Gå til innhold

En helt fantastisk vond og fin tale av Maud. Men det er ikke sant.


SoWhat?

Anbefalte innlegg

1 time siden, SoWhat? skrev:

Jeg taklet ikke så mye etter mange år nei. Det slet meg ut. Jeg husker vår siste samtale hvor en vernepleier hadde spurt hva h*n ville, hvor hen svarte "hvordan kan jeg vite det? Jeg er helt tom i hodet" ikke sant? 

Så de kan faen ikke ansvarligjøres. Makan. Som noen sier her. Spør en med brukket bein om hva som trengs. Så sjukt typisk holdning til psykisk syke. Jeg blir så oppgitt. Total uvitenhet. Fremdeles. Tre dager senere tok h*n livet sitt. 

Selvfølgelig kan de det. Det er tvingende nødvendig for å kunne hjelpe dem. Å jatte med og la dem tro at det er samfunnet og pårørendes ansvar å fikse dem uten at de trenger å gjøre noe som helst selv gjør dem bare sykere. Det betyr ikke at man skal overlate dem til seg selv, men de må som et minimum åpne opp for å ta imot hjelp. De må være villige til å gjøre en egeninnsats. Hvis ikke er det kjørt uansett hvor hjertegode pårørende eller dyktig psykolog de har. 

Endret av youcancallmejune
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er vel like bra at tråden blir slettet. Men mange som leste om Ari Behn, og som har erfaring med egen sykdom eller pårørende til psykisk syke, gjør seg opp tanker. Det viktigste er å få behandling. Når/hvis man får behandling, skal man være helt ærlig og være villig til å forplikte seg til behandling. Og hva man enn gjør, så må man forberede seg på mange år med behandling. Kanskje hele livet. Selv i gode tider, så er man fremdeles syk. Det er som en alkoholiker, man er fremdeles alkoholiker selv om man ikke drikker. Selv om man ikke er deprimert, er man psykisk syk. Det er da man holder seg til programmet, og ikke drar på heisatur for å feire at man er frisk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, bodyhack_petter said:

Ja, kan du prøve å skissere et eksempel på en person som overhodet ikke betyr noe for noen? Hvem er dette? Klart man kan spørre seg det, jeg tror det handler like mye om st du ikke anerkjenner at enkelte faktisk bryr seg, eller at det er feil folk, eller på feil måte.

Man kan alltids finne noen personer som ville synes det var synd om noen døde, men for de som er så nede at de tenker på selvmord er det en svært mager trøst. Det er deres vinkel man må se dette fra hvis man skal forstå situasjonen. Man kan ikke legge til grunn situasjoner som krever masse godvilje.

Ari hadde i tillegg til kjæreste og barn, som han betydde alt for, tusenvis av fans. Når selv ikke det var nok skal det ikke mye til for å forstå at en ensom person sliter med å se egen verdi.

Jeg tror alt fokuset på selvmord gjennom medieinnslag der journalister og samfunnstopper klapper seg på ryggen for å være så gode til å "snakke om selvmord" like godt kan ha trigget selvmord som å ha hjulpet. Selvmord har som kjent en smitteeffekt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble rørt av talen, fikk noen tårer... men følte det litt vemodig eller hva jeg skal kalle det da hun sa at alle har noen som er glad i en osv... jeg har sikkert noen som er glad i meg, men ingen som ville falt i dyp sorg om jeg tok livet mitt. Så den kjente jeg litt på. Jeg tror ikke det ville påvirket noen i min krets så veldig mye om jeg hadde dødd. De hadde nok grått noen tårer muligens de første 3 dagene også hadde jeg vært glemt desverre. Nå er ikke jeg suicidal da, men allikevel så tenkte jeg jo over det. 

