Hvilken retning bør jeg velge som lege?

[AnonymBruker]

Hei! Hvilken retning synes dere jeg bør jobbe som lege? Er jente, 22 år, og går første året på medisinstudiet her i Norge

Jeg tenkte på å bli fastlege, men det virker kjedelig i forhold til andre ting man kan jobbe med som lege... Jeg tror ikke jeg kan bli kirurg, men kanskje med "mindre" inngrep... Ellers har jeg tenkt på gynekolog, fødselslege eller psykiater (for barn og unge, f.eks på BUP)

Jeg er veldig familieorientert. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli å få barn og familie enda i kombinasjon med legeyrket, men jeg vet allerede nå at jeg vil sette familie og barn aller først i mitt liv. Så da utelukkes sikkert kirurg og fødselslege... Gynekolog, psykiater og fastlege er vel de alternativene jeg har tenkt på som har mest ok arbeidstider... For psykiater og gynekolog bør jeg vel bo i en stor by. Men jeg har vokst opp med gård og hest, og hadde likt å bodd litt landlig til eller i utkanten av en større by hvor jeg kan ha et par hester. Da er vel kanskje fastlege det beste alternativet😅

Har noen noe innspill ? 

 

Anonymkode: fd689...11b

[AnonymBruker]

Ts her

Leste gjennom innlegget nå, og det høres ikke ut som jeg vil bli lege

Men det vil jeg altså! Jeg ønsker å jobbe med å hjelpe mennesker, derfor valgte jeg å studere medisin. Jeg hadde følt at det ikke var rett, hvis jeg hadde jobbet med noe som ikke er i omsorgsyrket

Anonymkode: fd689...11b

[AnonymBruker]

Fastlege er såpass mye jobb at du må revurdere det kraftig, om du skal kombinere det med familie må du ha så liten pasientliste som mulig. Gjerne jobbe redusert.

Psykiatri er også krevende.

Kirurg er nok "enklere" i mine øyne. Orotoped for eks.

Jeg er i bransjen selv.

Anonymkode: b7739...1fe

[AnonymBruker]

Du vet at fødselslege og gynekolog er den samme spesialiseringen? Spesialisering i fødselshjelp og kvinnesykdommer heter det.. Forøvrig ikke spesielt bra i kombinasjon barn-/familieliv med masse vakter og helgejobbing. Fastlege er ikke kjedelig, det er jo det bredeste feltet man kommer innom. Det er imidlertid overlesset av arbeidsoppgaver og papirarbeid. 

Anonymkode: 7deb1...c2e

[AnonymBruker]

Det er strengt tatt for tidlig for deg å velge spesialitet hvis du ikke har en gren du er veldig faglig interessert i allerede nå.

Det viktigste spørsmålet, foruten interesseområde, er hvorvidt du orker å jobbe vakter eller ikke. En spesialisering med egen praksis vil gi deg langt bedre arbeidsbetingelser for å kunne kombinere jobb med familieliv og fritid, så som f. eks. ØNH, øye eller dermatologi, f. eks. Orker du belastningen med turnus og lange vakter, er anestesi veldig spennende og gir mange og gode utfordringer. Onkologi og patologi er veldig interessant, særlig hvis du er interessert i histologi og molekylærbiologisk forståelse av sykdom. VI trenger dessuten flere rettsmedisinere, men det er jo en veldig sær subspesialisering (som dessuten mangler formelt spesialiseringsløp) som ikke passer for så veldig mange. Innenfor psykiatri vil det være stort behov for rusmedisinere i tiden fremover.

Mitt beste råd til deg, er å vente med å bestemme deg til du vet hva du interesserer deg mest for. Du har enda veldig god tid på å bestemme deg. Jeg kjenner mange som nærmest "snublet" inn i et spesialiseringsforløp etter å ha famlet i mange år. Dette er virkelig ikke noe å stresse med nå.

Anonymkode: bef9b...81a

[Kontorotta]

Her jo bor, liten by med sykehus, er byens eneste private gynekolog utrolig vanskelig å komme inn hos. Lang ventetid på timer. Riktignok har gynekologen et veldig godt rykte og jobbet på sykehuset tidligere, men jeg ser helt klart at denne byen kunne trengt flere private gynekologer.

Nå har jeg "dessverre" måtte bruke gynekologer noen ganger, og alle jeg har vært innom, driver med kirurgi også.

