De første tegnene på narsissisme og personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg har vært nær venn med en narsissist og skjønte det ikke før langt inne i vennskapet. 

Jeg var i forhold med en sosiopat og narsissist , men skjønte det ikke før etter en godt stund. Når man er i det tror man liksom ikke på det og man blir fratatt egen vilje.  

Nå føler jeg jeg kjenner flaggene veldig kjapt,  men f eks aggressitivet kommer ikke opp før samboerskap og manipulering kan pakkes inn som både omsorg og kjærlighet og ikke noe man oppfatter som noe unormalt.  

Hvordan kan man se de tidligste tegnene på at noen er narsissitisk, psykopat  osv? 

Utenom overøsing av komplimenter.

Hvordan bør man handle for å finne det ut datingfasen? 

Anonymkode: 9aec7...59a

[AnonymBruker]

Sier bare en ting, magefølelsen. 

Anonymkode: 45608...265

[AnonymBruker]

Det er litt for mye av alt. Alle utrykk for følelser er liksom litt for mye. I starten helst for mye av det gode. Det går litt for kjapt frem, kjærlighetserklæringer er litt for store litt for tidlig, planene for fremtiden litt for store litt for tidlig, du er så fantastisk som ingen har før har sett deg, og det er nesten ikke måte på hvor rett dette mellom dere føles. Skrevet i stjernene liksom, at det skulle bli dere. 

Så er det alltid en bakgrunn som du får sympati for. Noen som har ødelagt mye for vedkommende. En eks, eller familie gjerne. En eller annen historie som skal gi deg sympati... men hvilken utrolig lykke at han /hun traff deg, og hvor godt det er at du forstår. 

Du kan nesten ikke tro din egen lykke. Det kan være bittelitt rart og kleint at ting utrykkes så sterkt, så tidlig, men det er jo bare fordi dette er den STORE kjærligheten. Så utrolig riktig, fra starten av. 

Det tar ikke så veldig lang tid før det blir noe drama. Noe du gjør eller sier som trigger usikkerhet på grunn av den sørgelige historien du er blitt fortalt. 

Går du rett på, og blir fortvilet over hvordan du så uforvarende kom til å tråkket i baret, ødelegge magien mellom dere litt, da er du i spill. Da har han /hun deg. 

Derfra og ut er det for mye av alt på alle måter. Store høyder og dype daler... og det er selvsagt du som trår feil hver gang det blir problemer. Du elsker ikke høyt nok, forstår ikke godt nok, du sviktet det idealet han/hun trodde du var, og som du så gjerne vil fortsette å være, fordi det har vært så fantastisk å bli sett og "elsket" slik.. men du blir selvfølgelig tilgitt når du har krøpet og fortvilet tilstrekkelig, for dere er jo "skrevet i stjernene". 

Åh så lettet du er, dere er PERFEKT igjen. Mer enn andre forhold du har opplevd.

Til neste runde. De kommer som perler på en snor, til du ikke orker mer. 

Det vil ikke være ok. Du forlater ikke en slik enkelt og greit. 

Så første tegn er som alt i midten, og ikke minst som avslutning vil bli; Det er for mye av absolutt alt. 

Problemet er at man nesten må ha opplevd en slik tidligere for å skjønne at det er for mye av alt på grunn av at det er et spill, og ikke så mye, så fort, fordi det er akkurat den store kjærligheten man har drømt om, men knapt våget å tro på. 

Føler man at man har trådt inn i en kjærlighetsfilm, som skapt for store skjermer, hvor alt er akkurat som man har lest om i klissete romaner, felt en rørt tåre av, og lurt på om kjærlighet virkelig kan være så RETT, ja da er det gjerne grunn til å løpe. 

Det fleste gjør ikke det, fordi man ønsker å tro at dette faktisk er akkurat så fantastisk riktig. Helt unikt. ENDELIG den helt riktige kjærligheten. Du verden, den finnes virkelig! Så utrolig heldig du har vært! 

Jepp... 

 

Anonymkode: 9196f...8c9

[AnonymBruker]

Supersjarmerende, falsk, ekstrem postitivisme og generelt ikke måte på. Er det for god til å være sant...