Men for all del, en kjempe fin tale, og den hjalp nok et par stk for en stund, men nå var ikke talen hennes for å hjelpe andre i utgangspunktet, den var jo for å få ut det hun vil si til sin avdøde far💔 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, ops2 skrev:

Det er vel like bra at tråden blir slettet. Men mange som leste om Ari Behn, og som har erfaring med egen sykdom eller pårørende til psykisk syke, gjør seg opp tanker. Det viktigste er å få behandling. Når/hvis man får behandling, skal man være helt ærlig og være villig til å forplikte seg til behandling. Og hva man enn gjør, så må man forberede seg på mange år med behandling. Kanskje hele livet. Selv i gode tider, så er man fremdeles syk. Det er som en alkoholiker, man er fremdeles alkoholiker selv om man ikke drikker. Selv om man ikke er deprimert, er man psykisk syk. Det er da man holder seg til programmet, og ikke drar på heisatur for å feire at man er frisk.

Man blir ikke ekspert på å fjerndiagnostisere psykisk sykdom ved å ha en diagnose selv eller ved å være pårørende, eller ved å lese på internett. Det er en helt forståelig årsak til at psykologistudiet er mer enn et internettstudium, og at psykiatri ikke kun krever et par brevkurs som spesialisering.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nimbus2000
12 minutter siden, ops2 skrev:

 

Min mor var bipolar og fikk ikke behandling. Det var et helvete å vokse opp med humøret hennes. Jeg så henne ikke på ti år, etter at jeg dro hjemmefra. Selv etter det, var hun vanskelig å være sammen med. Sykdommen går i arv. Hadde jeg visst jeg var bipolar før jeg fikk barn, så hadde jeg ikke fått barn.

Om du ikke visste diagnosen du har så visste du vel om symptomene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Nimbus2000
24 minutter siden, RoseFox skrev:

Jeg ble rørt av talen, fikk noen tårer... men følte det litt vemodig eller hva jeg skal kalle det da hun sa at alle har noen som er glad i en osv... jeg har sikkert noen som er glad i meg, men ingen som ville falt i dyp sorg om jeg tok livet mitt. Så den kjente jeg litt på. Jeg tror ikke det ville påvirket noen i min krets så veldig mye om jeg hadde dødd. De hadde nok grått noen tårer muligens de første 3 dagene også hadde jeg vært glemt desverre. Nå er ikke jeg suicidal da, men allikevel så tenkte jeg jo over det.  

Det hadde det sikkert påvirket noen, men om det ikke hadde gjort det så er jo det noe du kan gjøre noe med. Det er jo ikke skrevet i sten hvor mye man for all fremtid kommer til å bety for andre. Det handler jo om hvordan du fortsetter å leve. 

Tror også mange undervurderer hva de betyr for andre. Et "hei" til en som føler at han aldri blir sett kan være noe han husker i flere år. Personen som sa "hei" derimot kan ha glemt det dagen etter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å lese i tråden her foreløpig. Fordommene blomstrer. Helt utrolig. 

Så mye for talen. Ikke sant? Jeg

Men. Hun hjalp sikkert mange. Skal ikke ta fra henne det ❤️ Men å lese bare noen innlegg her så langt....Så mye har man skjønt :haar:  

Får vel gi det tiiid... øh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Nimbus2000 skrev:

Det hadde det sikkert påvirket noen, men om det ikke hadde gjort det så er jo det noe du kan gjøre noe med. Det er jo ikke skrevet i sten hvor mye man for all fremtid kommer til å bety for andre. Det handler jo om hvordan du fortsetter å leve. 

Tror også mange undervurderer hva de betyr for andre. Et "hei" til en som føler at han aldri blir sett kan være noe han husker i flere år. Personen som sa "hei" derimot kan ha glemt det dagen etter. 

