Gå til innhold

Jeg blir kalt sklie, foreldrene mine er sinte på MEG!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg er ei jente på 17 år som har blitt mobbet hele barne og ungdomsskolen. På ungdomsskolen gikk det over til at jeg i tillegg ble mobbet på nettet og det blir jeg fortsatt idag. Nettmobberne er jenter ( det er hvetfall hva det står de er, det står jentenavn ). Jeg blir mobbet for alt fra å være stygg til en hore. Jeg har kun hatt to kjærester og ikke sex med noen andre.

Foreldrene mine vet ingenting om mobbingen, men idag konfronterte de meg med at søskenbarnet til kjæresten til søsteren min hadde hørt noen i klassen si jeg er byens største sklie! Foreldrene mine var kjempesinte, sa jeg burde skamme meg, begynne å oppføre meg. Mamma sa til og med at hun var flau over å bli sett med meg. De hørte ikke på meg om at dette er mobbing!!

Hva skal jeg gjøre??

Anonymkode: 04b30...736

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

42 minutter siden, Trolltunge skrev:

Du tar kontakt med helsesøster, lærer eller annen voksenperson du stoler på, forteller det hele, og ber vedkommende være med deg på et møte med dine foreldre. 

Skammelig at din mor ikke lyttet til deg, og regelrett deltar i mobbing ved å tro snuskete rykter istedenfor deg. 

Støtter denne!

Anonymkode: 133d8...12f

  • Liker 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts, er dine foreldre klar over at du er blitt mobbet? Viktig at de vet dette.
Er dine foreldre opprinnelig norske eller fra en annen kultur?
Kan påvirke hvilket råd som funker best. Ville forventet mer av norske på en måte.
Men uansett 1) er det en privatsak hvem du har deg med, du er over seksuell lavalder og 2) ville jeg blitt innmari skuffet over at de trodde på mobberne, og ikke meg. Som skrevet over her, din mor deltar i mobbingen og burde virkelig gå i seg selv. 

Anonymkode: 815e5...e4c

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Trolltunge skrev:

Du tar kontakt med helsesøster, lærer eller annen voksenperson du stoler på, forteller det hele, og ber vedkommende være med deg på et møte med dine foreldre. 

Skammelig at din mor ikke lyttet til deg, og regelrett deltar i mobbing ved å tro snuskete rykter istedenfor deg. 

Dette må du gjøre.

La voksenpersonen kalle inn dine foreldre til møte.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var det din mor reagerte på? At du hadde hatt sex med disse to? At hun trodde du hadde hatt sex med flere enn disse to?

Anonymkode: 171b8...b06

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Enig i at du bør ha et møte det foreldrene dine får vite alt. Jeg er ganske sikker på at om de visste hvordan du har hatt det og har det så hadde ikke denne reaksjonen kommet...

Synes uansett det er en rar reaksjon fra foreldrene dine, de bør øve seg på å være støttende 😳 Er vel mer naturlig å ta en prat for å finne ut hva som foregår i livet ditt ... ♥️

Anonymkode: db6a0...0b7

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at du bør ha et møte det foreldrene dine får vite alt. Jeg er ganske sikker på at om de visste hvordan du har hatt det og har det så hadde ikke denne reaksjonen kommet...

Synes uansett det er en rar reaksjon fra foreldrene dine, de bør øve seg på å være støttende 😳 Er vel mer naturlig å ta en prat for å finne ut hva som foregår i livet ditt ... ♥️

Anonymkode: db6a0...0b7

Veldig enig i det siste her, men det er jo dessverre ikke slik at alle foreldre helt naturlig forstår at deres ansvar, nærmest uansett, er å være trygge i å favne om barna sine, og vise ønske om å forstå og støtte, selv i det som er vanskelig. Spesielt i det som er vanskelig faktisk. Foreldre kommer i alle versjoner, og de kan ha egne utfordringer i redsel, skam, begrensninger og andre utfordringer. 

