Utslitt av å jobbe 100%.Finnes andre muligheter enn å gå ned i stillingsprosent?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, dette er mitt dilemma og jeg vet jeg ikke er den eneste!

Jeg liker jobben min, men føler meg nå helt utslitt av å jobbe 100%. Økonomien tillater oss likevel ikke noe annet, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre mer.

Går med en nærmest konstant hodepine, er glemsk og distre, og føler meg silten og lei hele tiden. Søvnen er elendig og jeg har de siste ukene våknet i 03-tiden uten å få sove igjen. Mannen er flink å hjelpe til hjemme, og jeg føler vi har gjort det vi kan for å unngå tidsklemma. Vi er flinke til å å planlegge, smører matpakker og legger fram klær kvelden før, og har kjøpt oss litt tid med å abonnere på matkasser. Føler ikke vi kan gjøre stort mer. Har ikke økonomi til å kjøpe oss vaskehjelp eller lignende, og venner/familie har i hverdagen mer enn nok med å få sin egen tid til å strekke til.

Jeg har mulighet til å avspasere overtid, da vi stempler inn- og ut på jobben og tjener opp plusstid. Men det er veldig få minutter man sparer opp hver uke da sjefen ikke liker at vi kommer mange minutter for tidlig på jobb eller blir for lenge etter endt arbeidstid, (forståelig nok). Men det å få avspasert en hel dag blir derfor først mulig når man har spart opp tid over minst 2-3 måneder.

Finnes det noen andre måter man i full stilling kan ta ut en sårt tiltrengt fridag innimellom? Er det f.eks. mulig å spørre sjefen om å ta ut en feriedag en gang per uke eller annenhver?  

Vet at det er mange småbarnforeldre der ute i samme situasjon, og vil gjerne høre deres beste tips!

Anonymkode: 7e714...45f

[slutt]

Du kan jo søke om ferie når du vil, så er det opp til sjefen om det bli godkjent eller ikke. Om du tar ut en feriedag annenhver uke så har du jo ca nok til å komme deg gjennom året med den løsnngen, men det etterlater jo ingen dager til "virkelig" ferie om sommeren / jul e.l. 

[AnonymBruker]

Det vanligste er å sykmelde seg 20%. Langhelg hver helg med full lønn og pensjonsopptjening.

Anonymkode: d6322...e9f

[AnonymBruker]

Da må du rett og slett gå ned i stilling. Reduser forbruket, kutt utgifter. Jeg jobber redusert og har en mann som er ufør. Vi lever ikke fett, men livskvaliteten min er viktigere. 

Evt søke om midlertidig redusert stilling. Det har du vel rett på om du har barn? 

Anonymkode: a8bab...97b

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig at jeg har et yrke der det til stadighet er for lite folk. Dette er ingen 8-16 jobb, men noe som går nærmest døgnet rundt. 

Jeg har nå sagt opp min faste stilling, og jobber som tilkallingsvikar. Jobber nå ca 2/3 av fullt årsverk, og klarer meg godt økonomisk. Fordelen er at nå er jeg "sjef" over min egen tid. Stor forskjell. De skriker etter fagfolk i bransjen, så det er aldri problem å få jobb selv om du sier nei noen ganger.

Anonymkode: 04d57...90e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da må du rett og slett gå ned i stilling. Reduser forbruket, kutt utgifter. Jeg jobber redusert og har en mann som er ufør. Vi lever ikke fett, men livskvaliteten min er viktigere. 

Evt søke om midlertidig redusert stilling. Det har du vel rett på om du har barn? 

Anonymkode: a8bab...97b

Ja, jeg har rett på det men ser det vil bli svært trangt økonomisk. Vi lever på ingen måte over evne, og har et lavt personlig forbruk. Enig i at livskvalitet er viktigere enn penger, men går jeg ned til 80% vil det bli såvidt vi kan holde hodet over vannet.

ts

Anonymkode: 7e714...45f

[AnonymBruker]

Du kan stemme på partier som vil innføre sekstimersdagen.

Anonymkode: fe4a5...c6c

[Splittbinders]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som overskriften sier, dette er mitt dilemma og jeg vet jeg ikke er den eneste!

