Redd for en ny spontanabort

[AnonymBruker]

Hei alle flotte prøvere. 

Jeg og samboer prøvde og "feilet" 6 mnd på rad, men syvende måneden satt det. Jeg var gravid, kjempe glad! Fulgte med på CB-digital og fikk 1-2 uker første uken, og 2-3 andre uken. Vi var lykkelige for at det endelig satt. Var på tidlig UL og så hjertet banket og alt, men 3 dager etter UL så spontanaborterte jeg. Det var fryktelig vondt både fysisk og psykisk. Har et barn fra før, og det satt med en gang, men det å føle på at jeg ikke klarer å få det til igjen er veldig trist. Er det noen andre som har opplevd liknende? 

Er nå 4 sykluser etter spontanaborten og har enda ikke blitt gravid, og jeg kjenner det kryper seg en redsel om å miste på nytt når/om det sitter igjen. Har akkurat avsluttet 4 syklus og går inn i 5 prøvemåned nå i dag. 

Vet det er mange som sikker har/er igjennom en prosess som har vart lengre enn det den har gjort for oss, og langt fler spontanaborter.. Men er det noen god ord, gode metoder for å takle denne redselen eller solskinnshistorier som noen er så snille å deler? 

Kjenner jeg trenger det sårt. 

Anonymkode: b9455...011

[Mozarellalover]

De fleste bekymringer man har blir aldri noe av. Stort sett går ting bra. Prøv å vær rasjonell. Osv. 

Men seriøst. Det er ikke så mye du kan gjøre med dette. Du styrer det ikke selv. Sidne du har barn fra før og har blitt gravid så vet du at det sannsynligvis vil gå bra igjen. Lettere sagt enn gjort, men når jeg skriver dette til deg så vet jeg jo at det er sant. Vi må senke skuldra bare. 

[AnonymBruker]

Har en venninne som plutselig ble gravid etter 7 år med mannen sin. De hadde for lenge siden innfunnet seg med at de aldri skulle bli foreldre og godtok det, men så en dag så plutselig oppdaget hun at hun var gravid. Det ble barn av det og han er snart voksen nå. Hun ble aldri gravid igjen etter dette selv om de aldri brukte prevensjon, så det var liksom bare den ene gangen i løpet av et langt samliv. Utrolig. Mirakler kan skje. Men jeg kan ikke hjelpe for å undres hva som var forskjellen på den ene gangen i forhold til alle de tusenvis av andre gangene? Var det en sædcelle som plutselig var frisk, eller var det et egg som var bedre enn vanlig? (de hadde aldri undersøkt hva som var feilen eller årsaken til manglende graviditeter)

Har også en tidligere kollega som etter 4 års prøving ble gravid med hjelp fra helsevesenet. Da hun hadde født barnet, gikk det tre måneder, så følte hun seg syk en dag. Hun synes hun dro litt kjensel på den kvalmen og uvelheten, så hun tok en graviditetstest.... og den var positiv! Etter så mange år med prøving, og en assistert befruktning, ble hun plutselig gravid helt uten hjelp på bare et par måneder! Det endte med at hun altså fikk to barn på elleve måneder da  Hun var stort sett borte i mammapermisjon fra jobben i hele to år.

Anonymkode: 38bb6...3e8

[Vestalinn]

Så vondt å høre.. Er i samme situasjon som deg. Ble gravid igjen på tredje syklus etter MA men mistet igjen i SA. Er nå begynt på syklus nr 3 etter SA og føler på samme tankene. Akkurat nå tenker jeg at "går det ikke nå så blir jeg utredet for det og får god hjelp offentlig".

Tenker at det er godt tegn at du har bært fram et barn, og at kroppen din fungerer som den skal og at du mest sannsynlig hadde uflaks som mistet. Det er liksom ikke så mange "varsellamper" som tilsier at det kommer til å skje igjen.

Når du blir gravid igjen kan du kanskje trøste deg med det, at det er ingen grunn at det ikke skal gå - og at hvis det skjer igjen så er det kun fordi det ikke er liv laga. Når man har mistet en gang har man like gode odds som en person som aldri har mistet før for at det skal gå fint. Statistikken for å miste igjen påvirkes ikke før man har mistet to ganger - og selv da har man høye odds for at det går tredje gang. 

Hvis du ønsker en slags visshet i at kroppen fungerer som den skal kan du gå til fastlegen (typisk dag 3 i syklus) og be om å få teste LH, FSH, østrogen, TSH (stoffskifte-hormon), og Prolaktin. Du kan også ta blodprøve midt mellom eggløsning og mens for å sjekke progesteron. Jeg gjorde dette og fant ut at jeg hadde lave progesteron-nivåer. Har fått progesteron på resept og det i seg selv er en god trygghet faktisk. Ellers var det god trøst å se at de andre verdiene var greie. Føler på en måte at jeg er litt mer forsikret om at jeg har hatt usedvanlig uflaks og har gode odds for at det går neste gang, i allefall med progesteronstøtten.

Har man først mistet en gang er man dessverre for alltid litt fratatt den fine "naiviteten" ved at positiv test betyr baby. Du må bare vite at det er ekstremt normalt selv om man føler seg ensom med sorgen sin og alltid vil ha den snikende frykten for at det kan skje igjen. 

Ellers har det for meg hjulpet grenseløst å være åpen med nærmeste venner og familie om det som har skjedd. Der har det vært mye støtte og varme å få. Det har også hjulpet å henge her inne! I skravletråd, dagbøker (spesielt dagbøker!!), termingruppene og alt er det maaaange solskinnshistorier ute og går  

[Patriotpaula]

IVF her da, men her kommer det. Oppdaget på UL 8+5 at hjertet ikke slo mer (slo ved UL 6+3). Veksten på embryoet tilsa at utviklingen måtte ha stoppet en gang mellom 6 og 7. Dette var i mai-juni i fjor. Nå er jeg gravid igjen, er 10+3 i dag og denne gangen ser det ut til å går veien. Jeg har hatt mye høye skuldre i dette svangerskapet, vår måte å roe ned meg på har vært hyppige ultralyder, sånn at jeg har kunne sett at den utvikler seg og at hjertet fortsatt slår... 

[lillemeg90]

Det er ganske likt vår historie.. første satt på første forsøk. Når vi begynte å prøve igjen ble jeg gravid på første forsøk igjen, men mistet. Gikk så 10 pp før jeg ble gravid og mistet igjen dessverre. Så tok det 3 pp før jeg ble gravid og resultatet er 9 måneder nå ❤️ 

Det føles ganske håpløst når det står på men siden du har barn fra før er det stor sjanse for at dere lykkes på et eller annet tidspunkt ❤️

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

Du må unngå stress, og være flik til å gi slipp, samt slappe av!!!