Anonymkode: 68d8a...217

[AnonymBruker]

Hei,

Min eks er narsissist og kjenner meg ikke helt igjen i det som er skrevet. Men han sa ALDRI unnskyld, og han hadde LANGE tirader som fungerte litt som egotripper, hvor han brukte lange ord og ikke kom frem til noe spesielt. Veldig langsur og husker alt det kjipe jeg har gjort. blir dødsfornærmet og stille om han oppfatter noe som helst jeg har sagt som tilogmed bare vag kritikk mot han, tar ikke noe til seg og sier igjen aldri unnskyld. løser ikke konflikter, bare venter de ut og blir sur lenge.sur i ukesvis pga stress på jobb og kan ikke regulerere følelser. Ga meg alle de kjipe jobbene, som feks ut å hente posten. rydde. måke snø. fylle ut papirer med hans navn og være løpegutt. 

 

Jeg var jo forelsket i starten og ble blendet ( tror faktisk ikke han var fullt så narsissistisk i starten som han var mot slutten av forholdet etter en ti års periode) , men en advarsel jeg fikk var han var dritsur når jeg ikke hadde ordnet noe han selv kunne ordne. feks rydde og ta ut søpla. Han inviterte meg og lagde bare mat til seg selv feks. 

Han hadde også narsissistiske tirader som var "samtaler" hvor han hadde monolog. Det er visst en narsissist greie. 

 

Anonymkode: 33f4a...07c

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt for mye av alt. Alle utrykk for følelser er liksom litt for mye. I starten helst for mye av det gode. Det går litt for kjapt frem, kjærlighetserklæringer er litt for store litt for tidlig, planene for fremtiden litt for store litt for tidlig, du er så fantastisk som ingen har før har sett deg, og det er nesten ikke måte på hvor rett dette mellom dere føles. Skrevet i stjernene liksom, at det skulle bli dere. 

Så er det alltid en bakgrunn som du får sympati for. Noen som har ødelagt mye for vedkommende. En eks, eller familie gjerne. En eller annen historie som skal gi deg sympati... men hvilken utrolig lykke at han /hun traff deg, og hvor godt det er at du forstår. 

Du kan nesten ikke tro din egen lykke. Det kan være bittelitt rart og kleint at ting utrykkes så sterkt, så tidlig, men det er jo bare fordi dette er den STORE kjærligheten. Så utrolig riktig, fra starten av. 

Det tar ikke så veldig lang tid før det blir noe drama. Noe du gjør eller sier som trigger usikkerhet på grunn av den sørgelige historien du er blitt fortalt. 

Går du rett på, og blir fortvilet over hvordan du så uforvarende kom til å tråkket i baret, ødelegge magien mellom dere litt, da er du i spill. Da har han /hun deg. 

Derfra og ut er det for mye av alt på alle måter. Store høyder og dype daler... og det er selvsagt du som trår feil hver gang det blir problemer. Du elsker ikke høyt nok, forstår ikke godt nok, du sviktet det idealet han/hun trodde du var, og som du så gjerne vil fortsette å være, fordi det har vært så fantastisk å bli sett og "elsket" slik.. men du blir selvfølgelig tilgitt når du har krøpet og fortvilet tilstrekkelig, for dere er jo "skrevet i stjernene". 

Åh så lettet du er, dere er PERFEKT igjen. Mer enn andre forhold du har opplevd.

Til neste runde. De kommer som perler på en snor, til du ikke orker mer. 

Det vil ikke være ok. Du forlater ikke en slik enkelt og greit. 

Så første tegn er som alt i midten, og ikke minst som avslutning vil bli; Det er for mye av absolutt alt. 

Problemet er at man nesten må ha opplevd en slik tidligere for å skjønne at det er for mye av alt på grunn av at det er et spill, og ikke så mye, så fort, fordi det er akkurat den store kjærligheten man har drømt om, men knapt våget å tro på. 

Føler man at man har trådt inn i en kjærlighetsfilm, som skapt for store skjermer, hvor alt er akkurat som man har lest om i klissete romaner, felt en rørt tåre av, og lurt på om kjærlighet virkelig kan være så RETT, ja da er det gjerne grunn til å løpe. 

