Hvorfor er foreldre så dårlige til å sette grenser?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, førstedamen skrev:

I min vennegjeng er vi fra mange forskjellige land, Hellas, Thailand, Italia, Frankrike, Marokko og Iran. 

Alle elsker foreldre i Norge fordi de er så strenge og flinke med grensesetting. Så jeg synes det er så rart å høre at vi nordmenn ikke synes det mens utenlandske synes deres eget land ikke engang vet hva grenser er. 

Det paradoksale er at alle i denne tråden er strenge! Det er bare «alle andre» som ikke klarer å sette grenser... 😂

Anonymkode: cbe1d...ebd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det paradoksale er at alle i denne tråden er strenge! Det er bare «alle andre» som ikke klarer å sette grenser... 😂

Anonymkode: cbe1d...ebd

Jeg tror vel at de fleste "uten grenser" føler selv at de grensesetter der det er nødvendig. Det er bare flere områder de ikke anser som nødvendig/riktig.

Anonymkode: 4e192...d72

[AnonymBruker]

Jeg er en nokså streng mamma på de få tingene man er nødt til å sette grenser på, men utenom det er det litt fri oppdragelse her. Blir litt trassing av det, men klare (og få) rammer og grenser. Det er krevende å sette grenser og være konsekvent. Jeg skjønner om man ikke orker det, men det er en forferdelig bjørnetjeneste mot barna. 
 

Jeg vet ikke om det er verre enn før nå? Foreldre før pleide jo å overkjøre barna sine, med og uten oppdragervold, var det så mye bedre?

Anonymkode: e60b3...268

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en nokså streng mamma på de få tingene man er nødt til å sette grenser på, men utenom det er det litt fri oppdragelse her. Blir litt trassing av det, men klare (og få) rammer og grenser. Det er krevende å sette grenser og være konsekvent. Jeg skjønner om man ikke orker det, men det er en forferdelig bjørnetjeneste mot barna. 
 

Jeg vet ikke om det er verre enn før nå? Foreldre før pleide jo å overkjøre barna sine, med og uten oppdragervold, var det så mye bedre?

Anonymkode: e60b3...268

Det er vel definisjonen av overkjøring, antar jeg. Noen mener man "overkjører" barnet hvis man f.eks gir barnet medisin mot barnets vilje, eller "nekter" barnet å leke videre fordi man skal noe annet. 

Vold er selvfølgelig ikke ok.

Anonymkode: 4e192...d72

[absinthia]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere! 

Hvordan skal dette gå?

Anonymkode: a2fdf...a83

Du må huske å vise til kilde.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er vel definisjonen av overkjøring, antar jeg. Noen mener man "overkjører" barnet hvis man f.eks gir barnet medisin mot barnets vilje, eller "nekter" barnet å leke videre fordi man skal noe annet. 

Vold er selvfølgelig ikke ok.

Anonymkode: 4e192...d72

Selvsagt gir jeg ungen stikkpille/febernedsettende om hun trenger det. Jeg har problemer med å tvinge henne til tannpuss om en kveld stritter imot, men gjør et forsøk. Hn får absolutt ikke lov å dytte, slå eller være ufin mot andre barn. Leggetiden er hellig (men vi koser mest mulig i timen før legging). Det som serveres til middag, er den middagen hn får (kan alltids spise knekkebrød/brød/lompe til kvelds, om hn ikke vil ha middagen). Dusj/bad er (minst) 2 dager i uka. Hn får velge klær, dvs, velge mellom 2 plagg jeg velger først. Øver på å dele og vente på tur. Skjermtid er en gang i blant men absolutt ikke hver gang ungen spør om det, og aldri for mer enn 30 minutter. Sånne grenser setter jeg, men er lite streng på sånn "ikke klatre opp i sofaen!", jeg nevner "si takk/værsågod" ogsånt, og håper det sitter etterhvert. Burde øvd mer på at ungen må vente når jeg er i samtale med andre.

Anonymkode: e60b3...268

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig, bortsett fra dette med at de unge foreldrene er «værst», min erfaring (jobber som barne og ungdomsarbeider) er faktisk motsatt. Jo «eldre» foreldre, jo dårligere på oppdragelse/grensesetting. Dog har de litt eldre foreldrene mye annet på stell som de yngre gjerne ikke har (min erfaring). 

