Gå til innhold

Kvinner som får barn med karrieremenn som ikke har tid til dama eller barna.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kvinner som får barn med karrieremenn som ikke har tid til dama eller barna. 

Det er selvsagt ikke vanlig, men enkelte kvinner får barn med karrieremenn som hverken har tid til dama eller barna. Disse kvinnene får ofte flere barn.  Er det noen slike kvinner på Kvinneguiden? Lurer litt på hvorfor dere valgte som dere valgte. 

Anonymkode: 81bba...3bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tipper de får fleire barn, slik at dersom moren dør ender de ikke opp alene med en ukjent eller fraværende far. 

Det finnes nok av eksempel på kvinner som gjerne lever slik. De har bare en ekstra lommebok, kontra når de er alene. Blir et team på en annen måte..?

Lurer du på å ta samme valg? 

Anonymkode: 31976...9f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en som ble skilt nå nettopp, de deler barna 50/50. Problemet er at faren til barna reiser sinnsykt mye i jobben, så da er det det moren hans som stiller opp masse... Hvorfor han skal ha 50/50 kan man jo lure litt på.

Anonymkode: c99df...6e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ufrivillig blitt den dama. Etter ti år sammen ble vi endelig foreldre. Mange års prøving gjorde noe med oss begge, vi jobbet mye på hver vår kant for å ha noe annet enn prøvingen å tenke på, og vipps var han kommet inn i et karriereløp på jobben som ikke var planlagt. Som kvinne, og mor, er det visst helt naturlig at jeg må ofre min karriere for å være hjemme med barn. Altså, jeg jobber fult, men ikke overtid og slikt. Har i et par år forsøkt å gi beskjed om at jeg ikke trives, jeg føler meg kvelt i husmorrollen, og ikke minst er jeg utslitt av å kombinere full jobb, barn og alt som hører med. Vi har forsøkt parterapi, uten hell.

Nå holder jeg på å få en oversikt over økonomien, mens jeg leter etter leilighet til meg og barna. Jeg har tydelig sagt flere ganger at det nærmer seg skilsmisse, men tror likevel han får et sjokk når jeg serverer løsningen for ham etter jul.

Anonymkode: 8efb2...20d

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna våre er så tette, at jeg ikke rakk og se hvordan familielivet ble før vi fikk nr to.

Anonymkode: 8efb2...20d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ufrivillig blitt den dama. Etter ti år sammen ble vi endelig foreldre. Mange års prøving gjorde noe med oss begge, vi jobbet mye på hver vår kant for å ha noe annet enn prøvingen å tenke på, og vipps var han kommet inn i et karriereløp på jobben som ikke var planlagt. Som kvinne, og mor, er det visst helt naturlig at jeg må ofre min karriere for å være hjemme med barn. Altså, jeg jobber fult, men ikke overtid og slikt. Har i et par år forsøkt å gi beskjed om at jeg ikke trives, jeg føler meg kvelt i husmorrollen, og ikke minst er jeg utslitt av å kombinere full jobb, barn og alt som hører med. Vi har forsøkt parterapi, uten hell.

Nå holder jeg på å få en oversikt over økonomien, mens jeg leter etter leilighet til meg og barna. Jeg har tydelig sagt flere ganger at det nærmer seg skilsmisse, men tror likevel han får et sjokk når jeg serverer løsningen for ham etter jul.

Anonymkode: 8efb2...20d

Bare husk at det er du som stikker fra familien. Du kan ikke ta med deg barna. Det er umoralsk, i strid med loven, men lar seg likevel gjennomføre i praksis her i Norge. Svært uheldig for barna. Jeg hadde selv en fraværende far, men han betydde og betyr likevel svært mye for meg. 

Anonymkode: 6fc19...304

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ufrivillig blitt den dama. Etter ti år sammen ble vi endelig foreldre. Mange års prøving gjorde noe med oss begge, vi jobbet mye på hver vår kant for å ha noe annet enn prøvingen å tenke på, og vipps var han kommet inn i et karriereløp på jobben som ikke var planlagt. Som kvinne, og mor, er det visst helt naturlig at jeg må ofre min karriere for å være hjemme med barn. Altså, jeg jobber fult, men ikke overtid og slikt. Har i et par år forsøkt å gi beskjed om at jeg ikke trives, jeg føler meg kvelt i husmorrollen, og ikke minst er jeg utslitt av å kombinere full jobb, barn og alt som hører med. Vi har forsøkt parterapi, uten hell.

Nå holder jeg på å få en oversikt over økonomien, mens jeg leter etter leilighet til meg og barna. Jeg har tydelig sagt flere ganger at det nærmer seg skilsmisse, men tror likevel han får et sjokk når jeg serverer løsningen for ham etter jul.

Anonymkode: 8efb2...20d

Hvorfor kan du ikke gå ned i stilling? 

Anonymkode: 4a626...03f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er nok litt sånn familie. Jeg liker det,  og foretrekker det slik. Han jobber mye, jeg og barna er en del alene uten han, men så er det desto bedre når vi er sammen alle sammen. Alle er forskjellige og har forskjellige preferanser. 

Anonymkode: c8665...08b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare husk at det er du som stikker fra familien. Du kan ikke ta med deg barna. Det er umoralsk, i strid med loven, men lar seg likevel gjennomføre i praksis her i Norge. Svært uheldig for barna. Jeg hadde selv en fraværende far, men han betydde og betyr likevel svært mye for meg. 

Anonymkode: 6fc19...304

Han har ikke tid til barna, så jeg kan jo ikke la dem være alene igjen akkurat? Hva tenker du jeg skal gjøre? 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke gå ned i stilling? 

