Sambo kjører for fort med meg og hans barn i bilen....

[A.M.]

Dette er det lurt å snakke om når dere ikke er i bilen. Ta en skikkelig samtale. Spør ham om han skjønner hvor redd du blir. Om han er klar for å ha liv eller helse på samvittigheten. Vil han pleie deg resten av livet hvis du blir invalidisert i en ulykke han forårsaker? Vil han kunne leve med egne eller andres barn på samvittigheten?

[AnonymBruker]

Uff, nei det er ikke greit. 
min ex kjørte alt for fort med meg og min datter en gang i en sving og holdt på å treffe en lyktestolpe (den var ikke langt unna meg). Da trodde jeg at jeg var ferdig. Jeg ble så forbanna på han. Og da ble han sur på meg. Tror ikke han forstå hvor nærme det holdt på å gå galt. Det ble slutt like etterpå. 
 

jeg tror du bare må sette deg ned å prate alvorlig med han om det. Man vil ikke ha noen liv tapt. 

Anonymkode: aebbb...42e

[AnonymBruker]

Tror jeg først hadde tatt en alvorsprat uten barn og bil til stedet. Dersom han ikke hører på deg, ville jeg tatt en prat med barnemoren. Tror nok det skal gå an å ordne det slik at hverken moren eller du ønsker å slippe dere selv eller barna i bilen.

Anonymkode: c13af...e89

[AnonymBruker]

Menn, og især unge menn, har en dårligere risikoforståelse enn kvinner. Noen ganger er dette positivt, for det øker handlekraft på mange områder, men det er negativt når det gjelder oppførsel i trafikken. Du får ta ham med på et dagsbesøk på Sunnaas, der ligger det trafikkskadde på rekke og rad, barn og voksne. Det krever litt innsikt og modenhet hos menn for at de skal lære seg å begrense risikotakning i trafikken. 

Anonymkode: 0c422...7fd

[Gjest Blondie65]

Jeg foreslår følgende samtale, hjemme, uten barna til stede:

Jeg hadde sett for meg et langt forhold med deg fordi jeg er utrolig glad i deg. Men dessverre er jeg blitt utrolig betenkt etter å ha sittet på med deg i bil når du kjører for fort.

Du påstår at jeg ikke har noe med det, og det kan så være. Men jeg er glad i deg og jeg bryr meg nok om deg til at jeg ikke vil sitte hjemme urolig avventende politiets telefon om at du har bommet i en sving og kjørt i fjellveggen eller i møtende bil. 

Du har selvsagt ansvaret for dine barn, men jeg er urolig også for dem. 

Jeg har selvsagt alt å si når jeg sitter på med deg da din risikokjøring ikke lenger er noe du påfører bare deg selv, men også meg. Har du tenkt å respekter meg på dette området? 

 

Ut fra svaret du får vet du om dette forholdet er noe å bygge videre på eller ikke.

[AnonymBruker]

Han lærer deg og barnet at dere ikke skal sette grenser for dere selv, for da blir dere møtt med sinne. Én dag setter ungen seg i en bil hvor han har lært å ikke si i fra om slikt. Det kan bli hans siste kjøretur! Én dag kan mannen din kjøre ihjel noen. Seg selv, barnet, deg, eller noen andre han kolliderer med!

Du må ta en prat med han. Jo, du har lov til å si i fra! Og det skal sønnen vite også. Og du skal si ifra hver gang! Og i dette tilfellet skal han lystre. Det er faktisk ikke noe å diskutere en gang om det er ok å kjøre i 110 i 60-sonen!

Er han ellers en grei og ansvarlig mann? Er det andre grenser han ikke respekterer? Som han avfeier med kjeft så dere bare jatter med neste gang?

Vil han ikke høre så hadde jeg tatt bussen eller noe. Det er mange som ikke har lappen. Er man avhengig av å kjøre bil, så må du faktisk få deg lappen! Å kjøre i 110 i 60-sonen er faktisk ikke et alternativ. Og vet du at han setter livet til sønnen sin i fare, så er du ansvarlig for å gjøre noe! Si ifra til moren, f.eks

Anonymkode: 53de0...ae7