[AnonymBruker]

Det er altfor tidlig å velge når man går førsteåret. På dette stadiet skraper du bare i overflaten av hva medisin er for noe. Det er først siste halvdel av andreåret man begynner å se «konturene» av faget. 
Hadde jeg valgt på nytt så hadde jeg valgt å fordype meg innen øyesykdom, men det er min mening. 
Du finner din egen vei! Du må bare fullføre seks års studiegang og turnus først...

Anonymkode: 646c5...23b

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt gynekolog eller fødselslege❤️ Og selv om du er blir allmennlege så betyr det ikke at du MÅ gjøre det til pensjon, det går jo og an å se etterhvert hva du syns er mest spennende, 

Anonymkode: b7ac0...3f3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vet at fødselslege og gynekolog er den samme spesialiseringen? Spesialisering i fødselshjelp og kvinnesykdommer heter det.. Forøvrig ikke spesielt bra i kombinasjon barn-/familieliv med masse vakter og helgejobbing.

Anonymkode: 7deb1...c2e

Dette. Vil du unngå tung vaktbelastning, bør du absolutt unngå gynekolog. De har ofte tilstedevakt også som overlege, og har noe av den tyngste vaktbelastningen av alle spesialitetene. 
 

Du vil finne ut mer om både de ulike fagområdene og realitetene knyttet til å jobbe i dem etterhvert i studiet, så ikke stress med et «valg» ennå. Hvis du jobber på et litt mindre sykehus, burde det være helt uproblematisk å bo såpass landlig til at du kan kjøpe småbruk og ha et par hester, så det er ingen grunn til å binde seg til å bli fastlege pga det. 
 

Du bør tenke nøye over vaktbelastning og jobbmuligheter før du en gang velger. Lønn blir også påvirket av både vakter og spesialitet. 

Anonymkode: 598ff...24a

[AnonymBruker]

Det er for tidlig å velge hva du vil holde på med. Du skal innom ange fagområder du knapt vet at eksisterer, og det kan være helt andre ting enn det du nå ser for deg som fanger interessen når du får mer kunnskap. Etterhvert som du kommer i praksis vil det også være fagfelt og pasientgrupper du syns er mer interessant og kjekkere  jobbe med enn andre, og da vet du også noe om veien du bør gå. Samtidig er det en del tilfeldigheter som gjør hva du etterhvert blir spesialisert til, slett ikke alt klarer å karre til seg de stillingene de trenger for en spesiell spesialisering, og må ta til takke med noe annet. Men dette har du mange år på å finne ut av, første året er for tidlig. 

Likevel vil jeg bare kommentere noe av det du har nevnt. Spesialisering i allemennmedisin er slett ikke så traust som mange tror, jeg kjenner flere som jobber som fastleger og liker jobben sin godt. Det er et stort fagfelt der man er innom mye ulikt innen medisinen, og alle aldersgrupper. Du har stor mulighet for å legge opp din egen hverdag, og slipper den tunge vaktbelastningen mange andre spesialiseringer har. Det er i motsetning til hva andre har beskrevet fult mulig å kombinere med familie, men du må ha en overkommelig liste på ca 1000 pas, god struktur på hverdagen og gjerne en kontordag i uka til å få ting unna. Å spesialisere seg i fødselshjelp/kvinnesykdommer vil si tungt turnusarbeid i mange år både før og etter at du er ferdig spesialist. Det er de færreste som får spesialistavtale med helseforetak, og å satse på privat praksis uten avtale kan være risikofylt økonomisk. Vet om gynekologer som er over 50 og fremdeles går vakt. De spesialiseringene jeg vet som har minst vakt er øye, hud, fysikalsk medisin/rehabilitering, farmakologi og samfunnsmedisin. Men finn først ut hva du er interessert i, deretter hva du egner deg for og så ser du hva som er aktuelt å satse på. 

Anonymkode: 1a5eb...6cb

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fastlege er såpass mye jobb at du må revurdere det kraftig, om du skal kombinere det med familie må du ha så liten pasientliste som mulig. Gjerne jobbe redusert.

Psykiatri er også krevende.

Kirurg er nok "enklere" i mine øyne. Orotoped for eks.

Jeg er i bransjen selv.

Anonymkode: b7739...1fe

Du jobber kanskje i helsevesenet, men dette har du ikke peiling på. Det er rett og slett pinlig å lese at du tror ortopedi er en enkel spesialisering, spesielt sett i forhold til psykiatri. Kirurgi krever betydelig mer vaktarbeid og fysisk belastning enn psykiatri, og har større rift om plassene.

