Er det lurt å innrømme at jeg har kommet meg over det emosjonelle overgrepet til potensielle arbeidsgivere?

[AnonymBruker]

Jeg har endelig klart å kutte kontakten med eksen min som er narsissist, men jeg sliter med å bryte ut av "trauma bonding" (ekvivalenten til Stockholm syndrom i emosjonelle overgrep).

 

Takket være en CBT-lignende prosess har jeg nå jobbet gjennom mange problemer relatert til "trauma bonding". Imidlertid er jeg ikke i stand til å løse selve kjernen / kroken til "trauma bonding" -> bekymringen over at jeg kanskje mangler (arbeids)kompetanse/ferdigheter.

 

Jeg var tenåring da jeg møtte ham og et lett bytte ettersom jeg fremdeles slet psykisk etter behandlingen fra en annen narsissist i barndommen. Han overbeviste meg om at jeg ikke trengte å studere og heller begynne å jobbe for ham. Så jeg startet foretaket mitt og jobbet med noen prosjekter for ham. Selv om jeg visste jeg hadde kompetanse for noe av arbeidet jeg gjorde og jobbet hardt for å lære og levere resten, sluttet jeg aldri å tvile på meg selv. Han ga meg mye ros for ferdighetene mine og deretter ødela han det hele ved å få meg til å tvile på dem i etterkant. Han fikk meg til å føle meg avhengig av rådene hans innen fagkunnskap, tekniske råd og mental hjelp for å styrke meg. Etter et 5 årig forhold klarte jeg å bryte ut, men "trauma bonding" gjorde at jeg fortsatte å tvile på meg selv likevel. Jeg hadde mine egne kunder, men trengte hans råd og godkjenninger i arbeidet mitt. Dette er selvfølgelig bare en liten brøkdel av det emosjonelle overgrepet hans.

 

For noen år siden begynte jeg å studere, men "trauma bonding" hadde veldig dype virkninger på meg, noe som gjorde det for vanskelig å fortsette med studiene på det tidspunktet i livet. Så jeg har funnet ut at jeg først må bryte "trauma bonding" før jeg begynner å studere igjen. I stedet begynner jeg nå å ta opp og løse alle mine tvil på meg selv i arbeidslivet.

 

Problemet er at jeg har tatt 5 år av fra karrieren der jeg har hatt en deltidsjobb som jeg er overkvalifisert for. Jeg gjorde dette fordi jeg trengte tid til å jobbe med CBT i tillegg til å forberede meg til studiene mine, og jeg trodde ikke at jeg hadde de kvalifikasjonene som trengs for en relevant jobb samt at jeg ikke kunne oppgi eksen som referanse. Senere har jeg imidlertid oppdaget at jeg har de nødvendige kvalifikasjonene, eller at det i det minste er lett å fikse.

 

Siden jeg ikke tok noen eksamen mens jeg studerte eller gjorde noe annet håndgripelig de siste årene for karrieren jeg vil ta opp igjen, frykter jeg å bli avvist ved jobbsøknader. Jeg har ingen nylige relevante referanser. Jeg kan ikke stole på min narsissistiske eks for å gi meg et godt ord heller. Han har fortalt meg hvordan han fortalte forretningsforbindelser at de måtte snakke direkte med ham fordi hans andre venner som var samarbeidspartnere var ustabile og ødela forretningsprosjektene hans. Jeg frykter til og med at han kommer til å finne ut hvor jeg jobber og deretter kontakte dem for å advare dem om meg på falske grunnlag. Det er han absolutt i stand til. Han har kontaktet min tidligere kjæreste og fortalt meg at han har kontaktet de nye kjærestene til de andre eksene. Hvordan kan jeg forklare hva jeg har gjort de siste årene til en potensiell arbeidsgiver? Hvordan forklarer jeg hullet, eller rettere sagt hvorfor jeg har en jobb jeg er overkvalifisert for? Er det lurt å innrømme det emosjonelle overgrepet, forklare det som en suksesshistorie at jeg nå har kommet gjennom det (jeg vil først begynne å søke på jobber når jeg har opparbeidet meg kunnskapen der jeg tviler på meg selv, så det betyr at jeg kommer til å føle meg kompetent snart)? Kommer jeg i det hele tatt til å bli innkalt til intervju uten nylige, relevante referanser? Hvis folk jeg jobbet med tidligere visste om min nåværende jobb, ville de virkelig begynt å lure på hvorfor i alle dager jeg gjorde noe slikt. Selv om jeg følte meg avhengig av eksens råd, var jeg likevel veldig lidenskapelig opptatt av jobben og folk så på meg som en ildsjel som ville oppnå store ting. I stedet sitter jeg nå uten noen klar utvei.

