Jump to content
AnonymBruker

Stemor som føler seg så uendelig ensom

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg har lest mange stemorstråder her inne, og jeg poster derfor dette innlegget med blandede følelser. Jeg forventer at mange av dere vil fortelle meg at jeg må skjerpe meg, men jeg håper likevel dere også vil ta dere tid til å dele deres erfaringer og gi meg noen råd jeg kan ta med på veien.

Jeg er samboer med en mann som har to fine sønner som bor med oss halvparten av tiden. Vi har bodd sammen i noen år nå, og jeg for meg som ikke har barn selv kan jeg trygt si at det har vært en bratt læringskurve, men jeg har hele tiden tenkt at ting ville gå seg til etterhvert som jeg ble tryggere på min rolle.

Den siste tiden har jeg dessverre opplevd at ting bare har blitt vanskeligere og vanskeligere. I hverdagen går ting ganske greit, men når helgen kommer føler meg så utenfor og alene, og jeg merker at jeg er ensom til tross for at jeg har en familie. For etterhvert som guttene er blitt eldre er aktivitetene blitt mer og mer «guttete», og jeg som dame finner ikke min plass i alt. Dagene går med til trening eller cuper, og når kvelden kommer vil de spille krigsspill på Xbox, spille ball inne eller se idrett på TV. Og ettersom far har like mye glede av disse aktivitetene som barna har han ingen grenser for når slike aktiviteter skal avsluttes, noe som medfører at tilbringer jeg stort sett hele dagen og hele kvelden for meg selv.

Jeg synes det er herlig å se hvordan de koser seg sammen og kan glemme tid og sted. Og så lenge de tre har det godt sammen er det ikke noe jeg vil forsøke å endre på. Men likevel føles det så sårt fordi det kjennes ut som det ikke er plass til meg og er så uendelig ensom. De har hverandre, mens jeg ikke har noen å snakke med, se TV med eller prate med i løpet av kvelden. 

Den siste tiden har jeg grublet en del på forholdets fremtid, og jeg må nok innrømme at ensomheten jeg kjenner på er en medvirkende årsak til dette. For mens jeg tidligere trøstet meg med at ting ville bli enklere etterhvert som barna ble større innser jeg nå at vi nå har startet på en ny fase som kanskje vil vare så lenge som gittene bor hjemme, og kanskje enda lenger enn det også.

På bakgrunn av dette lurer jeg fælt på hvordan dere andre med halvstore barn har det, spesielt spesielt i helgene. Hvordan ser en vanlig helg ut for dere? Er det mine opplevelser og erfaringer fra egen barndom som gjør at jeg har urealistiske forventninger til hvordan familielivet skal være? Jeg vil så gjerne få det til, og det siste jeg vil er å såre mine kjære som jeg er så glad i, men jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre for å finne glede i situasjonen.

Anonymkode: bd33d...60d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg synes du skal snakke med mannen din om hvordan du opplever det. Bra at far prioriterer sine barn, men i en familie på 4 skal det være rom for alle. Det er skjevt hos dere nå. Så dere må legge inn noen aktiviteter hvor du også trives, slik at alle får litt som de vil.

Mine sønner er nok yngre, men jeg liker å være med på cup. Krigsspill orker jeg ikke. Da de var små fikk jeg litt overdose på gravemaskiner, og jeg som er ganske jentete. Så jeg har hele tiden måttet få inn ting som vi kan like sammen.

Anonymkode: 128fe...012

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Sånn er det å være guttestemor/ guttemamma. Har to små gutter selv og det livet du beskriver kommer jeg til å få om 5-10 år 😢 Vet ikke helt hva jeg tenker om det ennå. Blir nok litt ensom til tider jeg også etterhvert. 

Anonymkode: 7fb8d...680

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

har du snakket med samboeren din om dette? han vet gjerne ikke hvordan du føler dette.

Anonymkode: 8ea30...512

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

jeg har vært gjennom det samme. følte meg skikkelig utenfor hele tiden. gikk til slutt ikke mer🙁gikk på helsa løs for meg å være fremmed og ensom i en familie

Anonymkode: 8ea30...512

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ville prøvd å finne en aktivitet alle kunne gjøre sammen. Er brettspill noe kanskje?