Anonymkode: 1a5eb...6cb

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er for tidlig å velge hva du vil holde på med. Du skal innom ange fagområder du knapt vet at eksisterer, og det kan være helt andre ting enn det du nå ser for deg som fanger interessen når du får mer kunnskap. Etterhvert som du kommer i praksis vil det også være fagfelt og pasientgrupper du syns er mer interessant og kjekkere  jobbe med enn andre, og da vet du også noe om veien du bør gå. Samtidig er det en del tilfeldigheter som gjør hva du etterhvert blir spesialisert til, slett ikke alt klarer å karre til seg de stillingene de trenger for en spesiell spesialisering, og må ta til takke med noe annet. Men dette har du mange år på å finne ut av, første året er for tidlig. 

Likevel vil jeg bare kommentere noe av det du har nevnt. Spesialisering i allemennmedisin er slett ikke så traust som mange tror, jeg kjenner flere som jobber som fastleger og liker jobben sin godt. Det er et stort fagfelt der man er innom mye ulikt innen medisinen, og alle aldersgrupper. Du har stor mulighet for å legge opp din egen hverdag, og slipper den tunge vaktbelastningen mange andre spesialiseringer har. Det er i motsetning til hva andre har beskrevet fult mulig å kombinere med familie, men du må ha en overkommelig liste på ca 1000 pas, god struktur på hverdagen og gjerne en kontordag i uka til å få ting unna. Å spesialisere seg i fødselshjelp/kvinnesykdommer vil si tungt turnusarbeid i mange år både før og etter at du er ferdig spesialist. Det er de færreste som får spesialistavtale med helseforetak, og å satse på privat praksis uten avtale kan være risikofylt økonomisk. Vet om gynekologer som er over 50 og fremdeles går vakt. De spesialiseringene jeg vet som har minst vakt er øye, hud, fysikalsk medisin/rehabilitering, farmakologi og samfunnsmedisin. Men finn først ut hva du er interessert i, deretter hva du egner deg for og så ser du hva som er aktuelt å satse på. 

Anonymkode: 1a5eb...6cb

Enig i listen din, og kan legge til revma. Og arbeidsmedisin. 

Anonymkode: 598ff...24a

[AnonymBruker]

Enig med mange av svarene over. Valg av spesialitet er noe som utvikler seg etterhvert. Jeg jobber innenfor et felt jeg aldri hadde i tankene som student  Bruk praksisperiodene godt, se hvilke problemstillinger du liker, se hvilken måte du liker å jobbe på, og ta det derfra. Sommerjobbing og turnus vil også si deg mye. Samtidig er spesialitetsvalg mye styrt av tilfeldigheter (hvor får jeg jobb). Noen spesialiteter er man knapt innom som student, og blir først aktuelle etter at man har hatt noe med dem å gjøre i en eller annen sammenheng. 

Det du også må tenke på, er hvor du ønsker å bo. Bare innenfor en og samme spesialitet kan det være _stor_ forskjell på vaktbelastning og vakthyppighet. Er du spesialist innenfor en vaktgren på et lite sykehus, ja da er det du og de 4-5-6 andre legene som deler på _alt_ av vakt, kanskje unntatt de periodene det er ansatt en vikar. Og gjerne enda mer vakt på sommeren. Er du fastlege på et lite sted som deler legevakt med 2-4 andre, så går du gjerne legevakt flere ganger per uke eller lengre perioder i strekk. Og selv om legevakten ikke er så travel, så er du ganske låst. Vanskelig å ta deg en ridetur når du kanskje plutselig må rykke ut til akutt syke eller skadde mennesker. Er du fastlege i storby har du kanskje en legevakt (som er lett å gi fra seg) i måneden. Fordeler og ulemper med alt!

Arbeidsmarkedet for de ulike spesialitetene vil også være veldig avhengig av bosted. Ender du opp med å ville bli noe innenfor en liten spesialitet, så er du kanskje begrenset til å jobbe i en by med et (større) sykehus. 

Så ta det litt som det kommer

Anonymkode: 78a03...575

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du jobber kanskje i helsevesenet, men dette har du ikke peiling på. Det er rett og slett pinlig å lese at du tror ortopedi er en enkel spesialisering, spesielt sett i forhold til psykiatri. Kirurgi krever betydelig mer vaktarbeid og fysisk belastning enn psykiatri, og har større rift om plassene.

Anonymkode: 1a5eb...6cb

Tenkte nøyaktig det samme. "Jobber i bransjen selv" = ikke i nærheten av å jobbe som lege ...

Vil bare nevne at de aller fleste fastleger fint klarer å kombinere jobben som fastlege med familie.

