Ditt beste tips for å komme seg over en fryktelig ydmykelse

[AnonymBruker]

Da snakker jeg ikke om kleine ting som å skli på isen eller si noe litt rart, men total ydmykelse av deg selv. Lå først i et mørkt rom i 2 døgn etter hendelsen, så var det tid for jobb, nå er arbeidsdagen over og jeg ligger apatisk i mørket igjen. Hjelper heller ikke å møte venner eller finne på noe, har det uansett i hodet 24/7.

Anonymkode: 26268...0c7

[AnonymBruker]

Se for deg "katastrofen" og gi deg selv en klem i den situasjonen. Se for deg at du går frem til deg selv, holder armene rundt deg selv og gir en god, lang klem til trøst. Gjør det om igjen og om igjen. 

Fant denne metoden i en liten bok noen anbefalte her på KG, og har brukt den selv på episoder som dukker opp igjen og igjen og irriterer og plager vettet av meg. Nå skjer det sjelden at slikt dukker opp, så det hjelper!

 

Anonymkode: 31a50...272

[AnonymBruker]

Jeg pleier å tenke det i stykker. Det hjelper faktisk. Bare vend deg til det og legg det bak deg. Etter noen kraftige kvernerunder hvor du lider deg gjennom det, så skal du se det slipper taket.

Own it, som noen sier. Så blir det fortid.

Anonymkode: b56a5...d9c

[AnonymBruker]

Tusen takk dere to over ❤️

Anonymkode: 26268...0c7

[AnonymBruker]

Vært på julebord? 

Anonymkode: 2c74a...0d6

[AnonymBruker]

Later som at selve hendelsen er et bilde som jeg river i to og kaster. Hver gang bilder av hendelsen kommer opp i hodet visualiserer jeg at det rives i to og kastes. Og hold deg opptatt med noe annet,! 

Anonymkode: 2678e...9e9

[AnonymBruker]

Har aldri totalt ydmyket meg selv. Blitt flau i ny å ne ja, men det går da over fort. Alle mennesker gjør dumme ting i løpet av livet ( ja ofte flere pr år). Så kun en selv som eventuelt ville henge seg opp i det. Andre bryr seg døyten.

Anonymkode: 29b87...4e5

[AnonymBruker]

Jeg pleier å prøve (så godt jeg greier) å se objektivt på situasjonen, og spør meg selv: Har jeg vært stygg mot noen? Har jeg gjort noe ondskapsfullt? Har jeg med viten og vilje vært en drittsekk?

Hvis svaret er nei, tenker jeg at "nei vel, da kunne det vært verre, det gikk bare ut over meg selv, det tåler jeg".

Anonymkode: 5de75...bb6

[exictence]

Likte super godt de to øverste rådene du fikk. 

Tenk deg at du er din beste venninne/venn. Tenk at du unner henne (deg) det aller aller beste, og at du er så glad for å ha henne/han (deg) i livet ditt.

Endret 3. desember 2019 av exictence

[Gjest Lama_Drama]

Sett deg i enden av et visuelt bord. Så inviterer du Den slemme, Den onde og Den kjipe på den ene siden, og Den empatiske, Den snille følsomme og Den pragmatiske på den andre siden. Først lar du kjipingsiden se på saken, la de få herje vilt, virkelig si hva de tenker. Så ber du de klappe igjen så lar du den snille siden få si sitt. Personlig elsker jeg Den pragmatiske, han har ofte gode betrakninger. Den empatiske og Den følsomme er ofte gode for litt trøst. Kjipingene gidder man ikke bruke tid på.

Endret 3. desember 2019 av Lama_Drama

[AnonymBruker]

Trekk på skuldrene. Alle dummer seg ut, og ofte kan man ikke noe for det. Verre når man gjør noe som går ut over andre. Det er først da man virkelig har dretet seg ut.

Jeg ble for kanskje litt over et år siden, dretet på av en vemmelig måke. Helt utrolig at det kunne komme så mye fra en fuglerumpe. Jeg var så sint, og hadde skutt den om jeg kunne, eller sparket ei tilgjengelig ei på vei hjem, som indirekte hevn, i det humøret jeg var i der og da.

Det smalt plutselig oppå hodet mitt, og jeg skjønte ikke hva som hadde truffet meg først. Plutselig så jeg handleposen full av dritt. Skjønte at det hadde rent ned over hodet, kåpa, posen, og skoene mine. Kikket opp, og så triumferende drittsekk riste fornøyd på stjerten sin på toppen av taket.