Det fleste gjør ikke det, fordi man ønsker å tro at dette faktisk er akkurat så fantastisk riktig. Helt unikt. ENDELIG den helt riktige kjærligheten. Du verden, den finnes virkelig! Så utrolig heldig du har vært! 

Jepp... 

 

Anonymkode: 9196f...8c9

Det her!

Anonymkode: 45608...265

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt for mye av alt. Alle utrykk for følelser er liksom litt for mye. I starten helst for mye av det gode. Det går litt for kjapt frem, kjærlighetserklæringer er litt for store litt for tidlig, planene for fremtiden litt for store litt for tidlig, du er så fantastisk som ingen har før har sett deg, og det er nesten ikke måte på hvor rett dette mellom dere føles. Skrevet i stjernene liksom, at det skulle bli dere. 

Så er det alltid en bakgrunn som du får sympati for. Noen som har ødelagt mye for vedkommende. En eks, eller familie gjerne. En eller annen historie som skal gi deg sympati... men hvilken utrolig lykke at han /hun traff deg, og hvor godt det er at du forstår. 

Du kan nesten ikke tro din egen lykke. Det kan være bittelitt rart og kleint at ting utrykkes så sterkt, så tidlig, men det er jo bare fordi dette er den STORE kjærligheten. Så utrolig riktig, fra starten av. 

Det tar ikke så veldig lang tid før det blir noe drama. Noe du gjør eller sier som trigger usikkerhet på grunn av den sørgelige historien du er blitt fortalt. 

Går du rett på, og blir fortvilet over hvordan du så uforvarende kom til å tråkket i baret, ødelegge magien mellom dere litt, da er du i spill. Da har han /hun deg. 

Derfra og ut er det for mye av alt på alle måter. Store høyder og dype daler... og det er selvsagt du som trår feil hver gang det blir problemer. Du elsker ikke høyt nok, forstår ikke godt nok, du sviktet det idealet han/hun trodde du var, og som du så gjerne vil fortsette å være, fordi det har vært så fantastisk å bli sett og "elsket" slik.. men du blir selvfølgelig tilgitt når du har krøpet og fortvilet tilstrekkelig, for dere er jo "skrevet i stjernene". 

Åh så lettet du er, dere er PERFEKT igjen. Mer enn andre forhold du har opplevd.

Til neste runde. De kommer som perler på en snor, til du ikke orker mer. 

Det vil ikke være ok. Du forlater ikke en slik enkelt og greit. 

Så første tegn er som alt i midten, og ikke minst som avslutning vil bli; Det er for mye av absolutt alt. 

Problemet er at man nesten må ha opplevd en slik tidligere for å skjønne at det er for mye av alt på grunn av at det er et spill, og ikke så mye, så fort, fordi det er akkurat den store kjærligheten man har drømt om, men knapt våget å tro på. 

Føler man at man har trådt inn i en kjærlighetsfilm, som skapt for store skjermer, hvor alt er akkurat som man har lest om i klissete romaner, felt en rørt tåre av, og lurt på om kjærlighet virkelig kan være så RETT, ja da er det gjerne grunn til å løpe. 

Det fleste gjør ikke det, fordi man ønsker å tro at dette faktisk er akkurat så fantastisk riktig. Helt unikt. ENDELIG den helt riktige kjærligheten. Du verden, den finnes virkelig! Så utrolig heldig du har vært! 

Jepp... 

 

Anonymkode: 9196f...8c9

Dette! 100% 

Dette er som tatt rett ut forholdet jeg hadde til eks. 

Anonymkode: d1f4b...c2c

[AnonymBruker]

Alltid bra det kommer mer diskusjon og opplysningsarbeid om dette, vi er mange som har gått i blinde og unnskyldt og unnskyldt. Vil legge til at det er stoor forskjell på "overt" og "covert" når det kommer til utrykksmåte/personlighet, åpenlys og skjult, og de skjulte er mye vanskeligere å oppdage selvsagt..  -og det er og stor forskjell på om du opplever dete med foreldre/familie eller om du opplever med en "kjærlighets"-relasjon.

