Jump to content
PelleBerg

Trenger en kvinnes syn på situasjonen

Recommended Posts

PelleBerg

(Dere får har meg unnskylt mine skrivefeil) 

Jeg står i en selvforskyldt situasjon, usikker på om min kone har valgt å forlate meg eller, om hun bare trenger tid. 

Vi har vært sammen i 8 år og gift i 5. (vi er i 40 åra ) vi har kjent hverandre lenge før det. Vi møttes første gang mens vi begge var i forhold.  

Når vi kom sammen for 8 år siden valgte jeg være åpen med at jeg har slitt med sjalusi og usikkerhet i forhold,  forklarte hva som var viktig for meg i et forhold. Jeg valgte å være ærlig med dette, i et håp om at det vil hjelpe oss i forholdet og hun ikke skulle bli lurt inn i noe. 

Tidlig i forholdet tok jeg henne i å sitte å slette meldinger på chatten sin, og hun innrømmet da hun hadde over lengre tid "sexchattet" med søksenbarnet til hennes eks (mannen til barna ). Hun sa at hun hadde stoppet med dette, men opplevde det vanskelig å avvise når noen kontaktene henne. I dag mener hun at dette er tull og ikke var slik egentlig. Sener har jeg opplevd at hun åpen har flørtet med andre mens jeg har sittet rett ved sidenen av henne på arrangement, da mener jeg hun både med øye og utrykk ga beskjed til den andre at du han var "deilig" (vanskelig å forklare, jeg var ikke i tvil.) På sin forrige jobb ble jeg veldig sjalu på en mannelig kollega som hun jobbet mye ubetalt  overtid/prosjekt med som verneombud, de har i ettertid værte mye på chatt og møttes på kafe, Hun har hele tiden vist jeg opplevde dette vanskelig. Uansett hva som har skjedd, så har det ifølge hun aldri skjedd. 

Hun var på julebord i med jobben så ringte hun for at jeg skulle hente henne. Jeg dro med en gang, og når jeg kom dit så hang hun rundt halsen på en mann. Når du såg bilen, skubben hun han bort. Han sendte en kommentar til henne når hun satt seg inn i bilen, om at han trudde de hadde noe..... ( Hun sa dagen etter at hun ikke husker noe - for noen dager siden sier hun at dette ikke skjedde noe...) Og at dette kun er min historie. 

Da ble alt svart for meg og jeg gjorde det som i dag er vår store utfordring.  I sinne skrev jeg et brev til konen til hennes eks samboer, der har jeg skrevet at han måtte slutte pågrunn dette forholdet og min kone sener også måtte slutte pågrunn hennes oppførsel. Jeg klarte også skrive at hun hadde hatt rykte på seg i byen for slik oppførsel lenge.  Brevet ble sendt anonymt.  Brevet ble skrevet i sinne og jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort dette.  Når dette brevet kom fra valgte jeg å tilstå at det var jeg som hadde skrevet det anonyme brevet, valgte å reise hjem til kollega og hans kone og ba om unnskylding. Det jeg gjorde er lavmål av rang, jeg skjemmes.

Min kone ble sinna og svært lei seg over at jeg kunne har skrevet noe slikt, det forstår jeg. Jeg prøvde fortelle henne jeg ikke mente dette og at var en destruktiv handling etter opplevelsen med julebordet. Hun ville helst kaste meg ut, hun elsket meg og det gjorde det vanskelig. Julen gjekk fint, vi klarte å ha det ok. Og hun sa flere ganger at hun elsket meg, men holdt likevel meg på avstand. Når nyåret kom, ble det mer opp og ned på hennes humør og måten hun forholdt seg til meg.  Forrige uke besøkte hun en vennine, etter dette besøket ble hun helt nedfor og hun sa at hun ikke hadde noen følelser og klarte kun tenkte på brevet jeg hadde skrevet. Og hun viste ikke om klarte å leve mer med meg og min sjalusi.  Dagen ble det noe bedre, hun seier at hun elsker meg.  På søndag reiste hun en uke bort med jobben, og nå er bare iskald, ikke en godmorgen melding( som vi alltid har gjort) korte og "kalde" samtale......... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal tolke dette.  Når hun avviser meg på en slik måte, så blir jeg selv usikker på at forholdet vårt var så bra som jeg trudde det var, jeg har opplevd at vi hverdagen har hatt et svært så kjærlig forhold og flinke til å være gode med hverandre - hadde noe spurt meg, så hadde jeg sagt at vi ville klarer å komme oss i gjennom en krise i forholdet.- men nå er jeg usikker.  

