Hvorfor virker det som mange innvandrerkvinner takler så godt å ha mange barn?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig ikke siden det ikke utarbeides statistikk på mikronivå. 
Det jeg derimot har er ungdommer. Ungdommer som ikke er redde for å gå ute, bli overfalt, knivstukket eller ranet på vei til skolen. Ikke blir de pushet på hasj overalt hvor de går. Vi har rett og slett ikke noe belastet miljø her. Og vi har ingen fritidsklubber. Det vi heller ikke har er mange innvandrerungdommer. Mon tro om det har noen sammenheng?

Anonymkode: 97e09...eed

Da er vi tilbake til synsing, så den teorien din kan du holde for deg selv.

Anonymkode: 6d3fa...1a3

[AnonymBruker]

For det første så er det forskjell mellom første og andregenerasjons-innvandrere. Moren min har fire barn, inkludert meg og når hun og far kom til Norge i 1994 så jobbet ikke hun med det første, var av og på norskkurs og hadde tid til å ha fire barn. 

Jeg er da oppvokst i Norge, har utdanning og er i jobb. Det samme gjelder min mann. Vi har to unger og vi synes det er mer enn nok, jeg relaterer meg til norske kvinner mer enn til min mor sin generasjon. Så det spørs. 

Anonymkode: 61b97...105

[Sunset90]

Her jeg bor er det en del innvanderere, jeg registerer at de allefall har 3 barn ca hver allefall.

virker som det er litt og holde kontroll på gjerne 1 i barnevogn og 2 små flygende rundt.

Til tider kan det være litt støy i blokka når de skal inn eller ut.

Jeg tror ikke det er så enkelt for alle innvanderere og få seg jobb, så er vell en del hjemme sikkert.

Ikke alle har bil heller, så de går mye dit de skal, føre barn til skole, handle mat osv.

Det virker som de er gode på og fungere ut ifra det de har tilgjengelig.

De går nok en del meter hver dag, da de ikke har bil.

Ser som regel ser jeg kvinnene mest med barna, tror ikke alle bor ilag med mann heller her allefall.

har ikke så mye negativt og si om det, det eneste er vell forskjelig matkultur, det lukter voldtsomt når de lager mat i hele blokka hehe.

 

 

Endret 25. januar 2020 av Sunset90

[AfricanQueen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første så er det forskjell mellom første og andregenerasjons-innvandrere. Moren min har fire barn, inkludert meg og når hun og far kom til Norge i 1994 så jobbet ikke hun med det første, var av og på norskkurs og hadde tid til å ha fire barn. 

Jeg er da oppvokst i Norge, har utdanning og er i jobb. Det samme gjelder min mann. Vi har to unger og vi synes det er mer enn nok, jeg relaterer meg til norske kvinner mer enn til min mor sin generasjon. Så det spørs. 

Anonymkode: 61b97...105

Må si meg enig i det

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De tar det liksom på strak arm og det er liksom en selvfølge at mange av de takler godt å ha 3,4 og 5 barn eller mer. Er det bare kulturelt betinget? Vi norske kvinner får jo oftest ikke mer enn 2 barn, 3 er litt mer vanlig, men 2 er vel fortsatt normen vil jeg tro. Vi norske kvinner syter og klager også mer over morsrollen er mitt inntrykk. 

Anonymkode: cdf8f...a58

Fordi de ikke følger opp barna slik som nordmenn gjør. Innvandrerungdom er overrepresentert i ungdomskriminalitet, og dropper oftere ut av skolen og er med i gjenger.

Hos mange er det også kultur for at de eldste barn passer på de små slik at det blir mindre på mødrene.

Det er også flere innvandrerkvinner på sosialen, enn norske. Så de har jo ikke ansvaret og belastningen med jobb osv.

Anonymkode: 92311...42f

[moroklompen]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så kan man lure da, hva er omsorgssvikt? Alkoholiserte foreldre, misbruk, fysisk og psykisk mishandling, der er vi nok alle enige. Men er det omsorgssvikt å la de eldste søsknene passe de yngste noen timer, at klærne er funksjonable men begynner å bli slitt, å ha Nugatti på brødskiva en gang i ny og ne, å spise foran tvn, å bli nektet å spise foran tvn, å snakke med streng stemne når de gjør noe galt, sykle/komme seg på trening selv uten å bli skysset, være "nøkkelbarn" Osv osv. Jeg var barn på 80 tallet og gjorde alt det som står over, samme med vennene mine. Men nå er jo dette nesten grunner til å få barnevernet på nakken. Barn og unge nå sliter mer og mer psykisk, sosiale medier får skylden, men hva med at de blir passet så på av foreldre og samfunnet at de ikke tåler det som for oss er normal motgang. Innvandrerbarn tåler nok en god del mer trøkk når det gjelder normal motgang enn det våre persilleblad gjør. 

