Gå til innhold

Jeg spiser ikke mat, hvordan er det med fellesmåltid?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, unnskyldningene dine er nok reelle utfordringer for deg, men det er ikke unnskyldninger et friskt menneske kommer med. Det er større ting som ligger bak her som du før eller senere må ta tak i.

Problemer med å få mat i munnen? Alt er et ork? Dårlig på tanken av mat? Du holder deg opptatt for å slippe spise/gjøre det mindre synlig? Du vil ha smakløse oppskrifter? Dette oser spiseforstyrrelse og du må ta tak i det. Det er ikke mye arbeid å vaske en blender, du trenger ikke pelle med fingrene nedi knivbladene for å få den ren.

Hva liker du av mat? Helt konkret. Hva spiser du til middagen? Utvanna eplesmoothie med chiafrø er ikke et måltid, ærlig talt. Hvordan skal du gi barnet ditt et sunt forhold til mat når du selv er så på kjøret?

Anonymkode: f7d8e...bb1

Blir litt spesielt å si jeg har en spiseforstyrrelse, jeg er normalvektig. 

Jeg liker pakore og sjokolade, og gresk salat. Taco blir veldig ofte til middag. 

Det er jo derfor jeg spør her, fordi barnet mitt har heldigvis gode matvaner, men jeg er redd at hun skal begynne å bli påvirket av hva jeg gjør. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Latterlig at folk her inne prøver å tvinge TS til å spise frokost... Er mange av oss som rett og slett ikke trenger det måltidet, har ikke spist frokost på mange år selv fordi jeg rett og slett ikke har matlyst på morningene.

Men over til TS: står du opp før barnet ditt? Kan du ikke bare si at du allerede har spist? Eller MÅ barnet ditt sitte og se på deg spise samtidig som h*n spiser?

Anonymkode: 4dadc...4c3

Pleier å ta en kaffe sammen med henne under frokosten. Vi våkner samtidig :)

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du liker middag, kan du lage ekstra mye og varme det opp dagen etter til lunsj feks? Evt varme en pizza, fjordland eller hva som helst varmt som du greier å spise.

Det høres ut som du har en begynnende spiseforstyrrelse, dette må du ta tak i raskt! Du bør kontakte fastlegen, det er viktig å få en grundig fysisk sjekk først for å se om det er noe i veien med mage eller hals. Mange krefttyper i spiserør feks fører til kvalme og problemer med å svelge mat, samt matlyst.

Anonymkode: c6966...bbb

Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til mat, men det er etter jeg ble gravid med barnet mitt at allt er ekkkeelllt. Spesielt om morgenen. Brød, yoghurt, alt med lukt.. Eneste jeg kunne hatt spist er fritert chili for å være ærlig. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For meg ble redningen trening. Jeg har et veldig anstrengt forhold til mat og fikk aldri sultfølelsen. Jeg spiste som regel ett måltid ca kl 18 i løpet av en hel dag.

Jeg tok tak i problemene mine og begynte å trene. Da økte apetitten min. Nå etter ca 3 år med trening 2-4 dager i uka, og fokus på sunt kosthold har jeg lagt på meg 10 kg. 

Mine barn er også veldig småspiste og tynne, så derfor synes jeg det er ekstra viktig å være et godt forbilde. 

 

Anonymkode: 69d26...536

Det er godt å høre at du fant løsningen ❤️ jeg elsker å trene, men det har vært ekstremt vanskelig fordi jeg ikke rekker å bli sliten før jeg blir svimmel og får vondt i brystet, får også skikkelig dotter i ørene 😂. Jeg tar det veldig med ro, men lurer på om jeg må begynne med gåturer for å øke intensiteten.. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at middag er det viktigste fellesmåltidet og det spiser dere jo sammen :) Etter hvert som hun blir større og dermed mer opptatt (venner, aktiviteter, osv), så vil det jo være middag som er fellesmåltidet. Det viktigste er å ha et samlingspunkt for familien og det har dere jo! 

Hvis hun stiller spørsmål etter hvert, så bare si at du spiser på jobb eller noe sånt? Jeg tror ikke barn funderer så voldsomt mye over når foreldrene spiser. Jeg spiser ikke annet enn middag fast med barna mine, men de har aldri spurt om når jeg spiser frokost eller kvelds. Likevel kan jeg sette meg med en kaffekopp sammen med dem når de spiser frokost eller kvelds bare for å ha en samtale. 

