Vanskelig 6 åring.

[AnonymBruker]

Har et barn på 6 år. Vanskelig alder,og h*n har et temperament ovenfor oss foreldre,som h*n ikke viser til noen andre..

H*n ser ganske normal vektig ut,litt kraftige lår, som h*n har hengt seg veldig oppi. Gråter, hyler og sa ved kveldsstell at h*n hater seg selv. Jeg får så vondt inni meg når jeg hører h*n sier sånn. Prøvde å si at vi alle mennesker er forskjellige, men h*n er vanskelig å snakke med. Hylgråter, og har tydelig veldig dårlig selvtillit. 

Vi er en ressurssterk familie,h*n har masse fine klær,sko. Men barnet er livredd for å ikke se lik ut som alle andre. Jeg får ikke lov å ordne håret,legger frem fine klær,men h*n skifter så fort h*n får anledning. 

H*n går i klasse med mange flinke folk. Flere av foreldrene i klassen er leger bl.a Barnet mitt kan lese, skrive en del.og har alltid gjort alle leksene riktig. Men i dag roper,gråter og sier h*n at h*n er såå dårlig i matte,skriker at vi aldri gidder å regne matte med h*n. Jeg har aldri hørt h*n har spurt om det en gang, vi sitter alltid sammen å gjør alle lekser sammen... så dette må være noe h*n har hørt på skolen. 

Merker barnet er usikker på seg selv sammen med andre barn også,hermer veldig etter de,og virker usikker.  Var ikke sånn i barnehagen,har sine nærmeste venner fra barnehagen,men de går dessverre på andre skoler. Barnet har ikke funnet nye bestevenner enda,ser barnet med forskjellige barn hver gang jeg henter på SFO.

Hvordan kan jeg hjelpe barnet å få bedre selvtillit? Syntes det er skremmende at et 6 år gammelt barn skal sammenligne seg selv så mye med andre.  Flere andre med enebarn,som opplever mer sinne og krangling mot oss foreldre?

Anonymkode: dfab5...beb

[Missbehave]

Kan det være at barnet blir mobbet på skolen eller at noen kommenterer noe angående barnet? Kanskje du kan ta en samtale med læreren og spørre hvordan det går på skolen og fortelle om det dere opplever hjemme? 

[AnonymBruker]

Høres ut som at han blir mobbet eller på et eller annet vis ikke trives på skolen i hele tatt. Virker som han er en utrygg gutt. Jeg ville spurt om å få møte med kontaktlærer og fortelle om det han sliter med, så de kan følge ekstra med. Klem til deg ❤️ 

Anonymkode: 3213b...6e3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som at han blir mobbet eller på et eller annet vis ikke trives på skolen i hele tatt. Virker som han er en utrygg gutt. Jeg ville spurt om å få møte med kontaktlærer og fortelle om det han sliter med, så de kan følge ekstra med. Klem til deg ❤️ 

Anonymkode: 3213b...6e3

Takk, h*n gruer seg aldri til skolen. Er blid og glad når jeg henter. Alltid i lek med andre når jeg henter,men syntes stadig det er forskjellige barn. Har sagt på samtale i høst til lærer at barnet var veldig knyttet til sin vennegjeng i barnehagen,og at ingen av de vennene begynte på denne skolen,de er spredd rundt på flere skoler. Er ofte med bestevennene fra barnehagene i helgene,og de møtes på fritidsaktiviteter utenom skolen. Men alle disse sinte utbruddene,og stygge ord om seg selv er bare noe vi ser. 

Ts

Anonymkode: dfab5...beb

[AnonymBruker]

Har et barn på samme alder. H*n kan også si slike ting om seg selv. Sier at h*n selv er dum og teit og ikke klarer noen ting. Har venner på skole og virker å trives der. Opptatt av å gjøre alt riktig og veldig redd for å gjøre feil. Men har ikke problemer med skolearbeidet. Får til dette minst like bra som andre barn. Så veit ikke hvorfor h*n sier at h*n ikke klarer ting. Har planer om å ta kontakt med helsesøster angående dette jeg. For å få litt tips. Mener jeg har lest at seksårsalderen kan være litt utfordrende da. Mye nytt som skjer med skolestart og mange nye krav som stilles. Her kan h*n nesten minne litt om en tenåring til tider.

Anonymkode: e783c...837

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har et barn på samme alder. H*n kan også si slike ting om seg selv. Sier at h*n selv er dum og teit og ikke klarer noen ting. Har venner på skole og virker å trives der. Opptatt av å gjøre alt riktig og veldig redd for å gjøre feil. Men har ikke problemer med skolearbeidet. Får til dette minst like bra som andre barn. Så veit ikke hvorfor h*n sier at h*n ikke klarer ting. Har planer om å ta kontakt med helsesøster angående dette jeg. For å få litt tips. Mener jeg har lest at seksårsalderen kan være litt utfordrende da. Mye nytt som skjer med skolestart og mange nye krav som stilles. Her kan h*n nesten minne litt om en tenåring til tider.

