Gave til konfirmant man ikke «liker»

[AnonymBruker]

Ene barnet til min far skal konfirmeres snart, og jeg er svært usikker på om jeg i det hele tatt har lyst til å dra... Pappa stakk da jeg var liten, og vi har ikke hatt så god kontakt etter det. Jeg var hos han annenhver helg og litt i ferier frem til han fikk nye barn, men etter det ble det uutholdelig å være der..ikke viste han noe særlig interesse for meg lenger (noe han for så vidt aldri gjorde før det heller). Det er 16 års aldersforskjell mellom oss, og jeg har knapt sett vedkommende de siste årene. Føler absolutt ingenting ovenfor hen, og kjenner jeg alt gruer meg til denne dagen. Vet at faren min kommer til å bli sint om jeg ikke kommer i gullungens konfirmasjon...så jeg må vel bare. Men isåfall: hva kjøper man/hvor mye gir man i gave til et halvsøsken man aldri ser og ikke «bryr seg om»?? Jeg har ikke kjempegod råd og vil ikke ruinere meg selv økonomisk for en bortskjemt kid som har en sparekonto med mer penger enn jeg noen gang har hatt...

Anonymkode: aaacb...da6

[AnonymBruker]

Man/woman up og ikke dra dit. Om faren din er en idiot så skal du iallefall ikke prøve å gjøre han fornøyd?!

 

Anonymkode: fe4e1...3bb

[AnonymBruker]

"Ene barnet til min far"? Dvs, ditt søsken? 

Anonymkode: 210b4...ae3

[dillyduzit]

Hvorfor skal du gjøre faren din fornøyd, når han ikke klarte å være en far for deg når gullungen kom? Mulig jeg drar den litt langt, men om han blir sint ville jeg ha sagt adios, kos deg med gullungen. Så får han heller komme tilbake en dag om han ønsker å være en far for deg igjen. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke dratt, å jeg hadde forklart hvorfor om han laget bråk. Kjenner igjen typen da jeg hadde en slik far selv, vi har ikke kontakt i dag å han veit veldig godt hvorfor. 

Anonymkode: b7aed...808

[AnonymBruker]

Det virker som om du har vært og fortsatt er veldig sjalu. Ditt søsken kan ikke noe for at det har kommet til verden.

Anonymkode: 955ed...240

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du må ingenting.

[AnonymBruker]

Hvis du velger å dra, kan du gi en sum til redd barna etc. Og legge det med ett kort. 

Anonymkode: 0f3c5...9b5

[AnonymBruker]

Om du ikke vil gå så la vær, men at et voksent menneske kan sitte å skrive slik om et barn sier veldig mye om deg

Anonymkode: cd3ce...994

[Anki-]

Nå er det vel ikke broren din sin feil at faren din har oppført seg som en idiot heller, så jeg synes du burde gi gave i hvert fall. Ville vel gitt minst 500,-

[Illuminatum]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du velger å dra, kan du gi en sum til redd barna etc. Og legge det med ett kort. 

Anonymkode: 0f3c5...9b5

Helt uenig. Det er ikke gave til konfirmanten

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Anki- skrev:

Nå er det vel ikke broren din sin feil at faren din har oppført seg som en idiot heller, så jeg synes du burde gi gave i hvert fall. Ville vel gitt minst 500,-

Støtter dette. Det blir feil å straffe halvbroren din for at faren din er en idiot. Men vil heller si «gi etter evne». 500 er en fin sum dersom du har råd til det (og hvis du hadde tatt deg råd til det hvis du likte konfirmanten), men hvis ikke du egentlig har råd til det, så kan du jo fint gi mindre. 

Komme i konfirmasjonen tenker jeg at du kan droppe, hvis du vil. Om faren din blir sur skal du gi blanke i, og hvis du knapt har sett broren din de senere årene er det kanskje ikke naturlig uansett. Men du bør jo huske at han tross alt bare er et barn og at han ikke kan noe for farens oppførsel. Kanskje dere kunne fått et bra forhold, hvis du prøvde? Om noen år er broren din voksen. Kan jo være han vokser opp til å bli et fint og ålreit menneske som du vil ha glede av i livet ditt? Ville holdt muligheten åpen i hvertfall. Så derfor ville jeg gått i konfirmasjonen. 

Anonymkode: 886b4...6f6

[AnonymBruker]

Du bør kanskje klare å skille mlm halvbroren din og faren din, ærlig talt. Skjønner at du har mye sinne ovenfor din far- si ifra til han hvorfor du ikke kommer og gi en gave til konfirmanten. Rundt 500,- er vel en grei sum. 

Anonymkode: bc00b...e07

[AnonymBruker]

Ts her. Problemet er at (selv om det sikkert for noen er uforståelig) så føler jeg ikke at dette er søsken. Vi har aldri bodd sammen og jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har sett vedkommende de siste 10 årene. Rent utenom at vi tilfeldigvis har samme far har vi lite som knytter oss sammen, og det er så stor aldersforskjell at vi er på vidt forskjellige steder i livet. Jeg er ikke sjalu (selv om jeg på mange måter hadde hatt god grunn til å være det), men jeg føler bare ikke noe forhold der, føler ingenting. Jeg projiserer heller ikke noe sinne over på hen, det her er jo pappa sin skyld. Vet bare ikke om jeg orker en slik dag...

Anonymkode: aaacb...da6

[M71]

Ser ikke problemet her egentlig.

Dette familieselskapet skal du ikke i

Skal din far som ikke har vist omsorg/kjærlighet på X-antall år skal plutselig være den som bestemmer at du skal vise hensyn og omtanke til en du ikke har omtrent vært i kontakt med pga av din far?

Gjør noe helt annet, og blir din far sur be han ta seg en grundig kikk i speilet og fortell deg hvorfor du er den som vanskelig.