Blir deprimert av alt presset...

[LilleMy28]

Fikk mensen igår, ble helt ødelagt, var så lei meg. Har bare prøvd et par måneder og var jo forberedt på at det kunne ta litt tid, men likevel ble reaksjonen så sterk når jeg skjønte at vi ikke var gravide denne måneden heller. Tenkte litt over hvorfor jeg reagerte slik, samboen min ble nemlig helt sjokkert. Tror det kommer av at det er mye press fra omgivelsene på å bli gravide, og pga det har eg store forventninger til meg selv.

Det er babyboom på jobben, av de 17 ansatte er det kun eg og en annen kollega som ikke har barn eller venter. Min yngre halvsøster på farssiden fikk en jente i januar, ble gravide første pp etter pilleslutt. Min andre 9 år yngre halvsøster har termin i september (hun er bare 20. ustabilt forhold, så jeg mente hun skulle ta abort...onde meg). Alle i familien har trodd jeg skulle være først ute fordi jeg er eldst, 3 år eldre enn halvsøster. Foreldrene mine sprø nesten alltid når vi ringes om de skal bli besteforeldre igjen. Folk på jobben spør, venner spør...

Jeg har tidligere tatt to aborter pga for ung (18 år), og pga umoden ekskjæreste (25 år). Ble gravid trass i pillebruk begge gangene, og har derfor innbilt meg at jeg blir gravid lett. Men etter 2 pp begynner jeg å frykte at mine sjanser er borte. Kanskje jeg ble ødelagt etter siste abort? Kanskje jeg begynner å bli for gammel (29 år)? Kanskje min nåværende samboer ikke er fruktbar?

Med alle disse tankene på at vi kanskje ikke "funker" blir jeg sprø av at alle hinter og spør hele tiden, føler meg skikkelig ubrukelig..... Og angeren på tidligere aborter melder seg... Blir helt vrak av dette, noen som har tanker om dette? :-(

[Gjest MrsL]

Først av alt

For det andre, jeg synes dere skal ta en tur til legen og få dem til å sjekke litt. Det er ikke sikkert det er noe i veien for at dere kan bli gravide, men siden du har den forhistorien som du nevner her så er det jo en liten mulighet for at noe kan ha skjedd.

Legene kan kanskje synes det er for tidlig å begynne med noen utredning, men forklar dem tingenes tilstand og din forhistorie så kanskje det hjelper.........

[Imax]

Skjønner hvordan du har det! Man blir fort stresset av andre, vi har 3 vennepar som venter barn nå som sier "ja, også klaffet det på første forsøk" som om det var det enkleste i verden. Skulle vært forbudt!

Jeg har følgende råd til deg: Gi deg selv litt tid. Se på alle fordelene ved ikke å ha barn, og ha litt is i magen. Vær kjærster og kos dere med hverandre. Så vil det ene følge det andre. Synes det er vel tidlig å gå til legen allerede, og det vil vel kanskje legen synes også? Dere blir gravide etter hvert dere også, det er jeg sikker på!

Og som du vet, vi er flere her inne i samme båt...

[LilleMy28]

Takk for svar, det har hjulpet litt bare å lese litt inne her på forumet, er roligere nå. Fikk vel egentlig helt panikken forrige dagen, blitt hormonbombe bare av å prøve kanskje? :-?

Vi tar det med ro, kjøper flere EL-tester og prøver igjen, men orker ikke hver dag nå lenger altså, to mnd var nok med det.... Nå får vi konsentrere oss om dagene rundt EL, selv om sambo gjerne ville kjøre hver dag. Han mente det måtte jo være best, hehe.

Tusen takk for støtte!!!