Jeg vet ikke hvor sjalusien min kommer i fra, men den spiser meg opp innvendig når den først trigges.  For 2 år siden ble det mye for hun med Vmin sjalusi, da bestemte jeg med for å få hjelpe for dette. Gjekk til psyk og etter liten periode fikk jeg bare beskjed om jeg ikke trenkte hjelp, og fikke ikke noe videre oppfølging. Jeg jobbet mye med meg selv, og jeg ble mye flinkere til å handtere dette. (dette har min kone også bemerket, sist på formiddagen før julebordet) Men jeg var ikke flink nok, når det komt til stykke.   Jeg har nå valgt å betale kostanden med å kjøpe hjelp fra privat psykolog med fagfelt for samlivsterapi.  

Jeg ønsker tilbakemeldinger på alt, hvor dom jeg er, hvordan dere leser situasjonen, hva jeg bør gjøre osv.........  positive som negative, ber kun om at dere er konstruktive. 

 

På forhand takk :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hei. Forsto ikke helt hva du mente med brevet. Skrev du et brev til kona til en mann som din kone flørtet med? Og ba henne forlate ham? 
Uansett. Du virker oppriktig lei deg. Og det virker jo mest som at konen din har ønsket bevisst å gjøre deg sjalu? Kanskje hun har prøvd å trigge deg til dette? Har du tenkt over det? 
Det jeg tenker nå er. Om du vil ha dette ekteskapet på skinner igjen. Oppfør deg eksemplarisk, ikke gi henne flere grunner til å bare gå. Vis at dette skal jobbes for, 🙂så får vi bare håpe hun tar til fornuft. Hilsen kvinne 

Anonymkode: 78c6f...203

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Er dere virkelig i 40-åra? Høres jo ut som noe fra en såpeopera - sexflørting med flere familiemedlemmer, caught in the act på julebordet, drikke seg så dritings at man ikke husker noe, og du som blir så sinna at du sender anonyme brev til folk du ikke kjenner? 🙄 

Hjelpes altså, parterapi er sikkert smart - og så er det kanskje på tide å bli voksne?!

Anonymkode: 834b2...2e0

Share this post


Link to post
Share on other sites
PelleBerg

Hei, beklager men jeg skrev ikke at hun måtte forlate han. Jeg skrev bare en fiktiv histore om hva som hadde "skjedd"... Jeg har også forklart paret at dette var kun min sykelige sjalusi som skrev dette, og jeg ikke tror noe har skjedd i virkeligheten. 

Mulig at hun prøver å trigge meg bevist, men jeg trur ikke det. Min kone er en kjærlig person med alle hun møter og er flink med mennesker. Jeg trur også at hun liker å flørte, og at det min sjaulis som gjør dette værre en hva som er virkeligheten.  

Greit å få med at jeg har to forhold bak meg, der mine ekser var utro.  Så ja, jeg hadde håpet at min kone ville ta hensyn til dette. Jeg har hele tiden prøvd å behandle hennes barn som om de var mine egne, også økonomisk. Har også prøvd å gjøre det enkelt for min kone økonomisk med å bidra med ekstra penger til henne, site har jeg gjort pågrunn av jeg ønsker å kompensere litt på at jeg er sjalu. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
PelleBerg
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er dere virkelig i 40-åra? Høres jo ut som noe fra en såpeopera - sexflørting med flere familiemedlemmer, caught in the act på julebordet, drikke seg så dritings at man ikke husker noe, og du som blir så sinna at du sender anonyme brev til folk du ikke kjenner? 🙄 

Hjelpes altså, parterapi er sikkert smart - og så er det kanskje på tide å bli voksne?!

