En helt fantastisk vond og fin tale av Maud. Men det er ikke sant.

[Gjest MadameDeRosa]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Jeg er full av beundring for Mauds tale til pappaen. 

Men hun vet ikke at nei, det er ikke alltid hjelp å få. Det er i beste fall brannslokking. Liv går tapt fordi helsevesen ikke har kapasitet/ressurser/økonomi. 

Liv går tapt fordi...nei, det er ikke mange som elsker deg. Eller bryr seg. Kanskje ikke en eneste en engang

 Hva følte DE som hørte talen? Jeg vet det var godt ment. Men sant var det ikke. 

Det samme tenkte jeg da jeg hørte talen. Det er faktisk ikke alle som har noen som bryr seg.

[SoWhat?]

3 minutter siden, MadameDeRosa skrev:

Det samme tenkte jeg da jeg hørte talen. Det er faktisk ikke alle som har noen som bryr seg.

Nei dessverre. Mitt familiemedlem var i ett slikt miljø.  Lenge. Helt tragisk og mye ensomhet ja ❤️

[bodyhack_petter]

10 minutter siden, SoWhat? skrev:

Nei dessverre. Mitt familiemedlem var i ett slikt miljø.  Lenge. Helt tragisk og mye ensomhet ja ❤️

Men vil det si at du ikke brydde deg heller?

Endret 4. januar 2020 av bodyhack_petter

[Gjest ISeeYouCreep]

SoWhat? skrev (På 4.1.2020 den 18.59):

Hvorfor tar du det personlig  at jeg skrev om helsevesenet?? Jeg har ikke kritisert dem, men de må få mer kunnskap. 

Ja,det har skjedd til alle tider. I alle samfunnslag. Dette er et varsko og kritikk av "ikke tro at det er en utvei"

Til det trengs mer kunnskap og forskning. At du tar det som kritikk av helsevesenet er jo utrolig banalt. Unnskyld meg. 

.

Endret 11. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[SoWhat?]

1 minutt siden, bodyhack_petter skrev:

Men vil det si at du ikke brydde deg heller?

Jeg taklet ikke så mye etter mange år nei. Det slet meg ut. Jeg husker vår siste samtale hvor en vernepleier hadde spurt hva h*n ville, hvor hen svarte "hvordan kan jeg vite det? Jeg er helt tom i hodet" ikke sant? 

Så de kan faen ikke ansvarligjøres. Makan. Som noen sier her. Spør en med brukket bein om hva som trengs. Så sjukt typisk holdning til psykisk syke. Jeg blir så oppgitt. Total uvitenhet. Fremdeles. Tre dager senere tok h*n livet sitt. 

[SoWhat?]

7 minutter siden, Nasse Nøff ❤ skrev:

Fordi DPS har hjulpet mange og du sitter her å sier at de ikke hjelper folk som trenger hjelp. For det gjør de. Bare fordi ikke alle får plass på dps, så er det hjelp å få. Du legger all skyld på alle andre enn de som tar livet sitt. For ofte så er det faktisk ikke noe andre kan gjøre, til syvende og sist så kan man faktisk ikke tvinge et voksent menneske å leve. Synd, ja, men sånn er det. Du får det til å høres ut som at helsevesenet velger vekk folk og lar folk dø når de kan reddes. 
Helsevesenet som samlet har mer kunnskap enn deg, og forskning er det mye av. Det er ikke enkelt å fikse et annet menneske som ikke ønsker å leve. Så kritikken din er helt på trynet synes jeg. 

Det å si at liv går tapt fordi helsevesenet mangler ressurser/økonomi og kapasitet er helt sykt sagt. For det er ikke så sant og svart/hvit som du skal ha det til. For som jeg sier, det er flere faktorer som spiller inn og det er hjelp å få. Selv om det ikke kommer fra dps, for dps har ikke plass til alle. Slik er det med alle sykehus. 

Kom med en kreftdiagnose og spør hvilke behandling de TROR er best. Orker ikke. Vi snakker to totalt ulike språk 

[Gjest ISeeYouCreep]

SoWhat? skrev (På 4.1.2020 den 19.28):

Kom med en kreftdiagnose og spør hvilke behandling de TROR er best. Orker ikke. Vi snakker to totalt ulike språk 

 

Endret 16. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[SoWhat?]

Akkurat nå, Nasse Nøff ❤ skrev:

Herre jesus kvinne/mann/intetkjønn... alltid tenkt du er kvinne, men er faktisk ikke sikker 😂
Vi snakker om psykisk helse her, ikke noe annet. Så gi deg. Det er dårlig debattskikk å begynne å dra inn andre tema bare for å ha rett når du tar feil. 