Likevel, det er viktig at dine foreldre får vite om hva som foregår TS, så ikke hjemme også blir en arena der du skal leve med utrygghet og skam. Derfor er det så viktig at du henvender deg til en voksen tillitsperson, og da tenker jeg at helsesøster er en god mulighet, selv om du kanskje ikke kjenner henne så godt nå. Helsesøstre har ofte erfaring med slike problemer, og kan hjelpe deg med situasjonen i seg selv, samt hjelpe deg med å få dine foreldre til å forstå hva som pågår. 

At du forsøkte å fortelle, men ble møtt med dette er sikkert ekstra fælt, men jeg ber deg om å ikke leve med det i skjul videre. Vi voksne TRENGER å vite, og du TRENGER å slippe det å bære det alene. At din mor feilet i å forstå i første omgang betyr ikke at hun ikke kan klare å forstå, men det er tydelig at hun trenger hjelp til å forstå og gjøre det rette. 

Vi foreldre feiler dessverre innimellom, fordi vi bare er mennesker vi også. Vi kan være for brå, konkludere for fort, og la våre egne redsler og begrensninger stå i veien for å være det vi burde være. Eller vi er for naive og blinde. 

Din mor feilet her, men ikke la det bli værende slik. Ikke la dette bli liggende feil. Det er antagelig noe i din mor som fikk redsel hun bærer til å slå fornuft og omsorg litt ut av spill, og hun konkluderte fort og galt. Dette betyr ikke nødvendigvis at hun ikke kan forstå og gjøre rett, men hun trenger kanskje litt hjelp til å forstå hvor feil dette ble, og hva du virkelig trenger av henne. 

Det er muligheter for å ikke bære dette alene. Det finnes mennesker rundt deg du kan gå til. Om ikke helsesøster, så en lærer, eller legen din. Det finnes også hjepelinjer å ringe til, som kanskje kan bidra til å tipse deg om hvem du bør kontakte, dersom du står fast i hvem du kan henvende deg til. 

Når man har båret ting alene lenge er ofte det å sette ord på det vanskelig, men det er mest vanskelig første gang. For hver gang du setter ord på det vil det bli enklere. 

Jeg forstår at du har opplevd mye som gjør at tillit kan være vanskelig, og at du kan være redd for alt fra at det blir verre om du deler til at du ikke blir trodd. 

Det er mye godt i mennesker også. De fleste ønsker faktisk å være gode mennesker, men man må gi mennesker en sjanse til å forstå og gi støtte. 

Jeg håper at du gir din mor muligheten til å gjøre det rette, selv om hun feilet nå, og mest av alt håper jeg at du gir deg selv mulighet til å ikke bære dette alene lenger. 

Å bli mobbet er ikke din skam, og ikke fordi det er noe galt med deg. Mobbing rammer tilfeldig og urettferdig. Det får lov til å eksistere fordi det skjules. Ikke skjul det, men la noen få lov til å hjelpe deg. ♥ 

PS! Du hadde ikke vært en sklie om du hadde hatt sex med kjærestene dine heller, men det å få et slikt stempel er faktisk verre og farligere enn at det er sårende. Kvinner som kalles sklie, hore og lignende er mye mer utsatt for overgrep enn andre. Jeg mener ikke å skremme deg, men det er dessverre slik. Derfor er det utrolig viktig at du ikke aksepterer dette, men ber om hjelp. Krever hjelp. Alderen din er sårbar i seg selv, men slike rykter er farlige. Det fører fort til at gutter som ennå ikke er modne nok til å ha gode sperrer får enda dårligere sperrer. Det er jo ikke så viktig å ha respekt for en det er tillatt å ikke ha respekt for i miljøet de vanker i.

Dette ryktet, det er mer enn sårende, det er farlig. 

Til alle foreldre som måtte lese dette, godta ALDRI at dine barn kaller noen noe slikt. Du vet aldri hvem sin sønn eller datter som enten gjør noe dumt eller blir utsatt for noe, fordi du bidro til aksept for å kalle noen noe slikt ved å ikke slå hardt ned på det. 