Anonymkode: 834b2...2e0

Jeg er enig, og jeg skjemmes over det jeg har gjort. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Iia

Hei du,

så godt gjort av deg å være åpen om problemet. For du har et problem - sjalusien din skaper problem for deg. Jeg forstår at konen din syns det er vanskelig. Kanskje er hun en flørtende person av type, hun behøver ikke mene noe vondt med det. Brevet var jo ikke bra, men jeg syns det var flott at du innrømmet og unnskyldte som du gjorde. 

For meg høres det ut som at konen din nå er ambivalent, at hun har fått litt nok av sjalusien, at brevet er dråpen som kanskje får begeret til å renne over. Samtidig sier hun jo at hun er glad i deg.

Vi har bare hørt den ene siden. Det er vanskelig å gi råd basert på det, ihvertfall gode råd. Mitt enkle råd er å prate sammen, så åpent som mulig. Beskrive hva dere trenger av den andre, begge to, for at forholdet skal kunne fungere. Kanskje helst på et familievernkontor, de er flinke til å hjelpe til i slike situasjoner. De er vant til det. Og kanskje kan du får timer alene der også (alle har ikke kapasitet til enetimer, men noen, tror jeg).

Jeg ønsker deg veldig lykke til og håper du føler på noe stolthet og selvrespekt over reaksjonen din i etterkant av brevet. Den hørtes flott ut. Ikke alle ville klart det du gjorde. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
2 minutter siden, PelleBerg skrev:

Jeg er enig, og jeg skjemmes over det jeg har gjort. 

Altså, det var ikke et angrep på deg. Skjønner godt du ble sur og synes det høres ut som om det er en grunn til at du er sjalu - bare stusset på reaksjonen din med brevet? 😊 Synes det høres ut som om din kone ikke helt skjønner hva som er greit når man er i et forhold. Kan hende dere bare har ulike grenser og hun ikke skjønner at hun er langt ut over det du (og sikkert de fleste andre) synes er greit, kan hende hun tøyer grensene bare for å provosere - det må dere nesten snakke om. Gjerne med hjelp fra en parterapeut, for mistenker dere ikke snakker samme språk og at dere trenger litt hjelp til å unngå misforståelser. Så får dere ta en vurdering av om dere er gode for hverandre når ting har roet seg.

Gjort er gjort, det er veien videre nå som er viktig! 😊

Anonymkode: 834b2...2e0

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du virker villig til å jobbe med forholdet, men hva med henne? Din sjalusi er ikke ubegrunnet, men en naturlig reaksjon på at hun kaster seg rundt halsen på fremmede men, sexchatter med andre menn, og flørter åpenlyst med andre menn. 

Dersom hun liker å flørte, er ikke det noe du sånn uten videre skal finne deg i. Om hun har gjort det du skriver, viser det en total mangel på respekt for deg. Du har vist at du angrer på brevet og jobber med deg selv, nå er det på tide å faktisk stille noen krav til henne.

Ett forslag for å få litt mer spenning i forholdet, om det det hun savner (?) kan kanskje være rollespill, om hun er av typen som liker å flørte med fremmede. Finn barnevakt og ha kvelden for dere selv, kjøp nye klær og avtal et møte i nabobyen. Lag ingen planer på fohånd, annet enn møtestedet. Lat som dere er fullstendig fremmede, dikt opp en ny jobb, nytt bosted, navn, alt. Avslutt med en natt på hotell, som du har bestilt på forhånd. 

Det kan sikkert høres rart ut, men verdt et forsøk? 

 

Anonymkode: 3efb7...048

Share this post


Link to post
Share on other sites
Middelmådig

Sjalusi er en veldig destruktiv følelse. Den ødelegger for både deg og henne. At du går til det skrittet å skrive et brev i sinne hvor du dikter opp mulige scenario, er virkelig et stort alvorlig overtramp. For meg hadde det ikke vært tvil, jeg hadde gått på dagen om min mann hadde gjort det! Makan til fengsel med en sprø mann, hadde jeg tenkt. I mine øyne er du heldig som fremdeles har en kone. 
 

