Gå til innhold

Trenger en kvinnes syn på situasjonen


PelleBerg

Anbefalte innlegg

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært på andre siden og vet at historien din _kan_ være sett fra dine sjalu, kontrollerende og overtolkende øyne. Når ting hadde gått over stokk og stein så bruddet var et faktum så trodde han om jeg smilte til han en dag at nå var alt i orden og at vi hadde det fint. Var jeg opptatt om han ringte så var jeg kald og sikkert utro. Selv om man elsker en person så kan man ikke alltid leve med den personen. Man har kanskje et håp om at det vil bli bedre, men det blir det sjelden.
Men jeg kjenner ikke din kone! Ikke deg heller!
 

Anonymkode: 785d6...cc0

Jeg har prøvd i kommentarene å få fram at jeg mener at det sjalusien min som er grunnproblemet her :) 

Min frykt er at hun har kommet dit at hun har bestemt seg. Men jeg har likevel et håp om at hun ser at jeg var på god vei til å bli bedre før alt dette satte meg tilbake på vegen. Derfor håper jeg at hun vil gå samtaleterapi sammen meg, og at vi derfra kan gjøre alt dette til det bedre på sikt.   

Om hun er ferdig og ikke vil kjempe for dette, da er det over og jeg må forholde meg til det. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

 Tidlig i forholdet tok jeg henne i å sitte å slette meldinger på chatten sin, og hun innrømmet da hun hadde over lengre tid "sexchattet" med søksenbarnet til hennes eks (mannen til barna ).

Jeg gjetter på at det er dine ord at hun har sexschattet med søskenbarnet til hennes eks. Hvis det virkelig er tilfelle, er din kone litt sprø i hodet. 

Det var ikke det at hun bare sa at ja, jeg chattet litt med .................

Jeg sletter og meldinger etterhvert. Synes det er ryddigst sånn. Ikke noe jeg skjuler av den grunn.

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

Hun sa at hun hadde stoppet med dette, men opplevde det vanskelig å avvise når noen kontaktene henne.

Forlangte du at hun skulle stoppe? Stoppe med hva da, tenkte hun kanskje. Men hun vet du er så sjalu av deg og hun forklarte at hun ikke føler hun kan avvise. For normalt sett svarer man alltid. Men selvfølgelig ikke på sexmeldinger, og så fra søskenbarnet til hennes ex. Høres så rart ut, dersom din kone er kjærlig og oppegående, varm og god, som du jo og sier. Det er ikke bare du som tolker ting den vei du tror? 

Et godt råd: Tro og forvent det beste.

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

 

I dag mener hun at dette er tull og ikke var slik egentlig.

Som hun sikkert har rett i.

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

Sener har jeg opplevd at hun åpen har flørtet med andre mens jeg har sittet rett ved sidenen av henne på arrangement, da mener jeg hun både med øye og utrykk ga beskjed til den andre at du han var "deilig" (vanskelig å forklare, jeg var ikke i tvil.)

Jo, vet du hva, selvfølgelig gjorde hun ikke det. Og hvis hun mot formodning gjorde det, hvorfor vil du ha henne da? Hvis det skulle være tilfelle det du beskriver, så latterliggjør og nedverdiger hun jo deg til de grader. Hvorfor vil du ha henne da?

Veldig vanlig å legge til litt flørt, eller at det ser ut som flørt (uskyldig) (spiller ingen rolle), når man ler og hygger seg sammen med andre mennesker. Det er jo bare hyggelig at man liker noen litt ekstra godt. Dere var her sammen, og du må da virkelig bare være glad på din kones vegne dersom hun hygger seg.

"mener jeg hun både med øye og utrykk ga beskjed til den andre at du han var "deilig" (vanskelig å forklare, jeg var ikke i tvil.)" 

Forklar  hvorfor du ikke var i tvil. 

Selvfølgelig er det vanskelig å forklare, da det ikke er noen ting å forklare.

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

 

På sin forrige jobb ble jeg veldig sjalu på en mannelig kollega som hun jobbet mye ubetalt  overtid/prosjekt med som verneombud, de har i ettertid værte mye på chatt og møttes på kafe, Hun har hele tiden vist jeg opplevde dette vanskelig. Uansett hva som har skjedd, så har det ifølge hun aldri skjedd. 

Skulle vel tro hun visste best om hva som var, eller ikke var, skjedd.

