En dag om gangen

[Gjest endagomgangen]

Hej. 

Har utsatt nyttår til idag. Siste dag i januar, og starter en dagbok. Tema: liv, depresjon, ensomhet, savn, og det som ellers opptar meg. 

Jeg har pdd en moderat depresjon. Jeg ønsker ikke en skulder å gråte på, jeg har puta mi! Jeg vagler mellom en alvorlig og moderat depresjon. Jeg går til psykolog, jeg tar medisiner, og klarer meg 'relativt ' bra. Tar en dag om gangen.

Jeg har vell hatt en bra barndom, såvidt jeg kan huske. Vokste opp med mamma som senere fikk ny samboer når jeg var 7ish. Kjøpte hus, fikk ett søsken når jeg var 9. En bra barndom hittil. Ble misbrukt av mammas samboer fra jeg var ca 9-11/12. Turte aldri å si noe, og da jeg fortalte det når jeg va 15 ble saken henlagt pga bevisets stilling. Ikke så overaskende. Fikk barn når jeg va 16, med en type som var manipulerende og til en viss grad psykopat. Psykisk mishandlet, ble sperret inne, manipulert, kontrollert, u name it. Ble plassert i beredskapshjem, institusjoner, fosterhjem, en kasteball i systemet som mange andre. Fikk gjort det slutt med typen når han satt i fengsel for overgrep mot en 14 år gammel jente. Endelig fri. Litt friere. Begynte å selvmedisinere meg selv med alkohol m/tilbehør. Mistet grepet, ble lagt inn på psyk, overdoser, respirator, psyk, psyk, til slutt avrusning. Traff en fantastisk mann, ble samboere, og er det den dag i dag, 10 år etter. Heldige meg. Så nå sitter jeg igjen med ingen venner, bortsett fra min beste venninne som som bor ca 80mil unna, en fantastisk samboer som holder ut med meg og den mørke sjelen min, et barn som elsker meg og som er min største lykkepille. 

Så her er jeg snart 30 år, kroppen verker og ingen påvist sykdom, psyken gnager, piller knaskes, antidepressiva, betennelsesdempende, og kaffe konsumeres og snus snuses. 

Du leser det du vil. Følger meg om du vil. Jeg dømmer ingen, dømmer du meg så tåler jeg det. Velkommen! 

-En dag om gangen 👽

[Gjest endagomgangen]

Mandag. Ny uke, nye muligheter. Kroppen verker, beina føles som 50kg hver, ryggen føles som den står i vinkel, våknet med hodepine. En sånn dag.

Jeg har lyst til så mye, skulle ønske kroppen kunne holde med når jeg vil gå tur. Jeg tenker å finne et lerret idag, har et bilde i hodet jeg vil få ut. Det innebærer at jeg må på butikken idag, som også vil si at jeg må dusje, tiltak etter tiltak. Tankekjøret er akkurat nå på stedet hvil. Føler meg ubrukelig. Skriver bare vas. Vet ikke hvorfor jeg orker å skrive. Kanskje noen har det likt? 

-EDOG 👽

[Gjest endagomgangen]

Jeg er så sliten. Føler jeg pusher og pusher hele tider, føler meg tom innvendig, utmattet. Føler ikke glede i noe lenger. Har kjøpt lerret da,og skisset ned bildet jeg har i hodet. Bilde av hvordan det føles inni hodet mitt. Et slags 'ut av dæ sjæl' bilde. Vi får se. Orker ingenting. Gruer meg til helgen, må ut av huset, dvs sminke på, "normale" klær, anstrenge meg og få på maska for ikke å se helt utmattet ut. 

-edog 👽

[Gjest endagomgangen]

Skikkelig drittdag. Hele kroppen verker, hodet er tungt og alt er bare bleh. Har lyst å gråte, men det så utmattende. Tror ikke kroppen orker det. Fikk lufta meg en tur idag da, kjørte ca 10 mil uten mål og mening, blåtann ville ikke funke, men det var egentlig greit, fikk heller fokusere på det rundt. Håper på en bedre dag imårra mtp på kroppen. Hodet derimot får nok kjørt seg. Malte litt igår, lenge siden jeg har gjort, merka det på uttørka maling, heh. Får satse på jeg husker å kjøpe mer imårra, hjelper ikke med huskelapp, for den blir bare avglemt likevell 🙄 Vi får se. God helg! 

-edog 👽

Endret 7. februar 2020 av endagomgangen