At du oppfatter henne som flørtete, er ditt problem, ikke hennes. Sannsynligvis har hun forsøkt i åtte år å være på en måte som ikke trigger sjalusien din. Du må nok innse og forstå at det er du som eier dine egne følelser og ta ansvar for dem og dine handlinger. Det er helt unormalt å ikke klare å besinne seg fra å sende et brev på den måten. Greit å skrive det, det kan virke «terapeutisk» for noen å bearbeide følelser på den måte, men å sende det; det er crazy. Det eneste bra med det er at du innrømmet det og ba om unnskyldning. 
 

Men, din kone lurer nok på «hva blir det neste?» Hva skjer neste gang du trigges? Sjalusi er på en måte litt som en type angst. Den er ganske irrasjonell og tar over kroppen på en måte som gjør at den kan hindre oss i å bevare fatning og fornuft. Du burde virkelig gå til behandling for å lære å takle følelsene dine og finne gode strategier for å håndtere vanskelige følelser. Husk, det er dine tanker om hennes handlinger som trigger sjalusien, ikke hennes handlinger. 

Edited by Middelmådig
Skrivefeil

Share this post


Link to post
Share on other sites
PelleBerg
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker villig til å jobbe med forholdet, men hva med henne? Din sjalusi er ikke ubegrunnet, men en naturlig reaksjon på at hun kaster seg rundt halsen på fremmede men, sexchatter med andre menn, og flørter åpenlyst med andre menn. 

Dersom hun liker å flørte, er ikke det noe du sånn uten videre skal finne deg i. Om hun har gjort det du skriver, viser det en total mangel på respekt for deg. Du har vist at du angrer på brevet og jobber med deg selv, nå er det på tide å faktisk stille noen krav til henne.

Ett forslag for å få litt mer spenning i forholdet, om det det hun savner (?) kan kanskje være rollespill, om hun er av typen som liker å flørte med fremmede. Finn barnevakt og ha kvelden for dere selv, kjøp nye klær og avtal et møte i nabobyen. Lag ingen planer på fohånd, annet enn møtestedet. Lat som dere er fullstendig fremmede, dikt opp en ny jobb, nytt bosted, navn, alt. Avslutt med en natt på hotell, som du har bestilt på forhånd. 

Det kan sikkert høres rart ut, men verdt et forsøk? 

 

Anonymkode: 3efb7...048

Jeg håper du vil være villig til jobbe med forholdet, men hennes reaksjon og måten hun avviser meg på nå gjør at jeg er usikker på om hun virkelig vil dette. Hun har aldri vist meg en slik avvisning over tid tidligere.   Jeg trur selv at samtale med terapaut er det eneste som vil kunne bringe situasjonen videre.  I morgen skal jeg selv alene til psykologen/terapauten. Må føye til at vi har vært veldig flinke til å reise og være kreative med spill, og vi har hatt et veldig bra sexliv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg skjønner ikke hvorfor du legger deg flat, jeg synes hun oppfører seg utrolig dårlig mot deg. Du er jo ikke ubegrunnet sjalu, det er mer enn jeg hadde taklet fra mannen min i hvert fall. Flørting og sexchatting hører ikke hjemme i et forhold med meg, og det er klart jeg hadde vært sjalu i en sånn situasjon. Det er jo berettiget. 

Anonymkode: c76eb...01e

Share this post


Link to post
Share on other sites
PelleBerg
9 minutter siden, Middelmådig skrev:

Sjalusi er en veldig destruktiv følelse. Den ødelegger for både deg og henne. At du går til det skrittet å skrive et brev i sinne hvor du dikter opp mulige scenario, er virkelig et stort alvorlig overtramp. For meg hadde det ikke vært tvil, jeg hadde gått på dagen om min mann hadde gjort det! Makan til fengsel med en sprø mann, hadde jeg tenkt. I mine øyne er du heldig som fremdeles har en kone. 
 

At du oppfatter henne som flørtete, er ditt problem, ikke hennes. Sannsynligvis har hun forsøkt i åtte år å være på en måte som ikke trigger sjalusien din. Du må nok innse og forstå at det er du som eier dine egne følelser og ta ansvar for dem og dine handlinger. Det er helt unormalt å ikke klare å besinne seg fra å sende et brev på den måten. Greit å skrive det, det kan virke «terapeutisk» for noen å bearbeide følelser på den måte, men å sende det; det er crazy. Det eneste bra med det er at du innrømmet det og ba om unnskyldning. 
 

