Og DER viste vekta 100 kg.....

[AnonymBruker]

Jeg er satt ut, lei meg, sjokkert og forbanna. For 7 måneder siden hadde jeg gått ned 12 kg, ved å telle kalorier og bevege meg. Så gikk jeg opp disse kiloene og enda mer. Jeg er sykelig overvektig og har vært det i snart 4 år. Alt er tungt og jeg har vondt i et kne. Heldigvis ikke kjempe vondt, men jeg vet at det er fordi kroppen min er tung og beina mine svake. Jeg har INGEN klær som passer, alt er for trangt, alt gnager, jeg har kun en bukse og en genser som kjennes komfortabel ut. Jeg har meldt meg inn på treningsenter og fått program av personlig trener, men jeg har ikke klart å følge opp. Nå sliter jeg litt med å sette beina innom senteret, for egentlig skulle jeg ha begynt å følge programmet for lenge siden, og jeg skulle egentlig ha nytt program nå i januar. 

Jeg skjemmes. Problemet mitt er at jeg ikke eier selvdisiplin, og når livet er kjedelig og alt er grått så er det godt å spise sjokolade og potetgull, feit mat og alt annet som smaker godt. Da velger jeg så klart det som ikke er bra for meg i store mengder.... Sjokolade til frokost, potetgull til middag, take away til kvelden. Jeg tror jeg gir faen i meg selv, for jeg tenker sånn at hvorfor slanke seg når jeg ikke blir bedre av den grunn, hvorfor gå ned i vekt når jeg fortsatt vil være stygg, ting endrer seg ikke om jeg går ned i vekt, jeg forblir en dårlig person og et stygt menneske uansett osv. 

Så nå trykker jeg i meg sjokolade for harde livet for å døyve den jævlige skammen jeg følte når jeg så at jeg veier 100 kg. Fy faen, jeg veide jo 94 kg i november. Og nei, det er ikke vannvekt osv, jeg har gått på vekta tre dager på rad nå og det viser 100 hele tiden. Helvete faen. Jeg hater meg selv så hardt. Snart fedme grad 2, min BMI er på 34,2.... Hvordan skal jeg kunne bli glad i meg selv når jeg er slik? Jeg må jo ned i vekt. Men hvordan skal jeg gå ned når jeg ikke er glad i meg selv? Jeg forstår ikke hvilken ende jeg skal begynne i. Når jeg gikk ned de 12 kiloene så var jeg motivert og tenkte at det var verdt det, at JEG var verdt det. Men så skjedde samlivsbrudd, jeg mistet en venn og mitt kjæledyr og foreldrene mine skilte seg. Pluss at jeg måtte flytte. Alt dette på 6 måneder, og det jeg velger å gjøre er å spise og spise.... Faen faen faen 

Anonymkode: 29931...907

[Hactar]

Det høres ut som du vet mye om mekanismene bak overvekten, men jeg tror du trenger hjelp utenfra til å endre dem. Mye tungt har skjedd i livet ditt i det siste, og det du trenger mest akkurat nå, er å lære å være raus med deg selv og ikke snakke deg selv ned i gjørma fordi du skammer deg over mestringsstrategiene dine. Dette er ikke gjort i en håndvending, og det kan være vanskelig å snu en slik tankegang alene.
 

Vekten din avgjør ikke verdien din, den er heller et symptom på hvordan du har det. Du er verdt minst like mye omsorg og respekt nå som du føler alt spinner ut av kontroll, som da du følte det gikk rette veien. Dette handler ikke om å bare ta seg sammen for deg, og du trenger ikke skamme deg over at livet ble for tungt til nye mestringsstrategier akkurat nå.
 

Jeg ville startet hos fastlegen og hørt hva slags tilbud som finnes som har fokus på endre bruk av mat som følelsesregulering. Du fortjener absolutt å være frisk og glad, men jeg tror ikke veien dit er via treningssenter og diett alene. 

Endret 1. januar 2020 av Hactar

[AnonymBruker]

Ikke noe å være hysterisk over Ts. Vi fødes, vi lever store deler av livet i pine og vi dør. Sånn er det bare. 

Anonymkode: e64a9...f25

[Linnpinn]

Du er mer enn din vekt ❤ Det er kjempevanskelig å gå ned i vekt. Og enda vanskeligere å holde den.. Sjekk ut om det finnes Grete roede-kurs i nærheten. Snakk med fastlegen. Forsøk å fokusere på det du liker med deg selv. Jeg er sikker på at det er noe! Ikke vær så hard med deg selv. Når du begynner å like deg selv, så blir alt enklere 😊

[334]

Prøv deg på periodisk fasting. Spis en eller to ganger om dagen med minst 8 timer mellomrom. Ingen kalorier utenom det. Bortsett fra te/kaffe uten sukker. Flere fordeler enn å gå ned i vekt/fettprosent.

