Føler meg så mislykket og trist - amming

[AnonymBruker]

Vi fikk en liten gutt som kom 4uker for tidlig. Det var ikke mye før termin, men nok til at han var veldig trøtt og noe slapp. Fikk masse start problemer med ammingen, han var sugesvak, hadde liten munn og jeg var anatomisk ikke en match for han heller. 

På sykehuset ble han koppmatet med mme, og pumpemelk og jeg pumpet hver dag døgnet rundt. Likevel gikk ikke vekten tilstrekkelig opp. De siste dagene der ble han introdusert for flaske etter veiledning fra en jordmor. Det ble en helt ny hverdag, han la endelig på seg og spiste godt. Måltidene gikk også mye lettere. 

Så ble han noe sugeforvirret og nå vil han sjeldent ammes, men har heller ikke melk nok til han. Jeg pumper hjemme og håper på å få opp produksjonen nok så det blir lettere for han å ta, brystskjold funker noe, men har dårlig med melk som sagt.. 

Noen som har vært i samme situasjon? Merker at jeg sliter meg helt ut av bekymring og dårlig samvittighet for at han får så mye morsmelkerstatning. Føler at hele nyfødt tiden er blitt stress og bare tungt. Noen som har fått til å gå fra flaske til amming igjen? Han er snart 2 uker gammel. Kun vært hjemme fra sykehuset i 5 dager. 

Anonymkode: 85a98...a42

[CabinCruiser]

Hei,

Jeg ammet i ca 3 uker før jeg innså at dette ikke gikk. Som mor, som medmenneske, så vil jeg gjerne si at hvis amming blir et stressmoment for deg, så la det være. Det er bedre å gi flaske å ha det bra med seg selv, vite at barnet får næring og ha overskudd til noe annet enn å prøve å få barnet til å ta pupp 24/7. Man føler seg så mislykket. Men du er ikke det. Nyfødttiden din kan bli så uendelig mye bedre om du ikke setter skyhøye krav til deg selv og samtidig bekymre deg over barnet som ikke får pupp.

Amming er ikke for alle.

[AnonymBruker]

Praktiserer du langsom flaskemating? Meld deg inn i ammehjelspgruppen på Facebook hvor det er mange i samme situasjon  Det er nok for de fleste mulig, men for noen er det vanvittig masse jobb og tar tid. Du må kjenne om du orker, og orker du ikke er det HELT GREIT. Du er ikke mislykket om du velger å gi MME. Babyen er mye mer tjent med at du er opplagt og kan nyte han, heller enn å slite deg helt ut for å få til ammingen. Det blir friske, sterke og fine barn av MME også! Er du fast bestemt på å få til ammingen (noen er veldig sta på det) så finnes det råd og hjelp å få dersom du kontakter ammehjelpsgruppen eller en ammehjelper  Ammehjelpen.no 

Anonymkode: 86cea...d33

[Kicki_90]

Jeg fikk aldri nok melk til å fullamme. Etter å pumpet i flere døgn uten resultater, fikk ut 20-30 ml til sammen på begge sider etter 20 min pumping, så ga jeg opp. Har delammet siden frøkna var 2 uker, og gitt mme på flaske ved siden av, det ble vår løsning. Praktiserte langsom flaskemating, men med medela calma flasker så har det ikke vært så stort behov. Delammer fortsatt etter 8 mnd. 

Nå er din enda såpass liten, så i stedet for å slite deg helt ut i den fasen her ville jeg ammet så ofte som mulig, og heller gitt mme ved siden av. Ønsker du å pumpe opp produksjonen så må du nok belage deg på mye jobb, men for mange er det nok verdt det.

Uansett hva du velger så må du gjøre det som er riktig for dere 😊

[snowbreeze]

38 minutter siden, CabinCruiser skrev:

Hei,

Jeg ammet i ca 3 uker før jeg innså at dette ikke gikk. Som mor, som medmenneske, så vil jeg gjerne si at hvis amming blir et stressmoment for deg, så la det være. Det er bedre å gi flaske å ha det bra med seg selv, vite at barnet får næring og ha overskudd til noe annet enn å prøve å få barnet til å ta pupp 24/7. Man føler seg så mislykket. Men du er ikke det. Nyfødttiden din kan bli så uendelig mye bedre om du ikke setter skyhøye krav til deg selv og samtidig bekymre deg over barnet som ikke får pupp.