Anonymkode: e1ac6...849

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

silkestrå

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare! Det setter jeg stor pris på. Jeg har pratet med samboeren min om hvordan jeg har det, men jeg tror dessverre ikke han klarer å sette seg inn i situasjonen. 

Når det gjelder cuper og kamper var jeg alltid med på dette tidligere. Men det siste året har min samboer vært trener for barna, noe som medfører at han er opptatt med lagene hele tiden og jeg derfor blir alene også i disse sammenhengene. Jeg forsøker selvsagt å være sosial med andre foreldre på slike arrangement, men det blir likevel ikke det samme som å delta sammen som en familie.

Share this post


Link to post
Share on other sites
silkestrå
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville prøvd å finne en aktivitet alle kunne gjøre sammen. Er brettspill noe kanskje?

Anonymkode: e1ac6...849

Dette gjorde vi ofte da barna var mindre. Men den siste tiden har interessen dabbet av og jeg har ikke klart å lokke verken små eller store gutter til å være med. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mona123

Du beskriver livet mitt i ukene vi har barnet. Det er evig mas om fotball, videospill og aktiviteter som jeg ikke kan være med på. Jeg forsøker å sette meg inn i det, men det er begrenset for hvor artig jeg synes det er å på fotball hele tiden... Jeg skjønner jo at barn er 100% prioritering, og er oppriktig glad for at de har det bra.

Ender med at jeg drar og møter venninner når de har kvalitetstid sammen og i det siste selv har kjent på om dette er det livet jeg ønsker... Føler meg så enormt ensom! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dette høres ikke greit ut, men det et kanskje lettere å sette foten ned om man er biologisk mor enn stemor. For det må jo kunne gå an å gjøre ting sammen på dagene og/eller kveldene også. F.eks filmkveld eller bowling. Om barna ikke er så ivrig på å finne på noe sammen med dere voksne hele tiden, bør jo mannen kunne løsrive seg fra gaming og innendørs ballspill innimellom og være sammen med deg. Eller syns han dette er gøy fordi han får være mer som en tenåring igjen? For det er jo ikke vanlig å være sammen med barna sine hele tiden, uavhengig om man har barna fulltid eller på samvær. Jeg hadde iallfall ikle giddet en som kun gamet med barna på kveldstid.

Anonymkode: 3313b...bbb

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

har dere tenkt å få felles barn? det ville vel endret situasjonen positivt? er det noe du savner? det kan knytte alle nærmere sammen, og du vil få oppleve den største kjærligheten man kan; litt klisje. men kanskje du savner ditt eget barn

Anonymkode: 8ea30...512

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kan ikke han være sammen med ungene for eksempel før kl. 18 i helgene og at tiden etter det er han sammen med deg? Evt. dere gjør noe alle sammen

Anonymkode: b8bd6...f4e

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det å være guttestemor/ guttemamma. Har to små gutter selv og det livet du beskriver kommer jeg til å få om 5-10 år 😢 Vet ikke helt hva jeg tenker om det ennå. Blir nok litt ensom til tider jeg også etterhvert. 

Anonymkode: 7fb8d...680

Nei, sånn er det å være mamma, ikke bare guttemamma. Her er jentene bare opptatte av fotball og skiskyting, akkurat som pappan. Syns selv det er gørrkjedelig, men syns jo det er bra de er aktive. 

Anonymkode: 5b3cf...896

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Her tenker jeg du enten må ta tak selv og delta i deres aktiviteter eller finne deg i å være litt mindre med samboeren din den uken de er der. Det er utrolig bra med en engasjert pappa. 

Anonymkode: 7556a...2b5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her tenker jeg du enten må ta tak selv og delta i deres aktiviteter eller finne deg i å være litt mindre med samboeren din den uken de er der. Det er utrolig bra med en engasjert pappa. 

Anonymkode: 7556a...2b5

Ja, det er bra med engasjerte foreldre. Men det får da være grenser. En ting er delta på treninger og cuper, og kanskje en runde eller to med noe spilling på Xbox. Noe helt annet er å være med barna på absolutt alt barna vil gjøre. Og tilbringe all sin tid med barna. Jeg gjør iallfall ikke det med mitt barn. Og ingen jeg kjenner gjør det heller. 

