Noen som kan anbefale en god advokat innen familierett-barnefordeling-samvær

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var enig i første del av det du sier helt til jeg møtte min eks. Hans eks igjen.... Det var hinsides. Vi gikk fra hverandre pga. Henne. Jeg måtte distansere meg for jeg hadde ikke psyke nok til å ha slikt gående. 

Jeg og min eks har ingen problem med å samarbeide whar so ever med vårt barn. Uenigheter ja, problemer nei. Fordi vi er oppegående. Eneste jeg er bekymret over er at hun skal bikke han over kanten, men han har heldigvis sterk psyke. 

I hans situasjon hadde jeg nok flyttet, holdt meg borte eller ligget under bakken i dag. Ekstremt tilfelle, men når jeg hører sånn antydning så blir jeg likevel provosert, selv om det er ofte sånn, men de som ikke har møtt en person som mangler skam, har seg i fokus og aldri blir fornøyd kan nok ikke forstå at disse menneskene eksisterer. 

Jeg er helt sjokkert og synes det bare er vondt å vite hva han har gått gjennom og går gjennom når ting kunne vært normalt i stede. Hun er ikke fornøyd før han forsvinner og det har hun jobbet aktivt med. Heldigvis er barnet stort nå, så gleder meg til barnet får egne erfaringer i voksen og foreldrelivet, så kanskje barnet innser på alvor hva moren har holdt på med. 

Anonymkode: f6100...553

Men i verste fall kan barnet bli likt moren og for alltid holde seg til henne. I vår familie har jeg innsett hvordan mamma holdt på, mens min søster er hjernevasket og en tro kopi av henne. 

Anonymkode: 15861...4ce

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi dette vises kun nå når jeg har bedt den andre parten gå med på 3 ulike løsninger for å imøtekomme barnets behov og interesser. Den andre parten nekter å komme til enighet og mener jeg ikke bet hva som er best for barnet. Barnet har bodd hos meg på fulltid uten samvær frem til barnet var 11 år. Da fikk motparten en prøveordning på samvær, dette har gått bra de imellom, og den ble mer rutinemessig, men funker ikke for barnet i den vanlige hverdagen pga. Nettverk og interesser. Samværet imøtekommer ikke barnet i dets hverdag og liv levd frem til 11 års alder og derfor ønsker jeg en endring, bare en ombytting på helgene slik at barnet kan få sitt vanlige liv ovaretatt i tilleg til samvær. 

 

Anonymkode: a9cee...d92

Du skal gå til sak for å bytte om på helgene? 

Jeg får liksom ikke helt tak i hva problemet er. 

Anonymkode: fbeef...1e7

[AnonymBruker]

6 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Som mor kan man omtrent gjøre hva som helst uten konsekvenser i barnefordeligssaker. Har sett mange stygge eksempler på dette der mor kan uten bevis komme med de styggeste beskyldninger og få medhold i retten.

Ikke min erfaring. Far får bare presse på. Noen sakkyndige er veldig farsvennelige.

Anonymkode: fe478...c3c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke min erfaring. Far får bare presse på. Noen sakkyndige er veldig farsvennelige.

Anonymkode: fe478...c3c

Bytt sakkyndig som er farsvennelig. De har alt å si en sak. En del sakkyndige som virkelig ikke gjør jobben sin.

Anonymkode: fe478...c3c

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 15.31, AnonymBruker skrev:

Bytt sakkyndig som er farsvennelig. De har alt å si en sak. En del sakkyndige som virkelig ikke gjør jobben sin.

Anonymkode: fe478...c3c

Rettstilstanden har endret seg veldig på noen år.

Selv fedre som knapt har deltatt i omsorgen og som krever 50%, får ofte det, men kommer helt an på sakkyndige. Styr unna farsvennelige sakkyndige, de tenker mest på fars behov. 

Anonymkode: fe478...c3c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rettstilstanden har endret seg veldig på noen år.

Selv fedre som knapt har deltatt i omsorgen og som krever 50%, får ofte det, men kommer helt an på sakkyndige. Styr unna farsvennelige sakkyndige, de tenker mest på fars behov. 

Anonymkode: fe478...c3c

Så feil! Av alle sakene som er oppe i retten så er det langt i fra vanlig at fedrer får 50% - totalt sett! Sjekk fakta før påstand. Ofte nei, men det skjer. Vanlig nei. Slutt å la bitterheten snakke, hold deg til fakta. 