Anonymkode: 13fa5...934

Jeg er helt enig med deg. Vi er en fler-kulturell familie (jeg er vokst opp i Norge) og jeg oppdrar barna til å måtte hjelpe med husarbeid (gutter som jenter) og ting i huset vi vokste trenger hjelp til, inkl å måtte se etter mindre søsken mens vi f eks lager mat, skal på butikken, vaske osv osv. Det forventes at de er relativt selvstendige og kan de enkelt komme seg til fritidsaktiviteter selv så gjør de det. Jeg forventer at de rydder etter seg, er høflige, tilbyr hjelp om de ser de voksne holder på med ting. Vi har glade barn og er flinke til å bruke tid med dem og vi snakker masse sammen. Jeg ser en klar forskjell på barn av mine venner som er norske og de med utenlands bakgrunn og på barnas venner med norsk/utenlands bakgrunn. Generelt sett er barna med utenlandske foreldre: mye ryddigere, tilbyr å hjelpe til med middag/dekke på, naturlig leker/passer på barnas mindre søsken og viser masse respekt til oss voksne. Mange av de helt norske barna oppfatter jeg vokser opp på en veldig tilrettelagt måte hvor de er vant til at ting blir gjort for dem og de ikke like godt forstår sosiale koder mellom barn og voksne. De lar gjerne tallerkner stå på bordet etter de har spist uten å rydde bort etter seg, er kjappe med å svare for seg om de får beskjeder de ikke liker, rydder ikke opp etter seg. Her en dag ba jeg datteren min se etter sitt mindre søsken mens jeg skulle raskt på butikken. Overhørte venninnen hennes si «hvorfor gidder du det, det er ikke ditt ansvar». Noe som jeg tror er ett problem med mange norske barn, de er veldig drillet i alt som ikke er deres ansvar og samtidig veldig flinke til å ikke ta ansvar. Hverken vi eller noen av våre utenlandske venner fra forskjellige kulturer bruker fysisk vold og barna er ikke redde for oss på noen måter. Vi har klare forventninger til dem og forventer at de tar ansvar, samtidig får de masse tid og kjærlighet og vi bruker svært liten tid borte fra hjemmet utenom jobb da vi ønsker å tilbringe så mye tid som vi kan med barna.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, moroklompen said:

Jeg er helt enig med deg. Vi er en fler-kulturell familie (jeg er vokst opp i Norge) og jeg oppdrar barna til å måtte hjelpe med husarbeid (gutter som jenter) og ting i huset vi vokste trenger hjelp til, inkl å måtte se etter mindre søsken mens vi f eks lager mat, skal på butikken, vaske osv osv. Det forventes at de er relativt selvstendige og kan de enkelt komme seg til fritidsaktiviteter selv så gjør de det. Jeg forventer at de rydder etter seg, er høflige, tilbyr hjelp om de ser de voksne holder på med ting. Vi har glade barn og er flinke til å bruke tid med dem og vi snakker masse sammen. Jeg ser en klar forskjell på barn av mine venner som er norske og de med utenlands bakgrunn og på barnas venner med norsk/utenlands bakgrunn. Generelt sett er barna med utenlandske foreldre: mye ryddigere, tilbyr å hjelpe til med middag/dekke på, naturlig leker/passer på barnas mindre søsken og viser masse respekt til oss voksne. Mange av de helt norske barna oppfatter jeg vokser opp på en veldig tilrettelagt måte hvor de er vant til at ting blir gjort for dem og de ikke like godt forstår sosiale koder mellom barn og voksne. De lar gjerne tallerkner stå på bordet etter de har spist uten å rydde bort etter seg, er kjappe med å svare for seg om de får beskjeder de ikke liker, rydder ikke opp etter seg. Her en dag ba jeg datteren min se etter sitt mindre søsken mens jeg skulle raskt på butikken. Overhørte venninnen hennes si «hvorfor gidder du det, det er ikke ditt ansvar». Noe som jeg tror er ett problem med mange norske barn, de er veldig drillet i alt som ikke er deres ansvar og samtidig veldig flinke til å ikke ta ansvar. Hverken vi eller noen av våre utenlandske venner fra forskjellige kulturer bruker fysisk vold og barna er ikke redde for oss på noen måter. Vi har klare forventninger til dem og forventer at de tar ansvar, samtidig får de masse tid og kjærlighet og vi bruker svært liten tid borte fra hjemmet utenom jobb da vi ønsker å tilbringe så mye tid som vi kan med barna.