Anonymkode: 3313b...bbb

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jon Are

Det er ikke akseptabelt. Syns det er rart at kvinner finner seg i alt dette. Du er i forhold med ham. Det sier seg selv at han ikke kan sitte og spille spill hele helga. Du må kreve at han ser deg og blir med på ting du vil. His ikke vil ikke dette fungere.  Ham må bli flinkere til å se begge parter. Han høres ut som en egoistisk liten smågutt.  Ta det opp med ham. Du skal ikke føle deg ensom i et forhold 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er bra med engasjerte foreldre. Men det får da være grenser. En ting er delta på treninger og cuper, og kanskje en runde eller to med noe spilling på Xbox. Noe helt annet er å være med barna på absolutt alt barna vil gjøre. Og tilbringe all sin tid med barna. Jeg gjør iallfall ikke det med mitt barn. Og ingen jeg kjenner gjør det heller. 

Anonymkode: 3313b...bbb

Nå har han kun barna 50% av tiden. Ser ikke problemet. 

Anonymkode: 7556a...2b5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg har to gutter selv, og mann 😅 Han er også trener og er mye borte sammen med guttene på fotball. Jeg er med innimellom, men stort sett nyter jeg litt alenetid mens de koser seg. Hjemme er det en del spilling som jeg ikke forstår meg på, men mannen er ikke med på det da 😅 Vi er da en del sammen, ved måltider og slikt, og prøver å se en film eller noe helgeprogram sammen i helgene. Ikke alltid de vil, men prøver i alle fall. Kan ikke si jeg føler meg utenfor sånn sett, vi har bare ulike interesser. Føler vi er en sammensveiset familie likevel.

Anonymkode: 005b8...ca4

Share this post


Link to post
Share on other sites
silkestrå
34 minutter siden, Mona123 skrev:

Du beskriver livet mitt i ukene vi har barnet. Det er evig mas om fotball, videospill og aktiviteter som jeg ikke kan være med på. Jeg forsøker å sette meg inn i det, men det er begrenset for hvor artig jeg synes det er å på fotball hele tiden... Jeg skjønner jo at barn er 100% prioritering, og er oppriktig glad for at de har det bra.

Ender med at jeg drar og møter venninner når de har kvalitetstid sammen og i det siste selv har kjent på om dette er det livet jeg ønsker... Føler meg så enormt ensom! 

Selv om jeg er lei for å høre at du er ensom, er det litt godt å vite at jeg ikke er alene om denne følelsen. Til tider føler jeg meg så ufattelig egoistisk. Jeg, som alltid har satt andre før jeg selv, og hatt det godt når de rundt meg har hatt det godt, opplever for første gang i livet en sorg over å ikke bli tatt hensyn til. Jeg har forsøkt så lenge å engasjere meg og finne på aktiviteter som alle kunne ha glede av, men den siste tiden har jeg ikke nådd gjennom, og det gjør meg så trist og lei.

Share this post


Link to post
Share on other sites
silkestrå
44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ikke greit ut, men det et kanskje lettere å sette foten ned om man er biologisk mor enn stemor. For det må jo kunne gå an å gjøre ting sammen på dagene og/eller kveldene også. F.eks filmkveld eller bowling. Om barna ikke er så ivrig på å finne på noe sammen med dere voksne hele tiden, bør jo mannen kunne løsrive seg fra gaming og innendørs ballspill innimellom og være sammen med deg. Eller syns han dette er gøy fordi han får være mer som en tenåring igjen? For det er jo ikke vanlig å være sammen med barna sine hele tiden, uavhengig om man har barna fulltid eller på samvær. Jeg hadde iallfall ikle giddet en som kun gamet med barna på kveldstid.

Anonymkode: 3313b...bbb

Utfordringen er nok heller at barna er veldig ivrige på å finne på noe med pappaen sin hele tiden, og han strekker seg så ufattelig langt for å være med på alle deres ideer. Dermed går helgene i ett med trening, cup, McDonalds, fotball på TV, Xbox, ballspill og til slutt en actionfilm før de sovner i sofaen rundt midnatt alle tre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...