Mannen min ignorerer meg

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å synes at andre er sexy og vakre selv om man har kjæreste. Nesten alle mennesker fungerer slik. Man blir ikke blind, bare fordi man har kjæreste.

Du må faktisk  lære deg å akseptere at kjæresten din har rett til å synes at andre kvinner er vakre. Han behøver derimot ikke snakke om det, og selvsagt ikke vurdere å være utro. Og du må ikke spørre ham om han synes en kvinne er vakker, hvis svaret gjør deg sjalu.

Du lider av sykelig sjalusi. Nesten alle menn har sett/ser på porno, det betyr ikke at de mister evnen til å elske og sette pris på kjæresten sin.

Det går fint an å synes at mange kvinner er vakre, samtidig som man bare vil være sammen med kjæresten sin. Eller tenker du, TS, at det ikke går an? Ser du aldri et menneske som du synes er tiltrekkende eller vakker? 

Anonymkode: 02b7c...cc1

[CamillaCollett]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Tusen takk for alle kommentarer. 

Jeg trenger å få innspill og forstår at det ikke kun er han som er problemet. Jeg vet at jeg kan være vanskelig fordi jeg lar dette overskygge hverdagen og tankene okkuperer mye av tilværelsen min, noe jeg er åpen med han om. Han har vært imøtekommende på flere ting, så jeg mener ikke å si at han er håpløs, men han har flere ganger sagt at han synes det er unødvendig at jeg reagerer sånn som jeg gjør og beskylder han / tillegger han mine tanker. 

Jeg har full forståelse for at han er drittlei av å få mine usikkerheter, beskyldninger, irritasjon i fleisen og det har vi pratet om tidligere, men jeg føler ofte at jeg kun får lov til å reagere / si fra om ting èn gang. For meg er det ikke bare å bli fortalt at sånn er det ikke, og så er følelsene mine i en tilsvarende situasjon endret til neste gang. Jeg har fortsatt samme fysiske reaksjon og samme tankemønster. Når det er sagt kunne jeg tidligere bli skikkelig sur på mannen og nærmest anklage han for å ha laget innslaget (på trynet, jeg vet). Det gjør jeg ikke lenger. Jeg reagerer fortsatt likt på det fysisk (får høyere puls, blir varm, hjertebank osv), men måten jeg tar det opp med han på / forklarer reaksjonen eller følelsene / tankene mine har blitt mye bedre og i vesentlig roligere former. 

Anonymkode: ad07a...cb1

Jeg er nysgjerrig: Da det innslaget ble sendt, hvordan skulle du ønske at han reagerte? Hvordan ville idealløsningen vært? 

Du har åpenbart beskyldt ham for å «se på med glede». Hva legger du i det, dvs hva var det han gjorde som fikk deg til å tenke det?

Hvis det kommer lettkledde damer på et program jeg ser på, da ser jeg på dem. Kanskje også med glede, faktisk, for det er jo hyggelig å se på vakre mennesker. Men jeg tenker ikke noe seksuelt, og tenner ikke engang på kvinner. Ser jeg en skikkelig vakker mann tenker jeg en hel masse! Men det er jo fantasi, og har ikke noe med at jeg i virkeligheten ville ligget med ham å gjøre.

Jeg er nok din motsats. I forhold kan jeg glatt se en film med kjæresten og snakke om hvem av damene han tenner på. Det er et interessant tema og truer ikke meg på noe vis. Alle er ikke slik, og det er heller ikke noe mål at alle skal være som meg. Men jeg håper du engang kommer dit at du lærer deg å leve med dette på en bedre måte. Livet ditt vil bli så mye enklere da.

Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ekstremt lei av at det ble trøbbel av en halvnaken person på TV. Jeg hadde blitt drittlei forklaringer og beskyldninger. Personen var på TV, jeg så på, det er alt. Jeg hadde ikke gjort noe galt. Det er ikke riktig å bli avvisende etter krangler, men hvis dette har gjentatt seg en drøss ganger er det naturlig å bli ekstremt lei.

