Ikke rart flere er uføre enn tidligere

[AnonymBruker]

51 minutter siden, theTitanic skrev:

Ikke noe problem for meg, jeg bare påpekte urimeligheten i å ha en gruppe arbeidssøkere som tydeligvis vil bli utestengt fra jobbmarkedet når det på andre siden klages over at de ikke er i arbeid. Ambivalens er denne tidsepokene svøpe. 

Evt så kan en gjøre det litt lettere for arbg å kvitte seg med arbeidere som ikke gjør jobben sin tilfredsstillende

Anonymkode: 5e369...4b3

[AnonymBruker]

Har bedt om arbeid men for stadig høre at jeg er for syk! For å jobbe! Så da ble det uføre. 

Anonymkode: 2cb63...6fe

[AnonymBruker]

På 17.1.2020 den 14.34, Gjest Witch24 skrev:

Man skal ihvertfall ikke finne seg i å bli trakassert av dårlige ledere (mange av dem nå for tiden), bedre for psyken å gå ufør da.

Trakassering og dårlige ledere burde ALDRI kvalifisere til ufør. Da får man bytte arbeidssted. Og er det da slik at man opplever trakassering og dårlige ledere på alle arbeidsplasser en har vært på er det på tide å se litt på seg selv.

Anonymkode: c4390...7f2

[334]

Kassajobber på kiwi mcdonalds ol. kan lett få flere hundre søkere. Da sier det seg selv at det blir vanskelig for mange.... Utdannelse eller ei. Det har nok en stygg innvirkning på selvmordsrater og diverse. Men det er for tabu å diskutere. vi bor jo i et av verdens beste og lykkeligste land sier de.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trakassering og dårlige ledere burde ALDRI kvalifisere til ufør. Da får man bytte arbeidssted. Og er det da slik at man opplever trakassering og dårlige ledere på alle arbeidsplasser en har vært på er det på tide å se litt på seg selv.

Anonymkode: c4390...7f2

Så sant en ikke ønsker å stå utenfor arbeidslivet. Da kan uføretrygd være greit å få.

Anonymkode: 545e1...185

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det må man faktisk ikke! Det må en samfunnsendring til. Homofile fikk ikke lov å gifte seg før, men i dag er det lov. Hvorfor? Jo fordi vi kjempet. Du vet samfunnet aldri vil bli bedre om man aldri kjemper for problemene og urettferdigheter? 

Anonymkode: 07437...934

Ja, men dette dreier seg ikke om kamp for noe som er urettferdig. Dette dreier seg om at folk uten videregående kommer bak de som har det i køen.

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så sant en ikke ønsker å stå utenfor arbeidslivet. Da kan uføretrygd være greit å få.

Anonymkode: 545e1...185

Da snakker vi snylting og trygdejuks.

Anonymkode: c4390...7f2

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 19.50, NewStart87 skrev:

Ei venninne opplevde det samme da hun var på intervju for en vaskejobb. Han som intervjuet henne sa hun var helt uaktuell siden hun ikke hadde fullført videregående! 

Ja, alle på vgs har som kjent faget «vasking». Etter hver gymtime må man vaske gymsal og garderober, denne treningen går man glipp av uten vgs.

Men seriøst så er militæret viktig trening mtp vasking.

Anonymkode: 42719...333

[Krok1]

Lærte av en nav-konsulent at man kun trenger å jobbe 18% for å bidra til samfunnet! 

Og arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge og forbud mot å diskriminere. Likevel sliter handikappede, syke og de med lidelser med å få jobb. Jobber de helt fint kunne klart, til og med, men arbeidsgiver tør ikke engang prøve.

Samfunnet vårt har blitt så rikt at vi har mistet all sympati og velvilje. 

Her sikkert jeg og kikker på jobber. Det meste krever "relevant utdanning", så selv om jeg vet jeg har kompetansen, er det ikke vits i å søke.

Og butikkjobber er enten 100%, eller annenhver helg. Om to syke kunne delt på en stilling, eller 3 pers på 2, hadde man fått sysselsatt så mange flere. 

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da snakker vi snylting og trygdejuks.

Anonymkode: c4390...7f2

Ikke om en er syk i tillegg.