[OPIgirl]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke noe å være hysterisk over Ts. Vi fødes, vi lever store deler av livet i pine og vi dør. Sånn er det bare. 

Anonymkode: e64a9...f25

Slik trenger det ikke å være.

[AnonymBruker]

Men jeg sliter med å gå opp i vekt, 173cm 60kg.

Anonymkode: 7cf4d...31e

[334]

 

[Gjest theTitanic]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er satt ut, lei meg, sjokkert og forbanna. For 7 måneder siden hadde jeg gått ned 12 kg, ved å telle kalorier og bevege meg. Så gikk jeg opp disse kiloene og enda mer. Jeg er sykelig overvektig og har vært det i snart 4 år. Alt er tungt og jeg har vondt i et kne. Heldigvis ikke kjempe vondt, men jeg vet at det er fordi kroppen min er tung og beina mine svake. Jeg har INGEN klær som passer, alt er for trangt, alt gnager, jeg har kun en bukse og en genser som kjennes komfortabel ut. Jeg har meldt meg inn på treningsenter og fått program av personlig trener, men jeg har ikke klart å følge opp. Nå sliter jeg litt med å sette beina innom senteret, for egentlig skulle jeg ha begynt å følge programmet for lenge siden, og jeg skulle egentlig ha nytt program nå i januar. 

Jeg skjemmes. Problemet mitt er at jeg ikke eier selvdisiplin, og når livet er kjedelig og alt er grått så er det godt å spise sjokolade og potetgull, feit mat og alt annet som smaker godt. Da velger jeg så klart det som ikke er bra for meg i store mengder.... Sjokolade til frokost, potetgull til middag, take away til kvelden. Jeg tror jeg gir faen i meg selv, for jeg tenker sånn at hvorfor slanke seg når jeg ikke blir bedre av den grunn, hvorfor gå ned i vekt når jeg fortsatt vil være stygg, ting endrer seg ikke om jeg går ned i vekt, jeg forblir en dårlig person og et stygt menneske uansett osv. 

Så nå trykker jeg i meg sjokolade for harde livet for å døyve den jævlige skammen jeg følte når jeg så at jeg veier 100 kg. Fy faen, jeg veide jo 94 kg i november. Og nei, det er ikke vannvekt osv, jeg har gått på vekta tre dager på rad nå og det viser 100 hele tiden. Helvete faen. Jeg hater meg selv så hardt. Snart fedme grad 2, min BMI er på 34,2.... Hvordan skal jeg kunne bli glad i meg selv når jeg er slik? Jeg må jo ned i vekt. Men hvordan skal jeg gå ned når jeg ikke er glad i meg selv? Jeg forstår ikke hvilken ende jeg skal begynne i. Når jeg gikk ned de 12 kiloene så var jeg motivert og tenkte at det var verdt det, at JEG var verdt det. Men så skjedde samlivsbrudd, jeg mistet en venn og mitt kjæledyr og foreldrene mine skilte seg. Pluss at jeg måtte flytte. Alt dette på 6 måneder, og det jeg velger å gjøre er å spise og spise.... Faen faen faen 

Anonymkode: 29931...907

Det å forandre destruktivitet over til konstruktivitet er en veldig vanskelig oppgave. 

Målet er disiplin. Det er veldig fint å oppnå disiplin og det gir stor tilfredsstillelse. Du blir ikke slank over natten, men du kan få disiplin over natten. Om du bestemmer deg for et kaloriinntak pr dag men en sjokolade hver søndag så har du noe å glede deg til hver uke. Du beholder også disiplinen siden sjokoladen er en del av en oppsatt plan. Om du først får det til vil du rase ned i vekt i rekordfart, og dermed bli enda mer motivert. Får du en sprekk så får du en sprekk. Sett alltid strek over hva som skjedde i går og tenk at hver dag er en ny start og en ny mulighet til å nå dine mål. Men du må like sunn mat for den skal du fortsette med livet ut. Du kan ikke gå tilbake til junk etter å ha gått ned noen kilo. 

[AnonymBruker]

Føler med deg ts, slet selv med overspisingslidelse i noen år. Støtter rådet om å ta tak i det psykiske aspektet og søke hjelp hos fastlege o.l. 

Har du hørt podcastene til psykologen Peder Kjøs? De siste episodene er med ei som søker hjelp for overspising. ("Hos Peder - Marit", ligger på nrks nettsider og spotify).