Seriøst svar. Jaja  

Jeg vet når en ikke når fram til hverandre. Da er det ingen vits

[Ingrediensen]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Det eneste som kan hjelpe? Det du gjør her er å gi de som sliter ansvar for å komme seg ut av depresjonen! DE kan ikke!!

Jo faktisk, man må selv ta ansvar for å komme seg ut av en depresjon, eller omså bare de mørkeste periodene av den. En stor del av dette ansvaret består i å søke hjelp, både fra helsevesenet og fra familie og venner. Uansett hvor jævlig man har det kan man faktisk ikke legge ansvaret over på noen andre. Det blir som å legge skylden på folk rundt for at noen dør av kreft. Selvsagt skal man hjelpe mennesker som har det vondt og vanskelig, men ingen pårørende kan fri noen fra depresjon og selvmordstanker. Vi snakker tross alt om en alvorlig psykisk sykdom her.

[bodyhack_petter]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Jeg taklet ikke så mye etter mange år nei. Det slet meg ut. Jeg husker vår siste samtale hvor en vernepleier hadde spurt hva h*n ville, hvor hen svarte "hvordan kan jeg vite det? Jeg er helt tom i hodet" ikke sant? 

Så de kan faen ikke ansvarligjøres. Makan. Som noen sier her. Spør en med brukket bein om hva som trengs. Så sjukt typisk holdning til psykisk syke. Jeg blir så oppgitt. Total uvitenhet. Fremdeles. Tre dager senere tok h*n livet sitt. 

Men har du noe konkret og konstruktivt å komme med, eller er det bare kritikk av det som gjøres galt? Mener det ikke frekt, jeg har bare vanskelig for å forstå hva du ønsker å oppnå.

Jeg kan på en måte akseptere at personen kan være uten ansvar, men det må i så fall bli etter et visst punkt - og jeg har vanskelig for å se hvordan det etter nevnte punkt ikke da er for sent, og det er litt av poenget mitt. Jeg tror det de fleste vil mene er at situasjonen krever et ansvar fra personen også for å ha noe som høst håp. Hvis ikke har jeg vanskelig for å se hvordan løsningen kan være noe annet en lenker og intravenøst - og det er jo ganske meningsløst.

Men, så kan det jo faktisk hende at det rett og slett bare er sånn at enkelte mennesker bare ikke har en psyke som er sterk nok til et normalt liv.

Forstår ikke logikken bak sammenligningen med brukket ben. For det første vil man definitivt her ha ansvar for å få hjelp? (Ingen ville sagt noe annet enn at det var din egen skyld om du måtte amputere beinet fordi du ikke søkte hjelp). For det andre er løsningen helt åpenbar.

[bodyhack_petter]

21 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg taklet ikke så mye etter mange år nei. Det slet meg ut. Jeg husker vår siste samtale hvor en vernepleier hadde spurt hva h*n ville, hvor hen svarte "hvordan kan jeg vite det? Jeg er helt tom i hodet" ikke sant? 

Så de kan faen ikke ansvarligjøres. Makan. Som noen sier her. Spør en med brukket bein om hva som trengs. Så sjukt typisk holdning til psykisk syke. Jeg blir så oppgitt. Total uvitenhet. Fremdeles. Tre dager senere tok h*n livet sitt. 

Det er ganske åpenbart at dette mennesket hadde en som brydde seg forøvrig. Deg. Å si noe annet etter denne tråden og beskrivelsen din av den opplevelsen går bare ikke uansett hvor dårlig samvittighet du har for at du ikke gjorde mer.

Ikke gi deg selv for stort ansvar heller ❤️

[SoWhat?]

3 minutter siden, Ingrediensen skrev:

Jo faktisk, man må selv ta ansvar for å komme seg ut av en depresjon, eller omså bare de mørkeste periodene av den. En stor del av dette ansvaret består i å søke hjelp, både fra helsevesenet og fra familie og venner. Uansett hvor jævlig man har det kan man faktisk ikke legge ansvaret over på noen andre. Det blir som å legge skylden på folk rundt for at noen dør av kreft. Selvsagt skal man hjelpe mennesker som har det vondt og vanskelig, men ingen pårørende kan fri noen fra depresjon og selvmordstanker. Vi snakker tross alt om en alvorlig psykisk sykdom her.

Noen må ta ansvar for en noen ganger. Fordi man ikke kan selv rett og slett.