Anonymkode: daef3...0b6

[AnonymBruker]

Kan fortelle litt om narsissist jeg var sammen med. Det startet med en løgn.

Han løy på alderen. Ti år yngre enn det han er. Han snakka masse dritt om eksen sin. Hun var både gal og verdens verste. (Som senere når vi hadde krangler, var plutselig "bedre").       Verdens snilleste og mest sjarmerende i begynnelsen.                                                       Sa at han elska meg etter to(!) dager.                   Skulle være offentlig sammen på Facebook med én gang.                                                                   Testa meg ved å rive og ødelegge klærne for å se om det kom en reaksjon (noe som ikke kom da jeg bare lo det vekk for vår jo forelska...) han testa meg ved å slå meg i ansiktet og si: å åh, jeg kom bare borti! Unnskyld! (Han var ikke voldelig, men "kom borti" av og til)                          

Etterhvert, ødela tingene mine i skjul. Ødela alle min kaffekrus og design glass. Lagde riper på gulvet. Hakk i servanten. Ødela stikkontakten i speilet. Ødela gulvteppet med å "ops, sølte vin", det samme.med den hvite sofaen. F eks sa jeg at hver jul ser jeg Love Actually og hadde den på samme plass som den har vært i hylla med dvdene i alle år. Da jeg tok den frem da vi skulle se den, var bare coveret der. Der og da skjønte jeg at han har tatt vekk DVDen. Sånn holdt han på. Tok dagbøker jeg hadde skrevet. Tok vekk klær. Tok vekk mange av mine ting, ved å først flytte de vekk fra sin faste plass til å fjerne de. Det forvirra meg veldig.                

Han begynte å alltid skulle låne penger. Jeg måtte stadig forklare at jeg må betale regningene mine. Er i dag i sismo og alt pga han manipulerte meg til å heller låne penger til han (som jeg aldri fikk tilbake) enn å betale mine regninger...           

Etterhvert kom det frem at han har null empati, var utro, kalte meg stygge ting og trua meg. Han var utro med en annen jente bak ryggen min. Før så å prøve å få meg tilbake og påsto at alt han skrev på hennes bilder og alt på Facebook var på tull. Ja, for man skriver jo at man elsker en person på kødd... Da jeg sa at jeg kan si ifra til dn nye "kjæresten" hans hvordan ting står til. Nei, da fikk jeg trusler om at han skulle sende falsk melding til barnevernet på meg. Som hevn. 

Så - sånne holder man seg langt unna. Langt langt unna. 

Anonymkode: f2527...6e0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Testa meg ved å rive og ødelegge klærne for å se om det kom en reaksjon (noe som ikke kom da jeg bare lo det vekk for vår jo forelska...) han testa meg ved å slå meg i ansiktet og si: å åh, jeg kom bare borti! Unnskyld! (Han var ikke voldelig, men "kom borti" av og til)  

Slike tester må man se opp for! Ikke finn deg i dritt! 

Anonymkode: 1ad6d...c72

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt for mye av alt. Alle utrykk for følelser er liksom litt for mye. I starten helst for mye av det gode. Det går litt for kjapt frem, kjærlighetserklæringer er litt for store litt for tidlig, planene for fremtiden litt for store litt for tidlig, du er så fantastisk som ingen har før har sett deg, og det er nesten ikke måte på hvor rett dette mellom dere føles. Skrevet i stjernene liksom, at det skulle bli dere. 

Så er det alltid en bakgrunn som du får sympati for. Noen som har ødelagt mye for vedkommende. En eks, eller familie gjerne. En eller annen historie som skal gi deg sympati... men hvilken utrolig lykke at han /hun traff deg, og hvor godt det er at du forstår. 

Du kan nesten ikke tro din egen lykke. Det kan være bittelitt rart og kleint at ting utrykkes så sterkt, så tidlig, men det er jo bare fordi dette er den STORE kjærligheten. Så utrolig riktig, fra starten av. 

