Konen min vil skilles... men det vil ikke jeg

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg også hater sånne hakkende betterwisser folk. Skjønner godt at hun ikke gidder.

Gidder heller ikke lese alt, det blir for omstendelig, du er sikkert veldig omstendelig og det er slitsomt med sånne folk. På tide med terapi angående hvordan du har fått en så slitsom personlighet?

Anonymkode: c36fb...e43

Virkelig? Jeg tolker det mer som at konen ikke er villig til å innrømme at hun gjør noe feil. Hun ville ikke gå i terapi lengre fordi hun ikke tålte at terapeuten ikke bare var på hennes side. Hun tåler ingen som helst kritikk og tar alt i verste mening. Hvis man lar klær ligge å slenge på gulvet, må man tåle å bli bedt om å plukke de opp uten å lage en stor krangel ut av det. 

Minner meg om hun sykt passiv aggressiv-dama i parterapi.

Anonymkode: cfafb...de5

[Hmmmmmm]

Det er nok ikke mye annet du kan gjøre en å gi hun tid. Kanskje kan dere finne tilbake til hverandre om en stund. Men nå tror jeg kanskje hun føler seg kvelt av alt. Har vært der selv. Har også hatt to år fra hverandre før jeg klarte å føle noe som helst. Gi det tid er mitt råd

[AnonymBruker]

Dette handler, ts, ikke om deg. 

Det handler faktisk ikke om deg i det hele tatt.

Ei heller handler det om konen din.

I det hele tatt.

Dette handler om to barn på 8 og 10 år.

Klarer du å ta deg sammen og spise søndagsmiddag i et rotete hus mens du diskuterer skjermtid, lekserutine, leggetid og hvem som skal gå på fotballkampen på fredag og foreldremøte på torsdag i 8 år fremover med en person du er intenst bitter på?

Selvsagt gjør du det.

Klarer konen din å fremsnakke en mann hun er drit lei av, feire jul og nyttår og bursdag og spleise på konfirmasjon og fellesferier med han i 8 år?

Naturligvis gjør hun det.

Spørsmålet er ikke om dette kan gå bra. Men om dere vil at det skal gå bra.

Dette handler om et valg dere tok for 10,9 år siden om å få deres første felles barn. Og planen dere da la for å være hens foreldre etter brudd. Nå effektiviseres den planen. Og dere nedprioriterer enten ego, eller dere kan gjøre som talløse foreldre før dere: innse at ego er viktigere enn barn og at dere fikk dem, beholdt dem og fortsetter å beholde dem av ren egeninteresse. 

Når det kommer til oppramsingen din, ts, så vet vi begge at den er helt uvesentlig. Din kones (hun har vel et navn, denne "konen"..) behov er ikke dine behov. Hennes synspunkt er ikke dine synspunkt. Du kan synes så mangt - det er hennes situasjon uvesentlig. Hun valgte å være din partner i 10+ år.  Det var hennes valg, et valg hun tok (som deg) dag for dag - og en fin gave til deg. Nå har hun valgt å slutte med det. Det er også hennes valg. Du visste jo at nesten intet forhold varer evig. Og absolutt intet varer evig lykkelig.

Det du gjør er å si "du var kompisen min i fjor" når noen sier de ikke vil være kompisen din lengre. Det eneste høflige og respektfulle å si er "ok. Takk for at du var kompisen min" I det du argumenterer vraker du all respekt for motparten. Så trå varlig her, altså. Du kan ikke samtidig respektere henne og argumentere mot skilsmisse fordi den ikke er i din egeninteresse.

Anonymkode: a99a6...22e

[AnonymBruker]

Trist å lese, men dere har nok begge gjort en del feil her. Hun siden hun aldri vil innrømme noe skyld, eller komme deg i møte på noe vis, og du fordi du nok har kommentert litt for mye om dagligdagse ting. Begge deler er irriterende egenskaper som sliter på et parforhold over tid, og det har nok bygget seg opp mye underveis. At hun hele tiden (fra dere har møttes) har opplevd sex som en plikt, og at dere ennå ikke vet hvordan dere tenner hverandre, tyder i tillegg på at dere egentlig aldri har vært en helt god match fra starten. Dere bør nok begge jobbe for å bli mer harmoniske personer (hun bør jobbe med svart/hvitt tankgegangen og manglende evne til å ta kritikk, og du bør jobbe for å få slutt på trangen til å kommentere) før dere kanske finner sammen igjen. Inntil da så kan du ikke gjøre så mye mer enn å skrive under på skilsmissen. Sørg for at dere hyrer inn en dyktig jurist om dere ikke blir enige om fordelingen av verdier/bolig og ikke minst samvær med barn. 