Jeg liker jobben min, men føler meg nå helt utslitt av å jobbe 100%. Økonomien tillater oss likevel ikke noe annet, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre mer.

Går med en nærmest konstant hodepine, er glemsk og distre, og føler meg silten og lei hele tiden. Søvnen er elendig og jeg har de siste ukene våknet i 03-tiden uten å få sove igjen. Mannen er flink å hjelpe til hjemme, og jeg føler vi har gjort det vi kan for å unngå tidsklemma. Vi er flinke til å å planlegge, smører matpakker og legger fram klær kvelden før, og har kjøpt oss litt tid med å abonnere på matkasser. Føler ikke vi kan gjøre stort mer. Har ikke økonomi til å kjøpe oss vaskehjelp eller lignende, og venner/familie har i hverdagen mer enn nok med å få sin egen tid til å strekke til.

Jeg har mulighet til å avspasere overtid, da vi stempler inn- og ut på jobben og tjener opp plusstid. Men det er veldig få minutter man sparer opp hver uke da sjefen ikke liker at vi kommer mange minutter for tidlig på jobb eller blir for lenge etter endt arbeidstid, (forståelig nok). Men det å få avspasert en hel dag blir derfor først mulig når man har spart opp tid over minst 2-3 måneder.

Finnes det noen andre måter man i full stilling kan ta ut en sårt tiltrengt fridag innimellom? Er det f.eks. mulig å spørre sjefen om å ta ut en feriedag en gang per uke eller annenhver?  

Vet at det er mange småbarnforeldre der ute i samme situasjon, og vil gjerne høre deres beste tips!

Anonymkode: 7e714...45f

Ferien din kan du jo ta ut "når som helst" så sant arbeidsgiver går med på det. Men du har jo bare et visst antall dager ferie med lønn å ta av, så enten blir det ingenting igjen til selve ferien når den kommer - eller du må trekkes i lønn.

Du sier dere ikke har økonomi til noe annet enn 100%, og kanskje det er i den enden du rett og slett må begynne. Du må rett og slett justere økonomien etter det du klarer. Det er jo lettere sagt en gjort selvsagt, men om det er noe dere kunne redusert på så du feks jobber 90% en periode. Da får du litt kortere dager hver dag, eventuelt fri en dag annenhver uke?

Jeg jobber 90 %, og det er klart det merkes på lønna. Men vi har tatt endel helt bevisste valg for å kunne ha råd til å slække bittelitt. Vi har feks langt fra makset ut boliglånmuligheten (og ja vi bor i et pressområde rett utenfor Oslo), ved å bli i rekkehus fremfor å kjøpe hus, vi har relativt nøkterne biler, vi bruke ikke veldig mye penger på klær, sko, stæsj og interiør. For å nevne noe. Samtidig klarer vi å spare litt.

Det er jo drastisk (og heller ikke gratis) å flytte, men det kan vel hende det er andre måter å spare på - i en periode? Det trenger jo ikke være for evig - men for feks to år?

[bullehurk]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan stemme på partier som vil innføre sekstimersdagen.

Anonymkode: fe4a5...c6c

Ja, det hjelper mye. Byråkratiets mølle maler langsomt, er sikkert nærmere pensjonsalder før det evt. blir gjennomført.

[AnonymBruker]

De fleste småbarnsmødre i din "situasjon" sykemeldes, får den diffuse diagnosen fibromyalgi... og etter ett halvår eller mer utenfor arbeidslivet er det blitt komfortabelt og lite fristende å begynne i jobb igjen. Da er alt tungt og"vondter"....

Dessverre er dette altfor vanlig!! Typisk småbarnsmødre og det viser kanskje statistikken også?....

 

Anonymkode: 767a1...896

[AnonymBruker]

Jeg jobber i et yrke der vi måles på prestasjon og har mye fleksibilitet. Så lenge jeg gjør det jeg skal til da jeg skal legger ingen seg opp i hvor mange timer i uka det tar meg å "bli ferdig". På den måten har jeg en 100% stilling, men jobber nok ikke mer en 25 timer i uka i gjennomsnitt. Tar lange ferier når det er mulig, men innimellom må jobben bli med litt på ferie. Så det er mulig, du må bare tenke litt utenfor boksen. Kanskje finne noe du er skikkelig god på som kan gi liknende fordel som jeg har i mitt yrke? 