Det tar ikke så veldig lang tid før det blir noe drama. Noe du gjør eller sier som trigger usikkerhet på grunn av den sørgelige historien du er blitt fortalt. 

Går du rett på, og blir fortvilet over hvordan du så uforvarende kom til å tråkket i baret, ødelegge magien mellom dere litt, da er du i spill. Da har han /hun deg. 

Derfra og ut er det for mye av alt på alle måter. Store høyder og dype daler... og det er selvsagt du som trår feil hver gang det blir problemer. Du elsker ikke høyt nok, forstår ikke godt nok, du sviktet det idealet han/hun trodde du var, og som du så gjerne vil fortsette å være, fordi det har vært så fantastisk å bli sett og "elsket" slik.. men du blir selvfølgelig tilgitt når du har krøpet og fortvilet tilstrekkelig, for dere er jo "skrevet i stjernene". 

Åh så lettet du er, dere er PERFEKT igjen. Mer enn andre forhold du har opplevd.

Til neste runde. De kommer som perler på en snor, til du ikke orker mer. 

Det vil ikke være ok. Du forlater ikke en slik enkelt og greit. 

Så første tegn er som alt i midten, og ikke minst som avslutning vil bli; Det er for mye av absolutt alt. 

Problemet er at man nesten må ha opplevd en slik tidligere for å skjønne at det er for mye av alt på grunn av at det er et spill, og ikke så mye, så fort, fordi det er akkurat den store kjærligheten man har drømt om, men knapt våget å tro på. 

Føler man at man har trådt inn i en kjærlighetsfilm, som skapt for store skjermer, hvor alt er akkurat som man har lest om i klissete romaner, felt en rørt tåre av, og lurt på om kjærlighet virkelig kan være så RETT, ja da er det gjerne grunn til å løpe. 

Det fleste gjør ikke det, fordi man ønsker å tro at dette faktisk er akkurat så fantastisk riktig. Helt unikt. ENDELIG den helt riktige kjærligheten. Du verden, den finnes virkelig! Så utrolig heldig du har vært! 

Jepp... 

 

Anonymkode: 9196f...8c9

Veldig, veldig godt forklart. Det er akkurat sånn!

Legger til: Narcissister, eller folk med mange trekk fra narcissismen selv om de ikke nødvendigvis fyller kriteriene for en diagnose, takler ikke å føle skam. Om de blir "satt på plass" på noen måte reagerer de helt ut av proporsjoner. Eksmpler:

-han avbryter deg, men du sier "vent litt" og lar deg ikke avbryte. 

-du er uenig, eller kommer med et annet forslag (kan være helt banale ting, som hva dere skal ha til middag eller hvordan koppene skal stå i oppvaskmaskinen etc)

-du viser skuffelse over at han ikke har gjort som han lovte, f.eks støvsuge eller handle eller være hjemme en kveld. 

De takler skamfølelsen på forskjellige måter. Noen blir så aktiverte og stressa at de "ser rødt" og slår/blir voldelige. Andre prøver å beskylde deg for å være årsaken til at de ble sinte, og andre igjen fornekter at noe har hendt. Les om gaslighting! 

De er veldig egosentriske. Lytter til hva du har å si med et halvt til et kvart øre, har ofte en mer spennende historie å fortelle, og avbryter mye. Vil ha sin vilje gjennom og blir fryktelig barnslig om det ikke går (da føler de også skam forresten). 

De har svært lav evne til empati. Du kan fort i datingsituasjon finne ut om det er en varm empatisk person, eller en kald uempatisk en. Ser han på deg, i ansiktet øynene? Eller flakker blikket andre steder? Klemmer han med hele kroppen, eller bare panne-panne-klem nesten? Hvordan reagerer han på ømhet fra deg? Lytter han med innlevelse til hva du har å si? Vil han holde i hånda? 

Og husk at de er veldig usikre, eller mer presist så har de svært lav selvfølelse. Det at de har store tanker om seg selv, at det gjelder egne regler for dem, at de mener de er best på det meste etc, er for å bøte på den ubehagelige følelsen det er å ha lav selvfølelse. De kompenserer (uhensiktsmessig). Alt som trigger den lave selvfølelsen (typisk skam!) vil føre til mer narcissistisk oppførsel. 

