Jump to content
AnonymBruker

På tide å tone ned diagnosehysteriet i dag.

Recommended Posts

AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt typisk for slike tråder at alle argumenterer ut i fra det personlige. Folk argumenterer i mot artikkelen ved å henvise til egne lidelser og diagnoser. 

Saken er vel heller at dette er et samfunnsproblem, og det blir meningsløst å diskutere om AB nr ett-eller-annet faktisk behøver en diagnose eller ikke. Saken er den at vi har en hel generasjon med mennesker som nå sliter i det daglige, og som ikke mestrer (sterke) menneskelige følelser. Og det må det gå an å diskutere og stille spørsmålstegn ved. Gjør vi noe som ikke er bra, på et samfunnsplan? Er det til fordel eller til ulempe slik vi praktiserer diagnostisering i dag? Det er bare slik vi kan håpe på å oppnå en friskere befolkning. For det må vel være målet uansett - ikke å få mest mulig hjelp, men å oppnå best mulig helse? Refleksjon og spørsmål er en helt essensiell del av utvikling og forbedringsarbeid.

Anonymkode: 03bd3...75b

Spikeren på hodet.

Anonymkode: 5310c...231

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Gorilla
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare tenk på hvor lett dette er å utnytte for den som vil. En kan simulere seg syk av sorg etter et dødsfall i familien, nært eller fjernt. En kan game til en spyr og få seg en diagnose på det.

Helt sykt. Og det er mange andre også.

Anonymkode: 5310c...231

 

13 timer siden, Gorilla skrev:

Vi har ulike diagnoser som reaktiv depresjon og komplisert sorglidelse, ja. Det er ikke det samme som å være lei seg en stund etter noen er død, det er snakk om en altoppslukende sorg som ikke går over med tiden og som enkelte trenger profesjonell hjelp med å håndtere. Dette kan oppstå f.eks om man mister et barn, om noen man er glad i blir drept eller utsatt for en ulykke eller om man mister f.eks foreldre i selvmord. Noen utvikler traumer og er ikke i stand til å komme seg videre. Sorgen stagnerer fullstendig, de unngår triggere, sover dårlig, har mareritt, gjenopplever hendelser, tenker kun på den døde, besøker graven daglig. Tilstanden blir så alvorlig at de bukker helt under. Et av de verste tilfellene jeg har vært borti var noe jeg så på TV fra USA - ei dame hadde mistet et kjært familiemedlem og hadde spart på alle blomstene som ble gitt til kista under begravelsen og holdt dem gjemt og innestengt i en kiste i huset i 20 år etter dødsfallet! Og klarte ikke å kvitte seg med blomstene fordi det var en forbindelse mellom henne og den døde. Så sorg kan låse seg totalt. Da er det jo en psykisk sykdom, og henger ofte sammen med at personen kanskje har hatt tapsopplevelser tidlig i livet som gjør at dette er svært triggende. Disse vil ofte trenge profesjonell hjelp for å lære og leve med sorgen. Modum Bad har bl.a døgnbehandling for komplisert sorglidelse i depresjonsavdelingen. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 15.1.2020 den 1.04, AnonymBruker skrev:

Det er helt typisk for slike tråder at alle argumenterer ut i fra det personlige. Folk argumenterer i mot artikkelen ved å henvise til egne lidelser og diagnoser. 

Saken er vel heller at dette er et samfunnsproblem, og det blir meningsløst å diskutere om AB nr ett-eller-annet faktisk behøver en diagnose eller ikke. Saken er den at vi har en hel generasjon med mennesker som nå sliter i det daglige, og som ikke mestrer (sterke) menneskelige følelser. Og det må det gå an å diskutere og stille spørsmålstegn ved. Gjør vi noe som ikke er bra, på et samfunnsplan? Er det til fordel eller til ulempe slik vi praktiserer diagnostisering i dag? Det er bare slik vi kan håpe på å oppnå en friskere befolkning. For det må vel være målet uansett - ikke å få mest mulig hjelp, men å oppnå best mulig helse? Refleksjon og spørsmål er en helt essensiell del av utvikling og forbedringsarbeid.

Anonymkode: 03bd3...75b

Ja, i dag så skal alt defineres. Hvordan du føler deg, den følelsen må ha en merkelapp.

Hvordan skal man så gjøre mennesker klare for å leve selvstendig, det blir helt håpløst i dag. Smarttelefonen er den største tabben som har skjedd oss mennesker, den har ødelagt utrolig mange mennesker psykisk. Spesielt yngre.

Fin bok: https://bokelskere.no/bok/det-er-ikke-mer-synd-paa-deg-enn-andre-en-bok-om-ansvar-og-frigjoering/329765/

Anonymkode: 24bc0...dd9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...