Gå til innhold

Greit å tvinge sønnen ut på tur?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Ingen barn trenger skjerm uten skoletiden, tv har de jo tilgang til.

 

Anonymkode: b23b1...8c1

Trenger skjerm gjør man kanskje ikke, men sånn sett trenger jo ikke barna å gå på fotball, lese eller gjøre andre aktiviteter heller. Samtidig ville det nok blitt ramaskrik om foreldre nektet barna å drive med det. Barn må få ha sine hobbyer og interesser. Aktiviteter på skjerm kan være både sosiale og lærerike de. 

Skulle ønske flere foreldre tok seg tid til å sette seg inn i hva barna gjør foran skjermen, spille sammen med de og diskutere fordeler og ulemper. I stedet for å bare blindt bestemme seg for at dette er galt og skadelig, og nekte barna å drive med det. 

Anonymkode: f0ca4...e80

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest RødeFare

I alle dager! En tråd full av voksne som klager på at foreldrene deres «tvang» dem med på tur i barndommen. På TUR! Og så gir nevnte foreldre ansvar for at de i dag som voksne ikke liker å være ute? Kom igjen da folkens!

TS, jeg synes det er helt fair at gutten din må bli med ut på tur av og til. Men la han gjerne være med å bestemme hvor dere skal gå og hva dere skal gjøre. Kanskje han kan ha med seg en kompis? 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at han ikke bør sitte inne å spille hele dagen, men må han nå absolutt på tur da? Hva er det med nordmenn og turhysteri? 

Nå er jeg så gammel at jeg var tenåring før alle hadde PC og Internett, det som holdt meg opptatt var bøker og lesing. Noen kvelder i uken var jeg opptatt med organisert idrett, blant annet dans og ridning, men ellers satt jeg med nesen i en bok. Foreldrene mine prøvde å tvinge meg ut å tur, men innså nok ganske raskt at det ikke var noe for meg. Men for å få meg vekk fra bøkene av og til så gjorde vi andre ting sammen, vi var på besøk hos slekt og venner, piknik i parken, museum, åpen gård og på stranden om sommeren.

Bland annet. Om målet bare er å løsrive ham fra skjermen så finnes det mange fine aktiviteter som ikke innebærer turgåing. Helt greit at det er deres interesse som foreldre, men det er ingen automatikk i at barna deres liker det like godt. Jeg er veldig glad foreldrene mine respekterte mine interesser heller enn å prøve å prakke på med sine. Det er jo ikke sånn at norsk statsborgerskap automatisk gjør deg til turelsker, og det må faktisk være lov å ha andre interesser.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rosasko skrev:

Stakkars barn 😒

Ja uff, det er virkelig ille at barn blir satt grenser for:ironi:.

Anonymkode: 15ffe...f57

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vår 12 åring gjør ikke noe annet enn å spille i helgene, utrolig slitsomt å mase på han og nærmeste tvinge ungen ut på tur. Han nekter å dra ut, vi har prøvd å lokke med belønning og goder, men det hjelper ikke. 
 

Pappaen mener at det er greit siden han er skriv ellers, har 3-4 fotballtreninger i uka. Men utenom dette sitter han bare å spiller. Flere som har unger som er sånn? Jeg har tvunget han ut nå, de siste helgene, da har vi stortsett gått tur sammen, men han har begynt å spille så fort vi er hjemme igjen. Er det greit å tvinge ungen?  

Anonymkode: 594c6...60d

Hvilken lærdom eller verdi ser du for deg at ungen skal få av å bli tvunget ut på tur? 
«unger tvinger man»? Eller «å gå tur er så kipt at man må tvinges»?

En 12-åring er så gammel at du kan gå din ønskede tur uten han. Det er dermed for din, ikke hans, del du tvinger han med.  Jeg ville startet med å spørre meg selv hvorfor du føler at det er om å tvinge barnet til å gjøre noe du liker. (Og fortsatt med å spørre meg selv hvor mange timer i helgene jeg brukte på en aktivitet barnet likte. Som feks å delta i gamingen). 


Er det sånn at du forventer at barnet skal delta og føle entusiasme over dine ting og samtidig forventer at det er ok å ikke verken delta eller vise entusiasme for hans ting? Kanskje du bør tenke gjennom om det er ok? 
 

Det er viktig å huske at et barn er et selvstendig individ som både har rett til og som bør ta det du elsker og vurdere om det passer hen og vrake mye av det. Og som skal ende opp med et sett helt egne interesser, prioriteringer, drømmer og verdier.

