeg skeier ut med det går det helt fint! Før har jeg tenkt fort ned, trening, "spesialmat". Også detter jeg av etter noen uker fordi jeg egentlig ikke er så voldsomt glad i den maten jeg spiser. Nå spiser jeg Helt vanlig, justerer mengden og prøver å få mest mulig ut av de kaloriene jeg har til rådighet. 

[AnonymBruker]

Jeg faster 16 timer i døgnet.

Anonymkode: 2c424...50b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg faster 16 timer i døgnet.

Anonymkode: 2c424...50b

Samme her, bryter fasten med en grei lunsj+ protein shake, 2-3 timer etterpå bana og proteinshake, trening- så en jævlig stor og digg middag!!  og alltid litt mørk sjokolade og nøtter etterpå😍. Har gått ned 20 kg uten å føle at jeg har ofret noe. Elsker periodiskfaste👍 Og bygger muskler som f..nå mens jeg holder lav fettprosent.💪💪

Anonymkode: a8e16...0a6

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært glad i frokost, så da begynte jeg å faste fra 20.00- 11.00. I tillegg kikket jeg rundt meg, hva spiser andre..? På jobb satt jeg med varm lunsj hver dag, mens alle andre satt med knekkebrød. Jeg byttet ut min varme lunsj, med knekkebrød. Så ingenting før middag, spiser da en stor porsjon. Ofte ender det med at jeg ikke orker kveldsmat. 
 Tar normale kakestykker nå, fremfor gedigne stykker i selskap

Rett og slett sett hvordan andre spiser. Det ble en AHA- opplevelse, på den måten at jeg skal ikke slanke meg, jeg skal spise normal mat som normale mennesker 
 

Anonymkode: 7232d...b91

[AnonymBruker]

Blir dere ikke sultne, dere som faster i 16 timer? Jeg vet ikke om jeg ville klart det 

Anonymkode: 78006...c67

[AnonymBruker]

Spiser mindre karbohydrater, spiser mer naturlig fett, spiser mer kjøtt, spiser meg mett, kuttet ut korn, kuttet ut sukker, kuttet ut stivelsesrike grønnsaker.

Etter åresvis med jojoslanking fant jeg endelig ut hva som er sunn mat, og spiser man sunn mat så kan man spise seg mett og gå ned i vekt og holde seg der. Noen tåler mye karbohydrater, noen tåler litt karbohydrater, andre må spise null karbohydrater.

 

Jeg har også gradvis gått over til å spise bare én gang om dagen. Det ble færre og færre måltid til jeg endte på ett måltid. Ja, jeg er litt sulten i noen timer før det er på tide å spise, men det er ikke noe farlig eller ubehagelig å kjenne litt på sulten. Og spiser man bare sunn mat, så metter maten bedre og man får mye mer stabilt blodsukker.

Anonymkode: 53f4b...c0b

[AnonymBruker]

Spiser mindre, beveger meg mer.

Anonymkode: f61dd...018

[AnonymBruker]

De gangene jeg ønsker å stramme opp litt gjør jeg det enkelt;

- trener 20 minutter med fullkropps styrke 3 ganger i uka. Legger det inn i kalenderen. Vanligvis jogger jeg, men styrke gjør at jeg strammer opp veldig raskt. 

- spiser litt mindre til hvert måltid, og tar litt sunnere valg hele tiden. Dropper pestoen på salaten. Velger magerost på knekkebrødet. Tar ikke de to siste pizzastykkene på fredag kveld. 

Anonymkode: d311f...9bb

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir dere ikke sultne, dere som faster i 16 timer? Jeg vet ikke om jeg ville klart det 

Anonymkode: 78006...c67

Det går overraskende greit for min del. Men så har jeg aldri vært en frokostperson heller for eksempel, blir sjeldent sulten før kl. 12-13. Har prøvd periodisk faste i en uke nå og det har hjulpet enormt på kvelds- og småspising. Spiste store mengder godteri/chips om kveldene før og utrolig nok så forsvant den cravingen etter 3-4 dager. Blir egentlig litt lei meg, for hvorfor tok jeg ikke tak i dette før? 

