Ciaras bokhjørne

[Gjest Gjesta]

Hei igjen! Nå har jeg akkurat lest ferdig Ekstremt høyt og utrolig nært! Nydelig bok, spesiell! Anbefales virkelig! Men Ciara, jeg skjønner hva du mener med det der å mislike en forfatter litt som person og å miste lysten til å lese noe av h*n. Jeg har det litt sånn med Tore Renberg må jeg innrømme, det er et eller annet med han. Men dere skryter jo veldig av han så jeg får gi han en sjanse. (Har en kamerat som er helt overbevist om at Trist som faen er verdens dårligste bok for han tåler ikke trynet på Ari Behn. Det hjelper ikke om jeg sier 1000 ganger at han må lese boka før han kan uttale seg om den; ifølge kameraten min er den boka rævva! )

[Ciara]

Jeg er bare en snartur innom her, skal svare mer direkte til dere i morgen eller noe. Har vært syk de siste to dagene, så jeg har ikke orket noe annet enn å lese... Men i dag var jeg hos legen og fikk antibiotika, så da bedrer det seg nok snart. Å være syk er et merkelig fenomen. I blant når jeg er frisk hender det jeg ønsker jeg var "litt syk" så jeg kunne være hjemme med god samvittighet og samtidig orke å finne på ting hjemme. Men når man blir syk, er det jo aldri slik det er For det første har jeg alltid dårlig samvittighet når jeg er syk - uansett hvor dårlig jeg er - og for det andre så får man faktisk ikke gjort noe hjemme når man er syk. De siste to dagene har jeg ikke gjort annet enn å se på tv, tusle fra rom til rom og veksle noen ord med sambo. I morgen skulle jeg vært på jobben, men det er jeg høyst sannsynlig ikke frisk nok til. Gjett hvem som kommer til å ha dårlig samvittighet da... Men for å se det på den lyse siden, så er jeg veldig glad for at jeg ble syk NÅ hvis jeg først skulle bli syk, siden det er i begynnelsen av semesteret og ikke så mye som skjer.

Jeg kommer sterkere tilbake, damer - tusen takk for alle hilsener

[Daria]

God bedring! Så lenge du orker å lese, klarer du deg vel... Og dårlig samvittighet er oppskrytt, syns du skal droppe den...

[Gjest gjest1]

God bedring da.

[Fakse]

God bedring

[nostalgia]

God bedring, Ciara!

Ha nå ikke dårlig samvittighet fordi du er syk ~ det blir jo alle fra tid til annen, ingen skandale å ta seg en (eller flere) dagers sykefravær på jobben heller. Slapp av og samle krefter!! Masse god bedring til deg!!

A.

[Gjest Gjesta]

God bedring da!

[Daria]

1. februar i morgen Vet om en som må lese litt i kveld -jeg hadde jo sååå god tid, hva skjedde? Godt jeg leser fort (og har lest den før...) Men dere, ikke diskuter dere helt ferdige i natt da, kommer ikke på nett før i morgen tidlig jeg

[Gjest gjest1]

Jeg har ingen planer om å sitte oppe i natt ihvertfall!

[Daria]

Godt, da er vi flere Men jeg mistenker at enkelte (skal ikke nevne navn, Nostalgia ) kommer til å være klar til å poste rett over midtnatt...

[Ciara]

Takk for alle hyggelige hilsener!

I dag er formen vesentlig bedre, men fortsatt ikke helt på topp, så jeg er hjemme. Ringte jobben, og de sa jeg bare måtte slappe av. Så da er liksom ikke samvittigheten så dårlig, heller

Jeg får ikke postet innlegg om Gulldronning, perledronning før sent på ettermiddagen i morgen, så vi er nok flere som ikke diskuterer om natten Diskusjonen kan jo rulle og gå i dagesvis for den saks skyld

Ble nettopp klort av Nalle. Det var ikke med vilje da, for ingen av kattene mine klorer bevisst. Nalle satt ved siden av meg her på skrivebordet nå nettopp, og plutselig bare mistet han balansen helt. I panikken veivet han rundt med potene sine, og de traff selvfølgelig hånden min. Ikke at det hjalp Nalle noe særlig, han raste ned i gulvet uansett, han Klønepus Var ikke så stort klor heller, så ingen fare. Men komisk da, vet sambo kommer til å le av det når han kommer hjem