Lykke til!

Anonymkode: 118ee...5a0

[Gjest theTitanic]

En ting til: nå veier du 100 kg. Det er mye bedre å veie 100 kg enn 130 kg, og det er en god grunn til å igangsette. Det er en fremdeles en overkommelig oppgave. Så får du tenke at 95 er mye bedre enn 100. Og 90 er mye bedre enn 95 osv. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, theTitanic skrev:

Målet er disiplin. Det er veldig fint å oppnå disiplin og det gir stor tilfredsstillelse. Du blir ikke slank over natten, men du kan få disiplin over natten. Om du bestemmer deg for et kaloriinntak pr dag men en sjokolade hver søndag så har du noe å glede deg til hver uke. Du beholder også disiplinen siden sjokoladen er en del av en oppsatt plan. Om du først får det til vil du rase ned i vekt i rekordfart, og dermed bli enda mer motivert. Får du en sprekk så får du en sprekk. Sett alltid strek over hva som skjedde i går og tenk at hver dag er en ny start og en ny mulighet til å nå dine mål. Men du må like sunn mat for den skal du fortsette med livet ut. Du kan ikke gå tilbake til junk etter å ha gått ned noen kilo. 

Joda, men ts vet godt hvordan man går ned i vekt, og det har h*n jo også klart. Men problemet er at maten brukes til å regulere følelser. Da går man fort opp igjen. Derfor er det det følelsesmessige aspekter som må tas tak i.

Anonymkode: 118ee...5a0

[AnonymBruker]

Flere innlegg i denne tråden som blir veldig konkrete og som du bare kan overse hvis det ikke høres ut som noe som fungerer for deg. Jeg tror du trenger hjelp med mer enn å bare lage en kostplan. Mat er for deg helt klart mer enn næring, kos og hygge, og da trenger det ikke være en dårlig idé å søke hjelp til å ta tak i de dypere problemene dine. En god start er å ta opp temaet med fastlegen din. Alle kan følge en oppskrift på vektnedgang, men det hjelper ikke så mye hvis man ikke tar tak i årsaken til at man har et trøblete forhold til mat - da vil problemene bare komme tilbake igjen senere. 

Anonymkode: 24a86...913

[Rødhetten]

Du er fortsatt verdt det - du har vært gjennom mye vondt som gjør ting vanskeligere, men du har på ingen måte endret verdi. Du er verdt å satse på for deg selv! 💕 Så utrolig mye sitter i hodet, og når man blir overveldet av så mye som det du har vært gjennom er det ikke rart at man ikke har overskudd til å tenke på hvordan man dealer med mat/bevegelse. Det er leit at det er sånn, men det er ikke du som er svak - det er menneskelig å ikke alltid være på topp. 💕 Du ser selv at du er inne i et mønster som ikke er bra for deg, og det er trolig lurt å ta kontakt med lege for hjelp til å ta tak. 
Ellers er det ofte godt å ha andre folk å støtte seg til, og dette kan like gjerne være noen på nett! Hvor man snakker sammen og oppdaterer hverandre på hvordan det går. Man trenger ikke ha et vekttapmål for at noe sånt skal være nyttig, det er alltid godt å kunne ta kontakt med noen når man ikke helt fikser ting i stedet for å automatisk døyve det med mat. Enten det er å snakke med noen eller å fysisk gjøre noe annet, tror jeg virkelig det er lurt at ikke det eneste alternativet man har når ting er vanskelig er å spise. Det er innmari lett for - men hvis man har flere valg - feks gå en tur, skrive et brev/melding til seg selv eller til noen man støtter seg til, gjøre litt meditasjon eller annet (tegne, spille musikk eller et spill, se en komedie, strikke, sudoku...)  så vil man kanskje gjøre det noen av gangene. Nye vaner tar tid, men det kan være fint å i alle fall ha alternativer som man innimellom klarer å vende seg mot framfor å snu seg mot maten ❤️ 

[bodyhack_petter]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er satt ut, lei meg, sjokkert og forbanna. For 7 måneder siden hadde jeg gått ned 12 kg, ved å telle kalorier og bevege meg. Så gikk jeg opp disse kiloene og enda mer. Jeg er sykelig overvektig og har vært det i snart 4 år. Alt er tungt og jeg har vondt i et kne. Heldigvis ikke kjempe vondt, men jeg vet at det er fordi kroppen min er tung og beina mine svake. Jeg har INGEN klær som passer, alt er for trangt, alt gnager, jeg har kun en bukse og en genser som kjennes komfortabel ut. Jeg har meldt meg inn på treningsenter og fått program av personlig trener, men jeg har ikke klart å følge opp. Nå sliter jeg litt med å sette beina innom senteret, for egentlig skulle jeg ha begynt å følge programmet for lenge siden, og jeg skulle egentlig ha nytt program nå i januar. 

