Når foreldre ikke hilser på juleavsluttning

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av miljøet blant foreldre i min datters klasse.

Aldri opplevd dette med mine andre barn. 

Men i min datters klasse hadde vi nå juleavslutning og det er umulig å snakke med en stor del av foreldrene, de driver rett og slett med ekskludering. 

Jeg jobber med mennesker hver dag  og vil si jeg er en omgjengelig type. Snakker godt med foreldre til mine andre barn. I dag var det da denne juleavslutning  og jeg prøvde flere ganger å si hei og satt rett ved disse foreldrene. De svarte ikke når jeg hilste, og selv om jeg satt der latet de som jeg var luft. De har blitt en klikk og det er akkurat som ingen andre slipper til. Jeg synes det er svært ubehagelig, da klassen ikke er veldig stor. Hva er dette for noe ?? Vi er da voksne mennesker som kan klare å være hyggelig med hverandre når vi samles for å se barna våres. Er det noen andre som opplever slik? De er sånn mot flere enn meg altså. 

Anonymkode: 1cce6...07d

[AnonymBruker]

Da overser du dem og går til folk som vil prate med deg. Du kan ikke tvinge folk til å oppføre seg.

Anonymkode: df760...dcf

[Zienna]

Dette høres meget spesielt ut.  Kan det være slik at det er blitt en klikk i klassen og at foreldrene derfor har mye kontakt med hverandre?  At barna deres går på samme fritidsaktiviteter og at foreldrene derfor møter der også.. 

 

[AnonymBruker]

Du ignorerer de og tenker at du slipper å ha noe med de å gjøre utenom slike ting.

Anonymkode: bc25e...e10

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Zienna skrev:

Dette høres meget spesielt ut.  Kan det være slik at det er blitt en klikk i klassen og at foreldrene derfor har mye kontakt med hverandre?  At barna deres går på samme fritidsaktiviteter og at foreldrene derfor møter der også.. 

 

Det kan absolutt være. Men man kan da snakke med andre også? Ikke regelrett ignorere folk. 

Anonymkode: 1cce6...07d

[Zienna]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det kan absolutt være. Men man kan da snakke med andre også? Ikke regelrett ignorere folk. 

Anonymkode: 1cce6...07d

Så klart.  Dessverre finnes det folk der ute som ikke tenker lengre enn til egen nesetipp..  Du er bare nødt til å gjøre det beste ut av situasjonen. 

[AnonymBruker]

Så tåpelig av dem. Jeg hadde ignorert dem tilbake, orker ikke sånne folk.

Anonymkode: 46290...2d2

[AnonymBruker]

Dette har jeg opplevd i 12 år! Og vi lurer på hvorfor barn mobber og ekskluderer? 

Anonymkode: 96870...e25

[AnonymBruker]

Dessverre så er mange voksne lite voksne.. 

dette sier mye om de og lite om deg. Hev deg over de og snakk med de som er hyggelige. Kan også nevnes til læreren. 

I min sønns klasse ble dette tatt opp av ei mor på foreldremøte.. Hun sa: jeg sykes det er trist at jeg møter flere av dere foreldre på gata eller i skolegården og dere ikke hilser på meg. Jeg er ikke rik, har ikke den fineste bilen eller det fineste huset. Men jeg er mamma til ei jente i klassen, om dere ikke liker meg er det helt greit.. men la det for faen meg ikke gå utover datteren min. Når jeg hilser og dere ikke hilser tilbake spør datteren min: hvorfor sier de ikke hei mamma? Hun gråt mens hun sa det.. 

mange foreldre hadde en flau smak i munnen.. ble andre boller etter det 

Anonymkode: 56c2a...b07

[Lorieen]

Jeg har også opplevd dette i klassen til ett av mine barn. Jeg tok det opp på foreldremøte, og jeg tok det også opp direkte en annen gang med de foreldrene det gjaldt. Mens andre foreldre hørte på. 