Anonymkode: 86954...010

[AnonymBruker]

Kan du bytte jobb til en jobb med turnus feks? Da kan du jobbe 100 prosent men gå lange vakter på 12 timer pr dag som igjen fører med seg lengre perioder med fri. 

Eller medlever? 

Anonymkode: 0763f...e2e

[AnonymBruker]

Dette har også av og til med egen personlighet å gjøre. Hvis man er perfeksjonist, ansvarsbevisst og vil at ting skal være på stell hele tiden, er det forferdelig slitsomt med barn og tidsklemme og full jobb. Jeg er der selv, i alle fall. Hodet mitt er hele tiden fullt av lister over ting som må gjøres, jeg tenker på ting jeg kanskje har glemt å gjøre, stresser veldig med planlegging av alt mulig. Mens min mann aldri tenker over ting, men bare gjør det. Han glemmer kanskje barnas matpakke i ny og ne, eller de har samme klær på i flere dager selv om de er flekkete osv (hvis jeg er på seminar over noen dager med jobben og ikke er der og ordner opp). Men de overlever!

Hvis vi setter oss ned foran TVen om kvelden, slapper han av og sovner i sofaen, mens jeg er i full gang inni hodet mitt med planlegging av middag dagen etter, og grubling over hvilke busser vi kan ta for å rekke pianoøvelsen til eldstemann rett etter skolen, og om vi burde ha ekstra reiseforsikring før sommerferien. Ikke rart dette resulterer i hodepine og stress og utmattelse (hvis du er litt som jeg).

Kanskje du bør eksperimentere med å gi litt mer blanke i ting. Men lettere sagt enn gjort, selvsagt...

Kanskje bør dere sette max nedbetalingstid på boliglånet, hvis det er noe å gå på der, og bruke det dere får igjen på en vaskehjelp. Vi har det, og det er gull verdt. En ting mindre for meg å stresse over!

Har dere lang pendleavstand mellom hjem og jobb og skole/barnehage som spiser av energi og tid?

Anonymkode: 1113c...6b5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så heldig at jeg har et yrke der det til stadighet er for lite folk. Dette er ingen 8-16 jobb, men noe som går nærmest døgnet rundt. 

Jeg har nå sagt opp min faste stilling, og jobber som tilkallingsvikar. Jobber nå ca 2/3 av fullt årsverk, og klarer meg godt økonomisk. Fordelen er at nå er jeg "sjef" over min egen tid. Stor forskjell. De skriker etter fagfolk i bransjen, så det er aldri problem å få jobb selv om du sier nei noen ganger.

Anonymkode: 04d57...90e

Hva jobber du som? 

Anonymkode: 5536f...880

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste småbarnsmødre i din "situasjon" sykemeldes, får den diffuse diagnosen fibromyalgi... og etter ett halvår eller mer utenfor arbeidslivet er det blitt komfortabelt og lite fristende å begynne i jobb igjen. Da er alt tungt og"vondter"....

Dessverre er dette altfor vanlig!! Typisk småbarnsmødre og det viser kanskje statistikken også?....

 

Anonymkode: 767a1...896

Hvis fedrene hadde hjulpet mer til og tatt mer ansvar så hadde ting kanskje vært litt lettere for kvinner med barn også. Veldig mange kvinner blir stående i full jobb samt må de ta hånd om husarbeid og barn, alle bekymringer og alt som skal følges opp. Det er ikke rart at mange kvinner sliter seg ut. 

Anonymkode: c9010...02b

[Nettmamma85]

Følger denne da jeg befinner meg i omtrent helt lik situasjon 😛 Håper du får mange gode tips og finner ut av det 😊

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Som overskriften sier, dette er mitt dilemma og jeg vet jeg ikke er den eneste!

Jeg liker jobben min, men føler meg nå helt utslitt av å jobbe 100%. Økonomien tillater oss likevel ikke noe annet, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre mer.