Anonymkode: 2f6d8...7a1

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Det er litt for mye av alt. Alle utrykk for følelser er liksom litt for mye. I starten helst for mye av det gode. Det går litt for kjapt frem, kjærlighetserklæringer er litt for store litt for tidlig, planene for fremtiden litt for store litt for tidlig, du er så fantastisk som ingen har før har sett deg, og det er nesten ikke måte på hvor rett dette mellom dere føles. Skrevet i stjernene liksom, at det skulle bli dere. 

Så er det alltid en bakgrunn som du får sympati for. Noen som har ødelagt mye for vedkommende. En eks, eller familie gjerne. En eller annen historie som skal gi deg sympati... men hvilken utrolig lykke at han /hun traff deg, og hvor godt det er at du forstår. 

Du kan nesten ikke tro din egen lykke. Det kan være bittelitt rart og kleint at ting utrykkes så sterkt, så tidlig, men det er jo bare fordi dette er den STORE kjærligheten. Så utrolig riktig, fra starten av. 

Det tar ikke så veldig lang tid før det blir noe drama. Noe du gjør eller sier som trigger usikkerhet på grunn av den sørgelige historien du er blitt fortalt. 

Går du rett på, og blir fortvilet over hvordan du så uforvarende kom til å tråkket i baret, ødelegge magien mellom dere litt, da er du i spill. Da har han /hun deg. 

Derfra og ut er det for mye av alt på alle måter. Store høyder og dype daler... og det er selvsagt du som trår feil hver gang det blir problemer. Du elsker ikke høyt nok, forstår ikke godt nok, du sviktet det idealet han/hun trodde du var, og som du så gjerne vil fortsette å være, fordi det har vært så fantastisk å bli sett og "elsket" slik.. men du blir selvfølgelig tilgitt når du har krøpet og fortvilet tilstrekkelig, for dere er jo "skrevet i stjernene". 

Åh så lettet du er, dere er PERFEKT igjen. Mer enn andre forhold du har opplevd.

Til neste runde. De kommer som perler på en snor, til du ikke orker mer. 

Det vil ikke være ok. Du forlater ikke en slik enkelt og greit. 

Så første tegn er som alt i midten, og ikke minst som avslutning vil bli; Det er for mye av absolutt alt. 

Problemet er at man nesten må ha opplevd en slik tidligere for å skjønne at det er for mye av alt på grunn av at det er et spill, og ikke så mye, så fort, fordi det er akkurat den store kjærligheten man har drømt om, men knapt våget å tro på. 

Føler man at man har trådt inn i en kjærlighetsfilm, som skapt for store skjermer, hvor alt er akkurat som man har lest om i klissete romaner, felt en rørt tåre av, og lurt på om kjærlighet virkelig kan være så RETT, ja da er det gjerne grunn til å løpe. 

Det fleste gjør ikke det, fordi man ønsker å tro at dette faktisk er akkurat så fantastisk riktig. Helt unikt. ENDELIG den helt riktige kjærligheten. Du verden, den finnes virkelig! Så utrolig heldig du har vært! 

Jepp... 

 

Anonymkode: 9196f...8c9

Dette!!

Min psykopatiske eks satt i stua til min mor og sa han ville gifte seg med meg, etter tre måneder!!😂😂😂

Anonymkode: 0ad85...997

[AnonymBruker]

De får alt til å bli din skyld, manipulerende og lystløgner.

Anonymkode: efff1...b8c

[AnonymBruker]

Hvordan de prater om seg selv i bli kjent fasen. Han er den eneste som gjør en god jobb, mens de andre sluntrer unna. Han er flink, han er omsorgsfull, han gir så mye av seg selv, han har høye forventninger til andre. Ingenting annet enn hvor bra han er og han vrir ting til at du kan fortelle alt du kan gjøre for å hedre han. 

Så når de merker at de har fanget din interesse så overøser de med godord, kjærlighet og alt du noen gang har ønsket deg. Du får høre og føle alt du noen gang har ønsket deg i et forhold. Du fæler deg som verdens heldigste og samtidig ikke god nok for han. Du tenker at du endelig har funnet den du var ment å være sammen med. 