Amming er ikke for alle.

Helt enig i dette ☝️ Har vært igjennom to vidt forskjellige barselperioder angående amming. Denne gangen har det fungert så langt, men første gang...da holdt jeg på som deg, ts. Ammet, pumpet, mme, flaskevasking, koking av flasker, koking av pumpeutstyr. Gruet meg til amming, gruet meg til nederlagsfølelsen. Fikk det SÅ mye bedre og koste meg mer etter svigermor ba meg kutte ut og gå over til flaskemating med mme. Hun så at jeg slet meg ut både fysisk og mentalt, bedre enn jeg selv klarte å se det. 

Sier IKKE at du bare skal gi opp om du virkelig ønsker å amme av hele ditt hjerte. Meld deg gjerne inn i ammehjelpsgruppe på facebook for tips, eventuelt kontakt en ammehjelper eller ammepoliklinikk på sykehuset. Men vær så snill, ikke heng deg så mye opp i at du MÅ fikse amminga. Ja, morsmelk er kjempebra, men enda viktigere er det at du og barnet har det bra sammen ❤ Og om du sliter deg helt ut med å få til amming, så er det kanskje bare det du kommer til å huske fra nyfødttiden. Og det er litt trist. Bedre å heller gi mme, se at barnet vokser og trives, du kan slappe av og nyte tiden med babyen i stedet ❤

[270919]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk en liten gutt som kom 4uker for tidlig. Det var ikke mye før termin, men nok til at han var veldig trøtt og noe slapp. Fikk masse start problemer med ammingen, han var sugesvak, hadde liten munn og jeg var anatomisk ikke en match for han heller. 

På sykehuset ble han koppmatet med mme, og pumpemelk og jeg pumpet hver dag døgnet rundt. Likevel gikk ikke vekten tilstrekkelig opp. De siste dagene der ble han introdusert for flaske etter veiledning fra en jordmor. Det ble en helt ny hverdag, han la endelig på seg og spiste godt. Måltidene gikk også mye lettere. 

Så ble han noe sugeforvirret og nå vil han sjeldent ammes, men har heller ikke melk nok til han. Jeg pumper hjemme og håper på å få opp produksjonen nok så det blir lettere for han å ta, brystskjold funker noe, men har dårlig med melk som sagt.. 

Noen som har vært i samme situasjon? Merker at jeg sliter meg helt ut av bekymring og dårlig samvittighet for at han får så mye morsmelkerstatning. Føler at hele nyfødt tiden er blitt stress og bare tungt. Noen som har fått til å gå fra flaske til amming igjen? Han er snart 2 uker gammel. Kun vært hjemme fra sykehuset i 5 dager. 

Anonymkode: 85a98...a42

Akkurat det samme skjedde med meg i høst. Han fikk gulsott og gikk også ned i vekt, og jeg hadde ikke nok melk. Fikk til slutt flaske som han tok fint, koppen ble for mye pes.. Jeg pumpet for å få opp melkeproduksjon, han ammet litt men fikk ikke tak. Satt og gråt jeg, pumpet, annet litt, pumpet.. dagene ble ikke bra. Pumpet til slutt kun morgen og kveld så han skulle få litt morsmelk i tillegg til Nan. Det stjal egentlig tid og ble plagsomt, jeg valgte å slutte. Han var og så glupsk at jeg tvilte på om fra flaske til pupp ville gå bra om jeg hadde klart det. Han ble tidlig suge forvirret , ellers kunne jeg jo ha ammet ham istedenfor å gi morsmelk på flaske. Jeg forsøkte dog, han ville så gjerne, men fikk ikke noe ut, igjen, jeg gråt og uff.. Men det ble bra, han er en frisk godklump og alle kan mate ham og. 