Dette med lite grensesetting tror jeg er en kombinasjon av ny forskning og nytt syn på barn (selv om barn skal ha medvirkning så trenger de grenser!!) og lite tid sammen med barna. Med to foreldre i full jobb, trening, egentlig, oppussing osv osv så blir det lite tid igjen til barna. Noen timer på ettermiddag og helger dersom man ikke har barnevakt på grunn av egentid, datenights, arrangementer og den lille tiden med barna skal da bare være hyggelig og hundre prosent på barnas premisser. Det er en trist utvikling. Barn blir usikre av å måtte bestemme ting de ikke er modne for samtidig som kravene fra samfunnet (barnehage, skole og senere arbeidsliv) blir for tøffe når man ikke er vandt til å bli stilt krav til.

Anonymkode: e70d0...dc0

Enig i at de eldste foreldrene er verst på å behandle ungene sine som små kamerater og venninner i stedet for å ta oppdragerrollen. Syns også den gruppen og er mest blind for bedriten oppørsel fra egne barn og bare lar dem dure på. 

Anonymkode: 6647a...0c5

[AnonymBruker]

For 2450 år siden sa Sokrates dette.

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere! 

Hvordan skal dette gå?

Anonymkode: a2fdf...a83

 

Anonymkode: 1667d...a51

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig i at de eldste foreldrene er verst på å behandle ungene sine som små kamerater og venninner i stedet for å ta oppdragerrollen. Syns også den gruppen og er mest blind for bedriten oppørsel fra egne barn og bare lar dem dure på. 

Anonymkode: 6647a...0c5

Basert på hva...?

Anonymkode: e60b3...268

[Gjest Chroma]

For min egen del; fordi jeg får dårlig samvittighet. 
 

Jobber mye med dette da jeg vet selv at det er en av mine svake sider.  Det er mange ting jeg skulle ønske jeg klarte å være litt strengere på, men heldigvis er det også mange ting jeg er god på. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det paradoksale er at alle i denne tråden er strenge! Det er bare «alle andre» som ikke klarer å sette grenser... 😂

Anonymkode: cbe1d...ebd

Det har vært mange tråder om ute av kontroll barn og tenåringer. Det skjer ofte på grunn av mangel på grensesetting.

Det er egentlig ikke så rart at dette er et økende problem. Foreldre får høre at det er galt å straffe barna, og de vet barnevernet vil reagere om man straffer for mye men normalt ikke hvis man ikke reagerer. Det betyr at hvis man ikke vet hva man skal gjøre, så er den letteste løsningen å bare ignore dårlig oppførsel.

Anonymkode: 4d396...227

[AnonymBruker]

Virker som foreldre heller prøver å være en venn med ungen enn å være den voksne som bestemmer. Har en vennine å der bestemmer barnet alt! Vil ungen ha det stille når jeg er på besøk der så må meg og venninen min sitte stille uten å snakke med hverandre. Mor må også leke hele tiden med ungen på 8 år selv når de har besøk. På 17.mai går han i toget med joggebukse og minions genser fordi det var det barnet ønsket å gå med. Ikke rart hun har en vanskelig unge når mor aldri setter grenser!!

Anonymkode: 4cd83...3f0

[AnonymBruker]

Kjenner noen som bare ser på når barnet deres plager andre barn.. skikkelig fæl oppførsel på ungen og de bare ignorerer. Helt fælt. Min sønn blir nok litt bortskjemt men han får ikke plage andre. 

Anonymkode: 7d9bb...74b

[AnonymBruker]

Tror at økt skilsmisser er mye av grunnen i de fleste familier. Når du bare har barna dine annen hver uke, så vil du gjerne at alt skal "gå bra". Uten konflikter. Samtidig at man er redd for at ungene skal foretrekke den andre foreldre som er mindre streng på oppdragelse. 

Mange innvandrere setter ikke grenser for barna sine fordi dem er redde for barnevernet. Dem er redde for å miste dem. 