 

Anonymkode: f6100...553

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så feil! Av alle sakene som er oppe i retten så er det langt i fra vanlig at fedrer får 50% - totalt sett! Sjekk fakta før påstand. Ofte nei, men det skjer. Vanlig nei. Slutt å la bitterheten snakke, hold deg til fakta. 

 

Anonymkode: f6100...553

Da er du ikke særlig oppdatert iforhold til nyere praksis der en sakkyndig banker igjennom 50% samvær selv for et barn under 2 år. Det er en skandale når barnefar knapt har vært inne i bildet. Blir kanskje annerledes under en hovedforhandling, når en ikke er i meklings-modellen. Men samværspraksis vil jo ha stor betydning i forhold til utfall.

Anonymkode: fe478...c3c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da er du ikke særlig oppdatert iforhold til nyere praksis der en sakkyndig banker igjennom 50% samvær selv for et barn under 2 år. Det er en skandale når barnefar knapt har vært inne i bildet. Blir kanskje annerledes under en hovedforhandling, når en ikke er i meklings-modellen. Men samværspraksis vil jo ha stor betydning i forhold til utfall.

Anonymkode: fe478...c3c

Hvor mange sakkyndig har du møtt egentlig? Dette er ikke vanlig praksis. Hvis jeg skal ta alt du sier seriøst. Du er en mor som har møtt fåtall sakkyndige og andre få parter i barnefordeling. Du jobber ikke i systemet, du kan ikke si at du vet. Jeg har svart på flere av trådene dine og ditt tilfelle er ikke normen nei, så gi deg. 

Anonymkode: f6100...553

[SansaS]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da er du ikke særlig oppdatert iforhold til nyere praksis der en sakkyndig banker igjennom 50% samvær selv for et barn under 2 år. Det er en skandale når barnefar knapt har vært inne i bildet. Blir kanskje annerledes under en hovedforhandling, når en ikke er i meklings-modellen. Men samværspraksis vil jo ha stor betydning i forhold til utfall.

Anonymkode: fe478...c3c

Dette medfører ikke riktighet som også en annen her påpeker. Retningslinjer fraråder 50% for barn under 3 år grunnet tilknytningsteori. Det er sterkt frarådet, da barn i denne alderen har behov for ro og mer kontakt med «primær» omsorgsperson. Du kan Google dette. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mange sakkyndig har du møtt egentlig? Dette er ikke vanlig praksis. Hvis jeg skal ta alt du sier seriøst. Du er en mor som har møtt fåtall sakkyndige og andre få parter i barnefordeling. Du jobber ikke i systemet, du kan ikke si at du vet. Jeg har svart på flere av trådene dine og ditt tilfelle er ikke normen nei, så gi deg. 

Anonymkode: f6100...553

Har snakket med flere som har samme opplevelse, alle de jeg har møtt på fvk har hatt holdningen om at det er synd på far fordi han fremstiller seg som stakkarslig når han egentlig gjør veldig lite. Så lenge far bare står på sitt så er det ingenting som hjelper. Ingen tør å gå i mot far, selv når det er uheldig for barnet. Noe av det verste jeg har opplevd. Mister troen på hele dette systemet snart. 

Anonymkode: fe478...c3c

[AnonymBruker]

1 time siden, SansaS skrev:

Dette medfører ikke riktighet som også en annen her påpeker. Retningslinjer fraråder 50% for barn under 3 år grunnet tilknytningsteori. Det er sterkt frarådet, da barn i denne alderen har behov for ro og mer kontakt med «primær» omsorgsperson. Du kan Google dette. 

Selvfølgelig har jeg gang på gang vist til det, men fvk og «sakkyndig» bare avfeier det og skjuler seg under at situasjoner er ulike. Så lenge det er «synd» på far, så kjøres det bare på med mest mulig samvær for far, selv om han gjør minst mulig. Blir oppgitt over dette systemet. 

Anonymkode: fe478...c3c

[AnonymBruker]

Jeg angrer på 50 50, barnet ser så slitent ut😢

Anonymkode: 8190a...2fa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg angrer på 50 50, barnet ser så slitent ut😢

Anonymkode: 8190a...2fa

Hvor gammelt er barnet og hvor lenge har det vært 50/50. Om barnet blir sliten av det så ta det opp og få endret det. 

Har det vært dom i saken?