[Gjest Albbas]

Støtter forslagene om at du egentlig bør finne ut hva du vil. Du kan få til fullamming, men det kan hende det blir mye jobb, og du må ikke gå halvhjertet inn i det. Hvis du egentlig føler på at du ikke vil, så er det lov. Hvis du sterkt VIL prøve å fullamme, kontakt ammehjelpen eller helsestasjonen. 

[AnonymBruker]

Fatter ikke hvorfor alle tar som et stort personlig nederlag om det ikke går?! Så lenge baby får mat er det det som teller?! Hilsen hun som også måtte gi MME på flaske grunnet prematurt barn

Anonymkode: 222e3...853

[AnonymBruker]

Hvis du vil fortsette å amme så kan du prøve å gi litt tilskudd på hjelpebryst i stede for flaske under ammingen. 

Vi sleit veldig veldig med ammingen i starten men fikk til slutt taket på det med hjelp av hjelpebryst. 

Anonymkode: fef49...6da

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke hvorfor alle tar som et stort personlig nederlag om det ikke går?! Så lenge baby får mat er det det som teller?! Hilsen hun som også måtte gi MME på flaske grunnet prematurt barn

Anonymkode: 222e3...853

Som barselkvinne er vi jo biologisk innstilt av hormoner til å ønske barnet vårt det aller beste her i livet. Morsmelk er jo det beste selv om MME her i vesten også er kjempe bra. I tillegg er amming veldig opphauset her til lands - man slipper ikke unna kommentarer og artikler om hvor fint, flott, sunt og naturlig amming er. Jeg satt som nybakt førstegangsmamma igjen med følelser av mislykkethet da vi slet med amming. Hvorfor klarte ikke jeg å gi barnet mitt det beste - jeg var tross alt skapt for å amme og det var jo sååå naturlig og lettvint sa alle.. Hvorfor greide ikke jeg det da? 

Irrasjonelt? Ja ganske. Men i hormontåka av en barseltid var det nå en gang det jeg følte. 

Anonymkode: 86cea...d33

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle fine svar! Det er så mye fokus på amming, og overalt står det jo at morsmelk er det beste for barnet. Og man vil jo det beste for barnet sitt. 

Føles godt at man ikke er alene, selv om det er tungt. Jeg skal pumpe og forsøke og få opp produksjonen, jeg gir det noen dager til, til pappaen starter i jobb igjen, da er jeg alene med mini og tenker at det kan bli heftig med pumping døgnet rundt, spesielt siden han er noe urolig på natt/kveld. 

Han har tatt litt bedre på brystet i dag og i går, mulig pga økt produksjon. Håper bare han legger på seg slik han skal

Takk igjen fine folk, skal prøve å ikke føle slikt nederlag dersom det bare ikke går, og heller innse at det er viktigere at jeg er helt med mentalt og ikke så oppslukt i amming/morsmelk. 

Anonymkode: 85a98...a42

[AnonymBruker]

On 1/17/2020 at 8:04 PM, Kicki_90 said:

Jeg fikk aldri nok melk til å fullamme. Etter å pumpet i flere døgn uten resultater, fikk ut 20-30 ml til sammen på begge sider etter 20 min pumping, så ga jeg opp. Har delammet siden frøkna var 2 uker, og gitt mme på flaske ved siden av, det ble vår løsning. Praktiserte langsom flaskemating, men med medela calma flasker så har det ikke vært så stort behov. Delammer fortsatt etter 8 mnd. 

Nå er din enda såpass liten, så i stedet for å slite deg helt ut i den fasen her ville jeg ammet så ofte som mulig, og heller gitt mme ved siden av. Ønsker du å pumpe opp produksjonen så må du nok belage deg på mye jobb, men for mange er det nok verdt det.

Uansett hva du velger så må du gjøre det som er riktig for dere 😊

 

Nå mener jeg ikke å kritisere deg, men 20-30 ml er faktisk veldig bra med pumping når baby er noen uker. De skal ikke ha stort mer enn det, og man får ut mindre ved pumping enn ved amming.