Så blir mange overrasket når kriminalitet øker😏

Anonymkode: 4912b...98a

[AnonymBruker]

HI henger ikke helt på greip. Du skriver om generasjon "psyk", og så snakker du samtidig om dagens unge foreldre. Dette er ikke samme generasjon, og det har skjedd såpass mye med oppdragerrollen og måten man møter barn på bare de siste 10-20 årene, så her må man nesten skille. Generasjon psyk er dagens ungdom og unge voksne, og gjerne en del av de som selv er foreldre i dag. Jeg vokste opp på 90-tallet og hadde en oppdragelse preget av veldig mye grensesetting og kjeft.

Jeg var eksemplarisk på skolen, gjorde alt jeg fikk beskjed om, stilte meg alltid bakerst i køen, ventet på tur og hadde stor respekt for autoriteter. Men jeg tilbrakte mesteparten av barndommen min som redd. Jeg var redd for foreldrene mine, redd for læreren, redd andre barn. Jeg lærte at jeg ikke skulle ta plass, at jeg skulle være stille og høre etter. Og det har jeg slitt med hele livet. Den gangen var fleste elevene stille og pliktoppfyllende i timen. Bortsett fra de to elevene i klassen med ADHD. De var aldri stille, og læreren var så sint på dem. Jeg satt hver eneste time og var redd for at diagnosebarna skulle bråke så klassen fikk kjeft igjen. Og dette er langt ifra et unikt tilfelle. Noen vil nok si at barna fra denne generasjonen var mer veloppdragne, at foreldrene våre var bedre på grensesetting og at straff fungerer.

Jeg derimot er helt overbevist om at jeg hadde hatt et bedre liv hvis barndommen min hadde vært mer preget av tryggheten, omsorgen og aksepten jeg ser i skoler, barnehager og blant småbarnsforeldre i dag. Jeg jobber som barneskolelærer selv. Og ja, barna tar mer plass. Og ja, de har mindre "respekt" for autoriteter. Det betyr at klasselederrollen blir litt mer krevende, men det betyr også at barna er tryggere, at de tør å ta plass og at de har lært at deres stemme også er verdifull. Og det er den faktisk, selv om tidligere generasjoner mener at de helst skal holde kjeft og høre på de voksne. Jeg ser barn som er mer empatiske, mer kreative og mer selvsikre. De tar vare på hverandre, de står opp for hverandre og de har lært seg at følelsene og tankene deres er viktige. De har lært seg at "Petter" slår fordi han har det vanskelig hjemme, og de har lært seg å hjelpe ham.

Man skal ikke gå langt tilbake før følelser var et fullstendig tabubelagt emne spesielt for guttebarn. Som jo kan være grunnen til at menn er klart overrepresentert på selvmordsstatistikken. Da er det jo helt fantastisk at guttebarn i dag lærer å sette ord på tankene og følelsene sine! 

Mine barn er små enda, men de har overhodet ikke en grenseløs oppdragelse. Mamma og pappa bestemmer mye, men ikke alt. Vi bestemmer kosthold, tannpuss, medisiner, skjermtid, leggetid og de er godt påkledd. Bortsett fra det er det faktisk ikke grensesetting og straff som er det viktigste i vår oppdragelse. De skal være snill med andre, men vi har større tro på at dette gjøres gjennom å utvikle empatiske evner fremfor streng kontroll og straff. De skal lære å respektere andre, men vi tror mer på gjensidig respekt fremfor frykt. Jeg vil ikke at barna mine skal være redd for meg og hva jeg kan finne på å straffe dem med. Jeg vil at de skal respektere meg fordi jeg er en god mor og fordi jeg respekterer dem. Så får det bare være at de fremtidige lærerne deres blir nødt til å jobbe litt for å holde styr på klassen i stedet for å ta det for gitt at 22 elever sitter musestille hele skoledagen av frykt for å stikke seg frem. 

Anonymkode: 58503...d55

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

g. Jeg vokste opp på 90-tallet og hadde en oppdragelse preget av veldig mye grensesetting og kjeft.

 

Anonymkode: 58503...d55

Du gjør en stor feil når du gjør grensesetting og kjeft til synonymer.