Min sønn kalte en jente en hore en gang. Som tenåring, om en jevngammel jente. Fordi det hadde en kul kompis sagt, så da var det nok slik. Han lar ikke meg høre det ordet igjen for å si det slik, for så rasende og skuffet har han ikke sett meg før. Da jeg hadde roet meg bestilte jeg boken "En sånn jente.", og vi- jeg, han og søsteren - har hatt gode og alvorlige samtaler rundt dette. 

Vi voksne er vesentlig i hva barna våre forstår som ok og ikke.  

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit å høre at du har hatt det så vanskelig i oppveksten. Ingen barn fortjener å bli mobbet. Men jeg synes det er nesten enda verre at foreldrene dine var så stygge mot deg i går. Foreldre er de som skal beskytte barna sine og alltid sette barnas velferd foran alt annet, så når foreldre feiler i å gi barna sine den omsorgen de har krav på er det forferdelig trist. Du må ha det fryktelig vondt, TS. Sender deg mange varme klemmer. Håper virkelig at du snakker med helsesøster eller en annen snill voksen sånn at de kan snakke litt vett inn i foreldrene dine. Og så håper jeg at si får en ordentlig unnskyldning fra foreldrene dine, og også fra dette søskenbarnet og andre som forteller sladder videre og bidrar med ryktespredning. Klem❤️

Anonymkode: 1492e...6c1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som mobberne er en ungfottekjerringgjeng, der «lederen(e)» er misunnelige på deg.

Anonymkode: 13541...a60

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hvem mobberne dine er? Eller er det bare anonyme jenter på nett? 

Anonymkode: c8925...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvem mobberne dine er? Eller er det bare anonyme jenter på nett? 

Anonymkode: c8925...c3e

Da jeg gikk på ungdomsskolen så startet det med at de to mest populære jentene i trinnet over meg begynte med å slenge dritt til meg over nettet. Deretter fikk de flere venninner av dem til å slenge seg på.

Ts

Anonymkode: 04b30...736

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.1.2020 den 10.21, AnonymBruker skrev:

Hva var det din mor reagerte på? At du hadde hatt sex med disse to? At hun trodde du hadde hatt sex med flere enn disse to?

Anonymkode: 171b8...b06

Hun reagerte ikke på det at jeg har hatt sex med to. Pga ryktet tror jo sikkert hu at jeg har hatt sex med langt flere enn det. 
 

Ts

Anonymkode: 04b30...736

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 13.1.2020 den 22.58, Trolltunge skrev:

Du tar kontakt med helsesøster, lærer eller annen voksenperson du stoler på, forteller det hele, og ber vedkommende være med deg på et møte med dine foreldre. 

Skammelig at din mor ikke lyttet til deg, og regelrett deltar i mobbing ved å tro snuskete rykter istedenfor deg. 

Greia er at jeg ikke har lyst til å snakke med helsesøster. Det var meningen at jeg skulle snakke med henne tidligere, men dette gadd jeg ikke allikevel da mamma fortalte at helsesøster hadde fortalt henne at vi skulle ta en prat. De kjenner hverandre.. 
 

Ts

Anonymkode: 04b30...736

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.1.2020 den 8.56, AnonymBruker skrev:

Ts, er dine foreldre klar over at du er blitt mobbet? Viktig at de vet dette.
Er dine foreldre opprinnelig norske eller fra en annen kultur?
Kan påvirke hvilket råd som funker best. Ville forventet mer av norske på en måte.
Men uansett 1) er det en privatsak hvem du har deg med, du er over seksuell lavalder og 2) ville jeg blitt innmari skuffet over at de trodde på mobberne, og ikke meg. Som skrevet over her, din mor deltar i mobbingen og burde virkelig gå i seg selv. 

Anonymkode: 815e5...e4c

De er ikke klar over det.

De er norske. 
 

Pappa har tatt meg til side og sagt han ikke tror på rykte, men med mamma er det isfront. Har gått rett inn på rommet mitt og blitt der uten å spise mat etter at de konfronterte meg. Blir der til jeg legger meg.

Ts

Anonymkode: 04b30...736

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De er ikke klar over det.

De er norske. 
 

Pappa har tatt meg til side og sagt han ikke tror på rykte, men med mamma er det isfront. Har gått rett inn på rommet mitt og blitt der uten å spise mat etter at de konfronterte meg. Blir der til jeg legger meg.