Ellers så vil jeg bare si at dette er en flott tråd, og håper flere kommer med tips. Jeg har en baby som jeg er mye alene med så jeg får ikke gjennomført alt det jeg vil, men tar ett skritt av gangen. 

De endringene jeg har gjort er:

- Faste fra kl. 20 til 12

- Har satt meg mål om å gå 10 000 skritt om dagen, men ender ofte opp med å gå 16 000 til 20 000 skritt

- Drikker kun vann, te og kaffe uten sukker. Craver jeg brus så kjøper jeg Farris bris eller en sukkerfri brus

- Spiser moderat lavkarbo, for dette er noe jeg kan leve med i lengden

Anonymkode: 132c5...77d

[Tyah]

Fordi jeg spiser akkurat det jeg har lyst på, men holder meg i kaloriunderskudd. Spiser bare mindre mengder enn jeg gjorde før. Har gått fra 84 kg til 65 kg siden august 2019.

 

[AnonymBruker]

Faster mellom 23 og 15 og spiser popcorn når jeg er fysen på snacks på kvelden. Utover det spiser jeg det jeg vil. 

Anonymkode: 2c085...de0

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

Jeg er veldig bevisst på størrelsen maten min har.

Feks:

 

1) veldig tynne brødskiver (mine 2 brødskiver er vel kanskje 1,3 skiver, men med pålegg da jeg liker å føle at jeg spiser mer enn jeg gjør)

2) drikker mye pepsi-max (som er mitt søte i hverdagen), det er min kaffe

3) Blir veldig opptatt av å sosialisere med folk på jobb, fordi det er så gøy (lektor)

4) Mange elever som distraherer som du alltid må hjelpe frem, så rekker ikke å tenke på meg selv

5) Har kaffe-date med samboer, hvor vi fokuserer på oss (tenker ikke på mat da heller)

6) Musikk til rydding (begynner med å ta en kopp, også baller det seg på)

7) Tenker litt på at jeg vil passe inn i mine klær

8 ) Kjøper mange fine klær jeg ikke kan la vær å gå med, og da må jeg jo holde min str. 

9) små porsjoner (tenk Japan, og nei jeg er ikke dit fra)

 

Ellers...hmm...hvis jeg kommer på mer, så sier jeg det 😂

 

Forslag: SPIS HJEMME MED SPISEPINNER! Lover du blir sliten å lei, spes, hvis du spiser ris, tar en eeeeevighet.

Endret 12. februar 2020 av HunSomSaDetRettUt

[AnonymBruker]

Jeg har Fitbit som gjør at jeg føler jeg har kontroll på hvor mye jeg forbrenner, og justerer inntak deretter. Legger inn mat i Lifesum. Elsker lister og planlegging, og føler jeg vinner når jeg går i kaloriunderskudd. 

Jeg har slutta å ha så veldig fokus på «trening» og hvis jeg ikke kommer meg på trening en dag eller en uke så går jeg tur istedenfor. Så går jeg lenge nok til at jeg har forbrent det som var målet, gjerne 400-800 kcal. Ofte kan det som var tenkt å bli en kort tur bli en lang tur fordi det er deilig å bare gå uten å tenke på noe, bare ha en podcast på øret. 

Har i tillegg en liste over gode kalorifattige middagsforslag til dager hvor jeg er helt blank. Alt fra cottage cheese til fiskewok, finner alltid noe som frister mer enn pizzadisken. 

Tenker kalorier inn vs kalorier ut pr uke fremfor pr dag. Slik blir ikke en dårlig dag en krise, og kan enkelt hentes inn igjen. 

Prøver å snu tankegangen min fra «jeg fortjener denne sjokoladen» til «jeg fortjener å føle meg fin i klærne mine». 

Setter meg veldig små delmål. For hver kilo jeg går ned (skal ned 15) får jeg en premie. Det kan feks være en 6-Pack med Pepsi max (kjøper ikke brus utenom premiene), en ny treningstights, en takeawaymiddag (innenfor kaloribudsjettet såklart), osv.

Inspirerende tråd!