Anonymkode: fe478...c3c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet og hvor lenge har det vært 50/50. Om barnet blir sliten av det så ta det opp og få endret det. 

Har det vært dom i saken?

Anonymkode: fe478...c3c

3 når hen fikk to hjem, er 8 nå

Anonymkode: 8190a...2fa

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

3 når hen fikk to hjem, er 8 nå

Anonymkode: 8190a...2fa

Åja, kanskje forsøke med å redusere samvær om det stresser barnet.

Anonymkode: fe478...c3c

[AnonymBruker]

Så lenge ikke faren ser barnets beste, har vært fraværende i 11 år, dere ikke har skriftlig samværsavtale OG du har foreldreansvaret alene... dropp denne faren. Du kan ikke tvinge faren til å være delaktig far og i rettsapparatet vil du nok fremstå som konfliktsøkende og skapende om du tar dette til retten. 

Leit at faren ikke evner å ta barnets perspektiv, men det er jo ingen overraskelse.. jeg skjønner det er vondt muligens å måtte "gi slipp" når barnet og faren først har fått kontakt, men livet kommer ikke med garantier av noe sort.

Beklager om jeg virker hard og tøff og direkte, jeg snakker også litt til meg selv på sett og vis.. her lever ikke far til barnet og besteforeldrene har valgt å ikke ha kontakt på mange år. Plutselig er de litt på banen og jeg har mest lyst til å "kreve" at de forteller "hva de vil", at de viser tydelig at de tar barnets perspektiv og at de beklager oppførselen sin både til barnet og til meg. Men, dette kommer aldri til å skje. Skal jeg da bare si nei, orker ikke - barnet har det bra som det er? Jeg har min historie med dem og far til barnet, psykisk vold fra både dem og deres sønn. Jeg kjenner nå at jeg ikke psykisk vet om jeg orker å stå i dette, men føler jeg må gi det et forsøk for barnet mitt så det kan ha en mulighet til å bli kjent med farens familie. De er jo ikke "bare" slemme, men vi har alle gjort og sagt ting som er ugreie pga alt med far til barnet/deres sønn.  De satt sitt barn først, som ville gå på bekostning av barnebarnets beste - mens jeg altså kjempet for at det var barnets beste (og mitt eget) som måtte komme først.

Man skal oppleve mye vondt, men man kan ikke tvinge noen til å forstå eller ta ditt perspektiv... (og være enig med deg i forhold til barnets beste)

Anonymkode: 0fd6c...d25

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge ikke faren ser barnets beste, har vært fraværende i 11 år, dere ikke har skriftlig samværsavtale OG du har foreldreansvaret alene... dropp denne faren. Du kan ikke tvinge faren til å være delaktig far og i rettsapparatet vil du nok fremstå som konfliktsøkende og skapende om du tar dette til retten. 

Leit at faren ikke evner å ta barnets perspektiv, men det er jo ingen overraskelse.. jeg skjønner det er vondt muligens å måtte "gi slipp" når barnet og faren først har fått kontakt, men livet kommer ikke med garantier av noe sort.

Beklager om jeg virker hard og tøff og direkte, jeg snakker også litt til meg selv på sett og vis.. her lever ikke far til barnet og besteforeldrene har valgt å ikke ha kontakt på mange år. Plutselig er de litt på banen og jeg har mest lyst til å "kreve" at de forteller "hva de vil", at de viser tydelig at de tar barnets perspektiv og at de beklager oppførselen sin både til barnet og til meg. Men, dette kommer aldri til å skje. Skal jeg da bare si nei, orker ikke - barnet har det bra som det er? Jeg har min historie med dem og far til barnet, psykisk vold fra både dem og deres sønn. Jeg kjenner nå at jeg ikke psykisk vet om jeg orker å stå i dette, men føler jeg må gi det et forsøk for barnet mitt så det kan ha en mulighet til å bli kjent med farens familie. De er jo ikke "bare" slemme, men vi har alle gjort og sagt ting som er ugreie pga alt med far til barnet/deres sønn.  De satt sitt barn først, som ville gå på bekostning av barnebarnets beste - mens jeg altså kjempet for at det var barnets beste (og mitt eget) som måtte komme først.