Dere er mye sammen og over en kort periode har han fortalt at han elsker deg og stoler på deg. Han forteller om fremtidsplaner som er lik dine, om de fine barna han ønsker å få med deg. Og med det så forteller han mer enn gjerne at han aldri hadde sett for seg barn og familie før han møtte deg. 

Etter litt tid, når livet roer seg så kommer det frem flere dårlige sider. Han legger skylda på alle andre. Så etter hvert er det du som får skylden. Da begynner du å gjøre alt du kan for å endre deg, for at han skal være glad. For alt du vil er å få tilbake den lykkelige tiden dere hadde. 

Anonymkode: 258ea...a16

[Stylish24]

En tidligere venn av meg er et klassisk eksempel på en narsissist. Jeg så det ikke i starten, men jeg ser det godt nå. Noen kjennetegn/karakteristikker som jeg biter meg fast i er
 

• Overdreven tro på egne evner. Han er bedre enn alle andre. Alle andre er idioter, mens han er kjempesmart.
• Han mener selv han er veldig kjekk og at "alle" damene vil ha han. 
• Tåler kritikk ekstremt dårlig.
• Ekstremt materialistisk. SKal gå rundt med det dyreste av klesplagg. Dyr man purse og jakker og så videre.
• Sykelig opptatt av status
• Dater kun damer som har statusyrker, da statusen til damene han dater "smitter" over på han. 
• Manipulerende. Skryter deg opp i skyene mens du er der, slenger dritt når du ikke er der.

Endret 17. januar 2020 av Stylish24
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Alle gode og viktige beskrivelser her som jeg kjenner godt igjen fra eks samboer!

Jeg er ts, og har brent meg veldig siden da. De tidlige tegnene er jo som dere sier; sjarmerende, prince charming, too good to be true osv. Men er det sånn at man skal regne med at alle sjarmerende menn man klikker overraskende bra med og som er overraskende interessert og "på", er narsissister? Det er jo veldig trist om alle sjarmerende menn er falske, eller om man skal avvise en bra mann bare fordi han virker litt for bra?! 

Jeg vil så gjerne tro på gentlemen, men merker jeg blir skeptisk for å bli lurt av alle menn som oppfører seg bra.  Drar ut stolen, betaler regningen, like interesser.. Jeg vil ikke falle sånn jeg gjorde sist, lurer på om man kan avsløre tidlige tegn i datingen, eksempel om det at de snakker mye om seg selv, kjøper gaver, eller noen tester man kan gjøre mot de for å se? 

Greia er jeg vil så gjerne tro på at gentlemen fortsatt finnes, men det er skummelt at man først ved samboerskap eller langt ute i forholdet forstår at han er narsisisst. Hvordan kan jeg teste det før følelsene kommer? 

Anonymkode: 9aec7...59a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Stylish24 skrev:

En tidligere venn av meg en et klassisk eksempel på en narsissist. Jeg så det ikke i starten, men jeg ser det godt nok. Noen kjennetegn/karakteristikker som jeg biter meg fast i er
 

• Overdreven tro på egne evner. Han er bedre enn alle andre. Alle andre er idioter, mens han er kjempesmart.
• Han mener selv han er veldig kjekk og at "alle" damene vil ha han. 
• Tåler kritikk ekstremt dårlig.
• Ekstremt materialistisk. SKal gå rundt med det dyreste av klesplagg. Dyr man purse og jakker og så videre.
• Sykelig opptatt av status
• Dater kun damer som har statusyrker, da statusen til damene han dater "smitter" over på han. 
• Manipulerende. Skryter deg opp i skyene mens du er der, slenger dritt når du ikke er der.

Høres ut som min eks. Datet kun meg fordi jeg drev firma og jobbet mye. Det så veldig bra ut å ha ei hardtarbeidende dame. 