Har lest to bøker de siste to dagene:

Bill Bryson: Down Under

Jeg hadde lenge hatt lyst til å lese noe av Bill Bryson, og siden jeg vet utrolig lite om Australia, ble det denne boka. Det var veldig underholdende og lærerik. Bryson har en morsom og direkte stil, og dette gjør at han klarer å sprite opp faktainformasjon som kanskje ville blitt kjedelig ellers. Han har et undrende blikk på alt han opplever som jeg liker veldig godt. Selv har jeg aldri hatt spesielt stor lyst til å dra til Australia (bortsett fra kanskje Sydney), men jeg ble litt mer interessert nå. Bare så dumt landet er så enormt, hadde aldri orket å gjenta hele reisen til Bryson, i hvert fall! Boken anbefales uansett - nå har jeg tenkt å gå til innkjøp av Verken her eller der som handler om Brysons reise fra Hammerfest til Istanbul. Han er nødt til å ha noen morsomme betraktninger om Norge

Olaug Nilssen: Få meg på, for faen

Dette er vanligvis en type bok jeg styrer unna, ærlig talt. Eksperimentelle romaner skrevet på nynorsk er liksom ikke det som frister mest vanligvis. Men jeg fikk denne på jobben, og da tenkte jeg at jeg måtte gi boka og forfatteren en sjans. Boka handler om flere kvinner som drømmer om å bli sett: Vaskehjelpen Maria, unge Alma som er ekstremt opptatt av sex, og kona til Sæbjørn, som har vært hjemmeværende husmor med åtte unger, og som nå drømmer å bli sett som noe annet enn husmor. Denne problematikken kan vel de fleste kjenne seg igjen i til tider. Boka er til tider både fiffig og underholdende, men jeg syntes ikke den berørte meg i særlig grad. Jeg forstår hovedpersonene, men de engasjerer meg lite. Boka er på mange måter for flink og riktig, slik man skal skrive nå dersom det skal bli en mer eksperimentell roman ut av det. Jeg klarer nesten ikke å forklare det nærmere. Så jeg vil nok ikke anbefale denne boka selv om den ikke er dårlig.

Nå skal jeg se om jeg orker å lese et par artikler... har ikke altfor store ambisjoner, ærlig talt

[nostalgia]

Godt, da er vi flere    Men jeg mistenker at enkelte (skal ikke nevne navn, Nostalgia    ) kommer til å være klar til å poste rett over midtnatt...

←

*ser på klokken* Den er laaaangt over midnatt nå!!

Vel, siden ingen andre har postet sin mening om boken ennå, så får vel jeg leve opp til visse bokringmedlemmers forventninger *skule på Ciara og Hilde * og være den første...

Så får jeg heller komme innom og diskutere mer grundig (vilt og heftig? ) i morgen!

”Gulldronning, perledronning” av Margaret Skjelbred

Før jeg leste denne boken, eller i det hele tatt ante hva den handlet om, ble jeg svært fascinert av tittelen. Jeg blir ofte lett sjarmert og får høye forventninger når jeg finner en god tittel, det gir på en måte lovnader om en spesielt god bok. Dessverre hender det både titt og ofte at romanen ikke lever opp til sitt navn, men innimellom finner man en virkelig skatt. Denne gangen ga tittelen forventninger om eventyr og magi. Og det var med hjertet i halsen jeg åpnet boken og startet å lese. Vi kommer inn i denne fortellingen i Berget det Blå, i huset i skogen hvor morfar har gjemt datterdatteren sin, Signhild. Skjermet henne fra omverden, fordi det var det eneste han kunne gjøre, etter alt det tragiske denne lille jenten har opplevd. Sakte får vi vite mer og mer om hva som har skjedd, samtidig som minnene om alt det grusomme kommer tilbake til Signhild. Forholdet mellom Signhild og morfaren blir skildret utrolig vart og fint, det blir så ekte og virkelig. Dette tror jeg på, og jeg går helt inn i historien deres.