Men, din kone lurer nok på «hva blir det neste?» Hva skjer neste gang du trigges? Sjalusi er på en måte litt som en type angst. Den er ganske irrasjonell og tar over kroppen på en måte som gjør at den kan hindre oss i å bevare fatning og fornuft. Du burde virkelig gå til behandling for å lære å takle følelsene dine og finne gode strategier for å håndtere vanskelige følelser. Husk, det er dine tanker om hennes handlinger som trigger sjalusien, ikke hennes handlinger. 

Jeg har full forståelse for hva du skriver og jeg håper virkelig at jeg klare å få hjelp for dette uavhengig av hva som skjer.  Men jeg håper virkelig at min kone er såpass glad i meg at dette en sjanse.  ja, jeg har forståelse at det er jeg som er problemet når det kommer til sjalusi. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hjelpe meg. Det høres ut som du har hatt all grunn til å være sjalu...hun virker utrolig promiskuøs og klarer ikke å være trofast. Kanskje hun tidligere har hatt som vane å ha mange sexpartnere og synes at det vanskelig å "av venne seg"  I allefall er hun ikke en en manns dame. Og foretrekker åpen forhold da hun ikke klarer å holde seg borte fra mannfolk.

Anonymkode: 9b929...700

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

PelleBerg
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du legger deg flat, jeg synes hun oppfører seg utrolig dårlig mot deg. Du er jo ikke ubegrunnet sjalu, det er mer enn jeg hadde taklet fra mannen min i hvert fall. Flørting og sexchatting hører ikke hjemme i et forhold med meg, og det er klart jeg hadde vært sjalu i en sånn situasjon. Det er jo berettiget. 

Anonymkode: c76eb...01e

Hei,  Jeg har en sjauisi som ligger i meg som jeg forstår oppleves vanskelig for henne. Jeg opplever likevel hennes oppføresel som problematisk, må legge til at chattingen var helt i begynnelsen av vårt forhold, og trur ikke det har skjedd i ettetid. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, PelleBerg said:

Hei,  Jeg har en sjauisi som ligger i meg som jeg forstår oppleves vanskelig for henne. Jeg opplever likevel hennes oppføresel som problematisk, må legge til at chattingen var helt i begynnelsen av vårt forhold, og trur ikke det har skjedd i ettetid. 

Men hun flørter med andre, da må hun regne med at du er sjalu. Det er sånn de fleste fungerer.

Anonymkode: c76eb...01e

Share this post


Link to post
Share on other sites
PelleBerg
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg. Det høres ut som du har hatt all grunn til å være sjalu...hun virker utrolig promiskuøs og klarer ikke å være trofast. Kanskje hun tidligere har hatt som vane å ha mange sexpartnere og synes at det vanskelig å "av venne seg"  I allefall er hun ikke en en manns dame. Og foretrekker åpen forhold da hun ikke klarer å holde seg borte fra mannfolk.

Anonymkode: 9b929...700

Muligt du har rett. Hun er en flott kvinne og elsker sex, hun har nok før hatt mange partnere. Jeg  tror at hun har vært oppriktig glad i meg, og ønsker at vi skule ha et liv sammen . 

Om du skulle ha rett, så har nok brevet jeg skrev truffet henne på en annen måte en hva hun gir uttrykk for. 

Edited by PelleBerg

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

kast ut kjerringa.....om hu vet du er sjalu, så bør hun faktisk ta hensyn til det, mer enn at hu chatter og driver på.

Anonymkode: d3b37...5d5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 minutter siden, PelleBerg skrev:

Jeg håper du vil være villig til jobbe med forholdet, men hennes reaksjon og måten hun avviser meg på nå gjør at jeg er usikker på om hun virkelig vil dette. Hun har aldri vist meg en slik avvisning over tid tidligere.   Jeg trur selv at samtale med terapaut er det eneste som vil kunne bringe situasjonen videre.  I morgen skal jeg selv alene til psykologen/terapauten. Må føye til at vi har vært veldig flinke til å reise og være kreative med spill, og vi har hatt et veldig bra sexliv.