Anonymkode: 545e1...185

[AnonymBruker]

Enig med deg ja TS. Arbeidsmarkedet har altfor strenge krav, og ingen tilrettelegging finnes det heller til de som behøver det. I stedet blir de uføre. Mwget trist

Anonymkode: 199a8...d00

[AnonymBruker]

Sånn har det blitt..

Man skal i tilegg til å ha relevant utdanning, jobbe mer enn 100 % med stadig underbemanning, og samtidig være utadvendt, blid, fleksibel og ha mye energi.

Da faller mange flere utenfor arbeidsmarkedet enn på 2000-tallet og før det..

Anonymkode: 25e49...622

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn har det blitt..

Man skal i tilegg til å ha relevant utdanning, jobbe mer enn 100 % med stadig underbemanning, og samtidig være utadvendt, blid, fleksibel og ha mye energi.

Da faller mange flere utenfor arbeidsmarkedet enn på 2000-tallet og før det..

Anonymkode: 25e49...622

Nettopp. Jeg har hatt endel utfordringer fra jeg ble født, men klarte lenge en 50%-stilling på et sykehjem. Etterhvert ble kravene til arbeidsoppgaver hardere, innsparingene flere, stadig underbemanning, man rekker ikke hjelpe menneskene med noe annet enn basic fysiske ting som hygiene og mat og knapt nok det (måtte mate flere samtidig), var de lei seg så hadde man ikke tid til å være der og gi omsorg. Det ble for tøft psykisk samtidig om jeg fikk økte smerter og utmattelse noe som har gjort meg arbeidsufør. Jeg kunne nok ha klart en deltidsjobb resten av livet tror jeg om arbeidsforholdene hadde vært annerledes. Forhåpentligvis så blir jeg bedre og kan jobbe i en liten stilling senere, men det er nok tøft å få med så store hull i CV-en samtidig som man er avhengig av tilrettelegging og å bli tatt hensyn til. 

Endel av problemet er at man ikke ser på helheten, men kun de enkelte budsjetter. Utgiftene man sparer på å kutte i bemanningen på sykehjem blir til utgifter i trygdeavgifter etterhvert. 

Anonymkode: f9240...1f7

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 17.54, AnonymBruker skrev:

Flere som er enig? 

Anonymkode: 07437...934

Jeg er helt enig i at arbeidslivet bør ta mye på sin kappe for at uføretallene er så høye. Arbeidslivet krever altfor mye, arbeidsbelastningen og stresset for stort, arbeidsplassen har ofte interne konflikter og mobbing, og tilrettelegger altfor lite både for funksjonshemming og småstillinger. 

Anonymkode: cb276...6f8

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Nettopp. Jeg har hatt endel utfordringer fra jeg ble født, men klarte lenge en 50%-stilling på et sykehjem. Etterhvert ble kravene til arbeidsoppgaver hardere, innsparingene flere, stadig underbemanning, man rekker ikke hjelpe menneskene med noe annet enn basic fysiske ting som hygiene og mat og knapt nok det (måtte mate flere samtidig), var de lei seg så hadde man ikke tid til å være der og gi omsorg. Det ble for tøft psykisk samtidig om jeg fikk økte smerter og utmattelse noe som har gjort meg arbeidsufør. Jeg kunne nok ha klart en deltidsjobb resten av livet tror jeg om arbeidsforholdene hadde vært annerledes. Forhåpentligvis så blir jeg bedre og kan jobbe i en liten stilling senere, men det er nok tøft å få med så store hull i CV-en samtidig som man er avhengig av tilrettelegging og å bli tatt hensyn til. 

Endel av problemet er at man ikke ser på helheten, men kun de enkelte budsjetter. Utgiftene man sparer på å kutte i bemanningen på sykehjem blir til utgifter i trygdeavgifter etterhvert. 

Ja, folk får så mye ekstrajobb å gjøre at det går på psyken løs. I Helse-sektoren kan det være så ille at flere ansatte ikke får tid til å spise eller gå på do iløpet av vakta..

Arbeidsledere som ikke ser helheter og tenker bare innsparinger og profitt..

Og det legges opp til falske "perfekte" fasader. Har selv sett stemningen rundt andre bord til firmaer på div. avslutninger jeg har vært på i forbindelse med min jobb, veldig påtatt og kleint..

Anonymkode: 25e49...622