Og det er også viktig å huske at all forskning viser at når vi voksne sier til barn at «du bør satse på x og y» innen yrker, utdanning  eller fritid så handler det om våre egne drømmer for oss selv. Og ikke om barnets beste i det hele.
 

Anonymkode: df045...c2b

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, RødeFare skrev:

I alle dager! En tråd full av voksne som klager på at foreldrene deres «tvang» dem med på tur i barndommen. På TUR! Og så gir nevnte foreldre ansvar for at de i dag som voksne ikke liker å være ute? Kom igjen da folkens!

Ikke jeg da ;) . Mine foreldre tvang meg med på tur, mislikte det intenst noen ganger, men det var ingen bønn, jeg måtte være med. I dag som voksen er jeg takknemlig for det, har lært meg at tur er rekreasjon. I tillegg er jeg takknemlig for at mine foreldre turde å sette klare grenser og krav, de var de voksne og hadde mest livserfaring. Trygt for et barn å ikke ha foreldre som hele tiden var redd for å sette grenser. I dag virker det som om mange voksne tror at de skader sine barn hvis de ikke har et absolutt demokrati i familien, at hver eneste stemme teller like mye. Det de da glemmer er at barn ikke har den livserfaringen som voksne har, så mange ganger må foreldre tørre å sette ned foten og si, "Dette bestemmer vi!"

Anonymkode: 15ffe...f57

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det er også viktig å huske at all forskning viser at når vi voksne sier til barn at «du bør satse på x og y» innen yrker, utdanning  eller fritid så handler det om våre egne drømmer for oss selv. Og ikke om barnets beste i det hele.

Hva har turgåing med utdannelse å gjøre? Jeg tror de aller fleste kan være enig i at unge voksne ikke skal tvinges til en spesiell utdannelse, det går på interesserer og evner. Jeg vokste opp i en familie hvor de voksne tvang oss med på tur, men når det kom til utdannelse,  valgte vi helt selv, ikke noe press om retning etc. 

Anonymkode: 15ffe...f57

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tvang ikke ungene med på tur da de kom i den alderen - men vi ga beskjed om at vi skulle ut og at de ikke fikk spille eller se på tv istedenfor. Enten måtte de finne på noe annet (vaske huset, lese bok, høre musikk, gjøre lekser) mens vi var borte, eller så fikk de bli med. Spilling var ikke noe alternativ. Og ja, det var et par ganger at kabelen til Playstation var med oss på tur....

Poenget var ikke nødvendigvis turen, men spillpause. De fikk tilbud om å bli med og forslag til andre aktiviteter. Etter de første par gangene valgte de stort sett å bli med, de gangene de sa nei var de faktisk litt slitne og trengte å slappe av.

Vet ikke om det er noe for deg TS, men en time eller to med spillpause har ingen 12-åring dødd av selv om det sosiale foregår der... Alle kan ikke være tilgjengelige til enhver tid!

Anonymkode: 4a78c...2d6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du spurt ham om det er noe som kan gi ha litt mer lyst til å bli med? Et spesielt sted dere kan gå? Lage pinnebrød? Ikke gå så langt? Natursti? Ha med en kompis eller gå med en annen familie?

Endret av Gnå
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at du forventer at barnet skal delta og føle entusiasme over dine ting og samtidig forventer at det er ok å ikke verken delta eller vise entusiasme for hans ting? Kanskje du bør tenke gjennom om det er ok? 

 

Anonymkode: df045...c2b

Jeg synes dette var klokt og tankevekkende skrevet. For all del, det er greit å sette grenser for spillingen. Det er greit å sette grenser for hvilken som helst aktivitet - for det er jo ikke så sunt å bruke all fritiden sin til bare en eneste ting.

Samtidig tror jeg det er kjempeviktig å anerkjenne at hans interesser (altså spilling) er en hobby på lik linje med alle andre hobbyer. Foreldre som engasjerer seg I, framsnakker og respekterer interessen tror jeg har mye bedre utgangspunkt for å ha gode samtaler om alle disse tingene som har med tidsbruk å gjøre. Dataspillene er ikke fienden.

Prøv å tenk på hvordan du hadde grepet det an hvis hobbyen var å lese bøker, spille fotball eller bygge modellfly. Du hadde kanskje fortsatt krevd at barnet ble med på tur, men sjansen er kanskje stor for at du hadde ordlagt deg på en annen måte. Hvis man hver dag får høre at hobbyen ens er noe stort tull, så blir man jo ikke akkurat samarbeidsvillig av det... 

