Gå til innhold

Hvor mange har mistet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har mistet to ganger. I løpet av de 5 siste årene. Nå sitter ungen godt 👍 og jeg kan endelig slappe av. 

Anonymkode: 73d1f...3c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har hatt tidlig SA to ganger og måtte ta abort da jeg var 13 uker på vei en gang pga alvorlige misdannelser. Har ikke fått noen oppfølging, men har heller ikke følt noe behov for det.

Anonymkode: f0b00...265

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SA i fjor på et IVF-embryo. Siden jeg gikk på medisiner enda da hjertet sluttet å slå, så kan det ha gjort at det hindret livmoren å støte ut embryoet, ble medisinsk abort. Skulle hatt termin i morgen 💔

Er gravid igjen nå og håper at det går denne gangen 🤞🏻

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistet i Desember😔 mitt lille ivf mirakel😔 Var en «vanlig SA» hvor kroppen ordnet opp selv. Blødde ganske heftig og ble meg selv igjen etter ca 6uker😔 mistet i 5+4

Ingen oppfølging / unntak at jeg har tatt 4 blodprøver (tok litt tid før HCG var ute av kroppen) og Riksen krevde svar på 0 i HCG. 
 

Bestilte meg faktisk privat gyn (var der igår) for å sjekke om alt «sto bra til der nede» før vi skal igjennom et nytt ivf forsøk i Februar....

Endret av VeronicaAmanda
La til mere informasjon
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistet i MA i uke 11 (målte 6,5 uke) og en kjemisk 5+0. Ikke IVF. Føler den gode kontakten med legen har vært avgjørende. Han henviste meg til gynekolog nylig, har testet en del ting via blodprøve og har gitt med progesteronstøtte. Har også hatt et legesenter hvor jeg kan komme og måle HCG når jeg vil. Mitt råd er vel egentlig bare å finne en fastlege man kan ha en god kontakt med. Kanskje en lege som er relativt ung? De står kanskje i samme posisjon (prøver å utvide familie) eller er ekstra opptatt av å gjøre ting riktig som fastlege så tidlig i praksisen sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk to barn, og mistet så tre ganger før tredjemann kom. 

Fikk litt medisinsk oppfølging ved første abort da det var usikkerhet på om det var ma eller mola, så var snakk om utskrapning og cellegift. Heldigvis ordnet kroppen opp selv.  Dette var vel i uke 11. 

De to andre mistet jeg tidlig, uke7/8, så jeg var aldri innom legen. 

Fikk ingen oppfølging, men ba aldri om det heller.  Og hadde ikke behov. Tok en egenmeldingsdag ved de to siste, og to første gang pga blødningene.

Slet med å tro at barnet ville overleve da jeg ble gravid igjen, men bortsett fra det har dette ikke preget meg noe.  Er biolog og har nok en ganske nøktern innstilling til overlevelsesoddsen til livet i magen.  

Hadde nok vært annerledes om jeg var 40 og barnløs. Men jeg var 30 og hadde to fra før. 

Anonymkode: 923f4...592

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har hatt tre aborter på 1 1/2 år. To var tidlige, og en var sen som følge av organfeil. Alle var fryktelige på hver sin måte, og jeg var langt nede denne prøvetiden. 

Når det gjelder de tidligere abortene føler jeg ikke at jeg ble møtt av mye forståelse når det gjaldt kontordamene fra legekontoret. Jeg var veldig oppi prøvingen og fulgte tett med g-tester, og når de ikke ble sterkere ble jeg lettere hysterisk (spesielt andre gangen) og følte det var vanskelig å få igjennom ønsket mitt om hcg-prøver. 

Men legen min har vært støttende, og fulgte meg opp så mye som det sikkert var mulig. Ga meg tidlig UL osv flere ganger. Samme opplevelsen har jeg av senaborten. Var på sengepost en hel dag da, og følte bare støtte og varme fra de ansatte. Fikk tilbud om ettersamtale o.l også. 

Min prøvehistorie har en lykkelig slutt, da jeg ble gravid 7 måneder etter den tredje aborten, og den holdt løpet ut. Men det var syv lange måneder, for å ikke snakke om 9 måneders svangerskap med angst. Men etterpå føler man at det er verdt det. Noe som er vanskelig å tenke på når man "står i det".

Det er veldig forståelig at du tenker på abortene dine hver dag! Ofte ser man ting rundt seg (gravide, babyer, utstyr osv) som minner en på det, og passerer merkedatoer. Det er helt normalt, og det er lov å være lei seg! Men vit at det BLIR bedre med tiden. Og selv om det er en mager trøst når du står oppi det, så har du evnen til å BLI gravid. Det er godt å vite. Og statistisk så ender dessverre 20% av alle graviditeter tidlig, uten grunn. Så selv om man har opplevd en eller flere aborter før så betyr ikke det at ikke neste graviditet vil gå bra. Masse lykke til videre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Amatariel said:

Jeg har hatt tre aborter på 1 1/2 år. To var tidlige, og en var sen som følge av organfeil. Alle var fryktelige på hver sin måte, og jeg var langt nede denne prøvetiden. 