Ikke at det er feil hva du har gjort,.men det kan være litt skummelt med slike opplysninger som skal få andre til å få panikk hvis de tester med samme mengde og tenker at de ikke har nok melk

Anonymkode: abd54...93d

[Anonym6789]

Ikke tenk på det, han trenger en uthvilt og glad mamma mer enn han trenger morsmelk det du klarer å pumpe ut er bedre enn ingenting, og 30 ml er jo omtrent en fullt måltid så tidlig? Jeg hadde så lite melk at jeg måtte gi nan i tillegg, og var helt uten melk når baby var 2 mnd. Det gikk veldig bra

[Kicki_90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå mener jeg ikke å kritisere deg, men 20-30 ml er faktisk veldig bra med pumping når baby er noen uker. De skal ikke ha stort mer enn det, og man får ut mindre ved pumping enn ved amming.

Ikke at det er feil hva du har gjort,.men det kan være litt skummelt med slike opplysninger som skal få andre til å få panikk hvis de tester med samme mengde og tenker at de ikke har nok melk

Anonymkode: abd54...93d

Ser at jeg kanskje formulerte meg litt feil, 20-30 ml til sammen, på "ikke-tomme" (dvs 1,5-2t siden amming) var lite når babyen min var tre uker, og med dårlig vektoppgang. Det er informasjonen jeg fikk av min ammeveileder. For meg var ikke det en gangs pumping, det var maks av alle pumpingene gjennom flere døgn, så ingen grunn til panikk hos noen. Dobbeltpumpet med elektrisk pumpe. Uken før håndmelket jeg 30ml på 5 min fra en side. Bare for å oppklare litt. 

Men som jeg sier, man må gjøre det som er riktig for seg og sitt barn.

[Krok1]

Jepp. 

Fikk ikke til amming med første og fikk lite hjelp. En helsesøster sa jeg skulle slutte å streve etter 4 mnd og jeg gjorde det, men følte meg sååå mislykka. Og så ble han veldig bra

Med andremann var jeg mer forberedt og innstilt på at jeg kunne tåle å gi flaske. Han kom i styrtfødsel med dødelig lavt blodsukker og måtte få sonde og intravenøs næring, så han var vant til å være mett uten å jobbe og gadd ikke sige. Viste seg også at han hadde kort tungebånd. 

Jeg gikk rett i kjelleren igjen. Gråt, pumpa, amma, gråt. 

En barnelege på nyfødtintensiven sa til meg at "ja, det snakkes mye om amming og amming er bra, men det er faktisk ingen forskning som viser at ammebarn blir noe bedre over tid". Amming er rett og slett mest praktisk, og gir en del ting som mme ikke gir. Det skal imidlertid ikke mye til, man trenger ikke å fullamme, og man kan pumpe og gi I flaske også. Og idag er mme så bra at barnet får det det trenger,. 

Alt dette gjør det ikke enklere emosjonelt. For meg hjalp det å høre fra profesjonelle at amming ikke er alt, og med andremann klarte jeg litt mer å tenke at mamming er viktigere enn amming. Gjør flaskestunden til et like viktig møte mellom dere to som amming ville vært. 

Og jeg sier det, selv om det kanskje ikke er lett å ta innover seg: du og babyen får det bedre sammen om du ikke bruker alle kreftene på gråting og ammestrev! Skulle inderlig ønske jeg klarte å ta til meg det før permisjonen var over 😕

Endret 19. januar 2020 av Krok1

[AnonymBruker]

On 1/17/2020 at 7:20 PM, AnonymBruker said:

Vi fikk en liten gutt som kom 4uker for tidlig. Det var ikke mye før termin, men nok til at han var veldig trøtt og noe slapp. Fikk masse start problemer med ammingen, han var sugesvak, hadde liten munn og jeg var anatomisk ikke en match for han heller. 

På sykehuset ble han koppmatet med mme, og pumpemelk og jeg pumpet hver dag døgnet rundt. Likevel gikk ikke vekten tilstrekkelig opp. De siste dagene der ble han introdusert for flaske etter veiledning fra en jordmor. Det ble en helt ny hverdag, han la endelig på seg og spiste godt. Måltidene gikk også mye lettere. 

Så ble han noe sugeforvirret og nå vil han sjeldent ammes, men har heller ikke melk nok til han. Jeg pumper hjemme og håper på å få opp produksjonen nok så det blir lettere for han å ta, brystskjold funker noe, men har dårlig med melk som sagt.. 