Anonymkode: 03de7...b82

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virkelig? Jeg tolker det mer som at konen ikke er villig til å innrømme at hun gjør noe feil. Hun ville ikke gå i terapi lengre fordi hun ikke tålte at terapeuten ikke bare var på hennes side. Hun tåler ingen som helst kritikk og tar alt i verste mening. Hvis man lar klær ligge å slenge på gulvet, må man tåle å bli bedt om å plukke de opp uten å lage en stor krangel ut av det. 

Minner meg om hun sykt passiv aggressiv-dama i parterapi.

Anonymkode: cfafb...de5

Jeg er enig i dette! Det er krangler og diskusjoner i alle forhold. Helt normalt... Jeg oppfatter ikke TS (mannen) som noe kontrollerende eller noe slikt. Tvert imot så virker det som at han har jobbet med sine feil og klarer å se helheten. Han ser både sine egne feil og konas. Han nevner svært mange eksempler, noe som forteller meg at han har reflektert over ting.

Kona derimot er ikke villig til dette i det hele tatt. Jeg kjenner slike personer.. De er svært vanskelig å jobbe med fordi de tåler kritikk veldig dårlig og har en forsvasmekanisme der all skyld legges på motparten.

Om dere skilles eller ikke er da en annen sak. Har hun bestemt seg, så er det lite han kan gjøre. Sånn er det bare...

Anonymkode: 35f07...812

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts. Du har problemer. Ikke rart hun vil skille seg. Du er psykopat. 

Anonymkode: 7a492...82c

jeg tror ikke du vet HVA en ekte psykopat egentlig er...

Anonymkode: 136a5...e01

[AnonymBruker]

22 minutter siden, exictence skrev:

Så tar du initiativ til å skaffe leilighet til deg selv.

Dette må du bare gjøre hvis du stoler 100% på dama. Ut fra det du skriver, må du være forsiktig og taktisk. Så kompromissløs som hun virker, må du allerede nå forberede deg på kamp for å beholde daglig kontakt med barna. Hun skal selvfølgelig ut, og hvis hun bosetter seg i nærheten, kan hun få se dem så ofte barna ønsker det. 

Anonymkode: 85e27...66a

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virkelig? Jeg tolker det mer som at konen ikke er villig til å innrømme at hun gjør noe feil. Hun ville ikke gå i terapi lengre fordi hun ikke tålte at terapeuten ikke bare var på hennes side. Hun tåler ingen som helst kritikk og tar alt i verste mening. Hvis man lar klær ligge å slenge på gulvet, må man tåle å bli bedt om å plukke de opp uten å lage en stor krangel ut av det. 

Minner meg om hun sykt passiv aggressiv-dama i parterapi.

Anonymkode: cfafb...de5

Helt enig! 
Noen mennesker tåler ikke den minste form for kritikk, ikke når du sier nei engang. Jeg hadde en slik sjef ei gang, og eks-venniner. Alle andre er det ok å kritisere, men med en gang du uskydig nevner en liten feil som kan forbedres ja da er du den værste dritten ever. 

Og at hun ikke tåler å bli bedt å plukke opp klær etter seg...det sier litt om henne...

TS vilmed tiden finne en bedre dame.

Anonymkode: 136a5...e01

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig! 
Noen mennesker tåler ikke den minste form for kritikk, ikke når du sier nei engang. Jeg hadde en slik sjef ei gang, og eks-venniner. Alle andre er det ok å kritisere, men med en gang du uskydig nevner en liten feil som kan forbedres ja da er du den værste dritten ever. 

Og at hun ikke tåler å bli bedt å plukke opp klær etter seg...det sier litt om henne...

TS vilmed tiden finne en bedre dame.

Anonymkode: 136a5...e01

For å si det sånn, det er forsekjell på en kommentar og en kommentar. En ting er å gi en kommentar om "Gidder du å plukke opp opp klærne og sette på vaskemaskinen" en gang i blant når det gjelder praktisk ting som må gjøres, noe helt annet er stadig "nagging" om mer uvesentlige ting som "det lå en sokk utenfor skittentøyskurven, plukk den opp neste gang", "det stod en brukt kaffekopp i kjøkkenvasken" eller ennå verre; kommentarer på hvordan man er som person. Sånt bidrar til irritasjon i lengden, og i ytterste konsekvens til samlivsbrudd, noe TS altså opplever nå. Sier ikke at det er bare hans feil, for kona til TS har jo heller ikke vært den enkleste selv ved å aldri innrømme noe som helst, men at stikkende kommentarer er drepende for romantikk er det liten tvil om. 