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og synes at både kvinner og menn er vakre og til og med sexy. Jeg kunne aldri tenkt meg å rote eller ligge med noen av dem. Jeg elsker kjæresten min, og kunne aldri tenkt meg å bytte han ut, uansett hvor lekre mannfolk jeg hadde hatt sjans på.

Fotomodeller og skuespillere og lignende, har som jobb å se bra ut. De trener og trener, de opererer seg gjerne, de retusjeres både på bilder og film. De viser seg frem fra sin beste vinkel, i rett belysning, og det vi ser er også etter en heftig omgang med stylister. Vi vanlige folk kan ikke konkurrere (utseendemessig) med dem. Det trenger vi heller ikke. For forhold er ikke en konkurranse hvor vi blir byttet ut hver gang vi detter ned på andre plass hver gang noen penere blir singel.

Anonymkode: 50e08...981

[AnonymBruker]

Beklager å måtte si dette, men jeg vil anbefale deg å være alene en stund og finne deg selv. Å være i et forhold blir veldig vanskelig for dere begge nå.. 

Anonymkode: 3e10d...eae

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg er redd for at han skal være utro eller falle for andre. I flere tidligere forhold har det vært slik at kjæresten min har vært utro med damer jeg har vært usikker på. Flere ganger har det skjedd, med flere kjærester. 

Han kom inn til meg i går etter noen timer fra jeg sa unnskyld, men stod fast på at han ikke ignorerte meg. Vi snakket ikke særlig mer om det, men det ble i det minste bedre stemning. Jeg fikk testet meg en gang i går kveld og reagerte ikke (innslag på TV som gjorde meg stresset), så jeg må jobbe hardt fremover for å få det til. 

Takk for alle innspill og tips. 

Anonymkode: ad07a...cb1

[AnonymBruker]

Lykke til ❤

Anonymkode: 02b7c...cc1

[Mysticgirl]

Kan jo på en måte skjønne deg, om du sliter med dette. Florerer jo av nakne damer overalt. Man kan ikke se en film omtrent uten nakne pupper og rumpe. Men får vi se mannen? Nei, selvsagt ikke! Er vi heldige får vi se bakdelen i noen sekunder 😂

Så på den måten er det jo urettferdig at mannen kan forlyste seg til mange nakne kvinner i løpet av en tvhelg, mens vi kvinner ikke får så mye ut av det, om man skal sette det på spissen.

Men likevel er det jo ikke mannen din sin feil

Så du må jo bare fortsette å bite det i deg og ikke nevne noe iallefall, selv om du koker innvending 😂

Men at mannen din skal gi deg den silent treatment greia, er veldig umodent. Han burde heller forklart seg hvordan det får han til å føle seg at du får disse utbruddene, så kanskje du hadde forstått hans følelser også. Å bare lukke seg inne og ikke svare deg, er utrolig barnslig.

Hadde ikke klart å slappe av i eget hjem med en sur og stille mann som knapt så på meg. Da hadde fristelsen vært stor å kaste han ut  

Håper du klarer å overvinne dette og at han er mer forståelsesfull ❤️ Klem 

Endret 15. januar 2020 av Mysticgirl

[AnonymBruker]

På 14.1.2020 den 14.11, AnonymBruker skrev:

Mannen min ignorer meg på dag 2 nå. 

Det startet med at vi så et innslag på TV hvor det ble vist flere halvnakne kvinnekropper (typ Instagram-bilder med posering, masse hud og kroppsdeler). Jeg får til psykolog for lavt selvbilde og har i mange år slitt med nakenhet på andre kvinner, bla etter å ha vokst opp med mannsroller som seksualiserer kvinner veldig mye. Jeg reagerer med å bli litt stiv i kroppen fordi jeg synes det er ubehagelig at han ser sånne ting, men sier ingenting. Vi skulle spise kveldsmat like etterpå, men når han spør hva jeg ønsker å spise sier jeg at jeg ikke skal ha noe mat og samtalen kommer inn på at jeg synes det er ubehagelig at han ser slike ting. Han svarer med at han så på en annen del av skjermen og synes det er urettferdig at jeg beskylder han å "se på med glede". Jeg hadde en rolig stemme og forklarte at jeg skjønner at han ikke ble fra seg av glede fordi det kom kvinnekropper på TV, men at jeg synes det er svært ubehagelig og vondt (fordi jeg sammenligner meg med andre og har store utfordringer knyttet til dette - som jeg som nevnt ovenfor går til psykolog for å få hjelp til). Jeg vet han er lei av å bli beskyldt for noe han ikke har gjort (i dette tilfelle at han så på de lettkledde jentene og synes de var digge). 