Det virker som du har godtatt veldig mye fra henne. Jeg har vært i en situasjon hvor jeg har godtatt altfor mye fra min mann, til et punkt hvor jeg var som et gulvteppe og totalt selvutslettene.

Til slutt fikk jeg nok, og begynte å stille krav. Jeg truet med skilsmisse, og satt og tittet på hus i skjul. Nå når jeg ser tilbake, kan jeg ikke fatte og begripe at jeg fant meg i alt dette; jeg burde satt ned foten og stilt krav for lenge siden.

Jeg begynte å rett og slett ta litt mer plass, viste tydelig at jeg ikke godtar oppførselen hans, jeg plukket løgnene hans fra hverandre i stedet for å bare la dem gå for husfredens skyld. Jeg krevde at han skulle rydde opp i sitt eget rot, slutte med destruktive proiriteringer, DA, begynte forholdet å bli bedre. Jeg trodde først at forholdet ikke kunne reddes, men det er på rett vei nå.

Jeg var et gulvteppe, og man respekterer ikke et gulvteppe. Man tråkker på det.

Ikke bli et gulvteppe.

Anonymkode: 3efb7...048

Share this post


Link to post
Share on other sites
PelleBerg
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som du har godtatt veldig mye fra henne. Jeg har vært i en situasjon hvor jeg har godtatt altfor mye fra min mann, til et punkt hvor jeg var som et gulvteppe og totalt selvutslettene.

Til slutt fikk jeg nok, og begynte å stille krav. Jeg truet med skilsmisse, og satt og tittet på hus i skjul. Nå når jeg ser tilbake, kan jeg ikke fatte og begripe at jeg fant meg i alt dette; jeg burde satt ned foten og stilt krav for lenge siden.

Jeg begynte å rett og slett ta litt mer plass, viste tydelig at jeg ikke godtar oppførselen hans, jeg plukket løgnene hans fra hverandre i stedet for å bare la dem gå for husfredens skyld. Jeg krevde at han skulle rydde opp i sitt eget rot, slutte med destruktive proiriteringer, DA, begynte forholdet å bli bedre. Jeg trodde først at forholdet ikke kunne reddes, men det er på rett vei nå.

Jeg var et gulvteppe, og man respekterer ikke et gulvteppe. Man tråkker på det.

Ikke bli et gulvteppe.

Anonymkode: 3efb7...048

Jo, ja, nei -  Jeg er redd for at hun også må ha godtatt mye fra meg og min sjalusi. Hun har vært fantastisk på mange området, og en svært god og kjærlig kone.  Jeg liker ikke det hun har gjort,men følger det blir litt feil av meg å legge alt på henne. Jeg har nok ikke vært lett å handtere med min sjaulis og spørsmål.   Jeg ønsker ikke å bli gulvteppe.  Jeg er bare usikker på om hun er ferdig eller om hun ønsker å gå i terapi og ordne forholdet vårt.    Jeg ønsker iallfall. - jeg er gla i henne. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

For noen ekstremt dårlig utenkte svar her inne🙈 JEG skjemmes! 

Ikke vet jeg om jeg kommer med noe bedre, heller. 

 

Du virker jo som den omtenksomme kjernekaren og din kone også, som du beskriver henne. 

Du har vært ærlig og åpen fra første dag for kona di. Hun savner mer spenning hun, derfor blir hun uvri når hun får noe oppmerksomhet. 

 

Det med dette brevet et null deal. Herregud, hva er det ikke folk kan gjøre "feil" i et forhold. Herregud, kona di står rett forran nesa på deg og flørter med andre. 

Du har sagt hvordan du er og hvor streken går for deg og hun valgte jo å leve ned det. Ellers kunne hun hadratt med det samme før det ble liv laga!? Mener nå jeg. 

 

Og uansett om dere er i 40 åra så er vi mennesker uansett alder. Ingen fasit svar på hvordan man skal være. 

Syns kona di legger ABSOLUTT all skyld over på deg nå. Hun ser jo ikke følelsene fine i det hele tatt. 

 

Derfor snakk med hverandre og finn ut av ting NÅ. 

Lykke til❤️

Anonymkode: a1719...ff2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...