Anonymkode: 03de7...b82

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg ikke kommer med noe fornuftig eller en forslag til løsning, men jeg vil bare være en motvekt til alle som sier startinnlegget var alt for langt. Ja, det var langt, men jeg orket å lese alt. Det var godt skrevet og du virker reflektert og seriøs. 

Håper dere finner ut av det, og kommer styrket ut på andre siden uansett hvordan det måtte gå! 

Anonymkode: 51e08...816

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likedan som deg i sommer da kona ønsket en pause i forholdet for å finne ut hva hun ville. 
Jeg ville ikke bli holdt på gresset, så jeg hoppa like godt i det. Selv om jeg var sønderknust skjønte jeg at jeg ikke kunne legge meg ned å grine. Jeg måtte opp og fram. Fant ei utrolig bra dame på byen og vi dater i dag. Hun jeg var gift med angra seg bittert da hun trodde jeg skulle vente på det grønne jævla gresset. Jeg fortalte at pause er noe barn holder på med på barneskolen/ungdomskolen. Ikke i det voksne liv. Lykke til mann! Du klarer deg!

Anonymkode: 1d67c...8b7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det likedan som deg i sommer da kona ønsket en pause i forholdet for å finne ut hva hun ville. 
Jeg ville ikke bli holdt på gresset, så jeg hoppa like godt i det. Selv om jeg var sønderknust skjønte jeg at jeg ikke kunne legge meg ned å grine. Jeg måtte opp og fram. Fant ei utrolig bra dame på byen og vi dater i dag. Hun jeg var gift med angra seg bittert da hun trodde jeg skulle vente på det grønne jævla gresset. Jeg fortalte at pause er noe barn holder på med på barneskolen/ungdomskolen. Ikke i det voksne liv. Lykke til mann! Du klarer deg!

Anonymkode: 1d67c...8b7

Jepp, hvis dama trenger pause når hun har lovet trofasthet i gode og onde dager, er det bare å benytte muligheten til å komme seg ut. Menn med barn er attraktive. Du finner lett noe bedre som setter pris på at du er et reflektert ordensmenneske.

Anonymkode: 85e27...66a

[AnonymBruker]

Hennes væremåte minner mye om min eks. Våre unger var litt større da jeg gikk, men i ettertid skulle jeg ønske at jeg gjorde det da de var på alder med dine. Unger skal ikke trenge å vokse opp med foreldre som ikke liker hverandre.   Som andre her sier ; ts virker som en omstendelig og litt slitsom type, så saken har nok flere sider. 

Anonymkode: 0a6b6...0ad

[AnonymBruker]

1 time siden, OPIgirl skrev:

Orket ikke lese hele innlegg.Det var altfor langt.

Regner med du ikke leser aviser eller bøker. 

Anonymkode: c6b6b...331

[AnonymBruker]

Hun vil ut av ekteskapet, da får hun være den som flytter ut av huset fram til det evt blir solgt. Hun har ingen rett til å kaste deg ut av dit eget hus som du sikkert betaler for like mye som hun gjør, bare fordi hun ikke vil fortsette ekteskapet. 

Ellers tror jeg du bare bør gi henne det hun vil ha (separasjon) uten å gjøre noe mer enn det du allerede har forsøkt. Hun har gjort det klart at hun ikke ønsker å fortsette og at hun ikke har tenkt å jobbe med seg selv. Kanskje hun endrer mening når hun får tenkt seg om litt nærmere og innser hva som holder på å skje.

Ellers burde hun trolig tatt seg en tur til psykolog, jeg kjenner meg selv igjen i flere ting du skriver om henne og jeg har en personlighetsforstyrrelse, jeg skal ikke si mer enn det da jeg ikke vil tilegne din kone noen form for diagnose, det er best overlatt til profesjonelle. Hun bør uansett få hjelp til å komme over problemene hun har etter å ha vokst opp med denne faren som du nevner, utrolig at hun har klart å komme seg til 40-årene på det viset. 