Etter hvert får vi også vite mer om morfars egen historie, om kjærlighet, savn, svik og en lang flukt fra hans egen skyldfølelse. Vi får servert mange tragiske skjebner i denne boken. Liv, moren til Signhild, som ble forlatt og sviktet, da hun var nyfødt og morløs. Liv, som får en oppvekst som er så vond at hun ikke kan gjøre annet enn å rømme inn i sin egen fantasiverden for å holde ut dagene hos den nye stefamilien sin. Så vanskelig det er å lese om alt det vonde i denne historien. Det ryster og oppleves så enormt urettferdig og vondt.

Men, for en utrolig gjennomført og bra skrevet historie dette er - fra begynnelse til slutt. Jeg liker så godt den eventyraktige og stillferdige måten Skjelbred skildrer på. Måten historier og eventyr blir brukt til å lære Signhild om hva som er forskjellen på rett og galt. Det aller fineste i boken er hvordan morfar sakte men sikker leder Signhild tilbake til verden, etter først å ha gjort det eneste riktige; tatt et ansvar han visste han skulle tatt for mange år siden, for hans egen datter, Liv. Han bygger en trygg kokong rundt Signhild, lag på lag med fortellinger, historier og fremfor alt kjærlighet, omsorg og trygghet. Jeg synes dette var en nydelig bok, det vonde var fryktelig, men det gode var til gjengjeld så fantastisk. Denne gang lovet tittelen noen den virkelig viste seg å holde, en skatt av en historie!

[nostalgia]

I dag er formen vesentlig bedre, men fortsatt ikke helt på topp, så jeg er hjemme. Ringte jobben, og de sa jeg bare måtte slappe av. Så da er liksom ikke samvittigheten så dårlig, heller

Jeg får ikke postet innlegg om Gulldronning, perledronning før sent på ettermiddagen i morgen, så vi er nok flere som ikke diskuterer om natten Diskusjonen kan jo rulle og gå i dagesvis for den saks skyld

Har lest to bøker de siste to dagene:

Bill Bryson: Down Under

Olaug Nilssen: Få meg på, for faen

Så bra at du føler deg bedre, Ciara!

Tror ikke diskusjonen kommer skikkelig i gang før godt ut på dagen/ kvelden i morgen, jeg (vel i dag mener jeg jo egentlig... ) og da skulle vel de fleste ha få lagt inn sine tanker om boken... Jeg gleder meg til å se hva alle synes om boken og til å diskutere!

Den første boken du skriver om høres veldig bra ut. Jeg mener jeg har den skrevet opp på listen min, men jeg skal sjekke. Jeg har også lenge ønsket å lese noe av ham...

Den andre boken er jeg litt mer usikker på...

Ha en flott onsdag, Ciara & alle andre bokdamer!!

Endret 1. februar 2006 av nostalgia

[Daria]

*ser på klokken* Den er laaaangt over midnatt nå!! 

Vel, siden ingen andre har postet sin mening om boken ennå, så får vel jeg leve opp til visse bokringmedlemmers forventninger *skule på Ciara og Hilde  * og være den første...

Så får jeg heller komme innom og diskutere mer grundig (vilt og heftig?    ) i morgen!

←

Ingen grunn til å føle seg presset av meg Men jeg ser jo at mine forestillinger om en heftig debatt langt inn i de små timer, var sterkt overdrevet... Neste gang, derimot, hvis jeg noen gang kommer meg på nett... (*heviser til frustrerte utgreinger i dagboka*)

Har ikke tenkt å komme med noen lang anmeldelse, det har jo Nostalgia allrede gjort så glimrende, og jeg er igrunnen veldig enig med henne. Jeg synes, til tross for den grusomme historien til både Liv og Signhild, at det er en nydelig bok. Skildringen av den kloke og forståelsesfulle morfaren som med stadig tilpassede eventyr gradvis får det traumatiserte barnet over i virkelighetens verden igjen, er rørende, og bildebruken, både i forhold til "eventyrlivet" i "Berget det blå", Signhilds trauner ("nattbildet") og Livs schizofreni er imponerende. Alle skadede barn skulle hatt en voksenperson som morfar...