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

Hun var på julebord i med jobben så ringte hun for at jeg skulle hente henne. Jeg dro med en gang, og når jeg kom dit så hang hun rundt halsen på en mann. Når du såg bilen, skubben hun han bort. Han sendte en kommentar til henne når hun satt seg inn i bilen, om at han trudde de hadde noe..... ( Hun sa dagen etter at hun ikke husker noe - for noen dager siden sier hun at dette ikke skjedde noe...) Og at dette kun er min historie. 

Det skjedde jo ingenting. Hun ringte deg, fordi hun ville bli hentet av deg. Det betyr at hun ville hjem, hjem til deg. Hun klemte en kollega som farvel (noe som er, og burde være helt vanlig. At hun skjøv ham vekk, da de så bilen, var veldig forståelig. Det hadde jeg og gjort dersom jeg hadde en mann som var dødelig sjalu, og jeg hadde visst han kom med spørsmål og anklagelser dersom han så det.

Hadde det vært "noe", hadde hun vel ikke åpenlyst "hengt rundt halsen på ham", og ikke fryktet at du kom. Hun hadde jo ringt deg om å komme.

Neste gang du er sjalu, og tolker ting, så la være med å komme med anklagelser og angripende spørsmål.

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

Da ble alt svart for meg og jeg gjorde det som i dag er vår store utfordring.  I sinne skrev jeg et brev til konen til hennes eks samboer, der har jeg skrevet at han måtte slutte pågrunn dette forholdet og min kone sener også måtte slutte pågrunn hennes oppførsel. Jeg klarte også skrive at hun hadde hatt rykte på seg i byen for slik oppførsel lenge.  Brevet ble sendt anonymt.  Brevet ble skrevet i sinne og jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort dette.  Når dette brevet kom fra valgte jeg å tilstå at det var jeg som hadde skrevet det anonyme brevet, valgte å reise hjem til kollega og hans kone og ba om unnskylding. Det jeg gjorde er lavmål av rang, jeg skjemmes.

Uff, tenk at det går an. At du ser at det er lavmål, er et bra tegn.

Jeg hadde mistet respekt og følelser for min mann om han hadde gjort noe sånt.

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

 Og hun viste ikke om klarte å leve mer med meg og min sjalusi.  Dagen ble det noe bedre, hun seier at hun elsker meg. 

Sier hun uoppfordret at hun elsker deg?

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

 

På søndag reiste hun en uke bort med jobben, og nå er bare iskald, ikke en godmorgen melding( som vi alltid har gjort) korte og "kalde" samtale.........

Gi henne fra for å stille spørsmål til hvorfor det mm. Send henne en morgenmeldig, og godnattmelding, og ikke forvent noe tilbake. Slutt med å bebreide henne for det. Men det gjør du ikke heller, elle

 

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

 

   Jeg har nå valgt å betale kostanden med å kjøpe hjelp fra privat psykolog med fagfelt for samlivsterapi. 

Du har valgt å betale kostnadene. Unnskyld, men er det viktig for deg å få frem det?

På 14.1.2020 den 10.04, PelleBerg skrev:

 

 

Jeg ønsker tilbakemeldinger på alt, hvor dom jeg er, hvordan dere leser situasjonen, hva jeg bør gjøre osv.........  positive som negative, ber kun om at dere er konstruktive. 

 

På forhand takk :)

Det er en veldig god egenskap av deg.

Prøv å tenk det beste om alle, og forvent det beste.

Det er tiltrekkende og koselig å være sammen med mennesker som er glade og fornøyde, og tror det beste, og forventer det beste. 

 

Lykke til.

Hvis du skal vinne dette ekteskapet videre, så må du la være med å bebreide henne, og skylde på henne, være sur. Det må du vise over tid. Du har allerede sagt at du vil forbedre deg med sjalusien. Sikkert veldig mange ganger har du sagt det. Ikke si det mer. Vis henne det.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, PelleBerg skrev:

Jeg har et mål, uavhengig av nåværende ekteskap. Jeg skal overvinne denne demonen i meg, jeg skal bli trygg nok på meg selv til å ha det godt med meg selv i slike situasjoner. Klarer jeg ikke å overvinne dette i meg, så har jeg bestemt meg for hva jeg skal gjøre for å få fred i mitt sinn. 

Kan jeg spørre deg om hva du har tenkt å gjøre, dersom du ikke klarer å overvinne disse følelsene du sliter med?