Ts

Anonymkode: 04b30...736

Mente hver dag etter skolen.

Ts

Anonymkode: 04b30...736

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greia er at jeg ikke har lyst til å snakke med helsesøster. Det var meningen at jeg skulle snakke med henne tidligere, men dette gadd jeg ikke allikevel da mamma fortalte at helsesøster hadde fortalt henne at vi skulle ta en prat. De kjenner hverandre.. 
 

Ts

Anonymkode: 04b30...736

Hun har ikke lov å fortelle mammaen din om hva dere snakker om! Gjør hun det er det brudd på taushetsplikten! (Det er kun ved fare for liv at det er lov å bryte den) Forresten veldig dårlig gjort at hun gikk videre til henne med at dere hadde en avtale! Men har dere en helsestasjon for ungdom i nærheten? Isåfall ville jeg ha gått dit og funnet en å prate med! Eventuelt kan du gå til fastlegen din, der er du myndig fra du er 16, og dermed kan du prate med hun/han uten at foreldrene dine får vite det. Du kan også gå til rådgiveren din på skolen og ta en prat. 

:klem: til deg!

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Greia er at jeg ikke har lyst til å snakke med helsesøster. Det var meningen at jeg skulle snakke med henne tidligere, men dette gadd jeg ikke allikevel da mamma fortalte at helsesøster hadde fortalt henne at vi skulle ta en prat. De kjenner hverandre..

De voksne i omgangskretsen din har sviktet totalt. Bra at faren tror på deg, men han burde også hjulpet deg med å stå opp mot din mor. Finnes det i det hele tatt noen voksne på skolen du stoler på? I så fall bør du ta opp med dem at helsesøster "sladret" til din mor. Når ikke hun skjønner det selv må hun bli fortalt at slikt ikke er greit.

Anonymkode: 0f735...8b5

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så foreldrene dine er mer opptatt av ryktet sitt enn hvordan DU har det?

Anonymkode: ad65e...1e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får så vondt av deg når jeg leser dette. 
 

Jeg var gjennom akkurat samme situasjon da jeg var på din alder (12 år siden). Problemet mitt var at de jeg trodde var mine venninner som la ut alle disse ryktene. Det var vondt og absolutt brudd på min tillit. Det var også gutter som hadde prøvd seg på meg og jeg hadde avvist de. Da ble de fornærmet og fortalte masse løgner om meg at de hadde ligget med meg. Var en gutt som sa at han hadde pult meg analt (var uhørt på den tiden). Det var ikke sant, hadde aldri ligget med han heller. Det ryktet henger igjen enda den dag i dag. Jeg slår hardt ned på det og har lagt alt dette bak meg. 
Grunnen til at jeg kom meg gjennom dette var at jeg hadde støttende foreldre og søsken. Det er alfa og omega. Det skal være din trygghetshavn hvor du kan fortelle alt uten at noen forteller det videre. Hadde også en super helsesøster som hjalp meg gjennom det og henviste meg til bup (barne og ungdomspsykiatrien). Snakk med helsestasjon for ungdom, de har folk som kan hjelpe deg gjennom dette. 
 

Ungdomstiden kan være jævlig tøff. Ble selv mye mobbet fra 1 klasse helt fram til jeg var 25 år. Det har preget meg mye. 
Går til psykolog enda og jeg ser absolutt lyset i tunnelen. Man må finne gleden i hverdagen. 

Isolasjon kan gjøre ting værre. Gå deg en tur, det klarner hodet mye. Si ifra til foreldrene mine akkurat hvordan du føler deg og fortell hvor skuffet du er over deres reaksjon. 

Jeg er mamma selv nå og gutten min kan komme med alt til meg. Han får trøst og støtte. Avviser han aldri selv om han har gjort noe dumt. 

Stor klem til deg, dette kommer du deg gjennom selv om det føles mørkt nå. Reis deg og vis styrke. Grav fram den sterke jenta som du er. 
 

❤️

Anonymkode: 6a1f0...480

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...