Det endte med at han skrur av TV'n, går på soverommet og ville ikke snakke mer med meg når jeg forsøkte mer. Etter det har han vært i TV-stuen og kun kommet for å hente seg mat når jeg er ute av huset. Det skal nevnes at han har avspasering fra jobb grunnet mye overtid og jeg er sykmeldt med depresjon, så vi er begge hjemme på dagtid denne uken. Jeg spurte i går kveld mens vi begge lå i sengen om vi skulle se på noe sammen, men han svarte bare "nei". I morges sa jeg hei to ganger, men han svarte ikke - gikk kun i TV-stuen og har blitt der siden. Jeg lagde middag til han i går og dekket på til han ved spisebordet, men han har ikke rørt det. 

Har jeg gjort noe så galt at han "har krav til" å ignorere meg i to dager? Han har gjort dette en gang før og på dag 3 endte det med at jeg hulket og gråt så utrolig mye og tvang han til å prate. Da sa han at det var unødvendig at han reagerte på den måten, men at han trengte tid til å "komme over krangelen" og at han bare ville være i fred. Derfor har ikke forsøkt å oppsøke han og få han til å prate. 

Hva ville dere gjort? Hva synes dere jeg bør gjøre? 

Anonymkode: ad07a...cb1

Det er umulig å kunne kommentere eller gi et "svar" siden alt dette er i skriftlig form. Men dette er normal fenomen i blant både par forhold, familierelasjoner etc. Det er en grense vi mennesker ikke kan akseptere, og skjæringspunktet er etter min erfaring at det ikke fungerer å reparere. 

Slik jeg ser fra utsiden og din skiftelige versjon, så er par forholdet slutt. 

Anonymkode: c2090...c59

[~ m a u d e ~]

«Hver gang du går forbi en mann, så tenker du på sex, trådstarter!

Hver gang det passerer en mann med en snasen stjert, så blir du kåt!

Du vil ha han! Du synes han er sååå deilig!

Hver gang en mann snakker til deg, så lurer du på hvordan det vil være å knulle han, trådstarter! 

Du tenker på sex hele tiden, du er kåt hele tiden, du klarer ikke å tenke på andre ting!

Du er fiksert på sex!

Før du vet ordet av det er du utro!

Du har ingen kontroll på hva du gjør!»

 

Nei, selvfølgelig ikke.

Men tenk å ha en partner som mistenker deg hele veien for å tenke seksuelle tanker eller like ting du ikke liker.

Det må være helt forferdelig.

Full sympati med mannen din som ikke takler dette.

 

Du behandler disse nakne damene som om det er hans feil at de dukker opp.

Det er vanvidd!

Det jeg synes du skal gjøre hver gang disse tankene dukker opp, er å vende noen tilsvarende beskyldninger mot deg selv.

Hva ville du ha følt om han påsto noe tilsvarende om deg, hver gang ting skjedde, som du ikke har kontroll over?

At du ikke er herre over din egen kropp?

At du er et verre og mer ekkelt menneske enn han pga ditt kjønn?

At du er av en laverestående art?

Det er i prinsippet dette du gjør mot han.

 

Endret 15. januar 2020 av ~ m a u d e ~

[AnonymBruker]

Jeg er jente selv, og må bare si at jeg synes det er så merkelig med alle dere innpå her som ikke liker at han ser på andre damer. Det har aldri brydd meg. Hva mener du han skal gjøre hver gang han ser en halvnaken kvinne på tv, snu seg bort? Hva med på kino, hvordan skal han reagere da når det kommer nakenhet på lerretet uten at dere blir sure? 