Anonymkode: 3efb7...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre deg om hva du har tenkt å gjøre, dersom du ikke klarer å overvinne disse følelsene du sliter med?

Anonymkode: 3efb7...048

Hvilket liv vil jeg ha om jeg ikke klarer å overvinne disse følelsene ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, exictence skrev:

Jeg gjetter på at det er dine ord at hun har sexschattet med søskenbarnet til hennes eks. Hvis det virkelig er tilfelle, er din kone litt sprø i hodet. 

Det var ikke det at hun bare sa at ja, jeg chattet litt med .................

Jeg sletter og meldinger etterhvert. Synes det er ryddigst sånn. Ikke noe jeg skjuler av den grunn.

Forlangte du at hun skulle stoppe? Stoppe med hva da, tenkte hun kanskje. Men hun vet du er så sjalu av deg og hun forklarte at hun ikke føler hun kan avvise. For normalt sett svarer man alltid. Men selvfølgelig ikke på sexmeldinger, og så fra søskenbarnet til hennes ex. Høres så rart ut, dersom din kone er kjærlig og oppegående, varm og god, som du jo og sier. Det er ikke bare du som tolker ting den vei du tror? 

Et godt råd: Tro og forvent det beste.

Som hun sikkert har rett i.

Jo, vet du hva, selvfølgelig gjorde hun ikke det. Og hvis hun mot formodning gjorde det, hvorfor vil du ha henne da? Hvis det skulle være tilfelle det du beskriver, så latterliggjør og nedverdiger hun jo deg til de grader. Hvorfor vil du ha henne da?

Veldig vanlig å legge til litt flørt, eller at det ser ut som flørt (uskyldig) (spiller ingen rolle), når man ler og hygger seg sammen med andre mennesker. Det er jo bare hyggelig at man liker noen litt ekstra godt. Dere var her sammen, og du må da virkelig bare være glad på din kones vegne dersom hun hygger seg.

"mener jeg hun både med øye og utrykk ga beskjed til den andre at du han var "deilig" (vanskelig å forklare, jeg var ikke i tvil.)" 

Forklar  hvorfor du ikke var i tvil. 

Selvfølgelig er det vanskelig å forklare, da det ikke er noen ting å forklare.

Skulle vel tro hun visste best om hva som var, eller ikke var, skjedd.

Det skjedde jo ingenting. Hun ringte deg, fordi hun ville bli hentet av deg. Det betyr at hun ville hjem, hjem til deg. Hun klemte en kollega som farvel (noe som er, og burde være helt vanlig. At hun skjøv ham vekk, da de så bilen, var veldig forståelig. Det hadde jeg og gjort dersom jeg hadde en mann som var dødelig sjalu, og jeg hadde visst han kom med spørsmål og anklagelser dersom han så det.

Hadde det vært "noe", hadde hun vel ikke åpenlyst "hengt rundt halsen på ham", og ikke fryktet at du kom. Hun hadde jo ringt deg om å komme.

Neste gang du er sjalu, og tolker ting, så la være med å komme med anklagelser og angripende spørsmål.

Uff, tenk at det går an. At du ser at det er lavmål, er et bra tegn.

Jeg hadde mistet respekt og følelser for min mann om han hadde gjort noe sånt.

Sier hun uoppfordret at hun elsker deg?

Gi henne fra for å stille spørsmål til hvorfor det mm. Send henne en morgenmeldig, og godnattmelding, og ikke forvent noe tilbake. Slutt med å bebreide henne for det. Men det gjør du ikke heller, elle

 

Du har valgt å betale kostnadene. Unnskyld, men er det viktig for deg å få frem det?

Det er en veldig god egenskap av deg.

Prøv å tenk det beste om alle, og forvent det beste.

Det er tiltrekkende og koselig å være sammen med mennesker som er glade og fornøyde, og tror det beste, og forventer det beste. 

 

Lykke til.

Hvis du skal vinne dette ekteskapet videre, så må du la være med å bebreide henne, og skylde på henne, være sur. Det må du vise over tid. Du har allerede sagt at du vil forbedre deg med sjalusien. Sikkert veldig mange ganger har du sagt det. Ikke si det mer. Vis henne det.