Anonymkode: 6461b...c1b

Det tror ikke jeg heller, at hun legger så mye merke til det. Jeg er bare livredd at hun en dag skulle nekte mat.. 

 

Tusen takk for svar alle sammen, jeg tror det viktigste er at vi tilbringer tid sammen under måltidene og gjør det til noe koselig uavhengig om jeg spiser eller ei. Jeg er ikke redd for meg selv, men henne. At hun skal bli påvirket av meg uansett om det er fysisk eller psykisk grunn jeg har til å ikke spise. Hun har gode matvaner og vi har som regel sunn, god og næringsrik mat hjemme som hun liker. 

Anonymkode: 8ebb8...03e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir litt spesielt å si jeg har en spiseforstyrrelse, jeg er normalvektig. 

 

Det tror ikke jeg heller, at hun legger så mye merke til det. Jeg er bare livredd at hun en dag skulle nekte mat.. 

 

Tusen takk for svar alle sammen, jeg tror det viktigste er at vi tilbringer tid sammen under måltidene og gjør det til noe koselig uavhengig om jeg spiser eller ei. Jeg er ikke redd for meg selv, men henne. At hun skal bli påvirket av meg uansett om det er fysisk eller psykisk grunn jeg har til å ikke spise. Hun har gode matvaner og vi har som regel sunn, god og næringsrik mat hjemme som hun liker. 

Anonymkode: 8ebb8...03e

Jeg sier ikke at du har en spiseforstyrrelse, men at man er normalvektig er ikke et kriterie for å ha en spiseforstyrrelse.

 

Tilbring tiden sammen, det er det vi også gjør. Nå er ungen min snart 10 år, og hun spiser normalt. I helgene spiser hun sent, på dagen men hun spiser nok. Hvilket tidspunkt man spiser på har ikke noe å si. Det er totalen i løpet av dagen/uken/måneden som har noe å si. Tror hun har nevnt en gang at jeg ikke spiser frokost. Tror jeg sa at jeg spiste når jeg kom på jobb og at tiden før bhg/skole gikk til  å ordne klart barn og voksen.

At enkelte her i tråden mener at man MÅ spise frokost, er hårreisende å lese. Barn trenger å spise oftere enn voksne. En voksen kan klare å få i seg nok kaloirer i løpet av et måltid, det klarer ikke et barn pga magesekkens størrelse. Se på babyer, de spiser jo 'hele tiden', men antall måltider reguleres når amming/mme går ut.

Anonymkode: c4a05...8cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, for et i-landsproblem. «Stakkars meg, jeg klarer ikke spise mat jeg». Unnskyld meg, men du har et problem uansett åssen du vrir og vender på det. Søk hjelp, så du ikke overfører din spiseforstyrrelse til barnet ditt. 

Anonymkode: e7e5b...712

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest WhisperingWind

Du har mulighens ikke spiseforstyrrelse ala Anorexia eller noe i den kategorien, men en spiseforstyrrelse er mer enn å være undervektig. Du har helt klart en form for spisevegring/spiseforstyrrelse og dette bør du som mor ta tak i hos en profesjonell før barnet plukker opp dine dårlige matvaner.

Endret av WhisperingWind
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir litt spesielt å si jeg har en spiseforstyrrelse, jeg er normalvektig. 

Jeg liker pakore og sjokolade, og gresk salat. Taco blir veldig ofte til middag. 

Det er jo derfor jeg spør her, fordi barnet mitt har heldigvis gode matvaner, men jeg er redd at hun skal begynne å bli påvirket av hva jeg gjør. 

Pleier å ta en kaffe sammen med henne under frokosten. Vi våkner samtidig :)

Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til mat, men det er etter jeg ble gravid med barnet mitt at allt er ekkkeelllt. Spesielt om morgenen. Brød, yoghurt, alt med lukt.. Eneste jeg kunne hatt spist er fritert chili for å være ærlig. 

Det er godt å høre at du fant løsningen ❤️ jeg elsker å trene, men det har vært ekstremt vanskelig fordi jeg ikke rekker å bli sliten før jeg blir svimmel og får vondt i brystet, får også skikkelig dotter i ørene 😂. Jeg tar det veldig med ro, men lurer på om jeg må begynne med gåturer for å øke intensiteten.. 