Man skal oppleve mye vondt, men man kan ikke tvinge noen til å forstå eller ta ditt perspektiv... (og være enig med deg i forhold til barnets beste)

Anonymkode: 0fd6c...d25

Jeg var på møte med fvk. Etter en lang samtale med dem og litt sortering av følelser og tanker rundt dette opplevde de meg heldigvis ikke som konfliktskapende, men heller "to much". I den forstand at jeg organiserer for faren bestandig, jeg overbeviser far om å ikje avlyse helger, jeg tvinger frem et fast og stabilt samvær som derfra skaper en konflikt da far ikke takler å følge barnet og sette varnet i perspektiv. Jeg legger ut den røde løperen for far. Og jeg flytter fjell for å beskytte barnet mot å miste fafen sin igjen. Jeg var helt ærlig ikke helt klar over at jeg bare skadet meg selv oppi det hele. Glemte å ta vare på meg selv. Og jeg gjør alt for mye for at kid'n ikke skal oppleve svik igjen. 

Det føles nå helt utrolig flaut, men fantastisk lettende. Fvk spurte så meg, tror du jan vil endre seg? Nei, sier jeg. Da kom lyset klart. Fvl hadde heller ingen teo på at et tvunget meklingsmøte ville hjelpe, tvert i mot. Så nå har jeg snudd tvert om. Jeg skal fakrisk bare gi faen. Jeg må rett og slett bare akseptere det, og heller kutte all kintakt med far.

Tar han kontakt med meg for samvær så ok, har vi da lagg andre planer så får det værd hans tap. Jeg sku slutte og sette vårt liv på vent frem til samværet burde begynt. Jeg kan fint legge planer dagen før dersom vi ønsker. DET ER IKKE MIN FEIL AT FAR ER LITE ENGASJERT. 

Så isteden for nå og presse på far, skal jeg "annulere" alle avtaler vi har, men samtidig ikke nekte samvær. Det er nå 100% opp til far hvordan det blir. Barnet må jeg støtte om det blir skuffet. Jeg kan ikke løse far og narnets problemer. Barnet trenger nok også å erfare dette. Lære seg å takle neferlag og at familie kan kan svikte. Jeg skal kun støtte. 

FOR EN LETTELSE! Jeg kan faktisk ta det hekt med ro nå. Jeg trodde jeg måtte gjøre så mye. Isteden nå sku jeg få litt etterlengtet veiledning i det og bli tennåringsmor (mitt første og eneste barn) og det og balangsere min omsorg fra overbeskyttende, alt for tilretteleggende og gjøre overgangen fra barn til tennåring så god som mulig for både meg og barnet. Fokusere på oss og vår relasjon, meg selv og roe ned hønemor. For hønemor er nå to much.  Jeg trodde jeg måtte dette, men det virkelig ikke mitt ansvar, det er barnefar sitt. 😅 vi fikk oss alle en liten god latter på møtet når jeg fikk dette "Aha'et" for de ser at jeg ikke annet enn vil det beste og allerede gjør en god jobb. Litt over the top bare.  Men nå må jeg si stopp og tenke på oss oss. Faren klarer seg selv. Såklart gjør han det. siden faren uansett gir blanke i alt som omhandler barnets liv ellers, så trenger jeg ikke si i fra om dette en gang.

Livet mitt, vårt og fremtiden fikk pluttselig en veldig lysere og fredligere følelse. 💗 det er ok, å gi faen på den rette måten. 💗  

 

 

Anonymkode: a9cee...d92

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var på møte med fvk. Etter en lang samtale med dem og litt sortering av følelser og tanker rundt dette opplevde de meg heldigvis ikke som konfliktskapende, men heller "to much". I den forstand at jeg organiserer for faren bestandig, jeg overbeviser far om å ikje avlyse helger, jeg tvinger frem et fast og stabilt samvær som derfra skaper en konflikt da far ikke takler å følge barnet og sette varnet i perspektiv. Jeg legger ut den røde løperen for far. Og jeg flytter fjell for å beskytte barnet mot å miste fafen sin igjen. Jeg var helt ærlig ikke helt klar over at jeg bare skadet meg selv oppi det hele. Glemte å ta vare på meg selv. Og jeg gjør alt for mye for at kid'n ikke skal oppleve svik igjen. 

Det føles nå helt utrolig flaut, men fantastisk lettende. Fvk spurte så meg, tror du jan vil endre seg? Nei, sier jeg. Da kom lyset klart. Fvl hadde heller ingen teo på at et tvunget meklingsmøte ville hjelpe, tvert i mot. Så nå har jeg snudd tvert om. Jeg skal fakrisk bare gi faen. Jeg må rett og slett bare akseptere det, og heller kutte all kintakt med far.