 

Hei, Jeg håper at mine kommentarer til innleggene ikke etterlater et inntrykk av jeg ikke forstår at sjalusien min er roten til det vonde her.   Og jeg vet selv at det er jeg som har mye jobb forann meg, men jeg vet også vi må gjøre en del av dette sammen om vi skal komme i mål som par.   PS ! Du kommenterte kostnaden, poenget mitt er det offentlige mener jeg ikke trenger noe hjelp til dette, jeg vil betale det det koster for å få hjelp - for det trenge jeg virkelig !!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i din situasjon. Jeg også sliter en del med sjalusi, og det ødlegger meg mentalt. 
Har en tendens til å overreagere når det ikke er noe å reagere på, og det er det sykelig sjalusi gjør med deg. Jeg har prøvd å få hjelp i mange år, og fått diagnosen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Så dette er da min "grunn" for den oppførsla jeg har hatt og overreaksjonene mine.

MEN!

Det høres oppriktig ut som at din kone prøver å gjøre deg sjalu. Selv om du sier hu er kjærlig mot alle mennesker hu møter, så er det alltid anderledes i et parforhold. Jeg f.eks behandler samboern min anderledes i forhold til mannen i gata. Så at hu er kjærlig med andre, betyr ikke automatisk at hu skal alltid være kjærlig med deg, eller at hu ikke kan gjøre "feil".

Få kona di med på parterapi. Det er ikke bare deg som trenger det, men også kona di. For kommunikasjon er viktig, og hvis ikke dere klarer det, så må dere begge to ha hjelp.

Lykke til!

Anonymkode: 1e4a1...747

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1) Du sliter med ekstrem sjalusi, noe som plager henne/påvirker livskvaliteten hennes. 

2) Hun sliter med å «holde seg på matta», er flørtete/spenningssøkende, noe som plager deg/påvirker livskvaliteten din. 

Summa summarum: dere to er overhode ikke kompatible. Du vil forgå av sjalusi og kontrollbehov, og hun vil forgå av å føle seg kontrollert og overvåket. 

Gå videre. 

Anonymkode: c98ac...20f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i din situasjon. Jeg også sliter en del med sjalusi, og det ødlegger meg mentalt. 
Har en tendens til å overreagere når det ikke er noe å reagere på, og det er det sykelig sjalusi gjør med deg. Jeg har prøvd å få hjelp i mange år, og fått diagnosen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Så dette er da min "grunn" for den oppførsla jeg har hatt og overreaksjonene mine.

MEN!

Det høres oppriktig ut som at din kone prøver å gjøre deg sjalu. Selv om du sier hu er kjærlig mot alle mennesker hu møter, så er det alltid anderledes i et parforhold. Jeg f.eks behandler samboern min anderledes i forhold til mannen i gata. Så at hu er kjærlig med andre, betyr ikke automatisk at hu skal alltid være kjærlig med deg, eller at hu ikke kan gjøre "feil".

Få kona di med på parterapi. Det er ikke bare deg som trenger det, men også kona di. For kommunikasjon er viktig, og hvis ikke dere klarer det, så må dere begge to ha hjelp.

Lykke til!

Anonymkode: 1e4a1...747

Takk for at du tar deg tid til å svare, det er godt å høre endres erfaringer.   

Jeg trur ikke min kone egentlig prøver å gjøre meg sjalu,  jeg trur det er min sjalusi som  overtar og ikke klarer sjå dette klart nok. Jeg vet at hun har vært veldig gla i meg og jeg i henne.   

Jeg startet i dag på nytt med terapi på privat klinikk, og jeg håper hun vil komme inn på par delen av terapien ( hun ville iallfall det før jul)  

Min tanke er at om vi klarer å komme styrket utav parterapien, så vil jeg forslår at vi fortsetter på samlivskurs etter dette. For å bli flinkere til å prate med hverandre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1) Du sliter med ekstrem sjalusi, noe som plager henne/påvirker livskvaliteten hennes. 

2) Hun sliter med å «holde seg på matta», er flørtete/spenningssøkende, noe som plager deg/påvirker livskvaliteten din. 

Summa summarum: dere to er overhode ikke kompatible. Du vil forgå av sjalusi og kontrollbehov, og hun vil forgå av å føle seg kontrollert og overvåket. 

Gå videre. 

Anonymkode: c98ac...20f

Nå er det en mulighet at hun har holdt seg på matta, og at det jeg som har overreagert og(ei høns blir til ti...). Jeg trur oppriktig at hun er gla i meg og hun faktisk er den god kona jeg kjenner i hjerte mitt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, PelleBerg skrev:

Hvilket liv vil jeg ha om jeg ikke klarer å overvinne disse følelsene ? 