[AnonymBruker]

Vi flytta nylig til ei bygd. Nå flytter vi igjen pga det dårlige miljøet der. Jeg er alenemor og ungen min har måttet hørt mye stygt fra medelevene sine. "Mora di er dum fordi du ikke bor sammen med faren din" "vi håper du flytter og at du dør" "Mora mi er sint på mora du fordi du får alt du peker på, sier hun" "du ødela livet mitt når du kom flyttende" og mye annet stygt.

Hver dag kom ungen min hjem og hadde blitt slått, sparket, eller plaget verbalt. Ble kastet stener etter. Nabojenta gikk i klassen og kom til oss og ble værende til leggetid hver eneste dag i en periode. Jenta fortalte mye om hvordan ting var der hjemme. Det var ikke så greit. Fikk middag og leksehjelp hos oss daglig. Mitt barn fikk ikke komme dit på besøk mens ungen var hos oss konstant på besøk i perioder. Men mora hilste aldri og snakket dårlig om meg til sin datter som fortalte dette videre f eks via å mobbe mitt barn eller å  si direkte hva som hadde blitt sagt. Jeg tok opp det i møte med rektor og lærer da mobbingen hadde tatt helt av og barnet mitt nekta å gå på skolen der mer, fortalte hva denne  jenta gjorde mot barnet mitt og plagde barnet mitt og fikk med seg andre imot henne,  men fikk til svar: "du vet at mora hennes skal bli lærer ja?" Som om denne mobbingen var berettiget....

Det er et helt sinnsykt miljø... Der vi bodde før, var det et godt miljø og både foreldre og unger kom veldig godt overens. I denne klassen herjet Holdninger som ikke hører hjemme noe steder. Problematikk med miljøet og mobbing fra førsteklassen og foreldre i klikker med baksnakking og løgner som smitta over på barna. Har snakket med flere foreldre hvor deres barn ble grovt mobbet der i to år. Så kom Vi, og mitt barn ble det nye mobbeoffer. 

Barnet mitt har siste uken på skolen denne uka. For to dager siden ble hun kalt neger av en I klassen og kom hjem og spurte hva det ordet betyr. Måtte forklare henne at det ordet ikke brukes lengre. Frister veldig å ringe rektor og å ta kontakt med foreldrene til den som kalte ungen min dette.. For dette kommer ikke fra barn i tidlig skolealder. Dette har jo barnet lært et sted. 

Det begynner en ny gutt i klassen der over nyttår og ungen min kom hjem og fortalte at hun hadde overhørt at noen i klassen der satt og snakka stygt om han og at han var ny og de skulle gjøre alt for at de flytta de også slik som vi til slutt gjorde. De bruker så sterke ord og uttrykk, slik som "vi kommer til å ta livet av han". Gutten bruker høreapparat og de hadde sittet og planlagt hva de skulle gjøre for å plage han mest mulig. Ungene der virker helt blottet for empati og har helt forferdelige holdninger til nye som flytter dit. 

Jeg får helt vondt av å høre hvordan ting er, for det er et så usunt miljø. Er virkelig så glad for at vi kom oss vekk derfra. Et halvt år der var mer enn nok. Og lurer virkelig på hvordan enkelte av disse barna har det hjemme siden de har klart å bli så destruktive i sin atferd.

Voksne som oppfører seg usiviliserte og som umodne fjortiser, og viderefører en destruktiv atferd til sine egne barn, er hverken voksne eller skikket. Derfor lurer jeg på om du bor i bygd eller by? 

Anonymkode: c021f...5b6

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor  og biter meg merke i at det ofte er alenemødre som blir ekskludert av noen foreldre. Det er så forbanna provoserende !! Og jeg har lyst til å gå rett opp til foreldrene det gjelder å konfrontere dem. Dette er forbildene til våre barn og jeg synes rett og slett det er skremmende. 

 

Anonymkode: 1cce6...07d

[AnonymBruker]

Det er mulig at voksne har angst. Jeg hadde frosset til og "ignorert"  i samme setting, med mindre jeg var helt trygg på at de andre foreldrene husket meg og kjente meg

Anonymkode: 06041...d6e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen andre som opplever slik?