For øyeblikket så har jeg ikke barn, kjæreste eller nær familie. Det et ingen som er avhengig av meg på noen måte. Jeg har nære venner, men de hadde nok ikke falt i grus om jeg døde..(tror jeg). De har jo andre nære venner enn bare meg. Det er bare det jeg mente med at det fikk meg til å få denne vemodige følelsen. Ja, jeg har folk som bryr seg om meg, men ikke i den grad f.eks Ari hadde. Jeg tror det er mange som føler det sånn. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, SoWhat? skrev:

Bare å lese i tråden her foreløpig. Fordommene blomstrer. Helt utrolig. 

Så mye for talen. Ikke sant? Jeg

Men. Hun hjalp sikkert mange. Skal ikke ta fra henne det ❤️ Men å lese bare noen innlegg her så langt....Så mye har man skjønt :haar:  

Får vel gi det tiiid... øh

Hvilke fordommer er det du mener blomstrer?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enige med dem som synes det var en fantastisk tale. Jeg tenker at poenget til Maud var nettopp at mange av de som vurderer å ta selvmord føler at de ikke er elsket eller bra nok, men at de tar feil. De tror det er slik, kan hende Ari følte det slik, men i så fall tok han feil. Han var veldig høyt verdsatt av mange, noe begravelsen også viste. Jeg vet faktisk ikke om noen mennesker som ikke har noen som er glad i dem, men jeg vet om flere mennesker som tror at ingen er glad i dem. Og det er uendelig trist, men det er ikke alltid så lett å nå inn til mennesker som tror at de ikke er elsket. Hvil i fred, Ari ❤️

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Sunnys skrev:

Enig med Maud. Alle MÅ søke hjelp om de har store psykiske vansker. Hva er alternativet? Lide i stillhet og ende opp med selvmord? Klart alle som sliter må søke hjelp!!! 

Men hva når den hjelpen bare ikke finnes, fordi det mangler ressurser, eller tar altfor lang tid å få? 

Jeg ble rørt til tårer av unge Maud sin tale, men jeg ble provosert av voksne folk som var tilstede i bisettelsen og ble intervjuet utenfor kirken etterpå: «Maud kan ha reddet liv i dag»?? Hvor forbannet naiv og uvitende om virkeligheten er det mulig å være? Misforstå meg rett: all ære til Maud, og hennes tale må selvsagt ses i rett kontekst. Hun mistet sin kjære pappa, og hun vil bare at ingen skal lide, verken pasienter eller pårørende. Hun vet jo ikke hvor vanskelig det er å få hjelp selv om man vil det, og det er det virkelig heller ikke forventet at hun skal vite, eller mene noe om. Men voksne, oppegående folk vet, og jeg hadde bare håpet at de kunne ha benyttet muligheten og det viktige budskapet i talen til å sette søkelys på ressursmangel innenfor psykisk helse, og stille politikerne til veggs og kreve konkret handling, og ikke bare store ord, for det er virkelig en skam hvordan det står til

3 timer siden, Von Erich skrev:

Sant, det er ikke alltid hjelp og få fra helsevesenet. Det er fælt at det er sånn. Folk må ikke gi opp likevel. Prøv igjen og igjen. Tilslutt må helsevesenet hjelpe. I mens kan folk prøve å få hjelp privat. Eller la noen andre hjelpe. Det er viktig å prøve så godt man kan. 

Talen til Maud var kjempefin og sterk. Klarte seriøst ikke holde tårene borte. 

Du har rett i at det ikke alltid er lett å få hjelp, men å ikke gi opp, og forsøke igjen og igjen er ikke lett når man befinner seg i det dypeste mørke og ikke har krefter eller motivasjon til verken å kjempe for å få hjelp eller orke å tenke på at man skal fortsette å leve. Når man er på sitt svakeste skulle man virkelig ha sluppet å måtte kjempe for å få nødvendig helsehjelp.