 

Jeg vet ikke helt om jeg overanalyserer, eller om du sliter med tanker om selvmord.... Om jeg er helt på vidda, beklager jeg virkelig mistolkingen, men om dette er tanker du sliter med, og som du har konkrete planer om å gjennomføre om du føler alt går skeis, håper jeg du klarer å åpne deg for psykologen så du kan få hjelp. 

Kanhende utredning for depresjon, og antidepessiva kan være et lite skritt på veien mot et bedre liv? Antidepressiva kan ikke løse problemene, men det kan hjelpe deg med å klarne tankene, så du bedre blir i stand til å fatte gode avgjørelser om veien videre. 

Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 3efb7...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt om jeg overanalyserer, eller om du sliter med tanker om selvmord.... Om jeg er helt på vidda, beklager jeg virkelig mistolkingen, men om dette er tanker du sliter med, og som du har konkrete planer om å gjennomføre om du føler alt går skeis, håper jeg du klarer å åpne deg for psykologen så du kan få hjelp. 

Kanhende utredning for depresjon, og antidepessiva kan være et lite skritt på veien mot et bedre liv? Antidepressiva kan ikke løse problemene, men det kan hjelpe deg med å klarne tankene, så du bedre blir i stand til å fatte gode avgjørelser om veien videre. 

Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 3efb7...048

Det er tanker som har vært hos meg gjennom mange år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, PelleBerg skrev:

Det er tanker som har vært hos meg gjennom mange år. 

Har du luftet disse tankene med noen? Bare det å prate med noen, kan gjøre byrden lettere å bære. Det er tunge tanker, og jeg er ikke ukjent med dem selv, men antidepressiva tar brodden av dem, og klarner tankene så man selv bedre er i stand til å finne løsninger. 

Anonymkode: 3efb7...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du luftet disse tankene med noen? Bare det å prate med noen, kan gjøre byrden lettere å bære. Det er tunge tanker, og jeg er ikke ukjent med dem selv, men antidepressiva tar brodden av dem, og klarner tankene så man selv bedre er i stand til å finne løsninger. 

Anonymkode: 3efb7...048

Det har jeg, og de mente jeg ikke trengte mer hjelp. Jeg håper at jeg nå får hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 timer siden, PelleBerg skrev:

Takk for at du tar deg tid til å svare, det er godt å høre endres erfaringer.   

Jeg trur ikke min kone egentlig prøver å gjøre meg sjalu,  jeg trur det er min sjalusi som  overtar og ikke klarer sjå dette klart nok. Jeg vet at hun har vært veldig gla i meg og jeg i henne.   

Jeg startet i dag på nytt med terapi på privat klinikk, og jeg håper hun vil komme inn på par delen av terapien ( hun ville iallfall det før jul)  

Min tanke er at om vi klarer å komme styrket utav parterapien, så vil jeg forslår at vi fortsetter på samlivskurs etter dette. For å bli flinkere til å prate med hverandre. 

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i din situasjon. Jeg også sliter en del med sjalusi, og det ødlegger meg mentalt. 
Har en tendens til å overreagere når det ikke er noe å reagere på, og det er det sykelig sjalusi gjør med deg. Jeg har prøvd å få hjelp i mange år, og fått diagnosen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Så dette er da min "grunn" for den oppførsla jeg har hatt og overreaksjonene mine.

MEN!

Det høres oppriktig ut som at din kone prøver å gjøre deg sjalu. Selv om du sier hu er kjærlig mot alle mennesker hu møter, så er det alltid anderledes i et parforhold. Jeg f.eks behandler samboern min anderledes i forhold til mannen i gata. Så at hu er kjærlig med andre, betyr ikke automatisk at hu skal alltid være kjærlig med deg, eller at hu ikke kan gjøre "feil".

Få kona di med på parterapi. Det er ikke bare deg som trenger det, men også kona di. For kommunikasjon er viktig, og hvis ikke dere klarer det, så må dere begge to ha hjelp.

Lykke til!