Så er pårørende en nødvendighet. Og alle har ikke det. Som bryr seg eller ser alvoret. Sånn er det. Aldri den sykes skyld. Du vet mest sannsynlig ikke hvordan depresjon utarter seg. Kanskje ikke pårørende heller. Men de som vet må ringe nødnr. Gud vet hvor mange ganger jeg gjorde. Men h*n ble bare kjørt hjem dagen etter å ha blitt pumpet. Flott behandling gitt

[Gjest lillesnøfnugg]

Man kunne diskutert tema på et generelt grunnlag enn å dra jenta inn i diskusjonen. Jeg kommer til å rapportere tråden og håper på at den blir slettet, da nevnte person ikke har valgt en offentlig rolle selv og at barn har et spesielt vern på KG ifølge forum reglene. 

[Hakadaki]

Norge blir kaldere og kaldere. Det som ikke rammer oss selv er ikke så viktig. Når man hører om selvmord er reaksjonene ofte store - i tre dager. Så blir det glemt og vi går tilbake til fredagstacoen og gullrekka. For det gjaldt ikke noen av våres nærmeste. 
 

Vi mobiliserer så det holder med tusenvis av mennesker i tog mot bompenger. Samtidig legges psykiatriske institusjoner ned som igjen øker presset på de som er igjen ergo lang ventetid. Det offentlige psykiske helsevesen sitter igjen med svært lite. De flinkeste psykologene rømmer både pga lønn, men også fordi det offentlige ikke klarer å ivareta de flinke f.eks ved å ikke bevilge penger til kurs/kompetanseheving. Det samme gjelder det kommunale. Det kommunale tilbudet varierer så ekstremt fra kommune til kommune at dersom du bor på feil sted så kan du bli nektet hjelp pga ressurser. Det må helt enkelt øremerkes penger til dette.
Hvem er vi uten helse? 
Hvordan kan vi rettferdiggjøre pengesummen vi bruker på kultur og fasade når det sitter så mange ensomme mennesker der ute som ikke ser noe poeng i å leve? Hvorfor går vi i tog mot bompenger, mens vi står på sidelinja og ser på at det psykiske helsevernet stadig blir bortprioritert? 

[SoWhat?]

1 minutt siden, lillesnøfnugg skrev:

Man kunne diskutert tema på et generelt grunnlag enn å dra jenta inn i diskusjonen. Jeg kommer til å rapportere tråden og håper på at den blir slettet, da nevnte person ikke har valgt en offentlig rolle selv og at barn har et spesielt vern på KG ifølge forum reglene. 

Den er grei. Men jeg har overhodet ikke kritisert henne. Tvert i mot. Er bare lei voksne som ukritisk hyller. Men om tråden blir stengt. Helt ok. 

[Gjest lillesnøfnugg]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Den er grei. Men jeg har overhodet ikke kritisert henne. Tvert i mot. Er bare lei voksne som ukritisk hyller. Men om tråden blir stengt. Helt ok. 

Det handler ikke om det, men at hvis du googler ..navn.. så vil det komme opp som treff. Det er for å skjerme barn som ikke har valgt offentligheten reglene er slik. Tenker at en så personlig tale ikke bør diskuteres ihjel, og at TV2 har gått på en smell der. 

Endret 4. januar 2020 av lillesnøfnugg

[Ingrediensen]

25 minutter siden, SoWhat? skrev:

Kom med en kreftdiagnose og spør hvilke behandling de TROR er best. Orker ikke. Vi snakker to totalt ulike språk 

Se heller for deg en person med kreft som velger å holde sykdommen og tankene for seg selv. Så etter en stund begynner familie og venner å merke at noe er galt og spør om det er noe galt. Den syke tar på seg en maske og svarer at neida, føler meg bare litt uvel, men det går greit. Etterhvert blir personen bare sykere og sykere og folk rundt blir bare mer og mer bekymret, men den syke vil helst ikke snakke så mye om det og glatter litt over. Smiler tappert og vil helst ikke belemre folk rundt seg med helseproblemene sine. Kanskje klarer noen til slutt å nærmest tvinge personen til lege, men da er det for sent og den syke dør.
Var det familie og venner sin feil at personen døde?

Både helsevesenet og pårørende skal selvsagt gjøre alt de kan for den syke, uansett om det er psykisk eller fysisk sykdom, men den syke må selv be om hjelp og ønske å ta imot hjelp. Og som ved kreft, hender det av og til at folk dør uansett. Enten fordi de søkte hjelp for sent, eller fordi de ikke kunne reddes.