Vet du hva man må gjøre når man trenger psykolog? Man må henvende seg til fastlegen, der man får en liste over psykologer med driftsavtale, også må man selv ringe rundt og nærmest «selge inn» seg selv som pasient. Hvordan tror du det fungerer når man er langt nede, og i tillegg får som svar at det er fullt, at ventetiden dessverre kan bli så mye som ett år, og at slik er det hos alle psykologer med driftsavtale? At man gir opp da synes jeg ikke er rart i det hele tatt. Alternativet som du nevner, privatpraktiserende psykolog, er veldig kostbart, og noe altfor mange rett og slett ikke greier å betale for. Tenk for en håpløs situasjon å være i!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ingrediensen skrev:

Jo faktisk, man må selv ta ansvar for å komme seg ut av en depresjon, eller omså bare de mørkeste periodene av den. En stor del av dette ansvaret består i å søke hjelp, både fra helsevesenet og fra familie og venner. Uansett hvor jævlig man har det kan man faktisk ikke legge ansvaret over på noen andre. Det blir som å legge skylden på folk rundt for at noen dør av kreft. Selvsagt skal man hjelpe mennesker som har det vondt og vanskelig, men ingen pårørende kan fri noen fra depresjon og selvmordstanker. Vi snakker tross alt om en alvorlig psykisk sykdom her.

Man får hjelp, men jobben må man gjøre selv.  

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Plannergirl
4 timer siden, youcancallmejune skrev:

Nei, der føler du feil. Jeg er ikke en i hjelpeapparatet og jobber ikke med mennesker i det hele tatt, men jeg har vært pårørende til et psykisk sykt menneske i mange år og har derfor mye kjennskap til disse problemstillingene. Ja, de er sårbare, men de har et ansvar selv også. De kan bli lagt inn på tvangsvedtak når det er akutt fare for deres eller andres helse, ellers ikke. Altså hvis de innrømmer at de har alvorlige selvmordstanker eller planer eller hvis man for eksempel finner ting som tyder på at de har tenkt å iverksette selvmordsplaner. Da kan de legges inn og få akutthjelp, men hvis de ikke tar imot den hjelpen er det ikke stort noen kan gjøre. Man kan ikke kreve å få bo i leiligheten deres for å passe på dem. Man kan ikke tvinge dem til å svelge medisiner. Man kan ikke nekte å fjerne seg hvis de vil at man skal gå. Jeg synes det er du som er den naive her, som ikke virker å skjønne hvor viktig det er å få den syke til å ta ansvar for egen helse. Det er helt nødvendig for å kunne hjelpe dem. 

Jeg er 100% enig i alt du sier. Jeg sliter selv psykisk, men er mye bedre nå enn før og skal ut i jobb igjen. Det er fordi jeg endelig klarte å ta i bruk behandling, og nå er klar for å ta ansvar for eget liv. Ingen kunne hjelpe meg tidligere fordi jeg ville ikke høre, jeg ville ikke forandre meg og jeg var redd. Jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg fortsatt er her i dag. Det er sårende og tungt å få beskjeden at man har ansvar for eget liv, i starten blir man faktisk litt krenket av slike utsagn, og spesielt inne i behandling, men det er så sant. Ingen kan tvinge noen til å bli frisk fra psykisk sykdom, noen blir tvunget innlagt for at de skal overleve. Men, det er jo ikke behandling, det er utsettelse og dessverre har folk klart å ende livet sitt på de strengeste institusjoner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Supermammsen75 skrev:

Man får hjelp, men jobben må man gjøre selv.  

Ja, som sagt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, minister-mio skrev:

De få teller absolutt, men de er ikke Maud sitt ansvar.

Dette handler ikke om ansvar. Hun har ikke engang ansvar for seg selv så ung hun er. Ikke at hun har gjort noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Von Erich
19 minutter siden, Malum skrev:

Du har rett i at det ikke alltid er lett å få hjelp, men å ikke gi opp, og forsøke igjen og igjen er ikke lett når man befinner seg i det dypeste mørke og ikke har krefter eller motivasjon til verken å kjempe for å få hjelp eller orke å tenke på at man skal fortsette å leve. Når man er på sitt svakeste skulle man virkelig ha sluppet å måtte kjempe for å få nødvendig helsehjelp.