Anonymkode: 5c1a1...658

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt han ikke orker å prate med deg. Det er forskjell på silent treatment, som i at man straffer noen ved å ignorere dem for å få dem til å krype. Samt det å bare være så overgitt og fed up at en rett og slett ikke orker å ha noe med vedkommede å gjøre. Dere så ett program på tv og så blir han utsatt for ville beskyldninger. Det høres helt utrolig slitsomt ut og en god oppskrift på å drepe alt av varme følelser. Hadde mannen min holdt på slik som du gjør hadde man kalt det psykisk vold og sykelig sjalusi. Det er du som eier problemene dine, og du som må tilpasse deg verden. Verden tilpasser seg ikke deg. Du skaper det du frykter. Du forventer at han er utro siden alle andre har vært det. Du forventer at han sikler på andre damer. Stakkaren ville bare se på tv. Det blir en selvoppfyllende profeti. De fleste av oss føler oss for dumme, for feite, ikke flinke nok osv. Mange av oss har også hatt dritt sekker av exer som har vært notorisk utro. I ditt tilfellet har det tatt helt overhånd i livet ditt og det virker som du forventer at andre skal tilpasse seg deg. Ikke bra for for deg eller dem. Dette er fullt mulig å gjøre noe med men det krever hard jobbing med sin egen tankegang. Ikke mariner deg i offerrollen. 

Anonymkode: 54f03...3ad

[~ m a u d e ~]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde mannen min holdt på slik som du gjør hadde man kalt det psykisk vold og sykelig sjalusi.

Ja, dette er psykisk vold.

[AnonymBruker]

På 14.1.2020 den 14.11, AnonymBruker skrev:

Mannen min ignorer meg på dag 2 nå. 

Det startet med at vi så et innslag på TV hvor det ble vist flere halvnakne kvinnekropper (typ Instagram-bilder med posering, masse hud og kroppsdeler). Jeg får til psykolog for lavt selvbilde og har i mange år slitt med nakenhet på andre kvinner, bla etter å ha vokst opp med mannsroller som seksualiserer kvinner veldig mye. Jeg reagerer med å bli litt stiv i kroppen fordi jeg synes det er ubehagelig at han ser sånne ting, men sier ingenting. Vi skulle spise kveldsmat like etterpå, men når han spør hva jeg ønsker å spise sier jeg at jeg ikke skal ha noe mat og samtalen kommer inn på at jeg synes det er ubehagelig at han ser slike ting. Han svarer med at han så på en annen del av skjermen og synes det er urettferdig at jeg beskylder han å "se på med glede". Jeg hadde en rolig stemme og forklarte at jeg skjønner at han ikke ble fra seg av glede fordi det kom kvinnekropper på TV, men at jeg synes det er svært ubehagelig og vondt (fordi jeg sammenligner meg med andre og har store utfordringer knyttet til dette - som jeg som nevnt ovenfor går til psykolog for å få hjelp til). Jeg vet han er lei av å bli beskyldt for noe han ikke har gjort (i dette tilfelle at han så på de lettkledde jentene og synes de var digge). 

Det endte med at han skrur av TV'n, går på soverommet og ville ikke snakke mer med meg når jeg forsøkte mer. Etter det har han vært i TV-stuen og kun kommet for å hente seg mat når jeg er ute av huset. Det skal nevnes at han har avspasering fra jobb grunnet mye overtid og jeg er sykmeldt med depresjon, så vi er begge hjemme på dagtid denne uken. Jeg spurte i går kveld mens vi begge lå i sengen om vi skulle se på noe sammen, men han svarte bare "nei". I morges sa jeg hei to ganger, men han svarte ikke - gikk kun i TV-stuen og har blitt der siden. Jeg lagde middag til han i går og dekket på til han ved spisebordet, men han har ikke rørt det. 

Har jeg gjort noe så galt at han "har krav til" å ignorere meg i to dager? Han har gjort dette en gang før og på dag 3 endte det med at jeg hulket og gråt så utrolig mye og tvang han til å prate. Da sa han at det var unødvendig at han reagerte på den måten, men at han trengte tid til å "komme over krangelen" og at han bare ville være i fred. Derfor har ikke forsøkt å oppsøke han og få han til å prate. 

Hva ville dere gjort? Hva synes dere jeg bør gjøre? 

