Hvordan kjennes det å være undervektig?

[AnonymBruker]

Du som er undervektig ifølge BMI-skalaen. Hvordan føles det? Er det noe du tenker over i hverdagen?  Har du noen "bivirkninger"? Og hvordan påvirker det deg psykisk?

Anonymkode: 5b83c...703

[Gliffy]

Jeg er helt på grensa og for meg kjennes det helt vanlig. Har en sped benbygning og det er bare sånn jeg er, så jeg har ikke noe å sammenligne med. Tenker ikke på det egentlig. Hadde sikkert vært annerledes å være veldig undervektig men jeg er nok på den vekta jeg skal være naturlig tror jeg. Den er jo ikke 100% nøyaktig den skalaen. 

[AnonymBruker]

Jeg er såvidt undervektig (mangler 1,5 kilo for å være normal), tenker ikke over det. Skjønner ikke hva du mener med bivirkninger, det går an å være helt sunn så lenge man ikke er underernært. Det påvirker meg ikke på noen måte.

Anonymkode: 8c241...da3

[AnonymBruker]

Fryser masse, er vondt å ligge på hardt underlag, må ha noe mellom knærne hvis jeg ligger på siden fordi jeg får blåmerker av kneskålene, kan ikke bruke bh fordi jeg får skikkelig gnagsår der den treffer bein/knokler, kan ikke sitte på stol uten pute for jeg får sår, kan ikke bruke olabukser som stopper på hoftebeina for jeg får sår, og så er jeg innmari svak. Det er ikke mye muskler på meg. Så sånn er det. 

Anonymkode: 2a864...782

[AnonymBruker]

Er ikke undervektig nå, men har vært det, og det var ikke frivillig... 

Jeg kunne ikke bruke alt av undertøy på natten, for det gnagde på hoftebena. 
Jeg kunne ikke sitte lenge på hard stol, fordi jeg satt rett på skjelettet som var fryktelig vondt. 
Det var veldig vanskelig finne klær som satt fint, for alt hang som på en kleshenger. 
Alle kjoler var formsydd over brystene, noe som bare fremhevde at jeg ikke hadde noe å fylle ut med. 
Om jeg lå på hardt underlag lenge så fikk jeg store røde merker, starten på gnagsår, på hofteben. 
Bukser som skulle sitte på hoftebena ga gnagsår. 
Jeg frøs konstant, og fikk mye lettere blåmerker. 
Fysisk ble jeg påminnet undervekten relativt ofte. 

Psykisk var det vanskelig å alltid få høre at jeg måtte spise mer, at jeg burde legge på meg, at jeg var for tynn, at det omtrent ikke var lov si nei til søtsaker for "du som er så slank kan jo spise mer", eller "du som er så tynn må jo ikke slanke deg". 
Om jeg fortalte i sosiale settinger at jeg slet med å finne passende klær så fikk jeg alltid "jammen du er jo heldig som er så tynn" eller "du kan jo handle på barneavdelingen". 
Psykisk så var det vanskelig med alle disse kommentarene, for det var ikke frivillig undervekt, jeg spiste mer enn de fleste jeg kjente, og det var vondt å få bekreftet konstant at jeg var for tynn. 

Jeg har for øvrig kraftig benbygning, undervekt blir veldig synlig på meg. I journal har en gastro-lege skrevet at jeg er undervektig, selv med BMI på 20,3. 
 

Anonymkode: c71b3...9c9

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra alvorlig fedme til grenseland undervektig (naturlig vektnedgang), og har nå virkelig funnet min trivselsvekt. 

Som AB over, merker jeg at jeg som aldri frøs før, holder på å fryse meg fordervet nå. Er blitt en frostpinne. Samt at bein på kroppen klinker i hopen oftere, for eks knærne (må også legge pute/dyne mellom knærne). Ettersom ræva er borte også, så har jeg blitt spissrævet. Kan nesten ikke sitte på noe som helst. Merker også at det er mye mer ukomfortabelt å ligge på siden. 