Det tror ikke jeg heller, at hun legger så mye merke til det. Jeg er bare livredd at hun en dag skulle nekte mat.. 

 

Tusen takk for svar alle sammen, jeg tror det viktigste er at vi tilbringer tid sammen under måltidene og gjør det til noe koselig uavhengig om jeg spiser eller ei. Jeg er ikke redd for meg selv, men henne. At hun skal bli påvirket av meg uansett om det er fysisk eller psykisk grunn jeg har til å ikke spise. Hun har gode matvaner og vi har som regel sunn, god og næringsrik mat hjemme som hun liker. 

Anonymkode: 8ebb8...03e

Grunnen til st du blir svimmel og dotter i ørene ved trening, er jo fordi kroppen din ikke får den næringen du trenger! Hvorfor vil du ikke få hjelp?

Anonymkode: 34838...39b

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.1.2020 den 16.16, AnonymBruker skrev:

Hallo 

.......Anyway, jeg sliter med mat. Jeg klarer kun å spise middag og noe lett på kvelden (te). Jeg prøver hardt å spise frokost, men jeg har for lite apetitt og ingenting frister. Alt er ekkelt. Jeg klarer rett og slett ikke tyggemotstand utenom middag 🤢

.......? 

Anonymkode: 8ebb8...03e

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takler ikke. Egg har jeg hatt noen dårlige opplevelser med, så det kommer ikke inn i min munn på en stund, smoothie blir for mye oppvask. Hun har gode rutiner på måltidene, og jeg sitter alltid med henne, og kamuflerer det at jeg ikke spiser med å hjelpe henne med maten osv..

Matlyst hele dagen.......

..... Det er ofte problemet for meg å få "maten over kneika aka leppa". Etter det går det som regel greit, men da blir jeg bare kvalm i etterkant🤢 

... Det er bare det at jeg blir dårlig av tanken på mat i munnen. ....

Anonymkode: 8ebb8...03e

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

I fjor hadde jeg stekt en pannekake som hadde fått transmak. Når jeg endelig kom over det, knakk jeg et egg som var befrukta. For et par uker siden hadde jeg knekt to egg som var råtne inni som shtinka opp hele kjøkkenet. 

Smoothie er tungvindt og mye oppvask. Jeg har en stor og tung blender som jeg da skal kutte oppi frukt. Ok, så kjøper jeg Smoothie pose. Jeg takler ikke juice🤢, så det blir blanda med vann mest sannsynlig. Blenderen er dritirriterende å vaske opp. Skjærer meg alt for ofte på de knivene i bånn, for det er der alt legger seg. 

Jeg har ikke spiseforstyrrelser. Unnskyldningene mine er reelle (for meg). 

Blir ganske mye frukt da 🤢 men får prøve, kanskje jeg finner noen gode smakløse oppskrifter. (ja, jeg er seriøs) 

Anonymkode: 8ebb8...03e

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir litt spesielt å si jeg har en spiseforstyrrelse, jeg er normalvektig. 

.....

Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til mat, men det er etter jeg ble gravid med barnet mitt at allt er ekkkeelllt. Spesielt om morgenen. Brød, yoghurt, alt med lukt.. Eneste jeg kunne hatt spist er fritert chili for å være ærlig. 

Det er godt å høre at du fant løsningen ❤️ jeg elsker å trene, men det har vært ekstremt vanskelig fordi jeg ikke rekker å bli sliten før jeg blir svimmel og får vondt i brystet, får også skikkelig dotter i ørene 😂. Jeg tar det veldig med ro, men lurer på om jeg må begynne med gåturer for å øke intensiteten.. 

....Jeg er ikke redd for meg selv, men henne. At hun skal bli påvirket av meg uansett om det er fysisk eller psykisk grunn jeg har til å ikke spise. .

Anonymkode: 8ebb8...03e

Uansett hva unnskyldningene dine er, og om det er noe fysisk eller psykisk som ligger til grunn, er det du som har store problemer med mat. Det er det du må løse. Og hvordan vet du at alt er i orden med hvordan din datter spiser, du har et helt forskrudd forhold til mat, og en slags spisevegring, men du påstår her at du IKKE er syk, og det IKKE er noe galt. Hvordan vet du da at din datter spiser normalt, og hvorfor vil du ikke at hun skal påvirkes av deg? For du er jo ikke syk og trenger ikke å endre noe selv sier du? 

Anonymkode: 390fa...cff

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...