Jeg liker også måten Skjelbred hopper i tid og antyder hva som skal komme og hva som har skjedd, uten at det ødelegger spenningen. Vi får hele veien små biter av historien, slik at man gradvis får omrisset og kan fylle ut etterhvert. Det gjør at jeg vil lese fortere, får jeg forstår at det ligger noe mer der og vil fram til det helst med en gang *utålmodig* (vet ikke hvor forståelig dette avsnittet ble, blir noen forvirra, skal jeg prøve å utdype... )

[Gjest gjest1]

Jeg er helt enig med dere begge to, Gulldronning, perledronning var en utrolig nydelig bok.

Først fikk jeg ingen sympati med morfaren som gikk og drømte om Gunhild (var det ikke det hun het?) og når Signe dør så stikker han bare av fra alt ansvaret og barnet.

De vonde periodene i boken var ikke lette og lese men som Hilde sa, det kommer hele tiden små lovnader om at det skal bli bedre og jeg ble også drevet fremover av dette.

Jeg ble veldig imponert over hvor nært Skjelbred skildrer forholdet mellom Signhild og morfaren og over måten han stadig forbereder henne på ett møte med den virkelige verden. Det dårlige inntrykket mitt av morfaren er så absolutt rettet opp mot slutten av boken.

Da boken sluttet var det slik at jeg kunne tenkt meg å lese mere om hvordan livet til Signhild artet seg. Kunne godt ha stått litt mere om dette for min del.

[nostalgia]

Alle skadede barn skulle hatt en voksenperson som morfar...

Jeg liker også måten Skjelbred hopper i tid og antyder hva som skal komme og hva som har skjedd, uten at det ødelegger spenningen. Vi får hele veien små biter av historien, slik at man gradvis får omrisset og kan fylle ut etterhvert. Det gjør at jeg vil lese fortere, får jeg forstår at det ligger noe mer der og vil fram til det helst med en gang *utålmodig* (vet ikke hvor forståelig dette avsnittet ble, blir noen forvirra, skal jeg prøve å utdype...  )

←

Helt enig med deg, alle barn i det hele tatt skulle hatt en voksenperson som morfar. Jeg hadde en bestefar som var utrolig lik "morfar" i mine første åtte leveår. Da var livet mitt fylt til randen av historier, magi og eventyr på samme måten. Det har i alle fall gjort en stor forskjell i livet mitt.

Jeg også liker veldig godt hvordan hun hopper i tid og klarer å holde oppe spenningen - stort pluss!

Da boken sluttet var det slik at jeg kunne tenkt meg å lese mere om hvordan livet til Signhild artet seg. Kunne godt ha stått litt mere om dette for min del.

←

Helt enig i det også!

I begynnelsen på boken irriterte jeg meg litt over hvilke ord og vendinger Signhild brukte. Jeg tenkte at en 7 år gammel jente ville da aldri ha ordlagt seg slik. Men, etter en stund så jeg jo at det var Signhild som gjenfortalte barneminner med sin voksne stemme, med erfaringer og etterpåklokskap, og alt fløt på plass for meg.

Hun påpeker jo også dette ganske grundig i et av de siste kapitlene også. Kanskje det kunne vært lurt å hatt det med før?

Ha en fin dag alle sammen!

[Daria]

I begynnelsen på boken irriterte jeg meg litt over hvilke ord og vendinger Signhild brukte. Jeg tenkte at en 7 år gammel jente ville da aldri ha ordlagt seg slik.  Men, etter en stund så jeg jo at det var Signhild som gjenfortalte barneminner med sin voksne stemme, med erfaringer og etterpåklokskap, og alt fløt på plass for meg.

Hun påpeker jo også dette ganske grundig i et av de siste kapitlene også. Kanskje det kunne vært lurt å hatt det med før?

←

Kom ikke det fram ganske tidlig da, at hun var voksen og satt ved morfars dødsleie og så tilbake? Eller så er det bare noe jeg tror, fordi jag hadde lest den før og visste det allerede...

[Ciara]

Moro!

Helt enig med dere, likte Gulldronning, perledronning utrolig godt. Det er noen småting jeg lurer på (kanskje jeg leste boken for fort?):

Enkelte ganger ble det uklart for meg hva som var Signhilds gamle minner og hva som var Livs. Opplevde noen andre det?