Denne forskjellen ser jeg også. Vi er norske, men barnet vårt har noen venner med utenlandske foreldre. Vi har blitt veldig imponert av noen av dem, og har prøvd å ta etter noe av det vi har sett, men vi lykkes ikke helt (ennå i alle fall).

En annen effekt av å vokse opp med å bidra og ikke ha serviceforeldre kan jo være at man aldri får noen forestilling om at livet skal være rosenrødt og enkelt, sånn at man kanskje får sjokk når man blir voksen og får barn...

Anonymkode: 656ae...865

[Sliten&kjørt52]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig mange er dessverre nok travelt opptatt av å peke på ikke-optimale forhold som omsorgssvikt kun for å føle seg som en bedre mor/far selv.

Anonymkode: 6d3fa...1a3

Det er  M a n g e  år siden alle skoler rundt meg hadde ++ % av S.K.  "Ikkevestlige innvandrere".

-Jeg prater om att jeg møtte "Den svarte bølgen" -fra hvilken skole, -om  jeg skal forklare hvor jeg var, når- til folk...

-Om når jeg var ett sted, for å beskrive hvor jeg var ett sted, -når... Alle fatter hva jeg mener... (Skoleslutt).

En del år siden prøvde en rektor her å opprette klasser for Etnisk Norske, -så de stakkars unga skulle ha en Tjangse til å lære seg NORSK, -NOE JEG TROR ER ETT KRAV IHHT. OPPLÆRINGSLOVEN I NORGE..! Trur ikke det står N O E  om "KebabNorsk" der... Hun ble hengt ut som "Rasist" på nasjonale medier... Nabo som har vert lærer i en mannsalder er sjeleglad han er ferdig med det, -ville spy når han skulle på jobb. Noen rasshøl saksøkte en boligeier her, for rasisme, -for å ta hensyn til naboer når de solgte kåken sin. -Solgte til  N o r s k e  folk, ikke til høystbydende. Samme gjorde min nærmeste nabo for oss.

Seff gjør jeg det samme, for min kule nabo nå. SEFF tar jeg tap. De har vert kule mot meg...

-Til å spy av hele greia, -IMHO !

a. 

[youcancallmejune]

Innvandrerkvinner som i det hele tatt er i jobb slutter ofte etter første barnefødsel. Det gjør ikke vi. Vi vender tilbake til jobben så snart permisjonen går ut. De har dessuten ofte mye mer hjelp fra slektninger, venner og ikke minst døtrene sine enn vi har, og da oppleves naturlig nok tilværelsen mindre stressende.  Synes dog ikke at de er flinkere oppdragere enn oss selv om de har mer tid og ro rundt seg. De er heller ikke kjent for å være særlig flinke til å følge opp barnas lekser og skolearbeid.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Også så dramatisk da

Anonymkode: fb094...26b

Flere kilometer=4  De fleste bor langt unna sentrum ja. Nei, jeg er ikke dramatisk, jeg sa bare ikke konkret hvor mange km det var snakk om. 

Anonymkode: 7c260...4b4

[Sliten&kjørt52]

Jeg har jobba med  M a s s e  dyktige damer fra ikkevestlige land..! Masse tøffe og dyktige damer ..!

Fra de på "nederst på gølvet" -Dyktige på Renhold, -til Dyktige Professorer i Medinske spesialiteter, og alt i mellom.

-Ikke det det går på for meg ! -Lett for ei / en tulling å kalle meg "Rasist".

=Søpplehuer for meg, -"enkle" mennesker... -Uansett "Farge".

Plager meg ikke ..! Levd i sannheten, i mange tiår jeg.

a.

 

Endret 25. januar 2020 av Sliten&kjørt52
FunFacts. ... a.

[AnonymBruker]

Ja, de er ofte hjemmeværende. Noe kvinner ikke skal være i følge norske politikere. Derfor er det vanskelig å få mange barn når man forventes å jobbe fullt for å ikke bli pensjonstaper. 
Det kan godt hende norske kvinner er helikopterforeldre men ser det godt på min sønns fotballag at de utenlandske blir mer overlatt til seg selv i forbindelse med trening og kamp. Mange av de foreldrene har vi aldri sett og de må hentes og kjøres av oss når det er nødvendig. Da er det greit at «helikopterforeldrene» stiller opp fordi egne foreldre ikke gjør det. 