Noen som har vært i samme situasjon? Merker at jeg sliter meg helt ut av bekymring og dårlig samvittighet for at han får så mye morsmelkerstatning. Føler at hele nyfødt tiden er blitt stress og bare tungt. Noen som har fått til å gå fra flaske til amming igjen? Han er snart 2 uker gammel. Kun vært hjemme fra sykehuset i 5 dager. 

Anonymkode: 85a98...a42

Kontakt en ammehjelper! Dette lar seg garantert løse med rett veiledning  

https://ammehjelpen.no/

Det går fint an å starte ammingen igjen nå, 2 uker gammel burde være uproblematisk egentlig. Sikkert litt jobb, men det er all ammestart uansett etter min erfaring. Men gull verdt! Så send de en epost og be om veiledning, så får du super hjelp! Alle burde ha en egen ammehjelp

Anonymkode: 68a87...72b

[AnonymBruker]

Om du ønsker å amme igjen så Skaff deg hjelpebryst, da får barnet mme samtidig som han får stimulert produksjonen din barnet stimulerer brystet på en helt annen måte enn pumpen. Og gi alltid pupp før flaske videre ville jeg kontaktet ammehjelpen, i tillegg til å sjekke ut tungebandet til baby. Høres ut som et klassisk tilfelle av kort tungeband, men er dessverre få med god kompetanse på det området.

Å begynne å amme igjen vil kreve mye jobb, men det er fult mulig om du ikke ønsker det eller ikke orker strevet, så er mme helt ok det også, men du må bli komfortabel med valget ditt rett og slett du er ikke en dårligere mor selv om ammingen ikke gikk etter planen

Anonymkode: 8da71...934

[AnonymBruker]

Jeg fikk også en gutt fire uker for tidlig, med haste-ks. Lang historie kort; jeg var veldig syk og han var sugesvak. Jeg jobbet beinhardt for å få til ammingen, og brukte de få kreftene jeg hadde på ammetrening og pumping. Det ødela de første ukene helt for meg, og jeg følte meg fullstendig mislykket. Fortsatte pumpingen da jeg kom hjem, men han fikk mme i tillegg. Jeg produserte mindre og mindre mm...

Jeg bestemte meg til slutt for å slutte å pumpe, og bare gi mme. Nå, flere måneder etterpå, er gutten vår er frisk og sterk, og vokser som han skal. Jeg har innsett at det var den rette avgjørelsen å slutte å amme/pumpe, selv om jeg fortsatt synes at det er litt trist. 

Anonymkode: 2eaed...317

[SansaS]

Mye av nyfødt tiden hos oss ble «ødelagt» fordi jeg stresset og «sørget» over at jeg ikke fikk ammet. Etter et par uker med mme slapp disse tankene og følelsene og jeg kunne endelig nyte hverdagen. Ikke la dette ødelegge like mye for deg som det gjorde for meg. Snakk med helsesøster og sjekk ut ammehjelpen gruppe på Facebook. Om du velger å slutte med amming så går det helt fint, barnet blir sunt og sterkt da også. Det viktigste er å ha en tilstedeværende mor som ikke lar seg ødelegge av hormoner og stress. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme problem. Koppmatet første par ukene, men jeg fikk sldri ut særlig med melk med pumping, og måtte gi MME i tillegg allerede på sykehuset. Brukte hjelpebryst i flere måneder - at man fester en tynn sonde fra en flaske MME til brystvorta, så babyen får erstatningmelk sammen med mormelken når det dier. Da trenger ikke babyen være like sugersterk siden melken fra sonden kommer uansett, brystet blir stimulert så det hjelper på produksjonen, og babyen slutter ikke helt å die. 

Etter noen måneder med det trengte vi ikke sonden lenger. Jeg fikk aldri nok melk, noe som var veldig sårt, men klarte å delamme helt til hun var 1,5. Ammet alltid før flaske. Og delamming er i hvert fall mye bedre enn ingen amming, både for antistoffer til babyen, kosen og tilknytningen.

Anonymkode: b73a6...fc0