Anonymkode: 19c58...6d8

[AnonymBruker]

Takk for mange gode tips og tanker. Men dere, hvordan regulerer dere stress, tretthet og vanskelige følelser, dere som tidligere brukte mat til det? Mat virker jo... og er godt...

Anonymkode: 78006...c67

[AnonymBruker]

Jeg har gjort ganske mange konkrete endringer i kostholdet og i aktivitetene mine, som samlet sett vises på kroppen:

- Jeg er begynt å bevege meg mer de dagene jeg ikke trener - dvs, sitter ikke på sofaen og ser på tv hele kvelden, men kommer meg ut på lengre turer med hunden

- Spiser så mye jeg trenger, og så mye jeg har lyst på - men spiser ikke hva som helst. Har kutta mye ned på sukkerprodukter, all godis og snacks (men unner meg f.eks. en sjokolade i helgene). Går ikke helt cold turkey på godisfronten, men er blitt mer bevisst på at det ikke hjelper vektnedgangen i det hele tatt å ha såkalte "spise dager" eller dager der man totalt kan skeie ut. Da er det bedre å faktisk spise èn liten sjokolade i helga, eller hva nå enn man har lyst på, men moderere seg veldig.

- Har blitt mer obs på mine matvaner, når jeg spiser, om jeg overspiser/underspiser og hva som evt. kan være årsaken. Mange spiser jo f.eks. mye mer når de sitter på sofaen og ser på TV. Også bruker man jo mat litt som en "trøst" av og til, og det trenger man jo egentlig ikke - man kan jo bytte ut maten med noe annet helende.

- Jeg innser også at jeg er ei normal dame, i en alder der jeg har begynt å få en "voksen" kropp, så jeg forstår at jeg aldri vil se bedre ut enn hva jeg gjør i dag. Med mindre jeg faktisk tar grep og forbedrer kostholdet. Jeg vil gjerne kunne holde meg så frisk og rask og sunn så lenge som mulig, slik at jeg kan føle meg vel i meg selv, i mitt forhold, overalt der jeg er og hva enn jeg gjør.

Anonymkode: 920c8...20b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange gode tips og tanker. Men dere, hvordan regulerer dere stress, tretthet og vanskelige følelser, dere som tidligere brukte mat til det? Mat virker jo... og er godt...

Anonymkode: 78006...c67

Men virker det egentlig? Hvis jeg har en lei dag kan jeg tenke på butikken at nå skal jeg unne meg noe godt, fordi nå er jeg sliten, lei, det har vært ei hard uke, osv osv osv. Alle disse unnskyldningene. Jeg får i meg godisen og snacksen og kakene eller hva nå enn det er jeg har kjøpt, og ender opp med å føle _ingen_ forskjell rent følelsesmessig. Kun i det sekundet maten traff munnen min var jeg fornøyd og tilfredsstilt, men situasjonen er jo den samme rett etterpå. Da må man likevel håndtere livet og de utfordringer som følger...

Anonymkode: 920c8...20b

[SPOCA]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange gode tips og tanker. Men dere, hvordan regulerer dere stress, tretthet og vanskelige følelser, dere som tidligere brukte mat til det? Mat virker jo... og er godt...

Anonymkode: 78006...c67

Det er derfor jeg tok tak i de underliggende problemene. Problemet mitt var jo egentlig aldri maten, men at maten var et substitutt for ensomhet, manglende kjærlighet og et vondt ekteskap. Maten ble en venn og en trøst i en forferdelig tid. Når jeg gikk ut av forholdet til min eksmann, gikk jeg også samtidig mye ned i vekt, fordi maten ikke var hovedproblemet. Jo, det medførte en direkte vektoppgang, men var ikke selve bakgrunnen for det. 

Man må ta tak i de bakenforliggende årsakene for å kunne klare å gå ned i lengden, der ihvertfall min filosofi. Spør deg selv: hvorfor føler du at du må ha trøst? Hva er det maten erstatter? Er den substitutt for noe? Hvorfor gir den deg en god følelse? Hva er det maten faktisk gir deg? Og hva kan gi deg like god følelse som maten?  

[Ripshagen]

Spiser mindre, bevege meg mer. That simple faktisk.