Anonymkode: 119fa...ffa

[Horten Market]

Helt fantastisk utrolig å se denne debatten om kvinner i et høystatusyrke utfolde seg. Her skal man bruke 10-15 år på utdannelsen med spesialisering, så er temaet hvilken jobb hun skal ta som gir minst arbeidsbelastning. Menn vil jobbe mest mulig, kvinner minst mulig. Er det så?

Det er rett og slett forkastelig å la samfunnet finansiere en så lang og krevende utdannelse, for så å gå inn for å bruke den minst mulig. Kvinner med en slik innstilling, burde holdt seg hjemme med barn. Det er jo tydeligvis også det du egentlig vil.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Horten Market said:

Helt fantastisk utrolig å se denne debatten om kvinner i et høystatusyrke utfolde seg. Her skal man bruke 10-15 år på utdannelsen med spesialisering, så er temaet hvilken jobb hun skal ta som gir minst arbeidsbelastning. Menn vil jobbe mest mulig, kvinner minst mulig. Er det så?

Det er rett og slett forkastelig å la samfunnet finansiere en så lang og krevende utdannelse, for så å gå inn for å bruke den minst mulig. Kvinner med en slik innstilling, burde holdt seg hjemme med barn. Det er jo tydeligvis også det du egentlig vil.

Det er slett ikke det man diskuterer. Det handler om arbeidstider. Ubekvemme sådanne. Du kan trygt regne med at spesialister i privatpraksis - inkludert fastleger - ofte jobber mer enn de som går i vaktordning. Men de slipper altså å jobbe om natten, og de slipper langvakter, som gjerne er på 19 timer eller mer. Og arbeidstiden er forutsigbar, og uten kveld og helg.

Det er tåpelig å kritisere noe man ikke vet noe om.

Anonymkode: bef9b...81a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Horten Market skrev:

Helt fantastisk utrolig å se denne debatten om kvinner i et høystatusyrke utfolde seg. Her skal man bruke 10-15 år på utdannelsen med spesialisering, så er temaet hvilken jobb hun skal ta som gir minst arbeidsbelastning. Menn vil jobbe mest mulig, kvinner minst mulig. Er det så?

Det er rett og slett forkastelig å la samfunnet finansiere en så lang og krevende utdannelse, for så å gå inn for å bruke den minst mulig. Kvinner med en slik innstilling, burde holdt seg hjemme med barn. Det er jo tydeligvis også det du egentlig vil.

Mitt inntrykk er at du føler deg truet av kvinner. Du er alltid frampå hvis et eller annet kan kritiseres. Hun er en ivrig førsteårsstudent på 22 år, så ta det rolig. Hvis du holder deg hjemme med barna, klarer hun dette fint.

Anonymkode: 119fa...ffa

[AnonymBruker]

Ikke bekymre deg for det enda, bare fokuser på studiene og å ha det hyggelig med venner. Jeg har selv vokst opp med mor som er anestesilege og jeg tenkte aldri over at hun var mye fraværende i oppveksten. Ja, hun jobbet netter og helger, men ikke så ofte at det var en påkjenning for barna. Har man nattevakt får man gjerne bedre tid med barna på morgenen og motsatt når man går av vakt. Fordeler og ulemper med alt. Er familie viktig for deg bør du heller passe på at du velger en mann med liknende verdier. 

Anonymkode: 9a5b0...203

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Horten Market skrev:

Helt fantastisk utrolig å se denne debatten om kvinner i et høystatusyrke utfolde seg. Her skal man bruke 10-15 år på utdannelsen med spesialisering, så er temaet hvilken jobb hun skal ta som gir minst arbeidsbelastning. Menn vil jobbe mest mulig, kvinner minst mulig. Er det så?

Det er rett og slett forkastelig å la samfunnet finansiere en så lang og krevende utdannelse, for så å gå inn for å bruke den minst mulig. Kvinner med en slik innstilling, burde holdt seg hjemme med barn. Det er jo tydeligvis også det du egentlig vil.

Finansiere? Man betaler for høgskoleutdanningen selv. Og alt skal betales tilbake til lånekassen...

Anonymkode: 2d88b...194

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Finansiere? Man betaler for høgskoleutdanningen selv. Og alt skal betales tilbake til lånekassen...

Anonymkode: 2d88b...194

Jeg tror ikke fakultetsledelsen på de medisinske fakulteter ved universitetene blir så begeistret over å bli klassifisert som en høgskole....

Og man betaler definitivt ikke utdannelsen selv. Det er en av de dyreste utdannelsene i norge. Studielånet dekker livsopphold, ikke studiets kostnader.

Anonymkode: bef9b...81a