Ellers så er jeg nå blitt veldig fornøyd med meg selv, viser meg selv gjerne avkledd og lettkledd, noe som var helt fjernt for meg før. Skammen over min egen kropp er borte, og jeg kjenner jeg har fått bedre selvtillit. Før fikk jeg nesten ingen oppmerksomhet, nå får jeg mye av det. Så alt i alt har jeg fått det mye bedre med meg selv og rundt andre. Det er også blitt veldig lett å bestille klær på internett, samt bruke det man får. Før var jeg veldig kresen på både farger og passform (for å skjule kroppen), det er jeg ikke nå. 

Men jeg får selvfølgelig høre at jeg er blitt så tynn, jeg må jo spise, at jeg har spiseforstyrrelser...og tilogmed hørt at jeg ser syk ut. Når jeg var overvektig hørte jeg akkurat det samme, bare motsatt. Jeg var tjukk, jeg hadde lagt så på meg, jeg måtte spise mindre osv. 

Anonymkode: ffcb5...2ca

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slik så jeg kan ikke sammenligne. Jeg har vært 12 kg større for 10 år siden en veldig kort periode. Eneste jeg merket var at det var irriterende å ikke lenger komme inn i buksene 😛 

men «bivirkninger», jeg er svak. Jeg er kald av meg.

Anonymkode: 53079...625

[AnonymBruker]

For min del var det en konsekvens av anoreksi. Så var ganske undervektig. Mine erfaringer: lavt blodsukker selv om det ble målt etter frokost (når jeg var innlagt for behandling), vondt å sitte, pute mellom bena hvis jeg lå på siden, svimmel ved bare å gå tur, frøys hele tiden uansett hva jeg hadde på meg, konstant sliten... Sikkert mer, men er dette jeg kommer på i farta. 

Anonymkode: 7ee44...629

[AnonymBruker]

Var det når jeg var syk. Husker at ribbeina på en måte "hang seg fast" i hoftebeinet når jeg lå på siden.

Det var irriterende 😛 Ellers lite energi.

Anonymkode: a0f73...152

[AnonymBruker]

Fryser lett og det er vondt å sitte.

Anonymkode: e2f36...209

[AnonymBruker]

Var rett under normalvektig på bmi-skalaen tidligere. Merket ingenting, var i god form og hadde ingen helseplager. 

Anonymkode: e3c2e...7ca

[Purple_Pixiedust]

Var bare lettere undervektig, men min kropp reagerte ganske mye på det. Frøs hele tiden, følte meg svak, følte meg treg mentalt (men jeg spiste jo nesten ikke og var alvorlig deprimert), sliten hele tiden, sov dårlig, hadde lavt blodtrykk og puls, kraftige blodtrykksfall, menstruasjonen forsvant. Hadde også noe hjerterytmeforstyrrelser. 

Psykisk sett var jeg storfornøyd med å være så tynn. Jeg har 21 i BMI nå og savner da jeg var på mitt tynneste, men har også sett på bilder at jeg var FOR tynn. Alt av bein vistes jo. Hvis jeg hadde tettsittende kjole på meg så det stygt ut for hele brystkassen ble så framtredende. Det er den nå også med 21 i BMI. Så..

[AnonymBruker]

Er såvidt undervektig. Det gjør skikkelig vondt å sitte på stoler uten puter.

Anonymkode: 5fc65...9a5

[AnonymBruker]

Har vært undervektig mesteparten av tiden. Veier nå 2 kg mer enn da jeg var 16 år og det er 30 år siden. Helt normalt for meg. Kroppen er sterk og jeg klarer og orker mye. Spiser det jeg har lyst på, men prøver å tenke næringsverdi. 

