Gutt 9år, tåler ikke motstand og er utrolig dårlig taper

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Teatrica skrev:

https://www.barnehage.no/artikler/nar-snarvei-blir-omvei/444892

Nå er det vel få former for terapi og selvhjelp alle kan stille seg bak og ikke det er knyttet terapi til. Dette er vel heller ikke perfekt. Jeg mener at røde og grønne tanker kan være et godt hjelpemiddel, og jeg synes det er veldig bra at noen tar tak i psykisk helse hos barn. Men kun som et hjelpemiddel, og aldri som noen quick fix. 

Nå tror jeg uansett at jeg skal slutte å avspore debatten ☺️

Anonymkode: 41260...ee1

[Silva Pluvialis]

6 timer siden, Jr.Garcon skrev:

En grei indikasjon på om ungen trenger en profesjonell vurdering eller ikke, går vel litt på når han/hun skriker " jeg vil dø, livet mitt er bare dritt". Er det hver gang han ikke får pizza til middag, eller han ikke vinner i fotball, så er det nok mer oppdragelsen som har feilet og ikke en alvorlig personlighetsforstyrrelse/ depresjon. 

Jeg vil si det er motsatt. Hvis et barn uttrykket et ønske om å dø fordi barnet ikke får pizza til middag, så vil jeg i høyeste grad si at barnet kan ha en psykisk lidelse. Så dramatiske svingninger i humøret går ikke under det som regnes som normalt, og det kan være tegn på et mer underliggende problem at følelsene er så i ubalanse. 

Jeg ville kontaktet helsesøster på skolen til barnet for å se om de kan nøste opp om det er noe som plager barnet. Har barnet det greit på skolen? Går skolearbeidet greit? Har han venner? Har det skjedd store omveltninger i livet - eller andre potensielt traumatiske hendelser? 

[AnonymBruker]

Har nettop vært hos legen med gutt 7 år som sier det samme. Det er sjokkerende når barn sier slikt, men legen mener at når barn sier de vil dø så betyr det ikke nødvemdigvis at de forstår hva de sier. Ordene betyr noe helt annet for de enn for oss voksne.

Anonymkode: 7fc51...3e5

[AnonymBruker]

Barna mine sier også av og til at de skal dø, men det er ofte når det er frustrasjon og sinne involvert og veldig tydelig at de sier det av den grunn. Aldri ligget i sengen på kvelden, grått og sagt det heldigvis. 

Jeg har en gutt på nøyaktig samme alder og jeg har jo sett at det er flere i omgangskretsen som er svært dårlig tapere. Får de i hvertfall opp og frem i fotball. Min har ikke det samme konkurranseinstinktet og dermed er han ikke så dårlig taper heller. Så det har vell noen fordeler å være en dårlig taper fordi det ofte henger sammen med et stort konkurranseinstinkt. Driver han med idrett?  

Anonymkode: f8fbe...eae

[AnonymBruker]

Tydelig at regulering og anerkjennelse av følelser har sviktet i hjemmet. Forundrer meg også at du kaller din sønn for en utrolig dårlig taper.

Anonymkode: 7d9ce...e0c

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Tydelig at regulering og anerkjennelse av følelser har sviktet i hjemmet. Forundrer meg også at du kaller din sønn for en utrolig dårlig taper.

Anonymkode: 7d9ce...e0c

Hehe, herregud...skjønner du ikke at hun mener taper i ordet opprinnelige betydning? Taper = en som ikke vant i spill. Ikke en taper som personbeskrivelse!

Anonymkode: ff385...58f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tydelig at regulering og anerkjennelse av følelser har sviktet i hjemmet. Forundrer meg også at du kaller din sønn for en utrolig dårlig taper.

Anonymkode: 7d9ce...e0c

Har du et bedre ord for noen som absolutt ikke takler å tape i spill og lek? 

Anonymkode: 172c2...61b

[AnonymBruker]

Hvordan er selvfølelsen hans? 

 

Tror jeg ville jobbet med forventningene hans. Før han skal gjøre noe, tenker dere gjennom hvilke forventninger han har til den aktiviteten? Hvordan kommer han til å reagere hvis X skjer, fremfor Y? Finnes det andre måter å reagere på? Kan det være bra at X skjedde istedetfor Y, førte det likevel til noe bra? 

Anonymkode: 15471...79e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er selvfølelsen hans? 

 

Tror jeg ville jobbet med forventningene hans. Før han skal gjøre noe, tenker dere gjennom hvilke forventninger han har til den aktiviteten? Hvordan kommer han til å reagere hvis X skjer, fremfor Y? Finnes det andre måter å reagere på? Kan det være bra at X skjedde istedetfor Y, førte det likevel til noe bra? 

Anonymkode: 15471...79e

Den er litt opp og ned, men opplever generelt han har ok selvfølelse. Muligens litt stort ego til tider, og han lever for mamma. Mammas ord er lov, har jeg sagt det er slik eller slik så er det slik og det forholder han seg til. 
 

Jeg var alene med han til han var 3år, da jeg møtte og ble sammen med han jeg bor med nå. Får han beskjed av andre en meg kan du være sikker han gir motstand, han deiter i hva både stefar, og alle andre rundt sier. Men gir jeg beskjed hører han etter med en gang. Stefar har nå funnet ut at siden han ikke bryr seg om hva han sier så er det «mamma sier du må ha lue på» som funker. Da gjør han det uten protest. Det er likt hos far, der jeg har måttet gi klar beskjed til gutten at hos pappa/andre han er hos er det han/de som bestemmer. 

Vis han tror han ikke mestrer noe, så gidder han ikke prøve en gang. Da kan han lage en store scene for å unngå. Dette har vert et problem som heldigvis er på bedringens vei på skolen. 
ene dagen går verden i stå, han har ikke venner og vil bare dø. Var til samtale med helsesøster. Spurte han en tid etterpå, hva han følte om disse tingene. Da så han rart på meg og sa «mamma jeg har jo mange venner jeg». 

Anonymkode: 8fb76...f26