Gå til innhold

Hvorfor snakker ingen om at selvmord kan være bra?


Julekos

Anbefalte innlegg

Forestill deg at du er alvorlig syk. Sånn type alvorlig syk at du har fått en form for uhelbredelig kreft, at du kommer til å bli avkreftet, at du kommer til å få vanskeligheter med å puste, at du kommer til å bli sengeliggende over halvparten av dagen (ECOG 3 eller mer, og ingen behandling tilbys mot grunnsykdommen), til slutt blir du bundet til senga, du ligger bare og venter på å få en lungebetennelse, så du kan oppleve å bli sendt på sykehus, hvor de stapper masse slanger i deg, behandler deg med bredspektrede antibiotika, mens du hallusinerer, har angst, driter i buksa mens du venter på at noen skal hjelpe deg så du kan akkurat klare med de få kreftene du har igjen å drite på en blikkskål. Hvis du ikke er litt dement i tillegg, slik at du ikke merker noe til den avføringa som renner ned langs innsiden av beina dine.

Jeg ser veldig mange akutte syke, jævlig syke, og jævlig gamle mennesker som lempes til sykehus som dyr fra sykehjem. Ingenting igjen i topplokket, demente som faen, engstelige, halliser, og vi skal piske dem til live. Jeg har også sett unge mennesker, med sykdommer som er så jævlige at du ikke kan forestille deg det, og ingen behandling, fordi sykdommen er for skjelden. Hvor hjernemassen din plutselig bare går til helvete, og nervene kutter ut,en etter en. Mitokondriopatier og sånn moro.

Alle snakker om at selvmord er så ille.

Men ingen snakker om når selvmord er en forståelig utvei på livet.

For aktiv dødshjelp kan vi ikke ha i Norge.

Så da blir folk nødt til å ta livet sitt, på grusomme og bestialske måter. Det er maktmisbruk av en befolkning som forsøker å unngå å tenke på døden, fordi døden er skummel og ekkel.

Jeg håper at Norge en gang blir mer individualistisk og liberalt. At man kan trille inn på Kiwi med rullatoren sin, kjøpe en pakke kokain, kjøpe kaliumklorid og Michael Jackson-melk (propofol), kjøpe morfin, en joint, og trille ut til sørenga, sette seg i sola, skrive et avskjedsbrev mens man røyker jointen sin, poste brevet i en selvmords-postboks, eller uploade til googles suicide today-tavle, avdeling oslo, og så falle ned i vannet fullstendig borte, i det hjertet stopper og hjernefunksjonen kutter ut av mangel på blodtilførsel, men allerede fullstendig borte vekk i en herlig morfin og cannabis-rus, attpåtil sedert av propofol med sweet dreams.

Det fins en forening for retten til verdig død. Jeg liker ikke ordlyden, for døden er uansett kald og grusom. Men fordi døden er så jævlig, så skulle alt tilsi at man fikk den fullstendige frihet til å bli komfortabel med den. For den innhenter oss alle.
(Jeg skulle gjerne ha skrevet dette i avisa, men selv i Norge i 2020, kan dette medføre karrierestans.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 minutter siden, Okapi said:

Det snakkes jo om det, men da med merkelappen aktiv dødshjelp ved alvorlig sykdom.

Det ties i hjel, det er null snakk om det, og det er ingen som snakker om at man skal kunne ha midlene og velge tidspunkt selv, uten press fra omgivelsene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden stenges, viser til reglene.

Sitat

Du kan ikke poste innhold med: 

* Selvmordstanker, selvmords- og selvskadingsmetoder, samt tanker om spiseforstyrrelser. Slike tråder vil kunne bli stengt, og vi henviser til steder der man kan prate med noen som har kompetanse til å håndtere slike situasjoner. Se dette innlegget for utfyllende forklaring. Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere disse temaene å ta kontakt med Mental helse på 116 123 benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning om spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Søgni, mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...