Først gifter morfaren seg med Signe (men er forelsket i Gunnhild), og får Liv med henne. Signe dør, og morfaren rømmer. Gunnhild tar vare på Liv. Om Gunnhild er morfarens drømmedame, er hun ingen ideell mor. Gunnhilds mann, Georg, misbruker Liv. Liv blir traumatisert. Liv blir gravid og flytter fra Gunnhild og Georg. Misbruket gjør at hun får et forstyrret bilde av barnet hun får. De forskjellige demonene til Liv krangler i Livs hode om barnet er ondt eller godt. Gunnhild har avvist Liv, Georg sender brev der han trygler Liv om tilgivelse. I blant kommer en dame fra myndighetene for å se hvordan Liv tar seg av barnet sitt. En karakter ved navn Vigulf blir stadig viktigere. Er han en av Livs demoner, eller er han en virkelig mann som virker uklar pga Livs ødelagte virkelighetsoppfatning? Vigulf er også Signhilds overgriper, dersom jeg har skjønt det riktig, og Liv dreper Vigulf for å beskytte Signhild. Til slutt kommer morfaren hjem og henter Signhild hjem til seg.

Jeg klarte ikke å slappe av da jeg leste denne boken. Helt fra de første sidene ante jeg at misbruket ville dukke opp, og derfor knyttet jeg det først til morfaren. Men etter hvert stolte jeg mer på ham.

Noe av det jeg likte best er at boka viser både gode og dårlige sider ved alle personlige. Jeg syntes Signhild var ganske irriterende til tider, men kommanderingen av bestefaren. Men det gikk over etterhvert som jeg forstod henne. Bestefaren har et nydelig forhold til Signhild, men tidligere i livet har han vært "Howard the Coward". Også Livs stefar, Georg, måtte jeg ha litt sympati for, siden det tross alt kommer fram at han ikke selv liker det han gjør. Det er en annen diskusjon, men det må være grusomt å være overgriper dersom du har innsikt nok til å forstå hvordan du skader et annet menneske

[Ciara]

Trodde jeg skulle klare å komme meg på jobb i dag, men den gang ei. Våknet i dag tidlig og merket at jeg ikke var frisk nok i det hele tatt. Så jeg får slappe av en dag eller to til. Jeg klarer fint å sitte oppe og lese og gjøre småting, men hoster og harker ganske mye og er slapp. Så stress på jobben er ikke noe særlig. Får ta det igjen senere

Jeg føler meg i hvert fall litt bedre enn i går, så jeg skal i hvert fall klare å lese et par artikler

[Ciara]

Hei igjen! Nå har jeg akkurat lest ferdig Ekstremt høyt og utrolig nært! Nydelig bok, spesiell! Anbefales virkelig! Men Ciara, jeg skjønner hva du mener med det der å mislike en forfatter litt som person og å miste lysten til å lese noe av h*n. Jeg har det litt sånn med Tore Renberg må jeg innrømme, det er et eller annet med han. Men dere skryter jo veldig av han så jeg får gi han en sjanse. (Har en kamerat som er helt overbevist om at Trist som faen er verdens dårligste bok for han tåler ikke trynet på Ari Behn. Det hjelper ikke om jeg sier 1000 ganger at han må lese boka før han kan uttale seg om den; ifølge kameraten min er den boka rævva! )

←

Denne har jeg ikke fått svar på ennå. Flaut, men jeg oppdaget i dag at det ikke er Ekstremt høyt og utrolig nært jeg har i hylla, men førsteboka Alt blir klart og betydelig Men den er forhåpentligvis bra den også?

Har hørt flere som ikke har helt sans for Tore Renberg. Jeg hadde heller ikke det helt i begynnelsen, jeg husket ham vagt fra han var i et eller annet litteraturprogram. På den tiden hadde han barbert skalle og virket mye mer som en viktigper. I dag virker han utrolig sympatisk, synes jeg

Og jeg skjønner godt kameraten din som ikke liker Ari Behn. Likte Trist som faen ganske godt da den kom, men en novellesamling på 80 (?) sider er for spedt til å danne et så stort forfatterego...