Ciaras bokhjørne

[Ciara]

Stikk i strid med mine vanlige preferanser skal jeg faktisk anbefale en som skriver om egen sykdom

Takk for anbefaling Fikk lyst til å lese den, stikk i strid med mine vanlige preferanser

[Fakse]

Åh, nå fikk jeg lyst på blomster. Må definitivt kjøpe blomster til neste helg!

[Ciara]

Jeg har blitt akutt forkjølet i kveld. Tror jeg skal legge meg snart...

[Daria]

Får håpe den forsvinner like fort som den kom...

[Ciara]

Den har i hvert fall ikke forsvunnet ennå Har snart brukt opp en dorull på nesepussing i dag, og nå begynner jeg å få slike fine, røde nesebor

[Gjest Elastica]

Huff. Høstforkjølelse er kjedelige greier. Får håpe den går fort over.

[Ciara]

Godiva-sjokolade

[Ciara]

Jan Kjærstad: Jeg er brødrene Walker

Odd Marius Walaker er 14 år når han opplever Tuvalu-hendelsen. Han faller på sykkel og slår seg stygt, og idet en mynt fra Tuvalu blinker opp mot ham føler han at verden er endret. Han tenker større tanker, og han er blitt utvidet fra å være bare Odd Marius Walaker til å bli brødrene Walker. Odd Marius er forelsket i grusomme Mia, lar seg lokke til udåder av bestevennen Simon, fascineres av en bokbomber som herjer i Oslo. Og som voksen blir Odd Marius Norges statsminister, stilt ovenfor en terrortrussel så stor at Norge står i sin mest alvorlige situasjon noensinne.

Dette er klassisk kjærstadsk: Stort, grensesprengende, nydelig skildret. Det er en historie som ikke enkelt lar seg oppsummere eller fortolke, og det er en nytelse å lese. Jeg blir aldri skuffet av Kjærstad!

[Ciara]

Gunnhild Øyehaug: Vente, blinke

Litteraturstudenten Sigrid har solsikkene til van Gogh på veggen, skriver artikkel om kvinner som har på seg for store herreskjorter på film, og er hjelpeløst forelsket i den mye eldre Kåre. Trine er kunstner med melkespreng. Linnea er sammen med den gifte professoren Gôran, samtidig som Robert er forelsket i henne, og Elida er forelsket i Viggo samtidig som hun er sammen med Magnus, en venn av Sigrid. Forvirrende? Nei, egentlig ikke. Dette er ryddig skrevet, slik at man bare får godfølelsen for tilværelsens innfløkthet, for å si det slik. Øyehaug har tatt personene på kornet, og det er flere ganger jeg ler mens jeg leser, for hun har en uvant måte å beskrive mennesker på. Øyehaug er også blant de "unge flinke", men uten at hun virker slitsom eller selvbevisst på noen som helst måte. I stedet fryder man seg over hvor godt romanen er skrevet og lar seg fascinere av menneskene. Denne romanen har virkelig fortjent all oppmerksomheten den har fått.

[ashera]

Det er alltid fint å lese anmeldelsene dine, Ciara! Håper helgen din har vært fin!

[Daria]

Gunnhild Øyehaug har jeg store planer om å lese

Tenkte på deg da jeg vandret rundt på bokmessa i dag -regner med at du har vært der... Syntes nesten det ble litt for stort og litt for mye -uansett hvor man sto, hørte man minst 2-3 arrangementer samtidig.

[Fakse]

Nå MÅ jeg få lest noe Jan Kjærstad snart skjønner jeg. Om dagen går det bare i gravide-bøker hos meg, så det er kanskje ikke så mye å skrive referat fra

Prøvde meg forresten på denne for noen uker siden, men gav fort opp. Jeg tror egentlig det er dikt som er vanskelige å oversette, men jeg kan ikke tysk godt nok til å lese den på orginalspråket. Jeg har heller ikke referansene godt nok på plass, hverken når det gjelder detaljene i 2. verdenskrig, eller når det gjelder dikterens bakgrunn ellers, så da ble den rimelig håpløs å lese...

[Daria]

Nå har jeg -under gruppepress -gjort et forsøk på å lese Paulo Coelho. Jeg har prøvd å legge fordommene til side og ha et åpent og imøtekommende sinn -og har gitt opp etter 130 sider... Jeg tror ikke på hverken historien eller personene, og synes det bare blir overfladisk og uengasjerende svada. Faktisk ender jeg opp med å tenke på Ari Behn -store flotte ord, men det blir aldri mer enn det -det rører ikke.

Fordommene er bekreftet og verden har igjen mening

Endret 27. november 2008 av Daria

[Ciara]

Det er alltid fint å lese anmeldelsene dine, Ciara! Håper helgen din har vært fin!