Anonymkode: 08126...a87

[dainty]

er ikke undervektig, men har mistet masse muskler de to siste månedene. gjør vondt å ligge og sitte uten pute under. får vondt i leddene og pelvis om jeg er i ro for lenge. fryser.

[AnonymBruker]

Jeg er såvidt undervektig og har alltid vært det, så jeg er vant til det. Det jeg kan komme på av negative ting er at jeg er veldig svak, spesielt i armene. Og at det gjør vondt i ryggraden å sitte med ryggen inntil på harde stoler. 

Anonymkode: e3f97...012

[Gjest Octavie]

Jeg har en BMI på rundt 15-16. Jeg har gått ned litt i vekt som følge av depresjon og har vanligvis en BMI på rundt 17 som ikke blir høyere uansett hva jeg spiser. Jeg merker ikke noe særlig nå, annet enn at jeg kan få litt vondt ved ryggraden og skulderbladet dersom jeg ligger lenge på ryggen uten å endre stilling og at jeg har ganske treg fordøyelse. Da jeg gikk ned i vekt mistet jeg imidlertid en del hår og var svak i kroppen, men da var jeg i veldig dårlig stand psykisk. 

Nå er jeg på vei opp i vekt igjen. Når det gjelder det psykiske er det litt underlig, av mangel på bedre ord, å se kroppen forandre seg mye på kort tid. 

[AnonymBruker]

Er ca. 10 kg undervektig, og har en BMI på ca. 15,4. Fryser mye, så jeg takler vinteren ganske dårlig, og gruer meg virkelig til det blir kaldere. Føler meg ofte svak, og har tydelig mindre muskler enn tidligere. Er en del kvalm, synet kan bli «rart», jeg tenker ofte ganske tregt, er mer svimmel enn tidligere og det kan tidvis føles ut som om jeg kommer falle rett i bakken (selv om jeg ikke ender opp med å gjøre det). Har mindre energi enn tidligere, og blir ofte tungpustet av relativt lett fysisk aktivitet. Kan slite med å gå opp trapper etc. Jeg sluttet også å kjøre bil for en stund tilbake fordi jeg merket at reaksjonsevnen var for treg. Ellers gjør det vondt å ligge på siden, og jeg må ha en pute mellom knærne. Det er vondt å sitte på harde stoler osv.  
 

Når det kommer til det psykiske aspektet så har jeg blitt mer apatisk. Andre kommenterer også på at jeg har blitt «for tynn». Det er også vanskelig å finne klær fordi XS er for stort. 

Anonymkode: 14e3e...03d

[AnonymBruker]

Er så vidt undervektig i følge BMI, men anser meg ikke selv som undervektig.

Når vekten ligger her føler jeg meg sterk, kvikk og rask og har masse energi.

I perioder legger jeg på meg noen kilo, kanskje opp til fem mer enn nå, og da føler jeg meg mer treig, tungpusten og bare... tung. Føler meg mindre fleksibel og litt svakere, men det største problemet er pusten. Får elendig kondis. Kroppen min trives bare ikke med såkalt normalt BMI (jeg har dog aldri hatt høyere enn 21 i BMI). Jeg trives best på 18-19. 

Jeg er 40 og har veid det samme siden jeg var 13, med et slingringsmonn på 5 kilo.

Anonymkode: 8f604...83f

[AnonymBruker]

Har hatt noen perioder der jeg har bikket ned på undervektig, pga stress, utløst av travle og krevende perioder på jobb/skole. Gjerne i følge med annen sykdom, som influensa eller lignende. Da har jeg mistet matlysten, vært på jobb uten å spise noe hele dagen, og kun levd på småtteri flere uker i strekk. Da har jeg blitt slapp og trøtt, i tillegg til nedstemthet og depresjon. Har ikke merket så mye annet på kroppen som følge av selve vektnedgangen, men har jo opplevd at klærne mine, som allerede er i XS/S, har blitt for store. 

Anonymkode: 300c7...6cb