Dette har hjulpet meg å gå ned i vekt.

[AnonymBruker]

Har slitt med vekten etter siste svangerskap, og har prøvd det meste av dietter. I fjor så lærte jeg om intuitiv spising, og begynte å implementere det i eget liv. Det viktigste her er å rett og slett ikke spise noe man ikke har matlyst. Alle opplever sånne perioder i livet at appetitten mangler pga sykdom, stress, travelthet, kjærlighetssorg ect. Det kan vare en dag eller lengre perioder. Tidligere har jeg alltid følt at jeg må spise til tross for manglende matlyst fordi måltidsregimene er så inngravert, og jeg har trodd at det ikke er så lurt å skippe måltider.

Når jeg har snakket med venninner om dette så har jeg imidlertid skjønt at veldig mange slanke venninner har spist intuitivt hele livet. De presser ikke i seg mat når lysten på mat ikke er der, og da har de mer å gå på når matlysten kommer tilbake. Sånn føler at de at de "spiser hva de vil".

Jeg har skjønt at det ikke er farlig å gå en dag med lite mat. Det hjelper å telle kalorier også sånn at jeg ikke skeier helt ut når jeg har de der dagene med bunnløs sult. Men for meg så passer det ikke å måtte ha et kaloribudsjett der jeg føler jeg må opp i et visst antal kcal i de dagene jeg ikke er så sulten.

Har gått ned til (nesten) normalvekt etter et år med intuitiv spising. 

Anonymkode: 521b3...e16

[AnonymBruker]

Da hadde jeg sett ut som er fettberg. Jeg tenker på neste måltid i det jeg er ferdig med ett. Må begrense meg og ikke spise intuitivt for å si det sånn. 

Anonymkode: cbda8...3ac

[AnonymBruker]

Wow, så revolusjonerende. Ikke spise når man ikke er sulten. Hadde jeg aldri kommet på.

Hvorfor skal alt ha sånne teite pseudofancy navn. "Intuitiv spising"..pfft.

Anonymkode: 3fbda...2a2

[AnonymBruker]

Jeg har alltid spist intuitivt, klarer ikke å presse i meg mat. Jeg er tynn, har alltid en eller annen mangelsykdom, er slapp og trøtt veldig ofte. Det er fint at du føler deg bra, men hvis du fortsetter kan det gå for langt.

Anonymkode: 5c83c...df2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har slitt med vekten etter siste svangerskap, og har prøvd det meste av dietter. I fjor så lærte jeg om intuitiv spising, og begynte å implementere det i eget liv. Det viktigste her er å rett og slett ikke spise noe man ikke har matlyst. Alle opplever sånne perioder i livet at appetitten mangler pga sykdom, stress, travelthet, kjærlighetssorg ect. Det kan vare en dag eller lengre perioder. Tidligere har jeg alltid følt at jeg må spise til tross for manglende matlyst fordi måltidsregimene er så inngravert, og jeg har trodd at det ikke er så lurt å skippe måltider.

Når jeg har snakket med venninner om dette så har jeg imidlertid skjønt at veldig mange slanke venninner har spist intuitivt hele livet. De presser ikke i seg mat når lysten på mat ikke er der, og da har de mer å gå på når matlysten kommer tilbake. Sånn føler at de at de "spiser hva de vil".

Jeg har skjønt at det ikke er farlig å gå en dag med lite mat. Det hjelper å telle kalorier også sånn at jeg ikke skeier helt ut når jeg har de der dagene med bunnløs sult. Men for meg så passer det ikke å måtte ha et kaloribudsjett der jeg føler jeg må opp i et visst antal kcal i de dagene jeg ikke er så sulten.

Har gått ned til (nesten) normalvekt etter et år med intuitiv spising. 

Anonymkode: 521b3...e16

Er ca det samme som har funket her og. Spiser det jeg vil når jeg vil. Men jeg har måttet finne ut hvorfor jeg har spist når jeg egentlig ikke har vært sulten. Og jeg har måttet finne andre ting å gjøre istedet for å spise.

Anonymkode: a5f51...c7f

[AnonymBruker]

Intuitiv spising fungerer for mange. Hun jeg bor med gjør dette, noen dager spiser hun usunn mat og mye, men andre dager så spiser hun knapt noe fordi hun ikke har matlyst. 

Men for meg ville det ikke fungert, for jeg har alltid lyst på mat, og usunn mat. Jeg følger nå et program mot overspisingslidelse der det nettopp er viktig å følge matlysten, men lære seg rutiner. 

Løsningen avhenger av hva problemet bunner i.  

Anonymkode: 681e9...d64

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid spist intuitivt, klarer ikke å presse i meg mat. Jeg er tynn, har alltid en eller annen mangelsykdom, er slapp og trøtt veldig ofte. Det er fint at du føler deg bra, men hvis du fortsetter kan det gå for langt.

Anonymkode: 5c83c...df2

Derfor er det helt feil å spise på denne måten og lytte til manglende apetitt når man er syk. Det gjelder meg selv også. Jeg har i perioder vært svært syk, men har presset i meg næringsdrikker selv om jeg har ligget i fosterstilling på sofaen helt i ro etterpå fordi jeg ble så kvalm i et forsøk på at de ikke skulle komme i retur, og har måtte spist selv om jeg til tider har følt at dagene kun handlet om å få i seg nok næring og at jeg brekte meg til måltidene. Jeg har også fått veldig stort press fra de som har vært fastlegene mine der jeg har levert kostliste til godkjenning hos dem og hadde bare måttet spise nok for å ikke bli innlagt for å få intravenøs ernæring (og jeg har faktisk aldri vært undervektig selv om jeg jo har vært mer enn tynn nok), og det er tydelig ut i fra det du skriver at fastlegen din ikke gjør jobben sin fordi det ikke blir lagt nok press på deg ift spisinga.

Anonymkode: b6741...84a

[AnonymBruker]

Mye negative reaksjoner her, gitt. Er det ikke lov å dele positive personlige erfaringer? Kanskje det ikke funker for deg, men for meg så har det utelukkende vært positivt. 

Anonymkode: 521b3...e16

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mye negative reaksjoner her, gitt. Er det ikke lov å dele positive personlige erfaringer? Kanskje det ikke funker for deg, men for meg så har det utelukkende vært positivt. 

Anonymkode: 521b3...e16

Du anser alle innlegg på et forum som bidrar til å skape nyanser om et tema som negativ? Hvorfor poster du på et diskusjonsforum om du kun er interessert i å dele egne erfaringer og tolker det som negativt når man gjør det man pleier å gjøre på et forum, nemlig diskutere temaet og fortelle om egne erfaringer?

Anonymkode: b6741...84a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du anser alle innlegg på et forum som bidrar til å skape nyanser om et tema som negativ? Hvorfor poster du på et diskusjonsforum om du kun er interessert i å dele egne erfaringer og tolker det som negativt når man gjør det man pleier å gjøre på et forum, nemlig diskutere temaet og fortelle om egne erfaringer?

Anonymkode: b6741...84a

Neida. Kjør gjerne debatt. 

Men jeg vet av meg selv at jeg tidligere har typ spist et kakestykke jeg egentlig ikke har lyst på fordi det har vært en sosial forventning om at "nå skal vi kose oss". Eller har satt meg ned til et måltid uten å være så sulten fordi klokken sier at vi skal spise det måltidet. Og så neste dag hvor jeg faktisk har masse overskudsmatlyst angret på de ekstra kaloriene. 

Jeg forventer på ingen måte å løse alles personlige problemer med overvekt, men det er gjerne et perspektiv som enkelte kan dra nytte av. 

Anonymkode: 521b3...e16