Takk, Eilan. Det kommer straks fler

Gunnhild Øyehaug har jeg store planer om å lese

Tenkte på deg da jeg vandret rundt på bokmessa i dag -regner med at du har vært der... Syntes nesten det ble litt for stort og litt for mye -uansett hvor man sto, hørte man minst 2-3 arrangementer samtidig.

Jeg var noen timer på bokmessa, ja. Det var en ganske bra messe - jeg syntes ikke det fikk lagerhall-preget som slike messer kan ha ellers, men jeg må jo si meg enig med kritikken fra Aftenposten. Etter at man har betalt inngangsbillett - hvem er villig til å betale 75 kroner for å høre forfattere snakke i 20 minutter? Når man har kunnet høre dem gratis i bokhandler hele høsten, og når de i tillegg shower gratis inne på standene på andre dager? Dette kunne jeg ærlig talt sagt på forhånd at ikke ville gå Men det som er så positivt med slike messer er at jeg merker jo at litteraturlysten får seg ekstra boost (ikke at det er så nødvendig i mitt tilfelle sånn egentlig...).

Nå MÅ jeg få lest noe Jan Kjærstad snart skjønner jeg. Om dagen går det bare i gravide-bøker hos meg, så det er kanskje ikke så mye å skrive referat fra

Prøvde meg forresten på denne for noen uker siden, men gav fort opp. Jeg tror egentlig det er dikt som er vanskelige å oversette, men jeg kan ikke tysk godt nok til å lese den på orginalspråket. Jeg har heller ikke referansene godt nok på plass, hverken når det gjelder detaljene i 2. verdenskrig, eller når det gjelder dikterens bakgrunn ellers, så da ble den rimelig håpløs å lese...

Jeg skjønner at jeg må inn i bloggen å oppdatere meg på tilværelsen din, Fakse Men hvilke gravide-bøker er egentlig bra? Det er vel ikke alle som er kjempenyttige, etter hva jeg har inntrykk av.

Da lærte jeg noe nytt - jeg har alltid trodd Celan var fransk på grunn av navnet! Men det var altså feil. Hørtes ut som et vanskelig prosjekt, ja.

Hvor oppdatert er du egentlig på verdensbiblioteket?

Nå har jeg -under gruppepress -gjort et forsøk på å lese Paulo Coelho. Jeg har prøvd å legge fordommene til side og ha et åpent og imøtekommende sinn -og har gitt opp etter 130 sider... Jeg tror ikke på hverken historien eller personene, og synes det bare blir overfladisk og uengasjerende svada. Faktisk ender jeg opp med å tenke på Ari Behn -store flotte ord, men det blir aldri mer enn det -det rører ikke.

Fordommene er bekreftet og verden har igjen mening

Han skriver faktisk forskrekkelig dårlige bøker. Normalt vil jeg si at de fleste som selger så bra i det minste skriver interessant på en eller annen måte, noe annet blir jo arrogant å hevde, men i dette tilfellet gir jeg blanke i hvor arrogant jeg virker: X antall millioner solgte til tross, dette er makkverk! Språket er dårlig, svulstigheten på topp og bøkene er spekket med kvasipsykologi, kvasifilosofi og det meste annet kvasi som finnes.

[Ciara]

Brett Easton Ellis: Less than Zero

Dette er Ellis' debutroman, og sørget for at Ellis fikk en pangstart på karrieren. Hovedpersonen Clay lever et meningsløst liv i Los Angeles, han tar dop, fester og føler seg følelsesmessig avstengt fra andre mennesker og fra livet. Jeg synes dette er grunnleggende skremmende, og kanskje så nær helvete man kan komme i den vestlige verden. Der hvor mennesker og følelser og relasjoner ikke betyr noe, men alle svever motstandsløst gjennom livet uten behov eller ambisjoner av noen art. Ellis får svært godt til å beskrive fremmedfølelsen alle har, og den positive effekten var jo at jeg føler meg grunnleggende heldig for livet jeg lever. Dette var en vellykket roman om vestlig dekadense og fremmedfølelse.

Irène Némirovsky: Storm i juni

Først av alt: Jeg skjønner ikke hvorfor denne boken heter Storm i juni. På fransk heter den Suite francaise, og Suite francaise består av to deler: Storm i juni og Dolce. På norsk heter altså hele verket Storm i juni, og består av delene Storm i juni og Dolce. Hvorfor ikke kalle den Fransk suite? Vel, nok om det.