Anonymkode: 4a626...03f

Vi har ikke råd til det. Han tjener ikke nok til at det lar seg gjøre. Jobber i offentlig sektor, og mye av overtiden må tas ut i avspasering, som han aldri gjør. Så han jobber i praksis mye gratis. 

Anonymkode: 8efb2...20d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er forøvrig en flink pappa når han først er til stede. Så jeg tenker rollen som helgepappa vil passe ham ypperlig. Ingen dårlig samvittighet mens han er på jobb, og fult fokus på barna den tiden de får sammen. Barna får nok mer glede av han på den måten.

Anonymkode: 8efb2...20d

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:
48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Han har ikke tid til barna, så jeg kan jo ikke la dem være alene igjen akkurat? Hva tenker du jeg skal gjøre? 

Det må du finne ut sammen med far. Si du flytter ut. Stille åpne spørsmål om hvordan dere skal ta vare på barna. Gjøre det klart at du ikke orker forholdet, men ønsker at barna skal komme best mulig ut av det.

Anonymkode: 6fc19...304

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg var litt sånn kanskje? Nå er ikke akkurat jeg en sånn som forventer at mannen min skal sette av tid til MEG da... Da barna var små jobbet han mye, og jeg jobbet lite og hadde god tid til barna! Det han hadde av fritid brukte ham på dem, og de har verdens beste forhold i dag! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og hva med mannen med karrièrekvinne? De er enda mindre forståelig. 

Og generell observasjon er at det er vanligvis kun en fra paret som kan trives som karrierist i jobb, den andre må gjemme sine ambisjoner og passe på barn.

Anonymkode: 650a7...797

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva med mannen med karrièrekvinne? De er enda mindre forståelig. 

Og generell observasjon er at det er vanligvis kun en fra paret som kan trives som karrierist i jobb, den andre må gjemme sine ambisjoner og passe på barn.

Anonymkode: 650a7...797

Eller kanskje hun/han ikke hadde så masse «ambisjoner». Jeg har en mastergrad i noe jeg syntes er superspennende, og jobber 80% i en offentlig bedrift. Noen større karriereambisjoner har jeg ikke, og det ville jeg ikke hatt om jeg aldri hadde truffet mannen min heller.

Jeg liker å være mye med barna, og jeg liker livsstilen mannen min kan betale for. 

Anonymkode: c8665...08b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare husk at det er du som stikker fra familien. Du kan ikke ta med deg barna. Det er umoralsk, i strid med loven, men lar seg likevel gjennomføre i praksis her i Norge. Svært uheldig for barna. Jeg hadde selv en fraværende far, men han betydde og betyr likevel svært mye for meg. 

Anonymkode: 6fc19...304

Hva er i strid med loven? Hun har snakket for døve ører i årevis, mannen hører ikke etter. Han har ikke tid til barna, og prioriterer tydeligvis jobben over både barn og kone. Klart hun kan ta med seg barna, eller tenker du de kan klare seg alene når pappa er på jobb?!

Anonymkode: 5a8d9...e97

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må du finne ut sammen med far. Si du flytter ut. Stille åpne spørsmål om hvordan dere skal ta vare på barna. Gjøre det klart at du ikke orker forholdet, men ønsker at barna skal komme best mulig ut av det.

Anonymkode: 6fc19...304

Jeg har da ikke tenkt å kidnappe barna. Jeg finner meg en leilighet med plass til meg og de små, så får han selvsagt være med å bestemme fordelingen av samvær. Men basert på livet de siste årene, er det jobben som er prioritert, og jeg har god grunn til å anta at helgesamvær er det ønskelige fra hans side. Ønsker han mer samvær så er det ingenting som hadde gledet meg mer.

Anonymkode: 8efb2...20d

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller kanskje hun/han ikke hadde så masse «ambisjoner». Jeg har en mastergrad i noe jeg syntes er superspennende, og jobber 80% i en offentlig bedrift. Noen større karriereambisjoner har jeg ikke, og det ville jeg ikke hatt om jeg aldri hadde truffet mannen min heller.

Jeg liker å være mye med barna, og jeg liker livsstilen mannen min kan betale for. 

Anonymkode: c8665...08b

Jeg er nok også her. Når jeg er ferdig med utdanning jeg holder på med skal jeg ha to mastergrader. Og jeg har lyst på en spennende jobb. Men med spennende mener jeg noe som er interessant for meg. Og jeg er heller ikke opptatt av om jeg skal jobbe fulltid med overtid eller deltid. Og jeg vil ha tid i småbarnsfasen. Samtidig er jeg ikke opptatt av å ha en viss livstil. Jeg tror jeg klarer meg fint med vannlig inntekt. 

Anonymkode: 8003f...58e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest RødeFare
40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva med mannen med karrièrekvinne? De er enda mindre forståelig. 

Og generell observasjon er at det er vanligvis kun en fra paret som kan trives som karrierist i jobb, den andre må gjemme sine ambisjoner og passe på barn.

Anonymkode: 650a7...797

Hvorfor er det mindre forståelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, RødeFare said:

Hvorfor er det mindre forståelig?

Mindre forståelig for meg 🙂 

Ikke bare det at jeg har en tradisjonell rollemodellen dypt inni meg, bak karrière ambisjoner.

Men at når jeg ser på slike par (jeg har noen få blant mine venner) føler jeg at det er ikke mannen som har så lite ambisjoner, men heller pressen fra kvinnen som bestemmer. Det jeg ikke forstår er hvordan er det mulig å bo sammen med mannen som er så uinteressant og svak.

Anonymkode: 650a7...797

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...