Vet du hva man må gjøre når man trenger psykolog? Man må henvende seg til fastlegen, der man får en liste over psykologer med driftsavtale, også må man selv ringe rundt og nærmest «selge inn» seg selv som pasient. Hvordan tror du det fungerer når man er langt nede, og i tillegg får som svar at det er fullt, at ventetiden dessverre kan bli så mye som ett år, og at slik er det hos alle psykologer med driftsavtale? At man gir opp da synes jeg ikke er rart i det hele tatt. Alternativet som du nevner, privatpraktiserende psykolog, er veldig kostbart, og noe altfor mange rett og slett ikke greier å betale for. Tenk for en håpløs situasjon å være i!

Jeg vet det ikke er enkelt. Er vanskelig for meg også, men vil ikke gi opp. Ikke enda. Synes man skal kjempe så godt man kan. La andre hjelpe også. Ikke bare psykologer siden det er så vanskelig å komme til, men familie, venner, ektefelle, kjæreste. Kanskje bli kjent med noen i samme situasjon. Være mer åpen om det man sliter med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Von Erich skrev:

Jeg vet det ikke er enkelt. Er vanskelig for meg også, men vil ikke gi opp. Ikke enda. Synes man skal kjempe så godt man kan. La andre hjelpe også. Ikke bare psykologer siden det er så vanskelig å komme til, men familie, venner, ektefelle, kjæreste. Kanskje bli kjent med noen i samme situasjon. Være mer åpen om det man sliter med. 

Ja, det høres fint ut, men det er viktig å huske på at ikke alle har et ok nettverk, og da er de prisgitt egen mobiliseringsevne. Det er ikke greit at det er sånn, og det må det gjøres noe med.

Flott at du ikke gir opp, og at du har folk som støtter deg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, pistasjenøtt15 skrev:

Og her må politikerne på banen. Jeg synes det var litt kvalmt å se endel politikere være så enig i at det er fælt med selvmord og bla bla bla, men så sitter vi mange og vet at de ikke prioriterer penger og ressurser til de som lider og har det vondt psykisk, og at mange av disse er i risiko for å ta livet sitt. De burde ikke være så falske og heller gjøre en jobb for å hjelpe de som har det så vondt at de kanskje tar selvmord. 

Enig. Politikerne bør skamme seg. Vet dessverre om 3 stk som ba psykiatrien om hjelp, og så ble de avvist. Disse 3 lever ikke i dag. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Supermammsen75 skrev:

Man får hjelp, men jobben må man gjøre selv.  

Ja, mange får tilbud om hjelp. Men noen er rett og slett for syke til at de orker å ta i mot hjelp. Min erfaring tilsier at de utfordringene en har, de tunge depresjonene, er langt større enn en kan begripe om en ikke selv har kjent på depresjonens mørke. Min eksmann valgte å avslutte livet sitt, en behandler sa til han en gang - du har fått tilbud om all behandling som er, hva venter du på? Altså, hva skal til for at du tar i bruk de verktøy og strategier du kjenner til for å bli bedre?

Svaret er at han ikke orket å jobbe seg gjennom alt det tunge og dystre, se seg selv i hvitøyet. Og, når han hadde gode perioder avsluttet han behandling selv om han jo visste at det var i de gode periodene han burde ha fortsatt. Men, det var for vondt og det var godt å få en pause fra det tunge og dystre. Men, mørket kom oftere og oftere og lysglimtene var færre. For meg virket han svært preget av sykdommen de siste par årene, og da han valgte som han gjorde var han i behandling. 

Alle kan ikke reddes, om de selv ikke vil eller orker. Sånn sett er også psykisk sykdom en sykdom en kan dø av ❤

 

Endret av Noname55
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...