Går med en nærmest konstant hodepine, er glemsk og distre, og føler meg silten og lei hele tiden. Søvnen er elendig og jeg har de siste ukene våknet i 03-tiden uten å få sove igjen. Mannen er flink å hjelpe til hjemme, og jeg føler vi har gjort det vi kan for å unngå tidsklemma. Vi er flinke til å å planlegge, smører matpakker og legger fram klær kvelden før, og har kjøpt oss litt tid med å abonnere på matkasser. Føler ikke vi kan gjøre stort mer. Har ikke økonomi til å kjøpe oss vaskehjelp eller lignende, og venner/familie har i hverdagen mer enn nok med å få sin egen tid til å strekke til.

Jeg har mulighet til å avspasere overtid, da vi stempler inn- og ut på jobben og tjener opp plusstid. Men det er veldig få minutter man sparer opp hver uke da sjefen ikke liker at vi kommer mange minutter for tidlig på jobb eller blir for lenge etter endt arbeidstid, (forståelig nok). Men det å få avspasert en hel dag blir derfor først mulig når man har spart opp tid over minst 2-3 måneder.

Finnes det noen andre måter man i full stilling kan ta ut en sårt tiltrengt fridag innimellom? Er det f.eks. mulig å spørre sjefen om å ta ut en feriedag en gang per uke eller annenhver?  

Vet at det er mange småbarnforeldre der ute i samme situasjon, og vil gjerne høre deres beste tips!

Anonymkode: 7e714...45f

* Godta at det ikke alltid er strøkent hjemme.

* Kjøp robotstøvsuger

* Bestill all mat fra kolonial.no én gang per uke.

* Om du har sovet veldig kort mange netter i strekk, ta det en egenmeldingsdag, og se om du kommer deg litt ovenpå igjen.

* Snakk med sjefen om å redusere stillingen til f.eks 80% et par måneder, og be banken om avdragsfrihet om det blir for trangt. 

Anonymkode: 8db11...83e

[AnonymBruker]

Har du sjekket D-vitaminlagrene dine? Jeg ville tatt en tur innom legen og få tatt noen blodprøver, kan hende det er "så enkelt". Og er det like tungt på sommeren som nå midtvinters? Jeg sliter veldig på vinteren, spesielt om jeg ikke tar D-vitamin, da blir jeg trøtt i hodet og får vondt i kroppen, og det går litt i en vond sirkel hvor dette påvirker nattesøvn som igjen påvirker trøttheten enda mer osv. Det bruker alltid å gå bedre jo lysere det blir, så jeg biter stort sett tennene sammen, også avspaserer jeg innimellom eller tar hjemmekontor (da slipper jeg pendling og kan ta "kortere dag"). 

Anonymkode: b4bac...3f2

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste småbarnsmødre i din "situasjon" sykemeldes, får den diffuse diagnosen fibromyalgi... og etter ett halvår eller mer utenfor arbeidslivet er det blitt komfortabelt og lite fristende å begynne i jobb igjen. Da er alt tungt og"vondter"....

Dessverre er dette altfor vanlig!! Typisk småbarnsmødre og det viser kanskje statistikken også?....

 

Anonymkode: 767a1...896

Man må jobbe for å tjene til livets opphold. Dessverre klarer altfor mange å frivillig sette seg i den livssituasjonen at det blir for mye for dem.

Så er det jobben som må vike, på bekostning av de valgene en har tatt.

Anonymkode: 5694b...a8d

[AnonymBruker]

Har dere regnet ordentlig (Tatt med faktorer som skatt, transport, bhg-utgifter etc) på det å gå ned til 80% for eksempel? Når alle faktorer tas med, er det ikke sikkert det utgjør så mange kroner.  I tillegg, ville jeg sett på den økonomiske siden. Hvor kan det spares? Innfør kjøpestopp. Snakk med banken om dere kan få boliglånet over flere år. Min erfaring da jeg var hjemmeværende 100% på 90-tallet, var at en del ting ble billigere når man var hjemmeværende, fordi man hadde tid til å kjøpe på tilbud, lage mat fra bunnen av og slapp å ty til dyre løsninger for å "kjøpe seg tid"  

Anonymkode: 9319c...68d