4 minutter siden, SoWhat? skrev:

Noen må ta ansvar for en noen ganger. Fordi man ikke kan selv rett og slett.

Så er pårørende en nødvendighet. Og alle har ikke det. Som bryr seg eller ser alvoret. Sånn er det. Aldri den sykes skyld. Du vet mest sannsynlig ikke hvordan depresjon utarter seg. Kanskje ikke pårørende heller. Men de som vet må ringe nødnr. Gud vet hvor mange ganger jeg gjorde. Men h*n ble bare kjørt hjem dagen etter å ha blitt pumpet. Flott behandling gitt

Av en eller annen grunn regnet jeg med du kom til å slenge ut denne... Hvorfor tror du det, bare fordi jeg er uenig med deg? For jo, jeg vet ganske mye om depresjon da jeg lider av depresjon selv. Det skal innrømmes at det ikke har gått så langt at jeg har hatt selvmordstanker, men det har absolutt vært mørkt nok i perioder.
Det er jo en grunn til at første behandling for depresjon nå ofte er metakognitiv terapi der man lærer om egne belastninger og tankemønstre (bekymringer/grubling og NAT - negative automatiske tanker) og hvordan lære seg å takle disse. Man lærer at man alltid har et valg, uansett hvor brutalt det føles. Det betyr ikke at man alltid kan velge bort belastninger i livet, men at man alltid kan velge selv hvordan man vil forholde seg til dem.
Depresjon er en psykisk sykdom som forverres (og også kan forbedres) av egne tankemønstre.Derfor må den deprimerte selv ta ansvaret for å bli frisk. Noen må ha hjelp utenfra, men verken helsevesenet eller folk rundt dem kan hjelpe om de ikke selv vil reddes. Det er kanskje ikke alle som kan reddes heller, uansett hvor mye hjelp de får.

At helsevesenet ikke fungerer optimalt i forhold til psykiske lidelser er helt sant, men det er en annen diskusjon.

[Gjest Hummel34]

Og dessverre er det heller ikke alle som har noen rundt seg som elsker de uendelig høyt osv. Jobber selv med mennesker og ser alt for mange som nettopp ikke har gode, nære relasjoner rundt seg. 

[Alivamale]

2 timer siden, SoWhat? skrev:

Jeg er full av beundring for Mauds tale til pappaen. 

Men hun vet ikke at nei, det er ikke alltid hjelp å få. Det er i beste fall brannslokking. Liv går tapt fordi helsevesen ikke har kapasitet/ressurser/økonomi. 

Liv går tapt fordi...nei, det er ikke mange som elsker deg. Eller bryr seg. Kanskje ikke en eneste en engang

 Hva følte DE som hørte talen? Jeg vet det var godt ment. Men sant var det ikke. 

Det finnes alltid noe hjelp å få, men det kan hende at hjelpen ikke er optimal, eller den fungerer som brannslokking, som du sier. Brannslokking alene er ikke optimalt, men i påvente av å finne den riktige behandlingen, er den likevel viktig.

Jeg tror at et menneske som velger å avslutte livet sitt, kan tro at h*n er elsket, og likevel ta det valget. Det finnes også svært deprimerte mennesker uten noe sosialt nettverk som likevel klamrer seg fast til livet, år etter år, med et håp om at det en dag blir bedre.
 

Talen er viktig fordi at den kan åpne for at noen søker hjelp før det er for sent. Dessverre vet jeg om et par eksempler i min venne- og bekjentskapskrets der vedkommende levde en tilsynelatende normal, sykdomsfri tilværelse uten økonomiske, psykiske eller sosiale problemer, men der vedkommende uten forvarsel en dag plutselig avsluttet livet sitt. Muligens satt erkjennelsen over at man slet så langt inne at disse ikke søkte noe hjelp før det var for sent.

 

[Tiara07]

2 timer siden, Krampus skrev:

Hun er et barn. I hennes verden så får folk som ber om det hjelp og alle har nære og kjære rundt seg. Det er kjempefint at hun har et liv hvor hun kan tro de tingene, og syns ikke hun skal dras inn i en tråd som dette. Du kunne enkelt startet en "alle får ikke hjelp"-tråd uten å måtte dra fram en jente som nettopp har mistet pappaen sin

 

Enig!

Og hun har faktisk rett i en viktig ting; for de som skjuler sine psykiske problemer og tror ingen kan hjelpe dem - de kan faktisk få hjelp! De må bare fortelle det til noen! Fokuseringen på dette kan redde liv, så utrolig viktig og bra tale av Maud ❤