Anonymkode: ad07a...cb1

Skjønner deg veldig godt.. uff, vet hvor vondt det er! 💛Jeg sliter med det samme. Trodde jeg var alene om å tenke sånn, jeg er snart 30, og ingen av vennene mine eller andre jeg kjenner tenker sånn. Blir helt ødelagt av at mannen ser andre halvnakne damer, fine damer på Facebook eller Instagram. Spyr av det. Jeg klarer heller ikke la vær å nevne det. Han merker det med en gang på meg.. 

barnslig av mannen din å ignorere deg isåfall! Men samtidig så skjønner jeg at han blir lei. Samboeren min blir sint, veldig sint.(spesielt om jeg sier; du likte det») Vanskelig for begge to! 

syns du det hjelper å gå til psykolog for det? 

Anonymkode: 33b37...bae

[AnonymBruker]

TS her. 

Det er det samme her. Når jeg åpner meg opp og forteller til venninner om hva jeg sliter med, så er det liten forståelse for det. Virker som "alle" synes det er helt i orden at mannen synes andre damer er digge. Jeg forstår jo at det ikke trenger å bety at han forlater meg, men ettersom jeg sliter med lavt selvbilde sammenligner jeg meg alltid med andre damer og da blir det veldig slitsomt. Jeg skjønner så utrolig godt at mennene blir lei - for det er jo ikke gøy å bli anklaget for noe som ikke er sant. 

Det hjelper å gå til psykolog for flere av de andre utfordringene mine, men på akkurat dette er det til liten hjelp. Jeg har teknikker som jeg kan bruke når jeg får disse følelsene, men ettersom det er så altoppslukende og hele kroppen spenner seg, så er det vanskelig. Jeg har fått det til et par ganger denne helgen, men da er jeg nesten helt utslitt etterpå.. 

Anonymkode: ad07a...cb1

[AnonymBruker]

Hva med å ta kontakt med Alternativ til vold (ATV)?

https://atv-stiftelsen.no

Anbefaler deg å lese litt rundt på sidene deres.

Anonymkode: bdc89...377

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Det er det samme her. Når jeg åpner meg opp og forteller til venninner om hva jeg sliter med, så er det liten forståelse for det. Virker som "alle" synes det er helt i orden at mannen synes andre damer er digge. Jeg forstår jo at det ikke trenger å bety at han forlater meg, men ettersom jeg sliter med lavt selvbilde sammenligner jeg meg alltid med andre damer og da blir det veldig slitsomt. Jeg skjønner så utrolig godt at mennene blir lei - for det er jo ikke gøy å bli anklaget for noe som ikke er sant. 

Det hjelper å gå til psykolog for flere av de andre utfordringene mine, men på akkurat dette er det til liten hjelp. Jeg har teknikker som jeg kan bruke når jeg får disse følelsene, men ettersom det er så altoppslukende og hele kroppen spenner seg, så er det vanskelig. Jeg har fått det til et par ganger denne helgen, men da er jeg nesten helt utslitt etterpå.. 

Anonymkode: ad07a...cb1

Over tid er det utrolig utmattende å leve med noen som sliter på et eller annet nivå. 

Man er uendelig glad i dem, vil støtte, hjelpe. Men til slutt er man tynnslitt selv. Man går til tider på nåler, føler seg som en mental søppelbøtte. 

Episoden isolert sett så overreagerer han. Men jeg kan fysisk kjenne det han kjente da temaet enda en gang kom opp. Det bygger seg opp over tid, husker det veltet seg i hele meg, hele kroppen i ulage, og denne følelsen ble verre for hver eneste gang det var nye runder med de samme problemene....

Til slutt eksploderte jeg, og trakk meg unna. Selv om kjærligheten er veldig stor må man til slutt ta vare på seg selv, og ikke alltid være den som er  den støttende i relasjonen, og i ditt eksempel, bli anklaget for ting han ikke gjør. 

Jeg har fullt ut forståelse for din smerte og dine problemer. Jeg har også forståelse for hvordan dette er for han over tid. Jeg håper dere klarer å finne en løsning sammen. 

