Gå til innhold

1åringen slår meg, faren, gulvet, seg selv, hvordan håndtere


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja, som overskriften sier er vi ferdig med den koselige og enkle (for oss) babytiden hvor hun var enkel å forstå. Nå er hun 14 mnd og har i noen uker pleid å slå oss i frustrasjon av og til, men det har den siste uka +/- eskalert. Stort sett hver gang hun blir lagt på stellebordet nå begynner hun å sparke i dusjveggen og slå etter oss. Hun kan slå seg selv også i hodet, på magen osv. Skjønner at det er kjedelig på stellebordet, men bleia må av og rumpa vaskes av og til, så jeg har ignorert det/sagt at slik gjør vi ikke mens jeg tar handa vekk. 

Det skjer også ved matbordet, hun har alltid vært sær i matveien og ikke alt har gådd like greit ned, men nå reagerer hun med å slå, kaste koppen, skjeia etc, slå seg selv og bordet hvis alt er kasta bort. 

Hun kan også bare plutselig begynne å slå rundt seg, hvis vi sitter og leker og hun tilsynelatende var fornøyd inntill plutselig - ingenting som skjedde, men hun blir helt ut av det blå kjempesint - det starter med slåinga og så eskalerer det. Da har jeg brukt å ta henne opp å si at vi slår ikke, kooose i stedet, og eventuelt spørre hva som feiler og hvorfor hun ble lei seg så plutselig. Men hun kan jo ikke svare enda, så det er mest for min egen del 🤪

Jeg VET at dette er normalt, men hvordan håndterer jeg det? 😩 I barnehagen er hun stille og rolig, og er veldig trygg på alle de ansatte. De opplever en del kloring og slåing der for tiden, men hun er verken den som slår eller blir slått enda, det er mer de større barna. 

Anonymkode: f4d29...0d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun tester grenser. Bare hold ut!

Anonymkode: 1856f...8c7

Huff, ja, skjønte det var noe sånt. Men hvordan skal jeg reagere når dette skjer? Fortsette å si at det ikke er greit, men ellers stort sett ignorere det/la det passere? 

Anonymkode: f4d29...0d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke si så mye, men stopp hånden hennes kanskje?

Anonymkode: 1856f...8c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du gjør alt riktig. Jeg har en som er like gammel, og jeg reagerer ikke riktig. Jeg synes hun er så søt når hun får meltdowns, så jeg reagerer med å flire... Når hun slår eller biter, så fjerner jeg henne fra situasjonen eller tar bort hånda. Jeg tror ikke det er så mye mer man kan gjøre. Etterhvert får de mer språk, og da blir det bedre!

Anonymkode: 24460...022

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi gikk igjennom noe lignende, jenten vår slo for ingenting, bet og skallet hodet sitt i det første og beste. Gikk så langt at jeg var redd for å være alene med henne så jeg søkte hjelp. Ble fortalt mye om et såkallet toleransevindu, som i seg selv ikke gjør så mye men når jeg hang et bilde slik at jeg alltid så det så ble jeg påmint det. Det går ut på at alle har et toleransevindu hvor vi er oss selv, snille og gode, men av ulike grunner kan vi falle utenfor her og bli sint eller lei oss. For barn er den luken mye smalere og de har ikke lært å håndtere følelsene sine enda.

Når de er sinte eller nedstemte hjelper det ikke å prate til de, for da er ørene lukket. Du må rett og slett vente til de nærmer seg det vinduet igjen før de tar til seg informasjon, og i mellomtiden prate rolig, trøste, gjerne holde de fast i en god klem (som vi måtte gjøre for hun skallet seg til blods, var farlig), og så prate om det når de er rolige igjen. Vi begynte rundt samme alder og tok en mnd tid før vi begynte å merke bedring, og et halvt års tid før vi nesten aldri hadde slike dager igjen. Så er en tidkrevende prosess, men det hjelper. 

Alt må læres, også det å håndtere følelsene sine. Så det viktigste du kan gjøre er å holde deg rolig og vise at det går bra :)

Når hun "bare" slår, før hun blir ordentlig sint og slikt, så fortsett som du gjør og fortell at slik er ikke lov, må kose I stede for du får vondt. Konsekvenser er ikke vits enda, de forstår ikke det i den alderen så da vil de bare lære at du ikke bryr deg og ting kan bli verre. Håper det går seg til! Anbefaler også Facebook gruppen "forstå ditt unike barn", der er mange gode teknikker og tips :)

Toleransevinduet.jpg

Anonymkode: d9950...e69

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trenger ikke si så mye, men stopp hånden hennes kanskje?

Anonymkode: 1856f...8c7

Joda! Er fint å si noe, gjentagelser gir godt vokabular. Bare fortsett å snakke til henne med klare ord, men istedenfor «ikke slå», kan du si f.eks. «med hendene koser/stryker vi», «myke hender», eller «koooose», og vise med hånda hennes. Har lest at hjernen ikke registrerer «ikke», så hvis man sier «ikke slå» så kan man bare forsterke handlingen i hjernen til babyen. Ikke vet jeg om det er sant, men jeg synes det er en fin tanke. 

Anonymkode: 24460...022

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det passive språket er enormt! Så hun forstår nok veldig mye mer enn du tror. Si det samme hver gang. Det er ikke greit - ikke slå, stryke. Vis henne.

forbered henne på hva som skal skje. Det hun ikke vil nå, er ofte greit igjen om 5 minutter. Foreslå hvordan situasjonen skal foregå; nå kan du gjøre sånn litt til, men så skal vi skifte bleie. Det har mamma bestemt pleier jeg å si. Det mamma har bestemt (pusse tenner, kle på sko osv osv), der er det IKKE forhandlingsrom. Men hvilken pysj, hvilken tannbørste osv osv der får barnet bestemme. 

Men snakk snakk snakk. Hun skjønner helt sikker veldig veldig mye

 

Anonymkode: d6a8f...93d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å den tiden...😂

 

Jævlig mens det pågår, men helt normalt. Ungen innser at den har en stemme, en vilje og kan påvirke omgivelsene.

Det som funket her var å sette han et trygt sted når han fikk raserianfall og la han rase fra seg. Ikke noe snakk eller dulling. Bare være tilstede og når han roet seg kunne vi kose og prate om det. Ved matbordet så ikke løp og plukk opp det som kastes. Fortsett å spise maten deres og ikke gi barnet noe oppmerksomhet for uønsket atferd. Når hun roer seg så spør rolig om hun vil ha mer mat og om hun da spiser fint, ros henne opp til himmels. Positiv forsterkning og fokus på det hun gjør bra er mye mer effektivt enn å henge seg opp i hva hun ikke burde gjøre. 
 

Slår hun dere så stopper dere slaget og sier «Ikke slå». Gjør hun det det igjen sett henne ned og ta et steg tilbake uten å lage noe drama eller oppstyr. Etterhvert vil hun innse at det å slå ikke fører noe med seg og hva er da vitsen? De vil ha oppmerksomhet, positiv som negativ. Får hun det kun ved positiv atferd så vil det i seg selv være en forsterker som oppfordrer til mer av den positive atferden.

Endret av WhisperingWind
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...