Ja, jeg har skrevet om det flere ganger her inne. I klassen til min ene datter er mødrene ekstremt klikkete. Noen av de hilser, men stort sett er jeg luft. Jeg holder meg unna alle foreldresammenkomster nå, og lar mannen min gå isteden. Han får en annen behandling. 

Anonymkode: aaefb...640

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre så er mange voksne lite voksne.. 

dette sier mye om de og lite om deg. Hev deg over de og snakk med de som er hyggelige. Kan også nevnes til læreren. 

I min sønns klasse ble dette tatt opp av ei mor på foreldremøte.. Hun sa: jeg sykes det er trist at jeg møter flere av dere foreldre på gata eller i skolegården og dere ikke hilser på meg. Jeg er ikke rik, har ikke den fineste bilen eller det fineste huset. Men jeg er mamma til ei jente i klassen, om dere ikke liker meg er det helt greit.. men la det for faen meg ikke gå utover datteren min. Når jeg hilser og dere ikke hilser tilbake spør datteren min: hvorfor sier de ikke hei mamma? Hun gråt mens hun sa det.. 

mange foreldre hadde en flau smak i munnen.. ble andre boller etter det 

Anonymkode: 56c2a...b07

Målløs. For en tøff dame!

Anonymkode: aaefb...640

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig at voksne har angst. Jeg hadde frosset til og "ignorert"  i samme setting, med mindre jeg var helt trygg på at de andre foreldrene husket meg og kjente meg

Anonymkode: 06041...d6e

Dette er jo en gruppe, tror ikke alle har angst.

Anonymkode: 235e8...a60

[AnonymBruker]

Det er jo en skam. At foreldre, særlig mødre holder på sånn. 

Jeg har bodd mange år i USA, og jeg er rett og slett i sjokk over hvordan det sosiale på skolen er her. Total forskjell. Jeg er vant til at man kan sette seg ned med hvem som helst og føle seg velkommen og praten går løst. Kanskje ikke de største samtaler alltid, men vi er der for ungene og har de som felles utgangspunkt. Her er det så stivt og påtatt. Mange løper avgårde omtrent før forestillingen er slutt, da de ikke har noen å sitte med. Og andre sitter for seg selv fordi de ikke er endel av klikken.  

Jeg skulle virkelig ønske lærerene kom mer på banen, selvom det i grunnen ikke er deres bane. Det påvirker faktisk ungene å se at de andre nærmest ikke hilser på mamma og pappa. 

Anonymkode: 1cce6...07d

[AnonymBruker]

Hva om du stiller deg opp foran dem, ser dem rett i øynene og sier "hei!" så prater du blidt videre. Gjør det til en liten konkurranse. Du kan også strekke ut hånden som for å hilse, eventuelt introdusere deg selv.

Anonymkode: b5bca...fec

[AnonymBruker]

7 hours ago, Lorieen said:

Jeg har også opplevd dette i klassen til ett av mine barn. Jeg tok det opp på foreldremøte, og jeg tok det også opp direkte en annen gang med de foreldrene det gjaldt. Mens andre foreldre hørte på. 

Tøft gjort! Hvordan reagerte de? Skulle ønske jeg var der.

Anonymkode: 1b0d9...686

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige og foreldre finner hverandre utifra hvem barna leker med, men også utifra lik historie, livssituasjon mm.

for min egen del har jeg litt problemer med den type forelder som sitter på rompa og forventer at man skal komme bort, ta i hånda og si hvor hyggelig det var å se henne. Kanskje særlig om hun er mor til en som gjør mye skade i det sosiale miljøet i klassen, som er voldelig og truer andre elever. En som ikke får god veiledning hjemmefra. En som de andre barna er redde for. Jeg bør være aller mest imøtekommende mot denne moren og barnet, men jeg klarer ikke være det. De trenger hjelp på et annet plan. Men jeg ser hvor sært det er.....

jeg klarer ikke være sammen med folk som ødelegger barna sine med dårlige valg igjen og igjen. 

Anonymkode: f26ce...e4c