Man kan godt ha klare grenser uten å kjefte,  og man kan godt kjefte uten å ha klare grenser.

Min erfaring er at barn uten klare grenser blir usikre.  Når de selv må finne ut av grensene blir varna pålagt et ansvar de ikke er klare for å ha, og det er ikke bra for dem. 

Men jeg er enig med deg i at frykt er en dårlig oppdragelsesmetode.

Anonymkode: 69353...568

[AnonymBruker]

På 9.7.2006 den 22.26, Gjest Bare innom skrev:

 

90% av våre søskebarn hadde få eller ingen regler/grenser, og oppførte seg deretter. Alt ble forklart med: "de vet selv hva som er best for dem".

Dette var noe de mente var instinkt, og dermed ikke behøvdes innlært.

 

I dag er vi alle voksne, både søskenbarnene og min bor og meg, og vi som har klart oss best er vi som har hatt grenser gjennom barndommen.

Våre søskenbarn er hyggelige, snille mennesker, men de har hatt en veldig tøff læreprosess etter at de ble voksne.

Alt min bror og jeg lærte i trygge omgivelser (hjemme hos våre foreldre) måtte de lære seg selv etter å ha flyttet ut fra familiens lune rede.

Mye motgang har de møtt, og det er godt å se at de har klart seg bra, til slutt, men de sier selv at dette er "på tross av foreldrene, ikke p.g.a dem"!

Ingen av dem praktiserer frii barneoppdragelse på egne barn...

Jeg siterer et innlegg skrevet for lenge siden, der konsekvensen av manglende grensesetting (fri barneoppdragelse) var temaet.

Anonymkode: 69353...568

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør en stor feil når du gjør grensesetting og kjeft til synonymer.

Man kan godt ha klare grenser uten å kjefte,  og man kan godt kjefte uten å ha klare grenser.

Min erfaring er at barn uten klare grenser blir usikre.  Når de selv må finne ut av grensene blir varna pålagt et ansvar de ikke er klare for å ha, og det er ikke bra for dem. 

Men jeg er enig med deg i at frykt er en dårlig oppdragelsesmetode.

Anonymkode: 69353...568

Det har jeg jo heller ikke gjort. Jeg skriver grensesetting OG kjeft. Som i to forskjellige ord. Hadde jeg ment at de var synonymer hadde jeg bare skrevet ett av dem... Poenget var uansett at kjeft og straff ble langt mer brukt i forbindelse med grensesetting tidligere, og det var nok også derfor barn fremsto som mer "veloppdragne" før. Uten at det betydde at barna var lykkeligere, bedre rustet for samfunnet eller oppdragelsen mer vellykket. Og ja, jeg vet at barn trenger grenser og at grensesetting kan foregå uten kjeft. Jeg skriver jo at jeg setter grenser for egne barn selv? 

Anonymkode: 58503...d55

[Duftavsommerregn]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så enig. Er så mange bortskjemte, overbeskyttende barn rundt forbi. Blir pjusket og puset med. Får ingen konsekvenser. Behandler andre barn og voksne dårlig. Frekke unger som tenker kun på seg og sitt. Skremmende utvikling. 

hilsen barneskolelærer.

Dette er politisk styrt gjennom mange mange år! Der barneoppdragelsen og hva foreldre kan gjøre for å oppdra barna sine er strengt begrenset. Klart at når man har en slik oppdragelse i et samfunn fra vugge til til voksenlivet at man kan foreta seg hva som helst nesten uten at det får konsekvenser? Da utnytter barn akkurat dette. Det forsterker seg fra generasjon til generasjon til samfunnet kollapser fordi flertallet mangler etikk og moral. Egoismen er den nye guden,og dette har vært en utvikling som har pågått siden tidlig 1900 tallet men skjøt først fart på slutten av 1960 tallet.

[AnonymBruker]

Nå har jeg barn på 12 og 18 år. Og de har helt klart hatt klare grenser. Vi har og åpent hjem, så vennene deres er jo mye på besøk, og de er høflige flotte barn, som oppfører seg bra. Er svært få som ikke klarer å oppføre seg. 

Anonymkode: 0609e...af0