Anonymkode: f0ca4...e80

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å spille Ingress eller Pokemon gi sammen, da må han jo ut og gå, og det er portaler/pokestopp i marka.

Anonymkode: e7020...787

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

heller sett regel om hvor mye han får spille? Du kan få han til å gå ut og få frisk luft og finne på noe kreativt selv? Vi ble ikke engang tvingt ut i den alderen. Vi akte, gikk på ski, lekte syklet med andre barn i bygda. Er mye man kan gjøre utenom å spille😊

Anonymkode: 32bc6...42f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man må jo tvinge ungen til å bli med ut om han eller hun aldri vil?? her gikk alle tur hver søndag og tente bål i dalen med andre familier der ungene sto på ski og akte sammen. Er verden blitt slik at vi skal la ungene våre sitte inne hele dagen?...

Anonymkode: 32bc6...42f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hjelpe til å lage middag lørdag eller søndag, dra på shopping, invitere venner på besøk, bli med på butikken for å handle mat til kommende uke, puslespill, rydde i boden, rydde rommet, gå tur, se på nyhetene, dra på kino og gå litt rundt i byen først, ta seg en løpetur, leke med søsken, gjøre lekser, lese i en bok, sitte og stirre i veggen i 30 min, 

Det er bra å kjede seg litt også. Det er ikke nødvendig å tvinge han ut, men dere kan la han velge hvilke av disse mer og mindre kjedelige aktivitetene. Du får rett og slett si at x antall timer av dagen er uten skjerm, x antall er sammen med familien. Aktivitetene kan han jo selv være med å velge.

Anonymkode: 14cd8...dfe

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

han er 12 ikke 5. De færreste motvillige 12 år gamle turgåere lar seg lure av sånne billige triks. 

Anonymkode: 66184...707

Dette et ikke billige triks, men å gi turen innhold. 

Anonymkode: c68cd...b5d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig for tur i helgene, og her kommer grunnen: barnet har skole 5 dager i uka, lekser og mye fotballtrening. Og foreldre er sikkert i full jobb. Da har man jo bare helgene til å være sammen! Hvis han bare spiller, så mister dere jo kontakt, gode samtaler om uka som har gått, prat om aktuelle tema i nyhetene osv. Og om man ikke snakker sammen, så vet man jo plutselig ikke noe hva som foregår i hodet hans. Når den kontakten forsvinner, så vil han neppe komme til dere hvis han får problemer, fordi han ikke er vant til gode samtaler. Gjør noe felles i helgene! 

Anonymkode: 55f3e...673

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Når vi var 12 fikk vi utdelt spilletid. Dvs 2 timer om dagen fikk vi spille, resten av tiden måtte vi finne på noe i det virkelige liv.

Samme regel her hjemme. Ungdommen hater meg, men innrømmer innimellom at det var litt godt å ha noe å skryte av.

Anonymkode: 9cbff...034

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tvinger min. Men fokuser ikke på han og hans spilling. Men at vi skal gjøre noe sammen som familie. Han blir rasende. Men har det kjekt og er glad så snart vi er utenfor døren. Men jeg hadde ikke fokusert på at det gjelder bare han, og hans spilling. Mer som at i dag skal vi på tur alle sammen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre var helt sinnsyke når det gjelder aktivitet. På den alderen gikk jeg på både håndball og fotball, men kunne likevel bli tvingt ut på tur/finne på noe (enten alene eller med søsteren min, sjeldent faktisk med foreldrene våre) rett etter f.eks en dobbel treningsdag. Og det var tvang, ville vi ikke ble det kjeft og vi ble kalt late, selv om vi trente mange flere timer i uken enn foreldrene våre. På slike dager var vi fysisk aktive i ca 8 timer, og det eneste jeg husker var hvor utslitt jeg var og forakten mot foreldrene mine da vi kom hjem til at de begge sov middagslur på sofaen.

Resultatet er at i dag hater jeg alt av tur og utendørsaktiviteter, fotball og håndball er gitt opp for lengst og nå er jeg blitt det man kan kalle lat. Fikk liksom ikke slappet skikkelig av og restituert før jeg flyttet ut som 18 åring, og ble senere diagnosert med en type deformering i skjelett i beina - høyst sannsynlig p.ga for høy aktivitet mens jeg fremdeles vokste ifølge legen, og det sier sitt. Har et noe dårlig forhold til foreldrene mine i dag p.ga dette, men nå er dette også et litt ekstremt tilfelle. 

Anonymkode: ea5fb...12b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...