Anonymkode: 32d88...36b

[AnonymBruker]

Det er ikke vanskelig å passe på 4 om man ikke bryr seg og ikke har jobb. Hold babyen når den gråter, gi en iPad til 3-åringen og la resten gjøre som de vil. Bli hjemme, hvis de eldre barna vil ut så la dem gå ut alene.

Før middag, be den eldste kjøpe mat. Når babyen sovner, så lag mat. Rydd bare stua, barna vil rydde sine egne rom når det blir for rotete. 

Anonymkode: c2192...1f1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det første så jobber sjeldent innvandre mødre med mange barn. De bor gjerne sammen med eller i nærheten av besteforeldre, onkler, tanter eller annen familie som hjelper til. Helt klart er standarden lavere, de har bedre tid og mange av disse barna er mye overlatt til seg "selv", men likevel har flere omsorgspersoner rundt seg. Slik levde vi nordmenn tidligere også. 

Anonymkode: 5d8ac...9ab

Dette.

Jeg jobber med barn og blant innvandrere er det ofte slik at man må koble inn ekstra ressurser både hjemme og i barnehagen for at barnet skal få en utvikling. Det er mye godteri, fast food, iPad og TV. Sjeldent regler. Lite samspill mellom voksen og barn, barna må klare seg selv.

Så om de klarer det bedre, nei ville jeg sagt. Helt klart nei. Absolutt ikke.

Anonymkode: 1c893...9fc

[Sliten&kjørt52]

Kutt "Kontantstøtte" -og høyere Sosialstønad for "Ikkevestlige"..!

Sett K r a v  om NORSKOPPLÆRING, -eller  K u t t  utbetaling ..!

Eller så går dette  G a r a n t e r t  til HELVETE, -Tror jeg ...

Jeg vet noe om...

a.

[AnonymBruker]

Altså «innvandrere» kommer jo fra hele verden. Sri Lanka, Somalia, USA, Kina, for å nevne noen. Vidt forskjellige kulturer. Galskap å diskutere dette som ett fenomen. 

Anonymkode: 5615f...83d

[Sliten&kjørt52]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså «innvandrere» kommer jo fra hele verden. Sri Lanka, Somalia, USA, Kina, for å nevne noen. Vidt forskjellige kulturer. Galskap å diskutere dette som ett fenomen. 

Anonymkode: 5615f...83d

"Problemet" jeg prater om er Seff IKKEVESTLIGE innvandrere.

Nytt for meg att innvandrere som ikke er "Ikkevestlige" har høyere Sosialstønad...

Gjerne informer meg, -om jeg er feilinformert... Oslo Øst her... Ear:

a.

[Sliten&kjørt52]

Ett rart F a k t a:

I USA er Somaliere en av de aller mest vellykkede innvandrergruppene...

-Æ`kke så mye gratis "Puter under arma" der, AFAIK. 

-Lite å snylte på...

a.

[AnonymBruker]

Det er noe iboende i folk at de skal kritisere hvordan andre lever.

Nordmenn har sine utfordringer med skilsmisser, alkohol, mine, dine, våre, interiør, forbruksgjeld, hvilken fjelltopp som ikke er besteget, hvilket skiutstyr,harrytur eller ei, å være Harry, snobbete vestkant, karriere, feminisme, ap eller FrP..

Folk fra andre kulturer har sine greier, kone, barn, mann, religion, penger,tilpassing, norsk språk,norsk kultur, språk fra hjemlandet, kultur fra hjemlandet, forsørge i hjemlandet, MAT, handle billig, liker nordmenn oss?, lengsel etter  hjemlandet, savn etter familie, 

Et forsøk på å illustrerer at man lever i forskjellige bobler, med ulikt fokus. Kanskje vi skal rekke ut hånda til hverandre og heller lære istedenfor å kritisere. 

Anonymkode: d4975...b5a

[AnonymBruker]

Jeg har flere utenlandske venninner, med 2-4 barn hver. De fleste jobber enten deltid eller ikke i det hele tatt. Mannen har eget firma eller tjener bra, så mødrene kan være hjemme å ta full omsorg for barna. I tillegg er mange av de muslimer/hinduister, så kulturelt sett er det vanlig for dem å leve sånn, med å styre og stelle i hus og hjem, lage mat, være med barna og utvidet familie. De drikker ikke og det er ikke sosialt akseptert å ønske "alenetid", som vi nordmenn er så opptatt av å ha. Alt handler om barna, og ingenting annet. De har også venner som er lik seg selv, og blir ikke påvirket av nordmenn som snakker om alenetid.

Anonymkode: 6cd2d...da3