Jeg skjemmes. Problemet mitt er at jeg ikke eier selvdisiplin, og når livet er kjedelig og alt er grått så er det godt å spise sjokolade og potetgull, feit mat og alt annet som smaker godt. Da velger jeg så klart det som ikke er bra for meg i store mengder.... Sjokolade til frokost, potetgull til middag, take away til kvelden. Jeg tror jeg gir faen i meg selv, for jeg tenker sånn at hvorfor slanke seg når jeg ikke blir bedre av den grunn, hvorfor gå ned i vekt når jeg fortsatt vil være stygg, ting endrer seg ikke om jeg går ned i vekt, jeg forblir en dårlig person og et stygt menneske uansett osv. 

Så nå trykker jeg i meg sjokolade for harde livet for å døyve den jævlige skammen jeg følte når jeg så at jeg veier 100 kg. Fy faen, jeg veide jo 94 kg i november. Og nei, det er ikke vannvekt osv, jeg har gått på vekta tre dager på rad nå og det viser 100 hele tiden. Helvete faen. Jeg hater meg selv så hardt. Snart fedme grad 2, min BMI er på 34,2.... Hvordan skal jeg kunne bli glad i meg selv når jeg er slik? Jeg må jo ned i vekt. Men hvordan skal jeg gå ned når jeg ikke er glad i meg selv? Jeg forstår ikke hvilken ende jeg skal begynne i. Når jeg gikk ned de 12 kiloene så var jeg motivert og tenkte at det var verdt det, at JEG var verdt det. Men så skjedde samlivsbrudd, jeg mistet en venn og mitt kjæledyr og foreldrene mine skilte seg. Pluss at jeg måtte flytte. Alt dette på 6 måneder, og det jeg velger å gjøre er å spise og spise.... Faen faen faen 

Anonymkode: 29931...907

Hmm, hva skal man si. Det er på en måte du som må finne en mening i ditt eget liv. Og den meningen bør ikke være avhengig av ting du ikke kan kontrollere, eller endre selv, typ andre mennesker, utseende osv.

Jeg vedder på, at hvis du får hodet ut av ræva i noen få sekunder bare, så finner du mange nok grunner til å være glad i deg selv. 

Når det er sagt, så er det tross alt bedre å bare være stygg, du trenger jo ikke være feit i tillegg? (Humor ❤️).

 

[Gjest theTitanic]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men ts vet godt hvordan man går ned i vekt, og det har h*n jo også klart. Men problemet er at maten brukes til å regulere følelser. Da går man fort opp igjen. Derfor er det det følelsesmessige aspekter som må tas tak i.

Anonymkode: 118ee...5a0

Du har rett. Det er ikke bra å bruke mat for å regulere følelser. Vi spiser for å leve, vi lever ikke for å spise. Faktisk trenger vi ikke stort av mat. Og jo mindre følelser vi legger i maten jo mer følelsesmessig og mentalt overskudd får vi. Og selvsagt fysisk overskudd.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Linnpinn skrev:

Du er mer enn din vekt ❤

Er det ikke nok med å være 100kg? Er man mer enn dette? 🎅

Anonymkode: 9a9f7...f4c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg sliter med å gå opp i vekt, 173cm 60kg.

Anonymkode: 7cf4d...31e

Hvorfor i all verden vil du opp i vekt? Er selv 172cm og veier 56. Vil absolutt ikke opp..

Anonymkode: 481e9...e09

[AnonymBruker]

Du må jobbe med å stå i følelser istedenfor å numme de med mat. Det hjelper ikke å slanke seg hvis du ikke jobber med hodet i tillegg. 

Anonymkode: 594ef...be3

[AnonymBruker]

Syns du får fine svar her, TS. Jeg tar de litt personlig jeg også, for jeg er i akkurat samme situasjon som deg, bortsett fra at 100 kg nådde jeg for et par-tre mnd siden. Og jeg liker ikke sjokolade. Ikke så glad i mat heller. Så når jeg spiser så blir det ensformig og sånn som ikke er bra for meg. 

Noen nevnte disiplin over her. Det er jo akkurat det som er problemet. Manglende disiplin. Og når man føler at det hjelper ikke uansett så er det ikke noe vits. 

Anonymkode: f374e...5df