Anonymkode: a4f8d...124

[AnonymBruker]

På 14.1.2020 den 15.38, AnonymBruker skrev:

Jeg sa unnskyld og at jeg feilaktig beskyldte han. Jeg sa også at jeg skjønner at han blir irritert og frustrert over at jeg gang på gang gjør dette og la frem en alternativ løsning (at jeg trekker meg tilbake noen minutter på et annet rom når jeg får disse tankene og kommer ut igjen når jeg har roet meg så jeg rekker å tenke rasjonelt). Dette synes han ikke var en god løsning, for han ønsker at det ikke skal bli en scene ut av det.

Dette er den riktige løsningen for deg.

Feil av han å ignorere deg i dagevis og lage kjempedrama når han er lei seg, og så får ikke du lov til å ‘lage en scene’ når du er lei deg. 

Her er det han som må gå med på ditt forslag. 

Anonymkode: bdc89...377

[Gjest Blondie65]

TS:

Jeg hadde ikke orket å være i hus med deg. Dette sier jeg ikke for å være slem, men jeg kan faktisk ikke noe for at det dukker opp lettkledde personer på tv eller i hagen som det er forbudt "å se på med glede". Det du holder på med er meningstortur. Du er sykelig sjalu - dvs overdrevent sjalu helt uten noen som helst grunn. 

Det du skal gjøre med det? Du kan ikke noe for at du ikke liker lettkledde damer. Men å lage en samtale av det, ikke orke mat og lage heidundrandes drama av det - bare NEI! Det er DET du må slutte med. Hvis du får sånne voldsomme følelser av dette får du enten få deg en boksesekk i en bod eller en stabel med ved du kan kløyve. Du må slutte å straffe mannen for din egen utilstrekkelighet.

Det er godt mulig at det ovennevnte burde vært pakket inn i kosemosespråk, men det gidder jeg ikke. Du må slutte å være så ufattelig selvsentrert og egoistisk at du lar dine følelser ødelegge kvelden.

Men dette gjelder også mannen din. Silent treatment er virkelig lavmål. Jeg skjønner frustrasjonen, og jeg forstår at han muligens fryser fast i et mønster fordi han ikke aner hva som er korrekt å si. Men å holde på i dagesvis og det til du omtrent trygler om nåde - hva er dere to? Fire år gamle?

Og så har dere akkurat giftet dere! Kanskje dere burde spandere samlivsterapeut på dere selv i bryllupsgave?

Fortell mannen at han bør slutte å nekte for sitt silent treatment - det er det han gjør og det er ødeleggende for forholdet. Han skal slutte med det. At han har behov for å trekke seg vekk er fullt forståelig, men det er ikke akseptabelt at vanlige høflighetsregler - som å svare når man blir spurt, hilse tilbake (eller hilse først) og å spise sammen med familien gjelder fortsatt. Han får heller ta turen til boksesekken/vedstabelen enn å straffe deg med silent treatment.

Bli voksne begge to.

[AnonymBruker]

På 14.1.2020 den 16.17, AnonymBruker skrev:

innslag med halvnakne kropper popper rett som det er frem på tv uten at han har kontroll, det være seg reklame for dusjsåpe eller reklame for serier om kirurgiske inngrep osv. Jeg forstår han blir drittlei når han ikke har kontroll på hva som popper opp på tv. Selv synes jeg det er altfor mye fokus på kropp på tv, men skulle jeg liksom plombert tv-en? 

Ikke at det løser alle problemer, men det er faktisk mulig å, ikke bare overleve, men ha et bedre liv, uten TV. Kan bare anbefales! 

Anonymkode: bdc89...377

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for flere innspill.

Det er riktig det som blir skrevet over her - jeg blir fryktelig selvsentrert og opptatt meg selv og mitt. Og jeg ødelegger stemningen ved å bli sånn. Jeg har også tenkt mye på det at han kanskje forlater meg med tiden ettersom det forståelig nok er vanskelig å leve med. Jeg hadde ikke orket meg selv og jeg vet at jeg er sykelig sjalu. Det trenger ikke å pakkes inn, for jeg forstår andre som ser det utenfra. Men når jeg er i det klarer jeg ikke kontrollere tankene mine og lar dermed tankene mine ødelegge alt. 

Anonymkode: ad07a...cb1