Anonymkode: 258ea...a16

[AnonymBruker]

En jeg vurderer nå er materialistisk og opptatt av nettverksbygging og lederstillinger/status, men ikke så mye sosial status hos andre, så lenge han får være helten selv. Han skryter mye av seg selv men også av andre. Han er gentleman men later litt som at det ikke er så big deal for han selvom man ser at han legger innsats og anstrenger seg. Jeg har ikke oppfatter han rakker meg ned (enda), han snakker litt til meg som en lærer som gir ros og sier hvor modig og god jeg er, selvom jeg ikke har et liv å skryte av, ikke noe jeg oppfatter som idealisering (enda) men kanskje litt bedrevitende at han er "lifecoachen".  Og faktisk så snakker han godt om vanskeligstilte og flyktninger, selvom jeg mistenkte noen øyeblikk at han bare tilpasset seg min mening. Min narsisisst/psykopat eks ga også penger til hjemløse , men etter et år sammen så avslørte han at det kun var for å føle seg selv bedre, han trodde det var umulig at noen ga av nestekjærlighet og for å faktisk hjelpe. 

Hva tror dere om denne typen jeg vurderer? Han virker bra og ordentlig, men det gjorde jo også min ex i begynnelsen.. Jeg er heftig brent av han og er skeptisk til alle menn nå, især de som skiller seg ut som bra. Psykologen min sier jeg må være bevisst på å ikke falle for dårlige menn fordi jeg mistror gode menn for mye.

Anonymkode: 9aec7...59a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En jeg vurderer nå er materialistisk og opptatt av nettverksbygging og lederstillinger/status, men ikke så mye sosial status hos andre, så lenge han får være helten selv. Han skryter mye av seg selv men også av andre. Han er gentleman men later litt som at det ikke er så big deal for han selvom man ser at han legger innsats og anstrenger seg. Jeg har ikke oppfatter han rakker meg ned (enda), han snakker litt til meg som en lærer som gir ros og sier hvor modig og god jeg er, selvom jeg ikke har et liv å skryte av, ikke noe jeg oppfatter som idealisering (enda) men kanskje litt bedrevitende at han er "lifecoachen".  Og faktisk så snakker han godt om vanskeligstilte og flyktninger, selvom jeg mistenkte noen øyeblikk at han bare tilpasset seg min mening. Min narsisisst/psykopat eks ga også penger til hjemløse , men etter et år sammen så avslørte han at det kun var for å føle seg selv bedre, han trodde det var umulig at noen ga av nestekjærlighet og for å faktisk hjelpe. 

Hva tror dere om denne typen jeg vurderer? Han virker bra og ordentlig, men det gjorde jo også min ex i begynnelsen.. Jeg er heftig brent av han og er skeptisk til alle menn nå, især de som skiller seg ut som bra. Psykologen min sier jeg må være bevisst på å ikke falle for dårlige menn fordi jeg mistror gode menn for mye.

Anonymkode: 9aec7...59a

Her skal du lytte til din tvil. Eneste grunnen til at jeg holdt lenge ut med en narc venn, var fordi han ikke rakket direkte ned på meg. For da stikker jeg. Så på slutten rakket han mye ned på meg, jeg hadde fått nok og det var dråpen for å stikke. 

Anonymkode: 1ad6d...c72

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her skal du lytte til din tvil.

Anonymkode: 1ad6d...c72

Men jeg tviler på alle?!

Jeg lærte en test fra psykologen om å sile ut kontrollerende menn. Det var at man skulle si nei til noe som ville vært naturlig og forventet å si ja til,  og se om mannen hisset seg opp og prøvde å klandre eller presse en, eller om han respektere det. 

Finnes det noe lignende test eller pekepinn man kan se om noen er narsissist på? For alle gentlemenn og skrytepaver (kan jo være han bare prøver å selge seg godt inn, men then again, akuratt det er jo det narsisster også gjør!) er vel ikke det?!

Jeg ser på The bachelorette/bachelor in paradise og ser veldig raskt to narsisisster der, men det er ut fra sånn de snakker til kameraet og andre som gjør at jeg er sikker på det, kvinnene de skal sjekke faller jo pladask og forteller hvor snille og omtenksomme de oppfatter dem.. 

Anonymkode: 9aec7...59a