 

Jeg føler meg veldig stresset over dette. Jeg har tidligere hatt panikkanfall om natten på grunn av dette, og jeg bekymrer meg for at jeg får dem tilbake hvis jeg ikke finner løsninger. Håper noen kan gi meg råd.

Anonymkode: 3de80...a33

[AnonymBruker]

For å unngå misforståelser burde nok tittelen heller vært "Er det lurt å innrømme til potensielle arbeidsgivere at jeg har kommet meg over det emosjonelle overgrepet?"

TS

Anonymkode: 3de80...a33

[AnonymBruker]

Nei. Det er for privat. Du kan si du var syk men at du ikke er det lenger. 

Anonymkode: feb61...9ea

[AnonymBruker]

Nei, ikke trekk fram alt dette.

Anonymkode: c6dff...8f9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det er for privat. Du kan si du var syk men at du ikke er det lenger. 

Anonymkode: feb61...9ea

Men hva om de kontakter ham som referanse selv om jeg ikke har oppgitt ham som det?

Anonymkode: 3de80...a33

[AnonymBruker]

Nei, ikke ta med dette. Bare si at du har vært syk, uten å gå inn på detaljer. 

Anonymkode: bbc1f...8b3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva om de kontakter ham som referanse selv om jeg ikke har oppgitt ham som det?

Anonymkode: 3de80...a33

Hvorfor skulle de det? 

Anonymkode: a5737...e46

[AnonymBruker]

Til dere som synes jeg skal si at jeg har vært syk i 5 år:

1) synes dere ikke at jeg skal oppgi deltidsjobben min altså?

2) jeg har jo ikke vært syk og da vil jo den nye arbeidsgiveren vite hva sykdommen har vært for å unngå at jeg søker om sykmeldinger i ny og ne.

Anonymkode: 3de80...a33

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle de det? 

Anonymkode: a5737...e46

Jeg leste en tråd her på KG for litt siden der flere skrev at potensielle arbeidsgivere av og til kontakter tidligere arbeidsgivere som ikke står oppnevnt som referanser...

Anonymkode: 3de80...a33

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva om de kontakter ham som referanse selv om jeg ikke har oppgitt ham som det?

Anonymkode: 3de80...a33

Det gjør de ikke. 

Anonymkode: feb61...9ea

[Søgni]

Jeg synes du kan få til å nevne både deltidsjobben og "sykdommen" i samme håndvending. Si at du tok denne deltidsjobben, fordi at du til tross for en periode med sykdom og nedsatt kapasitet, hadde mulighet til dette. Da kan du også dra det til din fordel - selv om du hadde en tøff tid, så klarte du noe, og utnytta ressursene dine, og dette ville jeg spilt på, til min fordel  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva om de kontakter ham som referanse selv om jeg ikke har oppgitt ham som det?

Anonymkode: 3de80...a33

Det har de ikke lov til. Hvis de gjør det, så er det like greit, for du ønsker du ikke å jobbe for slike folk.

Ellers ville jeg ikke tatt det opp. Jeg har det nogen lunde likt, men for meg var det sjefen i en tidligere jobb som behandlet meg slik. Jeg tviler fortsatt på meg selv pga han, til tross for at jeg vet at min kompetanse til og med er bedre enn hans. Jeg har ingen planer om å fortelle noe som helst om denne relasjonen til potensielle arbeidsgivere, kun at jeg var syk noen år. Hvis de fisker etter grunn får de beskjed om at jeg møtte veggen, men har hatt veldig bra utbytte av behandling, og kjenner meg selv og mine mønstre godt nå.

Jeg har til slutt lyst til å spørre deg om du har tenkt over om du legger for mye i diagnosen din. Du er ikke et traume, du har et. Han, og hva han har gjort mot deg, definerer ikke deg på noen som helst måte. Jeg tror ikke det er sunt å bli for oppslukt i diagnosen en har fått, det er mye mer relevant hvordan man oppfører seg, tenker, handler og har det i hverdagen. Det kan ikke nødvendigvis forklares med "trauma bonding". Ikke sikkert at dette er relevant for deg og dine utfordringer, men med det meste av psykisk sykdom så er ikke diagnosen en fasit på hva du personlig sliter med, om du skjønner. 

 

Anonymkode: 38de4...199

[AnonymBruker]

Det er bedre å si at du var i en vanskelig livssituasjon.

Anonymkode: 4c41b...65b

[AnonymBruker]

Ville ikke sagt noe, ville funnet en annen løsning.

Anonymkode: c47f4...595

[Menchit]

I og med at dere er tidligere kjærester/samboere så er han en tvilsom referanse i utgangspunktet. Det er ikke vanskelig for en ny arbeidsgiver å tenke seg frem til at han kan ha egne motiver for referansen, uavhengig om den er god eller dårlig.