Anonymkode: e783c...837

Uff,det er godt å høre at flere opplever det samme i den alderen. ..skulle så ønske at h*n kunne slutte å sammenligne seg selv med andre hele tiden. Og når h*n får sånne utbrudd hjemme,er h*n ikke mottakelig for trøst heller.

I dag gikk jeg til slutt i stuen,men det ble enda mer skrik og gråt. Roet seg etter en en lang stund. Jeg forklarte at mamma blir lei seg når h*n snakker så stygt om seg selv. Og at det er ikke om å gjøre,og være lik alle andre. Men for en 6 åring,virker det helt umulig å forstå. 

Ts

Anonymkode: dfab5...beb

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff,det er godt å høre at flere opplever det samme i den alderen. ..skulle så ønske at h*n kunne slutte å sammenligne seg selv med andre hele tiden. Og når h*n får sånne utbrudd hjemme,er h*n ikke mottakelig for trøst heller.

I dag gikk jeg til slutt i stuen,men det ble enda mer skrik og gråt. Roet seg etter en en lang stund. Jeg forklarte at mamma blir lei seg når h*n snakker så stygt om seg selv. Og at det er ikke om å gjøre,og være lik alle andre. Men for en 6 åring,virker det helt umulig å forstå. 

Ts

Anonymkode: dfab5...beb

Meg igjen. Med barn på samme alder som kanskje har det litt som ditt barn. Jeg veit ikke hvordan det er best å takle disse tingene altså. Har tenkt selv at jeg ihvertfall må la barnet se at jeg kan gjøre feil og ikke er perfekt. Er selv litt opptatt av å gjøre ting riktig og redd for å gjøre feil. Så jeg skal prøve å være litt obs på dette. 
 

Men det er jo fint å kunne snakke med helsesøster eller lignende og få konkrete råd. Og så er det sikkert veldig fint å snakke med skolen også. Merker jo at det ikke er like lett å få så mye opplysninger om hvordan barnet er på skolen slik som det var i barnehagen. Da fikk man jo tilbakemeldinger om alt🙂 Nå får vi jo ingenting.

Anonymkode: e783c...837

[AnonymBruker]

Hør den nyeste episoden av podcasten Familieliv. Hedvig Montgomery er på besøk og snakker om tema.

Eller du kan kjøpe/lese boken «Barneskoleårene». Jeg elsker den!

Anonymkode: 57e04...021

[AnonymBruker]

Hvorfor får han ikke lov å si til deg at han hater seg selv? Voksne må tåle barns følelser, og være trygge voksne uansett hvilke følelser barn har. Det eneste han lærer er at han ikke kan fortelle deg at han er fortvilet fordi du blir lei deg.. 

Jeg skjønner at dette er tøft å høre, men dette vil gå over. Han har mange sterke følelser, det er tøft å starte på skolen, men hvis du lytter til ham, snakker rolig med ham om det han forteller deg, og bekrefter følelsene hans, så vil det hjelpe han. Gjør det du kan for å styrke selvfølelsen hans - jeg er enig i at Hedvig Montgomery har veldig mye bra om dette. Hun har en podcast som heter Foreldrekoden, som jeg anbefaler. 

Stå i det, tål de sterke, vonde følelsene og vær der sammen med han i følelsene. Forstå ham på at det er fælt å føle at man ikke er helt super, noen ganger føler du det sikkert sånn også. Det er fint for han ø vite. 

Foreldrerådet har også en podcast om 6 åringen, jeg fant mye trøst i den når jeg hadde en 6 åring. 

Lykke til! Håper barnet ditt snart får det bedre, og husk at følelser ikke er farlige. Ubehagelige, men ikke farlige.

Anonymkode: 332f7...d83

[AnonymBruker]

På 15.1.2020 den 23.41, AnonymBruker skrev:

Uff,det er godt å høre at flere opplever det samme i den alderen. ..skulle så ønske at h*n kunne slutte å sammenligne seg selv med andre hele tiden. Og når h*n får sånne utbrudd hjemme,er h*n ikke mottakelig for trøst heller.

I dag gikk jeg til slutt i stuen,men det ble enda mer skrik og gråt. Roet seg etter en en lang stund. Jeg forklarte at mamma blir lei seg når h*n snakker så stygt om seg selv. Og at det er ikke om å gjøre,og være lik alle andre. Men for en 6 åring,virker det helt umulig å forstå. 

Ts

 

6åringen kan ikke få ansvaret for dine følelser og du kan risikere at barnet slutter å fortelle deg hvordan h*n har det. 

Ville kontaktet helsesøster i første omgang og bedt om ny samtale på skolen. 

Anonymkode: d5aff...933

[Ulrikke]

Du kan ikke si til barnet at du blir lei deg når h*n snakker sånn. Det eneste du oppnår er en unge som ikke vil gjøre mamma lei seg, som synes det h*n sliter med blir enda vanskeligere fordi ikke engang mamma orker å stå i det sammen med h*n.... Og til slutt deler ikke ungen noe med deg heller og sitter med alt inni seg. Da blir det ihvertfall vanskelig å være vedkommende....