Anonymkode: 1e4a1...747

 vært til samtale hos samlivspsykolog og min kone tok kontakt for å høre om jeg hadde vært der idag (hun er på reise nå) Hun var var gla for jeg opplevde timen som positivt . Hun ville også være med på parterapi. -  det er iallfall et håp i det negative :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, PelleBerg skrev:

 

 vært til samtale hos samlivspsykolog og min kone tok kontakt for å høre om jeg hadde vært der idag (hun er på reise nå) Hun var var gla for jeg opplevde timen som positivt . Hun ville også være med på parterapi. -  det er iallfall et håp i det negative :)

Så bra for dere. Masse lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Iia skrev:

Så bra for dere. Masse lykke til videre!

Takk.Jeg skal iallfall gjøre min jobb i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Tusen takk til alle dere som har valgt å svare meg her inne på forumet, setter pris på alle konstruktive tilbakemeldinger - positive som negative.  

Jeg har valgt å bruke forumet som hjelp til mine tanker og utfordringer.  Det kan virke for at noen trur at jeg har hatt et ønske om å sverte min kone, det har jeg på ingen måte ønske om. Hun er fantastisk, jeg har ønsker av hele mitt hjerte at vi kan få et langt liv sammen.  MEN vi har likevel noen utfordringer som jeg opplever vanskelig, det som gjelder meg selv og sjalusien har jeg startet en prosess med profesjonell hjelp til - Det vil ta mye tid og fokus før jeg kommer dit jeg selv ønsker- jeg er forberedt på en lang kamp. Jeg finner det fint å ha en slik plass som dette, der jeg kan skrive ut det som plager meg - få ris og ros. Trur dette vil gjøre meg til et bedre menneske og partner over tid. 

Men må likevel få si at det er trist at enkelte "skyter" med en gang dere hører ordet sjalusi. Jeg kan kun snakke for meg selv, men å være sjalusi er ikke noe en ønsker, det er forferdelig vondt og ødeleggende for meg selv og den som jeg er glad i. Trur ikke dere forstår hvor ille det er når vi til tider nesten blir framstilt som psykopater, dette avler selvmordstanker. I mitt tilfelle velger jeg å være åpen med at jeg sliter med dette, når jeg skriver om problemer og utfordringer så har jeg alltid en håp om at noen der ute kan bidra til at jeg gjør ting mer riktig og kan komme meg et skritt utav dette helvete.  TIl deg som er sinna og hater folk som er sjalu, ber deg om å kommenterer med eksempel og forslag som kan hjelpe å snu tankene til den som løfter problemet fram. Gode ord gir ofte gode handlinger :)  

Ønsker dere en fin dag, og håper dere fortsetter å hjelpe meg fram mot en bedre framtid uten sjalusi :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både vært den som er sjalu og den som har vært sammen med en som var sjalu, så jeg skjønner begge sider. Det å være så sjalu er faktisk en vanvittig vond følelse, og ikke noe jeg unner noen! Jeg måtte selv jobbe mye med dette for å komme over sjalusien. Jeg var sammen med en mann som av natur fremstod som veldig flørtete. Han hadde liksom alltid et glimt i blikket og en eller annen morsom kommentar som kunne fremstå som flørtete når han snakket med andre, og jeg var overbevist om at dette var fordi han var interessert i andre... helt til en dag vi var på bensinstasjonen og jeg så at han snakket til en meget eldre dame, og oppførte seg på akkurat samme måten. Da skjønte jeg plutselig at det bare er sånn han er som person. Senere har jeg selv i et annet forhold blitt beskyldt for å flørte med noen som jeg overhodet ikke var interessert i.

Eksen min var kjempe sjalu, og bare jeg snakket eller smilte til en annen mann så var han overbevist om at jeg flørtet. Jeg måtte skjule at jeg chattet med venner som var menn, fordi han da trodde at vi hadde noe på gang. Jeg har alltid hatt mange guttevenner, og har alltid hatt et sånt venneforhold at vi kan "henge på hverandre" (altså, støtte oss på hverandre, holde armen over skuldrene osv). Dette gjør jeg dog både med mine kvinnelige og mannlige venner, og det er absolutt overhode ikke noe mer bak det enn vennskap. Eksen min ble så sjalu at jeg følte meg kvelt, og jeg endte opp med å ha dårlig samvittighet for å være meg selv, og jeg følte hele tiden at jeg måtte dempe den jeg er for at han skulle være fornøyd, og dette førte faktisk til at de gangene jeg var på fest så drakk jeg mye mer enn jeg vanligvis ville ha gjort. Det ble på en måte som en demper på alle følelsene, og jeg slapp meg litt mer fri. En gang var jeg på fest, men ganske tidlig på kvelden ble jeg uvel, så jeg tenkte jeg skulle være ansvarlig, gikk hjem og la meg og sendte melding til han (vi bodde ikke sammen). Da jeg våknet dagen etterpå haglet det beskyldninger om utroskap og slike ting, og siden jeg ikke hadde ringt trodde han ikke på at jeg hadde gått hjem.