Stanken var helt uutholdelig, fluer kom etter meg. Kåpa var svart, og stod i sterk kontrast til dritten. Håret mitt føltes som om noen hadde knekt et par egg i det. Forbipasserende lo, men hadde heldigvis kort vei hjem. Alt måtte vaskes (heldigvis kunne alt vaskes). Måtte i dusjen to ganger for å få all dritten ut av håret, og mange runder med sjampo.

Trøstet meg med at det ikke var noe jeg kunne for, og ble ferdig med det. Men jeg går alltid med litt avstand til den bygningen og lignende bygninger, hvis jeg i det hele ratt går forbi. Ser jeg ei måke oppå ei lyktestolpe, går jeg heller ikke under. 

Anonymkode: 7f38f...9e3

[AnonymBruker]

i det hele tatt*
 

Anonymkode: 7f38f...9e3

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Da snakker jeg ikke om kleine ting som å skli på isen eller si noe litt rart, men total ydmykelse av deg selv. Lå først i et mørkt rom i 2 døgn etter hendelsen, så var det tid for jobb, nå er arbeidsdagen over og jeg ligger apatisk i mørket igjen. Hjelper heller ikke å møte venner eller finne på noe, har det uansett i hodet 24/7.

Anonymkode: 26268...0c7

Ganske lett egentlig: heller enn å sitte hjem alene og gråte, tenk om hva du har gjørt som du skal vøre stolt over. Dra deg ute og gjør noe som er bra for andre. Bli stølt over det. Gjenta. Skape nyere bedre opplevelser og dermed nyere bedre tanker.

Men du må gjøre noe. Man kan ikke kun tenke seg ut av det.

Anonymkode: 85795...68c

[Gjest Dævendøtte]

Klask deg i panna og si i helvete heller, fuck it!

Og gå videre. Alle andre har glemt deg, de har mer enn nok med sitt. Bare glis av det og gå videre. Har du gjort noe dumt mot noen, legg deg flat og si unnskyld. Har du bare driti deg loddrett ut, svelg alt og bruk resten av livet ditt på alt annet enn å tenke på ting du har gjort. Det er hva du kommer til å gjøre som teller  Own it, som noen sa! 

[Jensine]

Mange gode råd her, vil legge til å snakke om det - hvis det er mulig.  Det hjelper veldig for meg hvis en venn kan flire på en god måte (eller bare lytte og hjelpe til å se det utenfra hvis det for stygt), og vise at de vil vedkjenne seg meg likevel.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da snakker jeg ikke om kleine ting som å skli på isen eller si noe litt rart, men total ydmykelse av deg selv. Lå først i et mørkt rom i 2 døgn etter hendelsen, så var det tid for jobb, nå er arbeidsdagen over og jeg ligger apatisk i mørket igjen. Hjelper heller ikke å møte venner eller finne på noe, har det uansett i hodet 24/7.

Anonymkode: 26268...0c7

Siden ingen andre spør... Hva har egentlig skjedd med deg?

Anonymkode: 4214f...4a5

[AnonymBruker]

Jeg pleier tenke på hvordan jeg hadde reagert dersom dette flaue skjedde med noen andre. Som regel konkluderer jeg med at jeg ikke hadde brydd meg, ergo er det ingen som bryr seg om det som har skjedd med meg heller. Ofte hauser vi opp slike situasjoner noe voldsomt, men for de andre som fikk det med seg er det bare en bitteliten del av en lang dag. 

Anonymkode: 70d2e...d84

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på ydmykelsen: 
Hvis du er blitt fornedret uten selv å være skyld i det - søk kontakt, hjelp og støtte hos venner for å komme deg på beina igjen.
Hvis du selv er skyld i det, for eksempel ved å ha tafset på noen under bestemorens begravelse - bedriv litt selvransakelse. 

Anonymkode: 527ad...7e3

[AnonymBruker]

Folk flest kan sannsynligvis komme med temmelig mange situasjoner, hvor de selv gjorde ett eller annet sinnsykt idiotisk og tåpelig som de skjemmes voldsomt over.         

Men hvor mange situasjoner kan du komme med hvor noen andre dummet seg lodrett ut? Da har du kanskje litt problemer med å komme på særlig  mange slike tilfeller. Selv om de aller fleste mennesker er utrolig selv-bevisste, og de irriterer seg over seg selv, så betyr ikke det at noen andre mennesker tenker særlig mye over eventuelle "feil" som nettopp DU har gjort... 

Anonymkode: 030ba...6a0