Anonymkode: 770b5...d03

[exictence]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Virkelig? Jeg tolker det mer som at konen ikke er villig til å innrømme at hun gjør noe feil. Hun ville ikke gå i terapi lengre fordi hun ikke tålte at terapeuten ikke bare var på hennes side. Hun tåler ingen som helst kritikk og tar alt i verste mening. Hvis man lar klær ligge å slenge på gulvet, må man tåle å bli bedt om å plukke de opp uten å lage en stor krangel ut av det. 

Minner meg om hun sykt passiv aggressiv-dama i parterapi.

Anonymkode: cfafb...de5

Ja, det kan være mulig å se det slik også. Vi vet for lite hvordan ting egentlig henger sammen. Jeg tror det er lett for å tolke ting på en slik måte vi selv har erfaring med, og gå utifra slik vi har kjent det selv.

Du er kanskje ikke så vant med å bli hakket på og kritisert, og du har en blid, rolig og grei mann.

Jeg føler jeg tåler godt, og har ingen problemer med å bli irettesatt, men man kan si ifra på en grei måte. Ikke på en sur og tverr måte som gir signaler på at en blir trakket på.

Nå er det slik at det er kona til Ts som vil skilles, og Ts ønsker ikke det. Hvis det er kona som ikke tåler noe, og hun som har problemet selv, så la henne være alene og føle på det. Sannsynligvis vil hun da merke og savne å ha Ts i sitt liv. Savner hun det livet, så var dette kanskje det beste for deres forhold og hel familien. En slitsom "lærepenge", men at alt endte så bra til slutt+

Eller kanskje det er Ts selv som har en del ting selv å jobbe med. Sikkert begge to, egentlig.

Ts vil ha kona igjen, han elsker henne. Da må han slippe henne fri, og vise at han vil hennes beste, at hun må få ha det slik hun har det best.

[Jr.Garcon]

For min del så høres det litt ut som at du har akseptert at hun har overført sitt perspektiv/ traumer med faren inn i deres relasjon. At du har tolerert å bli sett i det samme lyset som hun så sin far, og det igjen har satt malen for hvilket nivå  som konstituerer en krangel /sinne osv. Der har du nok gjort deg selv en stor bjørnetjeneste.

Mennesker med traumer osv. Kan lett bli veldig egoistiske og kun se/forvente at alt skal tilpasses deres virkelighetsoppfatning. Jeg kjenner ingen av dere, så for alt jeg vet kan du jo være en vanskelig og sint person - at hun har "rett". Men jeg syns det høres ut som at du har hatt for lite fokus på at du også kan kreve endring og tilpasning fra hennes side. Mitt inntrykk er at slike "enveis" relasjoner sjelden varer evig og at det - skulle tro det var motsatt- er partneren som har fått spesialtilpassing som velger å gå. 

 

[OPIgirl]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Regner med du ikke leser aviser eller bøker. 

Anonymkode: c6b6b...331

 

Hva er det for tullete kommentar? Jeg leser masse bøker. Aviser leser jeg også. Men hvis innlegget er for langt uten å komme til poenget, gidder jeg ikke å lese gjennom alt. Vi er da mange her på KG som ikke gidder å lese gjennom milelange innlegg. Folk må da kunne klare å fatte seg i korthet.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jeg ikke kommer med noe fornuftig eller en forslag til løsning, men jeg vil bare være en motvekt til alle som sier startinnlegget var alt for langt. Ja, det var langt, men jeg orket å lese alt. Det var godt skrevet og du virker reflektert og seriøs. 

Håper dere finner ut av det, og kommer styrket ut på andre siden uansett hvordan det måtte gå! 

Anonymkode: 51e08...816

Jeg leste alt og jeg syns også det var godt skrevet osv. Men allikevel mener jeg at det var helt unødvendig for det han laget tråden for: om det finnes en måte å unngå å bli skilt på. 

For å lufte seg litt så var det jo greit å få ut historien. 

 

Anonymkode: 22db8...fac

[AnonymBruker]

5 minutter siden, OPIgirl skrev:

Hva er det for tullete kommentar? Jeg leser masse bøker. Aviser leser jeg også. Men hvis innlegget er for langt uten å komme til poenget, gidder jeg ikke å lese gjennom alt. Vi er da mange her på KG som ikke gidder å lese gjennom milelange innlegg. Folk må da kunne klare å fatte seg i korthet.

Da vet du hvorfor han blir skilt, småplukk hele tiden🤭

Anonymkode: 6e033...208