Til slutt ble sjalusien kroken på døren for oss, det er faktisk utrolig slitsomt å leve med noen som hele tiden mistenker deg for å gjøre noe galt, og som krever at du legger en demper på din egen personlighet. Jeg synes det er bra at du jobber med sjalusien din, og jeg håper mest for din egen del at du kommer deg gjennom det, og jeg ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 6b443...dd6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.1.2020 den 10.11, AnonymBruker skrev:

Jeg har både vært den som er sjalu og den som har vært sammen med en som var sjalu, så jeg skjønner begge sider. Det å være så sjalu er faktisk en vanvittig vond følelse, og ikke noe jeg unner noen! Jeg måtte selv jobbe mye med dette for å komme over sjalusien. Jeg var sammen med en mann som av natur fremstod som veldig flørtete. Han hadde liksom alltid et glimt i blikket og en eller annen morsom kommentar som kunne fremstå som flørtete når han snakket med andre, og jeg var overbevist om at dette var fordi han var interessert i andre... helt til en dag vi var på bensinstasjonen og jeg så at han snakket til en meget eldre dame, og oppførte seg på akkurat samme måten. Da skjønte jeg plutselig at det bare er sånn han er som person. Senere har jeg selv i et annet forhold blitt beskyldt for å flørte med noen som jeg overhodet ikke var interessert i.

Eksen min var kjempe sjalu, og bare jeg snakket eller smilte til en annen mann så var han overbevist om at jeg flørtet. Jeg måtte skjule at jeg chattet med venner som var menn, fordi han da trodde at vi hadde noe på gang. Jeg har alltid hatt mange guttevenner, og har alltid hatt et sånt venneforhold at vi kan "henge på hverandre" (altså, støtte oss på hverandre, holde armen over skuldrene osv). Dette gjør jeg dog både med mine kvinnelige og mannlige venner, og det er absolutt overhode ikke noe mer bak det enn vennskap. Eksen min ble så sjalu at jeg følte meg kvelt, og jeg endte opp med å ha dårlig samvittighet for å være meg selv, og jeg følte hele tiden at jeg måtte dempe den jeg er for at han skulle være fornøyd, og dette førte faktisk til at de gangene jeg var på fest så drakk jeg mye mer enn jeg vanligvis ville ha gjort. Det ble på en måte som en demper på alle følelsene, og jeg slapp meg litt mer fri. En gang var jeg på fest, men ganske tidlig på kvelden ble jeg uvel, så jeg tenkte jeg skulle være ansvarlig, gikk hjem og la meg og sendte melding til han (vi bodde ikke sammen). Da jeg våknet dagen etterpå haglet det beskyldninger om utroskap og slike ting, og siden jeg ikke hadde ringt trodde han ikke på at jeg hadde gått hjem.

Til slutt ble sjalusien kroken på døren for oss, det er faktisk utrolig slitsomt å leve med noen som hele tiden mistenker deg for å gjøre noe galt, og som krever at du legger en demper på din egen personlighet. Jeg synes det er bra at du jobber med sjalusien din, og jeg håper mest for din egen del at du kommer deg gjennom det, og jeg ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 6b443...dd6

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive. Jeg forstår veldig godt at hun synest sjalusien min et vanskelig å leve med. Vi har vært hos terapeut sammen og der fortalte hun hvordan hun følte. Jeg synest det er fryktelig trist at jeg skapt alle de vonde følelsene. Jeg vet jeg har en lang og tung jobb forann meg for å lykkes og vil gjøre alt jeg må.  Jeg har en frykt for å miste meg selv i prosessen, så dypt er frykten i dette.  Gleden er at hun hos terspauten ga uttrykk for at hun ville være med videre, men trengte litt avstand akkurat nå. Det må jeg akseptere,selv om at jeg har behov for å gå nær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes du høres ut som en snill mann som jobber med problemene dine og ønsker å finne en løsning. Brevet var jo dumt, men ut ifra det du skriver om kona di kan det skje den beste. Syntes du er for bra for henne jeg😊

Anonymkode: 06026...fb9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...