Storm i juni handler om invasjonen i Paris under andre verdenskrig. Den spenner over de få dagene hvor Paris' innbyggere rømte fra byen. Vi følger forskjellige personer, og disse menneskenes historier blir gradvis vevd inn i hverandre. Personene kommer fra forskjellige samfunnslag, og alle blir skildret svært innsiktsfullt med sine små og store dilemmaer: Rekker vi å pakke det fine serviset? Hva gjør vi med gamle svigerfar som ikke klarer å holde seg på bena selv?

Dolce er fra en senere del av krigen. Det er ikke lenger kaos, og vi får beskrevet livene til flere hovedpersoner (hvorav noen fra Storm i juni). En sentral problemstilling er hvordan de franske hovedpersonene skal forholde seg til tyskerne som de omgås: Tyskere er innkvartert i landsbyer og hjem, og noen av dem er riktig sympatiske og medmenneskelige. Klarer man å opprettholde en fiendtlig distanse?

Jeg synes dette er et svært innsiktsfullt verk. Jeg lærte i hvert fall masse. Spesielt spennende synes jeg det er at Némirovsky har skrevet om krigen fra uvante vinkler. Hun har også en enestående evne til å skildre personer. Denne boken bør leses!

Aravind Adiga: Hvit tiger

Balram Halwai vokser opp i en landsby i India. Familien er fattig, og mobiliteten mellom klassene er lav. Likevel har Balram håp og drømmer om å komme seg opp og fram. Boken er beskrivelsen av Balrams klassereise, formulert gjennom Balrams brev til Kinas statsminister (!).

Adiga vant Booker-prisen for denne romanen, og det skjønner jeg godt. Den er sprelsk, full av uvante formuleringer og hendelser, et friskt pust. Samtidig sier den noe om indisk samfunn og hverdagsliv, og er i mange tilfeller sjokkerende. Anbefales

[Ciara]

Denne lørdagen har jeg ventet på lenge. Det har vært mye jobbing og farting på fritiden i det siste. Begivenhetsrikt, vil jeg si! Men slitsomt også. I dag skal jeg gjøre husarbeid mens mannen handler. I kveld er mannen ute på byen, og jeg skal slappe av hjemme alene. Har planlagt en skikkelig jentekveld for meg selv med rødvin, magasiner, bøker og musikk. Deilig

..........og ja, jeg har kjøpt blomster!

Denne gangen ble det nye rosa svibler og trollhassel. Skal tyvstarte litt på jula og henge opp et par julekuler i vinduene.

Er det forresten noen som vet hvor de selger fine adventsstjerner?

[Ciara]

Jeg er vanligvis ikke så glad i Marimekko, men nå er jeg forelsket:

Dette MÅ jeg ha! Men er det noen som vet om de har dynetrekk som er 220 cm også? :klø:

[ashera]

*sikle*

Vet ikke om de har 220 cm-trekk.

Adventsstjerner, ja... har du prøvd Åhlens? Der pleier de å ha sånne nepalesiske papirstjerner i mange fine farger.

[Nilma]

Hei Ciara! Lenge siden jeg har vært innom bokhjørnet nå.

Aravind Adiga: Hvit tiger

Balram Halwai vokser opp i en landsby i India. Familien er fattig, og mobiliteten mellom klassene er lav. Likevel har Balram håp og drømmer om å komme seg opp og fram. Boken er beskrivelsen av Balrams klassereise, formulert gjennom Balrams brev til Kinas statsminister (!).

Adiga vant Booker-prisen for denne romanen, og det skjønner jeg godt. Den er sprelsk, full av uvante formuleringer og hendelser, et friskt pust. Samtidig sier den noe om indisk samfunn og hverdagsliv, og er i mange tilfeller sjokkerende. Anbefales

Den har jeg veldig lyst til å lese.

[Fakse]

Utrolig fint sengetrekk, det er en plage at det skal være så vanskelig å finne noe til ekstra lange eller dobble dyner!

Svarer visst etter prinsippet "bedre seint enn aldri" her, men jeg har altså abbonert på bøkene i verdensbiblioteket siden de startet å komme ut. Har lest en og annen innimellom, men for en tid tilbake startet jeg på starten, og har jobbet meg til og med bok nummer 11 nå. Dere har jo hørt en del av frustrasjonene her, et par bøker har jeg gitt opp, men noen har også vært flotte leseropplevelser. Vet ikke om det var det du mente da du spurte om jeg var oppdatert, men...

Når det gjelder gravidebøker så har jeg lest Gro Nylander sin På vei, og den har vært jordnær og bra synes jeg. Har også lest Svangerskapet uke for uke, men den er oversatt fra engelsk og ikke tilpasset norske forhold godt nok, så jeg synes ikke den er like nyttig, selv om den på enkelte områder er mer utfyllende. Også lar jeg i stor grad være å lese div gravide-forum på nett, det blir jeg bare stressa av