Kan du ikke dokumentere resultatene dine på en annen måte? Kan du få tidligere kunder til å være referanse for deg?

Ville ikke sagt at jeg var syk, men heller ikke noe om dette med emosjonelle overgrep. Det er som sagt veldig privat, i tillegg er det dessverre en del som fnyser av slike begreper.

Du kan som du sier forsøke å snu det til en styrke. Du har jo jobbet mye med deg selv disse årene. Du er ung, så noen vanskelige år i starten av voksenlivet bør ikke være for avskrekkende. 

Mange har i perioder en familiesituasjon som gjør at de må sette seg litt på vent noen år. Kan du forklare det slik? At du har hatt en krevende hverdag privat, og derfor ønsket en enkel jobb i denne perioden?

Ikke alle jobber lar seg kombinere med alle livssituasjoner, uansett hvor kvalifisert man er. Det er ingenting negativt ved å tilpasse arbeidslivet etter den situasjonen man er i.

Endret 29. januar 2020 av Menchit

[Menchit]

Du kan forresten få en venn til å utgi seg for en potensiell arbeidsgiver og ringe eksen din for referanse, da ser du jo hvor du har ham.

 

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at du drev et firma med eksen? De ringer jo ikke han da.

Anonymkode: 49de2...23b

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode råd. 

Er enig med "anonym b 65b" i å forklare det som at jeg har hatt en vanskelig livssituasjon disse årene. Det er jo nettopp det det var også. Og så nevner jeg det som Søgni sa tidligere om at "selv om du hadde en tøff tid, så klarte du noe, og utnytta ressursene dine", samt det som "anonym b 199" sa at "Hvis de fisker etter grunn får de beskjed om at jeg møtte veggen, men har hatt veldig bra utbytte av behandling, og kjenner meg selv og mine mønstre godt nå."

Tenker også å gjøre som Menchit sa "Kan du ikke dokumentere resultatene dine på en annen måte?

Du kan som du sier forsøke å snu det til en styrke. Du har jo jobbet mye med deg selv disse årene. Du er ung, så noen vanskelige år i starten av voksenlivet bør ikke være for avskrekkende. 

Mange har i perioder en familiesituasjon som gjør at de må sette seg litt på vent noen år. Kan du forklare det slik? At du har hatt en krevende hverdag privat, og derfor ønsket en enkel jobb i denne perioden?

Ikke alle jobber lar seg kombinere med alle livssituasjoner, uansett hvor kvalifisert man er. Det er ingenting negativt ved å tilpasse arbeidslivet etter den situasjonen man er i."

 

Men hva er sjansene for å bli innkalt til intervju i det hele tatt når jeg ikke har nylige, relevante referanser samt at det i CV må stå om deltidsjobben?

 

-TS

Anonymkode: 3de80...a33

[Menchit]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Men hva er sjansene for å bli innkalt til intervju i det hele tatt når jeg ikke har nylige, relevante referanser samt at det i CV må stå om deltidsjobben?

 

-TS

Anonymkode: 3de80...a33

Det er umulig å si, det kommer jo først og fremst an på hvem du konkurrerer mot, altså hvor mange kvalifiserte søkere det er.

Det er jo også litt forskjellig fra bransje til bransje, og også hvilken type bedrift det er.

En mindre bedrift med et uformelt miljø vil kanskje være lettere å få innpass i.

En ting blir ihvertfall veldig viktig for deg og det er å skrive en god søknad, er det mulig å møte opp eller ringe på forhånd så gjør det også. Du må få gitt mest mulig relevant informasjon uten å overdrive.

Tenk etter hvorfor du vil ha jobben, hva som gjør deg kvalifisert, hva du vil bidra med,  hvorfor skal de ansette deg?

Dette er ting som er viktig å få frem i søknaden.

[AnonymBruker]

1 time siden, Menchit skrev:

Det er umulig å si, det kommer jo først og fremst an på hvem du konkurrerer mot, altså hvor mange kvalifiserte søkere det er.

Det er jo også litt forskjellig fra bransje til bransje, og også hvilken type bedrift det er.

En mindre bedrift med et uformelt miljø vil kanskje være lettere å få innpass i.

En ting blir ihvertfall veldig viktig for deg og det er å skrive en god søknad, er det mulig å møte opp eller ringe på forhånd så gjør det også. Du må få gitt mest mulig relevant informasjon uten å overdrive.

Tenk etter hvorfor du vil ha jobben, hva som gjør deg kvalifisert, hva du vil bidra med,  hvorfor skal de ansette deg?

Dette er ting som er viktig å få frem i søknaden.

Bra! Så med andre ord så kan jeg se lyst på å finne meg en jobb til tross for omstendighetene? Skjønner at det kan bli vanskelig, men jeg har bekymret meg for at det nærmest var umulig.

Anonymkode: 3de80...a33