Når det gjelder de tidligere abortene føler jeg ikke at jeg ble møtt av mye forståelse når det gjaldt kontordamene fra legekontoret. Jeg var veldig oppi prøvingen og fulgte tett med g-tester, og når de ikke ble sterkere ble jeg lettere hysterisk (spesielt andre gangen) og følte det var vanskelig å få igjennom ønsket mitt om hcg-prøver. 

Men legen min har vært støttende, og fulgte meg opp så mye som det sikkert var mulig. Ga meg tidlig UL osv flere ganger. Samme opplevelsen har jeg av senaborten. Var på sengepost en hel dag da, og følte bare støtte og varme fra de ansatte. Fikk tilbud om ettersamtale o.l også. 

Min prøvehistorie har en lykkelig slutt, da jeg ble gravid 7 måneder etter den tredje aborten, og den holdt løpet ut. Men det var syv lange måneder, for å ikke snakke om 9 måneders svangerskap med angst. Men etterpå føler man at det er verdt det. Noe som er vanskelig å tenke på når man "står i det".

Det er veldig forståelig at du tenker på abortene dine hver dag! Ofte ser man ting rundt seg (gravide, babyer, utstyr osv) som minner en på det, og passerer merkedatoer. Det er helt normalt, og det er lov å være lei seg! Men vit at det BLIR bedre med tiden. Og selv om det er en mager trøst når du står oppi det, så har du evnen til å BLI gravid. Det er godt å vite. Og statistisk så ender dessverre 20% av alle graviditeter tidlig, uten grunn. Så selv om man har opplevd en eller flere aborter før så betyr ikke det at ikke neste graviditet vil gå bra. Masse lykke til videre. 

Tusen takk for at du skrev og for en reise du har hatt!! Jeg fant trøst i ordene dine, selvom man vet at det er vanlig å miste og alt det føler man seg fryktelig uheldig når det skjer. Man føler seg mislykket der man vasser i barnevogner og graviditetsannonseringer! Så godt og høre at du nå sitter med en liten en❤️ Alt godt!

Anonymkode: 19329...29d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mistet en gang etter 6 mnd prøving. Tok en sykedag og gikk til legen for å måle hcg. Tilbake på jobb dagen etter og alt var liksom normalt igjen.

Jeg følte meg oppgitt og irritert for at jeg hadde blitt gravid med et "dårlig" foster. Tenkte jeg hadde hatt det bedre med negativ test. Ble heldigvis raskt gravid igjen og var merkelig nok ikke redd for en ny sa.. 

Føler jeg har hatt en unormal reaksjon på spontan aborten. 

 

Anonymkode: d6b94...0ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det på samme måte etter første, tenkte at det var normalt og at det måtte jeg tåle og at det skje. Samboer tok det tyngre fordi han ikke tenkte over at det var noe som kunne skje. Gang nr to holdt vi det veldig hemmelig og jeg tok det tyngre. Så bra du ble raskt gravid igjen❤️

Anonymkode: 19329...29d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 4 SA og 2 kjemiske 😔😢 har 1 frisk datter på 8 år, jeg og samboer er i PP3 nå etter vi hadde sist SA i mars, håper dette går vår vei☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet første gangen. Det var så tidlig at jeg ikke fikk noen oppfølging. Fikk deretter en datter. Hadde senere en MA som endte med utskrapning, og fikk året etter det enda en datter. Ble i svangerskapene fulgt litt hyppigere opp med tidlige  ultralyd. 

Anonymkode: 1ceb6...699

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp mistet for femte gang. Jeg har ingen barn fra før, mannen min har ett. 

Første gangen var en MA som ble oppdaget i uke 8. Jeg fikk god oppfølging på sykehuset fordi jeg skulle vært med i en studie, og fordi kroppen brukte mange mnd på å rydde opp etter cytotec-kuren. 

Da jeg opplevde en ny MA året etter fikk jeg ingen spesiell oppfølging. Jeg spurte fastlegen om jeg kunne få tidlig ultralyd i neste graviditet siden jeg hadde mistet to ganger før, i samme uke. Han mente det ikke var grunn til det. 

Jeg startet derfor hos en privat spesialist som utredet meg, og satt meg på blodfortynnende og progesteron. Jeg ble gravid med tvillinger, men mistet en i uke 8. Da jeg kom til UL i uke 12 hadde det andre hjertet også sluttet å slå. Livet mitt raste sammen, og legen sitt råd? «Nå kan du jo ta deg et glass vin i julen!» 

Jeg har fremdeles ikke kommet meg helt etter denne opplevelsen, og vi bestemte oss for å ikke prøve mer. Vi har deretter blitt uplanlagt gravid to ganger, men opplevd en tidlig SA og enda en MA. 

Anonymkode: abca2...9b5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...