Snakk med lærer. Inviter med barn på skolen hjem (finn gjerne et par-tre som bor i nærheten som det kan være lurt å bygge relasjon til, spør lærer om tips hvis du trenger hjelp til dette - jobber på barneskole og dette er helt innafor!) Snakk med barnet når det IKKE er trist, snakk om hvordan følelser kjennes ut og hva man kan gjøre når følelsene kommer. Altså ligg i forkant. Selvfølgelig er ikke en 6-åring mottakelig for prat mens det koker! Snakk generelt om følelser, ALLE følelser er tillatt og dere som voksne må klare å stå i dem sammen med barnet! MÅTEN følelsene kommer ut på kan man selvfølgelig regulere, det er for eksempel ikke lov til å slå osv - men følelsen i seg selv er det ikke noe galt med. Trekk gjerne paralleller til hva du har tenkt om deg selv da du var liten (finn gjerne på litt hvis du ikke husker), snakk om hvordan du syntes det var uten å spørre barnet om h*n har det på samme måte. Små drypp, litt etter litt, lag rom for alle følelser, lag rom for å lage fellesskap med andre barn. 

Det nytter ikke å fortelle en 6-åring i oppløsning at h*n er fin som h*n er.... Men små drypp ellers, samt det å stå i følelser sammen med barnet istedenfor å gi barnet ansvaret for din lykke (ved å si at du blir lei deg) vil gjøre barnet bedre rustet til å takle følelser, motgang og vanskelige ting som barnet VIL oppleve mer av etter hvert som det vokser til!

[AnonymBruker]

På 15. januar 2020 den 14.41, AnonymBruker skrev:

Uff,det er godt å høre at flere opplever det samme i den alderen. ..skulle så ønske at h*n kunne slutte å sammenligne seg selv med andre hele tiden. Og når h*n får sånne utbrudd hjemme,er h*n ikke mottakelig for trøst heller.

I dag gikk jeg til slutt i stuen,men det ble enda mer skrik og gråt. Roet seg etter en en lang stund. Jeg forklarte at mamma blir lei seg når h*n snakker så stygt om seg selv. Og at det er ikke om å gjøre,og være lik alle andre. Men for en 6 åring,virker det helt umulig å forstå. 

Ts

Anonymkode: dfab5...beb

Når du sier til et barn på 6 år: "mamma blir lei seg når du snakker så stygt om deg selv" så legger du ekstra byrde på en 6-åring som IKKE barnet skal ha, du påfører ubevisst mer emosjonell smerte.

 

Anonymkode: 45101...2ab

[AnonymBruker]

Du må jobbe med å styrke selvbilde og selvtillitt, gode opplevelser ( gjerne i naturen ) sammen med aktiviteter som fremmer mestring er hvertfall et sted å starte. 

Anonymkode: 45101...2ab

[Gidavmeg]

Du bør snu tankegangen for å kunne hjelpe. Barnet ditt er ikke vanskelig, men har det vanskelig. 

[AnonymBruker]

Fremover må du gå for en annen måte å nærme deg barnet på. Spør hvorfor han snakker slik seg selv, om noen har vært stygge mot han?

Anonymkode: c60d9...ede

[AnonymBruker]

Takk for mange fine tips 😊heldigvis hatt noen gode,positive dager etter dette utbruddet.

Vi har hytte på fjellet, så barnet er god i alpint og langrenn som gir god selvtillit og gode føleser.  Ellers aktiv med dans flere ganger i uken,står på scenen forran fullsatt sal 2 ganger i året,uten problemer.

Så derfor overrasket hvor mye h*n sammenligner seg med andre,vil være lik alle andre. Og disse sinnhetsutbruddene. Barnet er fortsatt dårlig på å glede seg over at andre har bursdag,at andre barn er bedre enn h*n. Det er mye en 6 åring skal igjennom. Overgang fra å være eldst og best i bhg, til å komme på skolebenken å se hvor mye flinkere de andre er.

Ts

Anonymkode: dfab5...beb

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange fine tips 😊heldigvis hatt noen gode,positive dager etter dette utbruddet.

Vi har hytte på fjellet, så barnet er god i alpint og langrenn som gir god selvtillit og gode føleser.  Ellers aktiv med dans flere ganger i uken,står på scenen forran fullsatt sal 2 ganger i året,uten problemer.

Så derfor overrasket hvor mye h*n sammenligner seg med andre,vil være lik alle andre. Og disse sinnhetsutbruddene. Barnet er fortsatt dårlig på å glede seg over at andre har bursdag,at andre barn er bedre enn h*n. Det er mye en 6 åring skal igjennom. Overgang fra å være eldst og best i bhg, til å komme på skolebenken å se hvor mye flinkere de andre er.

Ts

Anonymkode: dfab5...beb

Men tar du til deg tipsene her om at du takler barnet på en ikke optimal måte? Det sier du ingenting om. 

Anonymkode: 7ad41...3fa