Nå orker jeg ikke mer! Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

[3 er nok]

Min mor var ganske ung da hun fikk meg og har levd godt på at folk har trodd hun har vært søsteren min siden jeg ble født.

det var tidvis flaut for meg da jeg var i tenårene fordi vi så og si delte garderobe og hun alltid gjorde er stort poeng ut av det og at hun så så ung ut. 
 

i dag er hun en godt voksen dame, og sliter med å akseptere rynker og alderdom, hvilket resulterer i at det er botox , Restylane og kollagen både her og der, i tillegg blir diverse  kroppsdeler/steder på kroppen løftet opp, fylt på, fettsugd og Gud vet hva hun ikke gjør/har gjort. hun har god råd, så det står ikke på pengene.

hun skryter nå av at ingen tror hun er sin elte alder, at alle tror hun ser langt yngre ut. At ingen tror hun har en så gammel datter som meg, og hvordan jeg ser ut i forhold til henne. Hun gir meg tips om hva jeg kan fikse på og forklarer hvor mye bedre livet blir om jeg bare gidder å bruke tid og penger på utseendet. 
 

mine barn spør hvorfor hun ser slik og slik ut (senest hvorfor pannen hennes var så glatt og hvorfor den glinset), og hun er ærlig og svarer! Jeg vil ikke de skal vite om slikt! Jeg orker ikke mer! Jeg er så lei av utseendet fokuset hennes! Og ja, det plager meg faktisk at min egen mor ser yngre ut enn meg. 
 

btw, hun er en god bestemor og jeg kan ikke kutte henne ut.

Endret 25. januar 2020 av 3 er nok
.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 3 er nok skrev:

Min mor var ganske ung da hun fikk meg og har levd godt på at folk har trodd hun har vært søsteren min siden jeg ble født.

det var tidvis flaut for meg da jeg var i tenårene fordi vi så og si delte garderobe og hun alltid gjorde er stort poeng ut av det og at hun så så ung ut. 
 

i dag er hun en godt voksen dame, og sliter med å akseptere rynker og alderdom, hvilket resulterer i at det er botox , Restylane og kollagen både her og der, i tillegg blir diverse  kroppsdeler/steder på kroppen løftet opp, fylt på, fettsugd og Gud vet hva hun ikke gjør/har gjort. hun har god råd, så det står ikke på pengene.

hun skryter nå av at ingen tror hun er sin elte alder, at alle tror hun ser langt yngre ut. At ingen tror hun har en så gammel datter som meg, og hvordan jeg ser ut i forhold til henne. Hun gir meg tips om hva jeg kan fikse på og forklarer hvor mye bedre livet blir om jeg bare gidder å bruke tid og penger på utseendet. 
 

mine barn spør hvorfor hun ser slik og slik ut (senest hvorfor pannen hennes var så glatt og hvorfor den glinset), og hun er ærlig og svarer! Jeg vil ikke de skal vite om slikt! Jeg orker ikke mer! Jeg er så lei av utseendet fokuset hennes! Og ja, det plager meg faktisk at min egen mor ser yngre ut enn meg. 
 

btw, hun er en god bestemor og jeg kan ikke kutte henne ut.

Her tror jeg det er du som må forandre innstilling. Hun har god råd og kan derfor gjør dette uten å ha dårlig samvittighet, hun er også en god bestemor.

Jeg synes hun skal få gjøre som hun vil, men du er i din fulle rett til å si at du ikke ønsker å være med på det, og at du er fornøyd som du er når hun maser på deg om ditt utseende. Men hadde moren min sett yngre ut enn meg, hadde jeg faktisk vært stolt over det.

Anonymkode: 4b1a1...80e

[AnonymBruker]

Siden du ikke har tenkt å redusere kontakt så må du akseptere at hun er slik. Du kan ikke forandre andre

Anonymkode: c81b0...bb1

[Lacy]

Jeg har en mor som holder seg svært godt. Når jeg selv var tenåring var det oppriktig vondt at alt av jeans og lignende som var i motebildet passet langt bedre til henne enn meg. Jeg følte meg helt forferdelig, men jeg fikk jo ikke akkurat endret henne heller. 

Men, over til det som kanskje egentlig er problemet her! Jeg vil tro dette egentlig handler om at vi forventer at mamma skal være mamma. Når mamma gir sterkt uttrykk for at hun ønsker å være noe annet, i dette tilfellet søster, føler man ikke at man egentlig har noen mor, i alle fall ikke den som gjør alt for deg og elsker ubetinget med den tryggheten det gir. I tillegg utsetter mor deg for ufrivillig konkurranse som igjen gjør at du ikke har noen trygg havn. Som tenåring er dette det absolutt siste man trenger. 

Jeg skjønner innmari godt at dette er kjempe vanskelig for deg! Følelsene dine er helt legitime og har livets rett 😊

 

Det jeg tror kan hjelpe er å tenke at greit nok, du fikk ikke dekket behovene dine når du var liten, det er vondt og med rette. 

Nå er livet annerledes, du står på egne føtter... Hva enn fortiden rommet er over og hva mamma gjør nå er hennes ansvar og problem ❤️

Endret 25. januar 2020 av Lacy