Tar han kontakt med meg for samvær så ok, har vi da lagg andre planer så får det værd hans tap. Jeg sku slutte og sette vårt liv på vent frem til samværet burde begynt. Jeg kan fint legge planer dagen før dersom vi ønsker. DET ER IKKE MIN FEIL AT FAR ER LITE ENGASJERT. 

Så isteden for nå og presse på far, skal jeg "annulere" alle avtaler vi har, men samtidig ikke nekte samvær. Det er nå 100% opp til far hvordan det blir. Barnet må jeg støtte om det blir skuffet. Jeg kan ikke løse far og narnets problemer. Barnet trenger nok også å erfare dette. Lære seg å takle neferlag og at familie kan kan svikte. Jeg skal kun støtte. 

FOR EN LETTELSE! Jeg kan faktisk ta det hekt med ro nå. Jeg trodde jeg måtte gjøre så mye. Isteden nå sku jeg få litt etterlengtet veiledning i det og bli tennåringsmor (mitt første og eneste barn) og det og balangsere min omsorg fra overbeskyttende, alt for tilretteleggende og gjøre overgangen fra barn til tennåring så god som mulig for både meg og barnet. Fokusere på oss og vår relasjon, meg selv og roe ned hønemor. For hønemor er nå to much.  Jeg trodde jeg måtte dette, men det virkelig ikke mitt ansvar, det er barnefar sitt. 😅 vi fikk oss alle en liten god latter på møtet når jeg fikk dette "Aha'et" for de ser at jeg ikke annet enn vil det beste og allerede gjør en god jobb. Litt over the top bare.  Men nå må jeg si stopp og tenke på oss oss. Faren klarer seg selv. Såklart gjør han det. siden faren uansett gir blanke i alt som omhandler barnets liv ellers, så trenger jeg ikke si i fra om dette en gang.

Livet mitt, vårt og fremtiden fikk pluttselig en veldig lysere og fredligere følelse. 💗 det er ok, å gi faen på den rette måten. 💗  

 

 

Anonymkode: a9cee...d92

Å, så glad jeg ble over å lese dette. Og, det hjelper meg litt også, jeg har vært og er der jo litt selv også. Igjen var det jeg som kom med forslag til barnets besteforeldre, jeg skal slutte å ta ansvar for det jeg også. Ballen må være hos dem, som det må være hos faren til barnet ditt.

Så flott og godt å høre at familievernkontoret var til hjelp, virkelig glad på dine og barnets vegne 💕

Anonymkode: 0fd6c...d25

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å, så glad jeg ble over å lese dette. Og, det hjelper meg litt også, jeg har vært og er der jo litt selv også. Igjen var det jeg som kom med forslag til barnets besteforeldre, jeg skal slutte å ta ansvar for det jeg også. Ballen må være hos dem, som det må være hos faren til barnet ditt.

Så flott og godt å høre at familievernkontoret var til hjelp, virkelig glad på dine og barnets vegne 💕

Anonymkode: 0fd6c...d25

Ja, man må bare kunne legge følelsene og ansvarsfølelsen til side. Passer det ikke så passer det ikke. så godt dette hjelper deg og. Blir bare enda mere glad jeg da. Det er jo bare og si, at de gjerne må si i fra. Imens lever du ditt vanlige liv. 

Du er en god nok mor fordet om du ikke legger alt opp i hende for dem, det er ikke din feil eller barnets at barnefar ikke lengre er tilstede, det kan ingen råde for. eller at familien hans har valgt å holde avstand. 😊

Lev deres gode liv.

💗 håper dagen din blir god 💗

Anonymkode: a9cee...d92

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, man må bare kunne legge følelsene og ansvarsfølelsen til side. Passer det ikke så passer det ikke. så godt dette hjelper deg og. Blir bare enda mere glad jeg da. Det er jo bare og si, at de gjerne må si i fra. Imens lever du ditt vanlige liv. 

Du er en god nok mor fordet om du ikke legger alt opp i hende for dem, det er ikke din feil eller barnets at barnefar ikke lengre er tilstede, det kan ingen råde for. eller at familien hans har valgt å holde avstand. 😊

Lev deres gode liv.

💗 håper dagen din blir god 💗

Anonymkode: a9cee...d92

Takk det samme 💕

Anonymkode: 0fd6c...d25